Gry, Milli og Tjorvens blogg

Litt “Glenne-nytt”

2012-01-29T20:53:00.001+01:00

…..som egentlig ikke er noe nytt i det hele tatt, for her skjer det ikke så mye nå. Jobbe, spise, sove er vel et slags uttrykk, og hvis jeg slenger på et “ut på tur”, så dekker det livet vårt ganske bra tror jeg. Godt at behovet for action så absolutt har avtatt med årene, for jeg stortrives med en relativt forutsigbar og ganske så kjedelig hverdag.

Vi er jo ute på tur, kveldene blir ørlite lysere, det er nesten helt folketomt her ute, og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg skal overleve til sommeren, når det er folk under hver busk her ute. Uansett når jeg går ut av døra, så er det folk, uansett når jeg er på jordene eller i skogen, så er det jaggu folk der også. Best å nyte denne tiden så godt vi kan.

Forrige helg, før vi fikk snø. Milli har mistet sin høyt elskede tennisball, mens Tjorven har fått et grepa tak på “søsteren” sin.

Verdens beste jenter fikk ENDELIG snø. Det “gledesrulles” over en lav sko og livet er bare herlig!

Juhuuuuuuuuuuuuuu, det er snø!!!!

MÅ rulle, bare MÅ. Finnes ikke noe bedre enn snø på bakken og tennisball i munnen

Hver eneste søndag går vi tur med Lise og Bella. Milli er Bellas store forbilde, mens Tjorven er mer en lekevenninne liksom. Jeg ser at Tjorven forsøker å være så forsiktig hun kan med lille Bella, men av og til koker det litt for mye i kålen hennes. Utrolig sist helg nok en gang å få se Millis diplomatinnstinkt. Tjorven ble litt FOR ivrig i sin lek, Milli som løp lykkelig rundt i sin og tennisballens verden tok umiddelbart affære, gikk mellom de to, jagde Tjorven vekk fra Bella og ga henne (Tjorven) en solid bøtte med kjeft. SÅNN oppfører vi oss ikke tror jeg hun sa, selvom hun deler hus med Tjorven, så skal Bella beskyttes fra bølle-oppførsel.

Liten (men tøff) Bella, med en i overkant ivrig Tjorven i hæla.

I dag, kl. 12, kom Lise og Bella, og jeg hadde funnet en ny, flott runde til oss. Noen langstrakte jorder på andre siden av hovedveien, der hundene kan løpe laaaaaaaaaaaaangt og fortsatt være synlige for oss. Vi travet med freidig mot, hundene lekte, sprang og koste seg.

Jeg har virkelig tatt Tjorvens noe ekstreme utferdstrang på alvor, og har hver eneste dag, i mange måneder trent og trent og trent for å få henne til å holde seg i nærheten. Har hun forsvunnet, så har jeg enten fortsatt å gå eller kastet meg inn i nærmeste briskekratt. Det har alltid vanket godord og godbiter når hun kommer. I går forsvant hun igjen, og det tok jammen ikke mer enn ca. 30 sekunder før hun bjeffet frenetisk på andre siden av gjerdet, hun kom seg ikke fort nok tilbake til Milli og meg. Jeg var så utrolig stolt og glad over tilsynelatende å ha fått bukt med utferdstrangen hennes. I dag stakk først Milli, hun er helt gal etter rev, grevling og hare. Tjorven hang seg selvfølgelig på, mens Lise og jeg fortsatte å gå……, og gå…., og gå…… Jeg roper ALDRI, men nå ble jeg lett engstelig og begynte å rope, og vi gikk tilbake. Jeg hadde hørt bjeffingen deres, men det ble etterhvert stille fra dem begge, før jeg hørte Tjorvens “redd-bjeffing”, langt unnaEtter en 5 – 10 minutter kom Milli – alene. DA var jeg (og Lise) ikke høye i hatten lengere og Lise ble stående der de forsvant, mens jeg gikk nedover jordene. Vel var det langt unna veien, vann på to sider og bare hytter der vi gikk, men på forte ben kommer man fryktelig langt på kort tid……”Lett engstelig” var nå over i kategorien “fryktelig engstelig”! ENDELIG hørte jeg Lise rope, og i samme øyeblikk kom hun. Sliten og heseblesende, men fryktelig glad og litt skvetten. Jeg ble jo fryktelig glad over å se henne, men også så lei meg, det virker som om ALT vi har gjort har vært helt forgjeves. Fra 100 til 0 på et kvarter liksom…. Nå sitter jeg med en lei klump i magen, jeg bare MÅ få kontroll på dette før sommeren kommer….. Vi fortsatte turen med løse hunder og rosende ord til dem som var borte, men som tross alt kom tilbake. Det skal i allefall alltid være gøy å returnere, samme hvor frustert jeg egentlig er.

Hjertebarna mine…….

Et forsøk på et “gruppebilde” av meg og jentene…..

