Kort om oss:o)

Her er det intet nytt under solen. Er skikkelig datalei – det har jeg jo vært før også, men nå skrur jeg den nesten ikke på en gang. Lysten til å sitte foran pc’n kommer vel kanskje med antall mørketimer og kuldegrader?

Litt har vi da gjort. Nok en gang har jeg fått besøke Kennel Fjelldronningen! Honeys valper har jo vokst så utrolig siden sist jeg var der, og de var jo så utrolig herlige små bamser!!! Bare se:o)

Jeg vet ikke hvem som koser seg mest på det nederste bildet;o)

Valping er litt som lamming har jeg funnet ut. Sissel har jo øst av kunnskapen sin, og jeg prøver å få det med meg etter beste evne. Noen ting kjenner jeg imidlertid igjen. Man er i konstant beredskap. Det er ingenting som kan planlegges noe særlig, for det er noen små som (muligens) trenger litt assistanse. Da jeg var der, var det en av valpene som hadde litt vondt i magen. Det innebar nattevåk for Sissel (mens jeg sov som en stein). Jeg er innmari heldig som får så mye eksperthjelp av en jeg ikke er redd for å spørre! Tusen takk for meg Sissel, jeg kommer snart igjen;o)

Ellers har jo “barnebarnet” vårt, lille Falk, vokst og grodd. Han er en stor og blid gutt, med mye fart i seg (kan man trygt si;o)

Jeg bøyer meg i støvet for dem som blir foreldre i “middelalderen”. Jeg har ikke energi til det tror jeg – men jeg synes han er skikkelig kul, også er han alltid bli’!

Milli viser enda ingen tegn på løpetid, og jeg lurer veldig på når jeg får noe ferie i år. Har enda ikke tatt ut en fridag, så jeg kjenner at det kunne vært greit i allefall å vite litt mer, men det får jeg ikke, så jeg får bare gå her og vente med meg. Akkurat nå virker det veldig fjernt, men jeg tar vel helt av når jeg aner at det er noe på gang. Nå passer vi forresten Bella i nesten to uker, og det går aldeles strålende!! Bella har adoptert meg som sin og vil slett ikke dele meg med Milli, men det må hun jo, har funnet ut at jeg må sette noen grenser her og der. Hun er jo så elskelig og glad og liten og hendig, så det blir mye “på fanget” sitting. Hun oppfører seg perfekt på jobben og her hjemme. Mens Milli søker etter ballen sin på jordet, ja da søker matglade Bella etter go’biter.

Nå begynner den litt triste tiden med å plukke de første lamma til slakt. Siden vi jobber i ukedagene får vi ta de kommende helgene til hjelp med veiing, sortering og transport hjem hit for de utvalgte.

Hytta vi pleier å være på i Valdres skal selges, og vi har bestemt oss for å prøve å overta den. Litt avhengig av pris, men vi er ganske optimistiske mht. at vi skal få det til. Det er langt å reise, og vi har ikke mye fritid, men vi har gode minner derfra og fritid må jo vi også få mer av en eller annen gang. Når vi ikke holder på med dyra, så prøver vi å være der, litt spennende blir det jo å gjøre den litt til “min” også (det har vært Olas families hytte i 40 år). Ikke de helt store forandringene på gang, men det er gøy å komme opp dit å tenke ørlite grann nytt. Ola har lovet meg  å gjerde inn deler av tomta, sånn for hundenes skyld. Akkurat det gleder jeg meg veldig til!!!

Bare for å klage litt så har jeg fått betennelse under begge føttene. Det er dødsvondt om morgenen eller når jeg har sittet stille, ellers går det “greit”. Skal ikke gjøre denne klagesangen verre, men det er ingen humørpille akkurat. Nok om det egentlig.

Dette var litt (om ikke så kort allikevel) om oss for denne gang. Ha det fint til vi hør’s igjen!