En liten rapport fra Runderingskurs – del 2

Som de fleste sikkert har fått med seg, har vi vært på runderingskurs hos Hilde igjen. Forrige gang var så vellykket, at jeg både gledet meg og var ganske spent. Kunne det bli like bra denne gangen???? Jeg skal ikke holde dere i åndeløs spenning, svaret er et kort og godt og rungende “JAAAAAAAA”! Heldigvis:o)

Selve runderingen og kurset er utførlig beskrevet etter at vi gjennomførte del 1, Nøve og Hilde har dessuten blogget om del 2, så jeg går ikke så mye inn på selve øvelsene her, jeg konsentrerer meg litt mer om den sosiale biten tror jeg (men vi får nå se i hvilken retning dette innlegget fører meg;o)

Fredag var det dags for å dra fra Tjøme. Jeg hadde fylt opp cd spilleren i bilen med “min” musikk, planlagt innkjøp av kaffe og sjokoladeboller på Statoil, og klokelig unnlatt å fortelle Ulla Britt hvor vi skulle (da holder hun i hvertfall kjeft). Det var strålende solskinn og en flott tur. Jeg fant veien uten problemer (og uten masete Ulla Britt). Det viste seg i ettertid at jeg (selvfølgelig) hadde kjørt litt feil, men det tok det mange timer før jeg fikk greie på, så det gjør ikke noe. Vi ble møtt på Bergheim av en strålende Nøve og en henrykt men noe ufokusert Nalle, han ville nok helst hatt besøk av dama Vicky, som har løpetid en liten spasertur unna….. Camilla og vakre Dimma kom rett etter meg, og skravla var i gang:o)

Lille, vakre Dimma-limma:o)

Nøve hadde fryktelig lyst til å gå tur utpå kvelden og hun både “lokket og truet”, men Camilla og jeg var urokkelige i dobbelt forstand, så noen tur ble det ikke denne kvelden. Milli og Dimma hadde mer enn nok med hverandre og Nalle skulle jo holde orden i rekkene samtidig som han skulle nyte go’lukta fra andre siden av RV7. Det tar på for en stakkar det;o)

…..”og sånn gikk no timan”….

Milli vil leke, Nalle prøver å få seg en liten blund…

“Kanskje hvis jeg pirker litt borti’n"?….

-“Nei!” -“Nei, nei”…..

Utpå kvelden serverte Nøve nydelig gryterett og vi koste oss med litt vin og praten gikk fortsatt livlig. For et utpreget A –menneske var det litt av en prøvelse å holde tritt med to superduper B –mennesker. Jeg gikk først til sengs, men jammen fulgte de ikke på litt senere. Vi skulle jo være opplagte til kurs må vite:o)

Morgenen kom, Nalle og Milli gjorde sitt beste for å vekke oss. Det er rart, men Nalle kan faktisk STIRRE meg våken! Han setter seg ned og nistirrer helt til jeg våkner. Morsomt også, for han blir jo så glad den gutten når jeg gjør den tabben å kikke på ham med det ene øyet… Da vet han at han har vunnet:o)

Etter kaffe, egg og bacon til frokost stablet vi oss inn i bilen til Camilla og satt kursen mot Tunhovd. Som Nøve nevner i sin blogg, så er det helt utrolig hva hundene våre forstår. Denne gangen var de helt klare for rundering!

Litt teori må til:o)

Kurset er en helt perfekt blanding av teori, praksis, latter og alvor! Det er rett og slett bare innmari moro! Kjemien er perfekt mellom oss alle, og vi storkoser oss HELE TIDEN!!!

 

Nalle tar løsbittet hos Camilla

Superflinke Nalle avleverer bittet hos fører Nøve

Så viser han Nøve hvor Camilla er

Da vanker det selvfølgelig en go’bit:o)

Oppgaven er løst helt perfekt og alle er glade:o)

 

En svært engasjert Hilde følger med fra sidelinjen

Etter lørdagen var ferdig sånn rent kursmessig, tok vi turen i butikken (alle tre med en svært så frisk odør av Camillas tørkede fiskeboller godt gnidd inn i jakkelommene….) handlet inn mat og satt kursen mot koselige Bergheim igjen. Alle hundene fikk gå et lite blodspor. Dimma gikk et flott spor for første gang, dette så det ut som om hun likte:o) På kvelden ble det fondue og litt rødvin på oss (veeeeeeldig gøtt;o), før jeg nok en gang tok føringen og stupte til sengs – rett før de (ikke fullt så) innbitte B-menneskene. Søndag morgen opprant og Nalle gjentok sin stirretaktikk. Også denne morgenen med stor suksess. Frk. Bin Laden var selvfølgelig med på leken, og vips så var vi alle våkne….

Søndag var en kjempefin dag på kurset, vi begynte å sette de forskjellige delene sammen til èn handling, og det er gøy å se hvordan det går fremover. Milli bin Laden begynte å bære preg av døgnkontinuerlig terror, og var ganske sliten på slutten av dagen. I tillegg fikk hun et litt merkelig ganglag… Hilde var den første som la merke til at hun virket sårbeint. Vi fant ingen sår på tredeputene, men det er sikkert ikke særlig digg å gå/løpe/ barbeint på reinlav….

Når vi kom hjem til Bergheim på søndag skulle Camilla og Dimma kjøre lenger enn langt, mens Milli og jeg bare skulle kjøre langt:o) Vi dro relativt raskt begge to.  Jeg ble venner med Ulla-Britt, men på vei nedover, viste det seg at hun ikke har gjort leksa si’! Hun vet rett og slett ikke veien lenger, den godeste svensken… På E18 forsto hun ingenting (men det gjorde heldigvis jeg), hun vet visst ikke at det har kommet ny vei der. På tide å sende henne på et lite oppfriskingskurs tror jeg. Milli besvimte totalt når vi kom hjem. Hun var helt gåen! Jeg måtte bort å sjekke om hun pustet et par ganger…

Vi har bestemt oss for å fortsette kurset. Vi har det helt perfekt sammen, både menneskene og hundene, og vi kan jo ikke gi oss nå?! Vi har jo akkurat begynt!!!! Jeg vil gjerne takke Hilde, Nøve, Nalle, Camilla og Dimma for nok en perfekt helg - Så var det altså ikke for godt til å være sant:o)

Det tar på med besøk Nalle-mann… Takk for nå!