…..som resulterte i en svært så fornøyd “brun-nisse”, 1/4 Milli og 1/10 Bella. Tjorven er nok, på dette tidspunkt, bare under bildekanten

Selvom jeg er lei meg og frustert nå, får vi bare fortsette. Jeg mistenker at jeg hørte “redd-bjeffinga” til Tjorven, fordi hun sannsynligvis løp først og ble skremt når hun oppdaget at Milli var borte – det er kanskje litt søkt, for det var et helvetes leven en stund, men det er det jeg VIL tro – da har hun kanskje lært en ting eller to i dag…… Go’jenta mi’. Hun skal bare vite at jeg har en plan B, er hun ikke til å stole på til sommeren, blir det langline, med en sånn “båt-blåse” i enden, da kommer hun i allefall ikke gjennom/under gjerdet, og da får vi forholde oss til uteliv i fri utfoldelse kun på inngjerdede beiter (noe som egentlig er fast takst om sommeren uansett).

Nå skal jeg jammen svelge skuffelsen ned med et lite glass rødvin, og er jeg heldig finner jeg litt sjokolade i kjøkkenskapet også…..

Ønsker alle dere som leser dette en riktig fin uke!

SKIKKELIG slække helger gitt…..

2012-01-15T20:51:00.001+01:00

Nå om dagen er det veldig stille på sauefronten, så livet er preget av latskap i grunn. Ikke BARE sitte på rompa altså, men tid i massevis til både hundene og go’stolen (med iPaden på fanget – må innrømme at jeg er helt hekta på den).

Forrige helg fikk vi besøk av både halv- og helbroren til Tjorve-lorva. Utrolig koselig

3 glade lapper. Er ikke helt sikker på hva Leo driver med, men på bildet er han ikke.

….her er han i alle fall, Stine har ALLTID de beste go’bitene, så det lønner seg å være i nærheten av henne

Leo har kommet i “yppe-alderen” tror jeg…. Hadde han gjort dette med en hvem som helst annen enn Frost, ja da går jeg ut fra at det hadde smelt ganske kraftig. Frost derimot tar det med stor ro. Hippie-gutten!

Etter at Tjorven fyra i bånn og topp på Leos jukking for en stund siden, har han jammen fått respekt for lille-søsteren sin. Ikke så rart kanskje? Synes det er så kult at de står på det ene forbeinet og bøyer det andre. Pappa’n til Leo foreslo at de bedriver en form for Lap-dance (lappedans)

I går kom Hanne og Bienna, Hanne har skrevet litt om turen her:

http://hanneoghunden.blogspot.com/2012/01/godt-nytt-ar.html

Hanne beskriver det VELDIG godt, skravla går, hundene løper og tiden bare flyr. Jeg tok ett (!) bilde av go’ jentene våre, så går skravla igjen og kameraet er glemt!

Må forresten (nok en gang) få nevne Millis utrolige diplomatiske egenskaper. Ved en anledning kom Bienna og Tjorven litt for nær, og det har sannsynligvis vært litt lyd, Milli kommer som en strek og pløyer seg mellom dem. Hun skal ikke ha noe bråk!!! Det er utrolig å se på, og når jeg vet hvor mye hun misliker konflikter (utenom dem hun starter selv dessverre), så er det litt tøft av henne synes jeg!

Her er de da; Milli, Bienna og Tjorvis

Hanne tar min manglende stedssans (selv rundt husveggene hjemme) med imponerende ro, det er da heller ikke så veldig bekymringsverdig å gå seg bort på Tjøme altså. Må bare beundre Bienna litt. Hun går løs, men holder seg hele tiden i umiddelbar nærhet av oss, selv tør jeg ikke slippe mine, kanskje mest fordi jeg er sjølveste Glenne-heksa når det gjelder løshunder rundt sauene mine, så jeg kan ikke sitte med hele trynet i postkassa hvis mine springer litt ut av kontroll. Det blir bare for dumt.

Hver gang Hanne, jentene og jeg går tur, så tenker jeg “hvorfor i all verden gjør vi ikke dette oftere”, har ikke funnet noe godt svar på det, men det er UTROLIG koselig de gangene vi får det til!

I dag kom Lise og Bella-mor på besøk. Vi gikk helt “off-road” oppe i skogen, og jeg lot mine springe løse. Milli er alltid i nærheten, og Tjorven er ikke verst hun heller. Lise påsto at de små avstikkerne hennes på noen få minutter (maks 5), slett ikke kvalifiserte til noen “stikke av betegnelse (snille Lise!!!)

Milli og Tjorven tar seg en pust i bakken.

Bella og Tjorven. Tjorven ELSKER å være sammen med Bella. Milli er liksom Bellas store helt, så forholdet mellom disse to er på en merkelig måte mer jevnbyrdig.

Lise og jeg skravlet og gikk, sakte, men sikkert, og jammen hadde vi ikke vært i skogen i to timer vi også. Tror jentene er fornøyd med helgen, de er i allefall gode og trøtte nede i stua.

Nå har vi levert væren, og bedekkinga er altså over for denne gang. Er som tidligere nevnt uhyre spent på resultatet. Mest fordi væren “Arnstein” viste seg å være en stor romantiker og i hvertfall ingen voldtektsforbryter, og interessen har vært laber mot slutten. Han var en innmari sympatisk fyr, og jeg savner ham litt må jeg innrømme. Nå har jeg begynt å “tafse” på søyene, for å kjenne etter jur. Har ikke kjent noe annet enn gammel moro enda, men følger med.

Da er det nok en arbeidsuke foran oss – det virker litt kleint akkurat nå, men går fort når jeg først har kommet i gang.

Ha en fin uke!

En fantastisk nyttårshelg!

2012-01-03T21:05:00.001+01:00

Det føltes utrolig lenge siden Ola og jeg har tilbrakt tid sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, for ikke å snakke om hvor lenge det var siden kjæresteparet Milli og Nalle har fått litt kvalitetstid sammen. Vi gledet oss alle sammen veldig til å være sammen med hallingene i nyttårshelgen!

Nøve har forøvrig beskrevet helgen på ypperlig vis her:

http://nallenatten.blogspot.com/2012/01/takk-for-i-ar.html

Vi kom opp fredag ettermiddag, mens Nøve fortsatt var på jobb. Bjørn hadde pynta og gjort det så koselig i Olabu. Svisj og på med sengetøy, så hadde vi liksom flyttet inn for helgen. Nalle og Milli var superglade for å se hverandre igjen! De fikk ikke så mye alenetid de to voksne, for lille Tjorvis vil gjerne være med der det skjer!

Tjorve-Lorva, Nalle og Milli

Milli går på naturmedisin pga. at hun blir så deprimert etter løpetiden og innbilt drektighet. Skal jammen si det virker, for hun har blitt helt valpete igjen! Denne gangen bestemte hun seg for å passe på hele Hallingdalen helt alene, og innsatsen skal vi ikke si noe på. Hun holdt det gående med bjeffing og løping ute frem til hun måtte kaste inn håndklet lørdag ettermiddag en gang….

Her får hun “litt” hjelp av de to andre, Postmannen skal ikke komme ubemerket til gards må vite..

Nalle-far var verdigheten selv, så rolig og behersket, de eneste gangene han hadde tendenser til ørlite utagering var når jentene lekte og tok seg den frihet ikke å sitte og se beundrende på ham.

Ikke rart at han blir litt snurt av og til , sjølveste Kong Nalle av Bergheim

Men det MÅ jo bare lekes litt også, her er Tjorven på “bakfotjakt”.

…..som glatt går over i litt “rompejakt”….

Nøve kom hjem fra jobb på fredag kveld, og vi ble traktert med nydelig hallingkost. Både praten, latteren og bjeffinga satt løst utover kvelden og natta. Vi storkoste oss alle sammen! Det er noe eget ved å være sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, jeg gleder meg liksom til ALT!

Det gjør Milli også – “skjer det no’ eller????”

….. og Nalle – så glad, så glad!

For Tjorven ble dette en tur full av nye inntrykk, nytt sted å løpe løs på, og IKKE MINST kaninfòring – DET var spennende saker det!

Best å hjelpe til med fòring av Anina og Angolina!

Hmmmm, hva slags rasehunder er de egentlig?????

Nøve har jo beskrevet helgen så fint i sitt blogginnlegg, at mitt blir litt hulter til bulter egentlig. Nyttårsaften var vi litt trøtte og slitne (noen mer enn andre;o), men vi spiste nydelig rådyrsteik og Nøves fløtegratinerte poteter og hjemmelagede Waldorfsalat. YAMMI!!!!!!

Himmellyktene hun hadde kjøpt var bare fantastiske. De svevde så stille, så stille opp mot himmelen, og vi kunne se dem leeeeeeeeenge. Det at de var så utrolig stille, var nesten det som gjorde mest inntrykk. Jeg har blitt en ekte himmellykt-fan!

Her er den sluppet og svever stille oppover.

….og opp og opp

…..for å kysse Hallingdalens svarte himmel

Søndag opprant lenge før jeg hadde lyst til at helgen skulle være ferdig. Uvant, for jeg pleier ALLTID å være klar for å reise hjem. Mitt usosiale gen slår inn for fullt etter sosiale helger, og det gjelder uansett om jeg er sammen med nære og kjære. Ikke denne gangen, det ble så tomt når vi dro. Helgen og selskapet var bare helt optimalt, og jeg kunne overhodet ikke kost meg mer. Når gubbene trives sammen, Nøve og jeg trives sammen og hundene har det helt topp, da er det jo umulig å toppe det!!! Jeg kom hjem og satt med en slags vemodig følelse, enda det slettes ikke blir siste gang dette skjer. Du og du så glad jeg er for at Milli og Nalle spleisa oss alle!

Tusen takk for oss Nøve, Bjørn og Nalle. Gleder meg vanvittig til vi sees igjen!

….. og det vet jeg to (tre!) andre som gjør også!

Et julaftens innlegg:o)

2011-12-24T15:48:00.001+01:00

Sitter på hytta på Vaset og nikoser oss! En julaften så avslappende at jeg til og med har tid og lyst til å skrive et aldri så lite blogginnlegg

Vi kom opp i går ettermiddag. Minus 5 grader, ca. 15 cm. snø, og sol (riktignok nedadgående). Skikkelig luksus med skigarden Ola har laget. Var bare å småjustere et par grønne grinder i åpningene han har laget, så var jentene innesperret. Tjorven så snø for første gang (de 2 cm. vi har fått på Tjøme gjelds liksom ikke synes jeg). Ingen tvil om at hun er en ekte lappis. Hun ELSKER det.

Solen står opp over åsen i dag tidlig.

Milli er jo ikke deppa lenger i det hele tatt, men nå er hun i ferd med å ta helt av! Hun er utrolig leken og glad, og jeg tror hun ELSKER å ha en lillesøster. Hun er nesten mer leken enn Tjorven, og byr ofte opp til lek og “rampestreker”. Nå som Tjorven har blitt nesten stor jente, ser jeg hvor utrolig mye glede de har av hverandre. Det er så gøy! Tjorven er ikke lenger bare en liten masekråke for Milli, men en lillesøster hun kan leke ordentlig med. Jeg innbiller meg at Tjorven kommer til å holde Milli ung lenger enn det som hadde vært tilfellet hvis hun var “enehund”.

Milli er “kjempefarlig”

Tjorven er MINST like farlig!

Milli og Tjorven har vært ute siden kl. 0800, og holder det gående med vekselvis heftig lek og speiding etter evt. fremmede de må si fra til oss om (hvilket de gjør, her kommer ingen usett til hytta).

Jeg tok heldigvis med meg truger! Tok med meg jentene mine og kjørte opp på fjellet, tok trugene på ved bilen, og hadde et flott trugeføre opp åssiden. Der var det jammen blåst bart, så trugene kunne jeg legge igjen, og fortsette på beina. Bare jeg, Milli og Tjorven. Ingen andre i sikte. Utrolig deilig med en times tur der de kunne løpe løse og utforske litt.

Ingen sak å gå uten truger her!

Spennende synes Milli og Tjorven. Det lukter godt i fjellet.

Dronninga

Prinsessa

Tjorven var forresten hos dyrlegen her om dagen, hun har en dobbeltspore på det ene bakbeinet, der en ene kloa vokser i bue (veldig i bue) og det er vondt å komme til med kloklipperen. Dyrlegen klippet, og Tjorven var så flink atte. Hun ble veid, og himmel og hav, hun veier 16,8 kg.! Hun er nå et par cm. høyere enn Milli (som Christian har målt til 46 cm.), så det blir ingen liten lappedame dette. Potene hennes er fortsatt veldig store, hun er veldig slank, så det er ikke fett som veier. Hun har foreløpig store ører, men når hodet er utvokst tror jeg de blir veldig bra, og antar at hun blir ei ordentlig stor jente. Det blir spennende å se!

Nå er Milli og Tjorven fullstendig utslitt etter å ha holdte det gående siden i dag tidlig. Ribba står i ovnen og det blir ordentlig jul på Maristua.

Ønsker dere alle en fredfull, koselig og riktig god jul!

Litt om vår førjulstid

2011-12-11T20:12:00.002+01:00

Egentlig ikke så mye som minner om advent her i dag. Vi har hatt en flott dag. Ikke no’ snø, men såvidt minusgrader og strålende solskinn – før i dag – nå regner det i bøtter og spann, og er ordentlig nitrist ute.

Forrige helg var jeg i Barcelona. FOR en helg, og FOR noen kolleger jeg har! Barcelona var en fantastisk by, noe som ble forsterket av innmari hyggelig selskap på turen og flott vær hele langhelgen. Vi fikk sett en del, men på langt nær nok. Jeg vil gjerne tilbake til Barcelona. Mojito servert på hvert gatehjørne, veldig koselig betjening over alt og en gamleby der noen gater var så smale at jeg kunne kjenne veggene på begge sider når jeg strakk ut armene.

Utsikt ned mot byen og havnen fra Parc Güell, som lå på en høyde i Barcelona

Utsikt fra takterrassen på hotellet.

Jeg koste meg sånn at jeg nesten ikke tenkte på Ola og jentene hjemme. Ikke desto mindre var det selvfølgelig godt å komme hjem til dem! Milli var furten og satt på fanget til Ola. Hun ville slett ikke være med ut. Tjorven derimot var overlykkelig over å se meg igjen, og det ville nesten ingen ende ta. Milli er ikke langsur og ble ganske kjapt blid igjen, så den gode tonen var gjenopprettet i løpet av første kvelden hjemme.

På kveldene nå, så er det ikke alltid jeg går så langt, men vi er like ofte oppe på jordet, der hundene er utstyrt med “blinkere” og jeg med hodelykt. Da trener vi og leker vi en times tid. Jeg tror de setter like stor pris på det som på en rusletur jeg. Torsdag kveld forsvant den godeste Tjorven igjen, og jeg plasserte Milli og meg langt inne i et briskekratt. Der satt vi da, til det passet Prinsessa å dukke opp igjen. Da hørte jeg hun bjeffet sånne litt engstelige bjeff fordi hun ikke fant oss. Jeg kroet meg der jeg satt (Milli stakkars, kroet seg ikke i krattet “vårt”). Siden har hun jammen ikke forsvunnet. I dag hadde hun et par tilløp, men besinnet seg og kom fint på innkalling. Det ser ut som om vi kan ta olympisk medalje i gjemsel om det noen gang skal bli en olympisk idrettsgren….. At det virker er jeg i allefall ikke i tvil om, at hun har stukket av for siste gang, det tror jeg neppe, men hun er rask til å returnere nå som hun ikke vet at jeg er på samme sted. Morsomt å observere så lenge det er trygt.

En av gutta på jobben har tre flotte sønner. De to yngste har en litt spesiell og veldig kul fritidsinteresse synes jeg. De danser selskapsdans (sånn “Skal vi danse” dans). Jeg har utrolig sansen for at noen så unge gutter tør å velge litt på tvers av fotball og håndball, og har alltid vært oppriktig interessert når jeg vet at de har deltatt i konkurranser. Nå på lørdag var det på Nøtterøy konkurransen sto og jeg bare MÅTTE se på dem!

Den første tanken som slo meg når jeg kom inn var litt sånn “Uæææh, little miss Perfect”, for der kom det små jenter i fine dansekjoler og med oppsatt hår. Den følelsen gikk veldig fort over, for jammen var ikke hallen full av små gutter med vannkjemmet hår og “dansedress” også. De var så utrolig søte de helt små, der de ledet damene sine gjennom forskjellige typer av danser. Jeg skulle bare en tur innom, men ble utrolig fasinert av dette. Ivrige rop fra tilskuere og glade barn og ungdom gjorde at jeg hadde noen fine timer som tilskuer i går Det virket så uhøytidelig og gøy, samtidig som det på en måte var høytidelig også, og du og du så flinke de var! Det var helt små barn, mellomstore barn og ungdom. Det må være en utrolig flott idrett, for makan til ranke holdninger og slanke, men veltrente kropper går det lenge mellom hver gang jeg ser (kanskje ikke så rart, jeg er ikke så mye utafor øyene her).

Flinke Sondre med dansepartner!

…. og Christoffer som svinger dansepartneren sin i valsen (trur eg – valsen altså).

Jeg forsto ikke så mye, men var heldig og fikk noen kjappe innføringer i hvordan det fungerte. Kommer det flere dansekonkurranser på Nøtterøy, ja da skal jeg jammen se mer på. Anbefales!

I dag har vi hatt besøk av lille Bella-mor. Vi har ikke sett henne siden hun ble så forferdelig syk i høst, så nå gledet vi oss til gjensynet. Jeg tror hun synes at Tjorven var blitt veldig, veldig stor. For hun knurret lavt når hun så henne, før hun fortet seg å slikke Milli i munnviken som for å si at “det var ikke deg jeg knurret på altså”. Tjorven har blitt litt mer voksen, og bruker ikke Bella som leken sin mer, men stopper når Bella signaliserer at det er nok. Veldig godt å se.

Bella syntes nok det var litt i skumleste laget å ha Tjorven i hæla likevel, best å finne mormor. Fort!

Milli var mildt sagt henrykt når Bella kom, men vil helst leke med ballen sin på jordet.

De to andre er noen ordentlige matvrak (og Lise har pølse med)

Fotografen derimt hadde “bare” Frolic, og var ikke så interessant…..

Det var så godt å se Bella igjen. Hun er helt seg selv. Heldigvis. Nå blir det nok flere turer fremover håper jeg, for vi storkoser oss på tur med henne og Lise.

Ellers kan jeg kanskje melde at jeg er spent på lamminga til neste år. Bukken virker å ha mistet interessen for det motsatte kjønn. Han har bedekket 29 stykker, men jeg skulle gjerne sett at han var litt mer ivrig i tjenesten. Vi har hatt ham inne et par dager for å se om det hjalp, og det gjorde det “så der” Vi får håpe det beste, og så får vi se hva lamminga bringer.

Ha en fin adventstid alle sammen!

En fiiiiin helg:o)

2011-11-27T19:38:00.001+01:00

For lenge siden avtalte Sissel og jeg at jeg skulle komme ned å se på valpene fredag 25. november. Jeg hadde gledet meg helt siden da, og utpå fredagen var jeg ikke sen om å sette kursen mot Sandefjord. Det er alltid utrolig koselig å komme til Sissel, Per og de andre Fjelldronningene! Så gjestfritt, avslappende og koselig! Sissel hadde (som vanlig) laget nydelig mat, og med godt drikke og hyggelig selskap ble det en innmari fin kveld. Jeg hadde jo dessuten ikke hilst på selveste Baronessen. Hun var utrolig vakker og hun levde opp til navnet sitt synes jeg.

“Baronessen”.

Hun virket i grunnen som hun har inntatt sjefsrollen over både hundene og folket på Jåberg, så hun er virkelig en ordentlig baronesse

Her gjør hun seg litt kostbar bak Pengetreet.

Honey og Labbetuss’ valper var bare helt fantastisk fine. For meg, som liker de lyse variantene av FL’ene best, var jo dette helt perfekt!

To vakre brødre på vei mot nye eventyr

Vakre, lille Minni

Det ser nesten ut som om hun smiler.

Mira sjekker kvaliteten på glidelåsen. Det ble gjort grundige tester.

… og en av de utrolig vakre hannene

Honey, Ofelia og Indy lurer på hva i all verden Sissel og jeg driver med ute i gangen

Jeg sover alltid så godt hos Sissel og Per, koselig rom, god seng OG ALLER VIKTIGST TROR JEG; en lapphund eller to i senga. Finnes ikke bedre sovemedisin.

Tusen takk for meg Sissel! Alltid koselig å komme på besøk, og deilig å føle at jeg drar hjem etter mye latter, mye alvor og med ny energi på lager! Storkoser meg på disse kveldene våre!

Ola hadde tatt seg av Milli og Tjorven, og da jeg kom hjem hadde han tatt dem med på drivjakt etter rådyr (altså nok en runde offroad kvistslalom med to hunder i bånd – beundringsverdig mann!). Denne gangen fikk de et dyr, og Ola hadde tatt med Tjorven bort for å snuse på det. Hun hadde syntes det var litt skummelt, men var helt vill etter å komme ut igjen når de kom inn, så det var nok en skrekkblandet fryd tror jeg.

Jeg klaget jo min nød over at Tjorven tar seg sine turer på egenhånd. Etter tips fra Anne-Liss (og andre) har jeg nå konsekvent begynt å gjemme meg når hun ikke ser på meg. Jeg tør nesten ikke skrive det, men det ser ut til å ha hjulpet (vær så snill alle som leser dette – bank i bordet!). Hun har ikke forsvunnet siden tirsdag kveld, og ta tok jeg med meg Milli, skrudde av hodelykt og “blinkere” og satt oss langt inni et briskekratt. Hun kom tilbake i ekspressfart og begynte målrettet å snuse oss opp. Moro å se det blå og hvite blinkende lyste søke over jordet i full fart! Det gikk ganske fort, men jeg håper det har satt en støkk i henne. Det kan muuuuligens virke sånn. Håper, håper håper!!! Milli synes kanskje ikke det er så moro å blir dratt inn i all verdens kratt og buskas sånn hurten og sturten, men det får bare være enn så lenge. Milli og Tjorven begynner å ha skikkelig glede av hverandre. Når Millis hormoner sluttet og herje i den lille kroppen hennes, har hun jo blitt riktig så omgjengelig, og hun byr ofte opp til lek med lillesøster. Jeg blir så glad av å se på dem!

Milli erter Tjorven

Tjorven plager Milli

….men vi kan være flinke jenter å ligge og bli også.

I dag har det blåst noe forferdelig på denne sommerøya vår ytterst i Oslofjorden. Glemmer liksom at vi bor på ei øy, for vi er tett på Tønsberg. Men av og til merkes det godt!

To lappedamer i frisk medvind.

Da jeg sjekket TB.no i ettermiddag, ble jeg litt forskrekket for det var meldt storm i kveld. Den har så til de grader ankommet! Det er helt vilt ute! Hadde vært greit å vite om ørlite grann lenger på forhånd synes jeg.

Nissefar flyttet inn på høyloftet i dag, men han fant jeg igjen flere meter inne på gulvet, helt forblåst stakkars.

Adventstreet lyste sist jeg sjekket

Vi har fått lagt inn strøm i “utefjøset”. Veldig praktisk når Ola måtte løpe ut for å sikre dører og takplater. Sauene koser seg inne!

Dette har vært en fin, fin helg. Neste helg er jeg i Barcelona, og Ola tar vare på både sau og hunder. Gruer meg litt til å reise fra Tjorven og Milli, men de får det nok fint her hjemme

Nå få jeg gå og henge opp adventsstjerne og sette opp adventsstaken inne. Synes egentlig det er mye mer moro å pynte ute og på låven, men nå må jeg ta meg sammen litt på innefronten.

Ønsker alle en fin første søndag i adventskveld og en fin uke.

….. og enda en fin helg:o)

2011-11-20T20:47:00.001+01:00

Torsdag klarte jeg ENDELIG å få rota meg til å kontakte Hanne. Jeg har ikke sett henne på evigheter, og det hadde vært veldig koselig med en tur! Det var helklaff, for Hanne hadde fri på fredag, og både hun, Geir og Bienna tok turen til Tjøme. Vi koste oss, til tross for tåke, lett yr og mye søle. Kameraet lå hjemme, så jeg har ingen bilder fra turen, men vi var først litt på jordet, før vi gikk opp i åsen over beitene og så hjem. Milli og Tjorven var henrykt over å se Bienna igjen, og jeg synes det var utrolig koselig å se Hanne og Geir! Tusen takk for besøket nøttlendinger, håper ikke det går så lang tid til neste gang vi møtes.

Jeg har hatt mye vondt i beina i det siste, og siden Ola skulle drive rådyr for en annen jeger i går, tilbød han seg å ta med hundene. Stakkars Ola! Milli og Tjorven i bånd, i skogen, utenfor stiene…. Han kom tilbake etter tre kvarter, avleverte jentene og forsvant igjen. Milli og Tjorven var imidlertid svært så fornøyde, så de sovnet – det var jo nytt dette - offroad “kvistslalom” med fører…. Èn hviledag har gjort underverker for beina, og jeg spretter rundt som en annen gaselle(!) her. Merkelig sykdom!

I dag hadde vi avtalt nok et besøk fra Frost og Leo med eiere. Det er alltid utrolig koselig, og jeg tror aldri vi blir lei av å se på de fire. Dynamikken dem i mellom er til å ta og føle på, og alle fire stortrives sammen. Hele tiden. Tjorven og Leo har liksom sin greie, mens Frost og Milli har sin, men alle fire er superduper venner og veldig glad for å se hverandre. De fleste har vel fått med seg at Tjorven og Leo er kullsøsken. Jeg føler at det er en veldig fin gave å gi dem, det at vi ikke bryter båndene fra valpekassa. Vi ser så utrolig tydelig hvor utrolig sterke de er!

Leo er forøvrig en kreativ fyr, han er helt fantastisk god til å skrive!!! For dem som vil få seg en skikkelig god latter, gå inn på denne linken:

http://leo-lapphund.blogspot.com/2011/11/hei-igjen-alle-sammen-na-er-det-jo-et.html

Den anbefales på det aller, aller sterkeste!!! Det bor en stor fremtid som forfatter i Leo fra Kodal!

Takk for i dag Stine, Stian og Frost og Kristin, Håvard og Leo!!!!!

Det var litt om oss, ha en strålende uke

En fin helg!!!

2011-11-13T18:35:00.001+01:00

Åh, hvorfor må helgene gå så innmari fort???? Jeg synes ikke det er no’ gøy å jobbe nå, for det er mørkt når jeg kommer hjem og går tur med Milli og Tjorven. Det nytter ikke å klage, for årstidene går sin gang, men et lite hjertesukk kan jeg jo tillate meg.

Jeg nyter i allefall å utnytte de lyse, fine fridagene. Vi går tur, leker og koser oss. Dvs. at Tjorven-Lorven koser seg litt mer enn godt er, for hun har begynt å stikke av litt lenger enn jeg setter pris på. I går ble hun borte igjen. Hun stikker ikke av bare for å gjøre det, hun er ganske god på innkalling (så sant ikke bror Leo eller en eller annen nydelig lukt lokker henne på ville veier). Hun blokkerer helt og setter av gårde… I går stakk hun altså igjen, en fortryllende lukt må det ha vært. Nesa i bakken og borte var hun.. Jeg tok tiden, og det tok 8 minutter før hun var tilbake, men da bare fortsatte hun å løpe og vips så var hun borte ca. 20 minutter til. Det var LANGE minutter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, jeg trenger noe som kan bryte den blokkeringen…. Tips mottas med stor takk, for sånn kan vi ikke ha det! Jeg synes ikke det er gøy med løse hunder selv, og pga. at vi har sau, er jeg sjølveste Sjefsheksa oppi her. Det går forsåvidt greit om vinteren (siden jeg stort sett “hekser” på badegjestene), men det er veier rundt her, og Tjorven er LYNRASK. Hun kommer langt på kort tid. Det er heller ikke gøy å tenke på at hun kan jage ville dyr. Jeg vil så fryktelig gjerne ha mulighet til å ha henne løs, for hun spruter av energi og livsglede. En mulighet er jo å fòre henne opp så hun ikke kommer gjennom sauenettingen uten at jeg får tak i henne først). Kristin nevnte i dag at Leo er fryktelig glad i pipeleker. Jeg lurer på om det hjelper å “trigge” Tjorven med en pipeleke, også ta med en på tur? Det er i allefall verdt et forsøk vel?

I dag hadde vi besøk av Leo og Frost igjen. Innmari, innmari koselig! Aller mest glad er jeg for at Milli definitivt har bedre dager etter at hun er ferdig med den innbilte drektigheten sin. Kristin nevnte det i dag, at hun er jo en helt annen hund(!) Hun ville være med å leke, og jeg kunne etterhvert ta vekk ballen, den har jeg brukt som en avledning når hun kunne bli litt grinete…. Bort med ballen og Milli sprang, løp og lekte og jeg så tydelig at hun hadde det fint!

Frost, Leo, Milli (her fortsatt med ball) og Tjorven i pur glede.

Hun koser seg igjen (og omsvermet er hun også!)

Åh, Frost (dette må ikke Nalle få se!!!)

Jeg er så glad for at hun er seg selv igjen, og kjenner nå hvor mye energi jeg har brukt på å tenke på at hun er trist og på at hun skal ha det fint samtidig som Tjorven også skal ha det optimalt. Jeg kjenner at jeg smiler her jeg sitter, og det føles som om jeg har gått ned 50 kg. (hvilket dessverre ikke er tilfelle).

Tjorven og Leo, er Tjorven og Leo….. Leo brenner kruttet med en gang, men søsteren hans har litt mer krutt på lager, så han får ikke fred. I dag hørte jeg for første gang at Tjorvis kan bli sinna. Hun var drittlei jokkinga til Leo, og jeg skal si hun ga beskjed! Han fikk så øra hang (hun hørtes nesten ut som en illsint katt). Leo ble så utrolig furten. Han hang med både snute og ører og gikk alene og sturet en stund. Få julig av ei jente da gitt, også attpåtil lillesøster….. Jeg så nok et tegn på at Milli er tilbake i vår verden igjen, for et par, tre uker siden ville hun “grusa” Leo, ikke kødd med søstera mi’ liksom. Nå hentet hun en pinne, bød begge to opp til lek og løste situasjonen (bortsett fra at Leo fortsatte å furte en god stund, men bråket løste seg i allefall opp, og det var akkurat det hun ville oppnå)

Bestevenner og beste søsken!

Det er full fart, hele tiden.

Ikke no’ tull Brorsan!

Leo furter, han har SÅ lyst til å gå bort til de andre, men kan liksom ikke heller. Det endte med at Tjorven måtte hente ham.

Jeg tror at Leo synes Milli er veeeeeeldig pen, og i dag var hun jo attpåtil “lekbar”

Vi kan godt leke Leo, jeg er litt ferdig med å være “Hormonella de Ville” nå!

Mon tro hvor de er på vei, de fire glade hundene. Leo i rompa på Milli og Tjorven tett på Frost.

Frost og Milli i full fart

….. og alle fire litt igjen

Men det ER noe spesielt med disse to da, og tro det eller ei, de har aldri vært i tottene på hverandre (bortsett fra at Milli gir klar beskjed om at jokking ikke er tillatt).

Litt “voksentid” må jo til!

Når Milli igjen har “finni seg sjæl”, så vil leken ingen ende ta. Utrolig gøy!

Kristin, Håvard, Leo, Frost og Stian, takk for besøket i dag. Det var innmari koselig!!

Når vi kom hjem fra jordet villle Milli ut på verandaen. Tjorven “må” jo selvfølgelig også, selvom hun var god og trøtt. Milli ville leke mer!!! Hun løp rundt og skapte seg, og Tjorven skjønte ikke no’. Hva skjer med gamla liksom…..

Jeg hadde lagt noen blodspor til dem tidligere i dag. Milli gikk sitt veldig fint. Tjorven hadde fått et på ca. 25 meter, men èn vinkel. Det gikk superfint helt til vi kom til slutten av sporet. Skrekk og gru, noen har stjålet rådyrkloven!!!! Rødpus er mistenkt, men ingen er siktet i saken. Sproret fikk liksom ingen naturlig slutt, og både Tjorven og jeg var litt forvirret (men leverpostei ble utdelt i rikelig mengde altså!). Neste gang knyter vi kloven fast, selv i egen hage, under egen veranda….

Nå har jentene tatt kvelden tror jeg, og jeg vurderer det samme selv om ikke så alt for lenge!

Ha en fin uke.

PS! Det blir da ikke bedre enn dette???

Litt om oss igjen:o)

2011-11-06T11:27:00.001+01:00

Her går ting sin vante gang. Ingen store begivenheter. Vi har så vidt begynt med bedekkingen. I den forbindelse har vi leid oss en ny vær, en suffolkblanding med svart hode og svarte ben. Jeg er veldig, veldig spent på lammingen til neste år. Håper det kommer mange små Sirkeliner og Marikker!!!

Væren “Anstein” (oppkalt etter bonden vi leier ham av).

Anstein er en rolig og sindig fyr, han bedekket den første søya i går, og han tror vel han har kommet til Paradis. Fra en værbinge i Fon, til bare mer eller mindre villige damer på Tjøme. Jeg var nede og sjekket tidligere i dag, og da sto han jammen med et par, tre flørtende damer rundt seg. Han så litt sliten ut, så han har nok vært på frierføtter fra tidlig morgen tror jeg

Milli-mor later til å komme seg ut av sitt falske svangerskap. Sakte, men sikkert synes jeg at hun blir i bedre humør. Nå har jeg dessuten fått tips fra Yvonne om en type homøpatmedisin som skal virke mot sånt, så da håper vi det bedrer seg over tid. Hun har det ikke godt når hun er så nedstemt stakkars. Hun er ikke akkurat sitt gamle, glade jeg enda, men det er lys i tunnellen tror jeg.

Milli har blitt så forferdelig voksen….. Nå fyller hun jo 4 år i mars, så det skulle vel skje, men jeg tror jeg har litt vanskelig for å innse det. I går vekket Tjorven meg og måtte ut. Milli ble aller nådigst med ned i første etasje før hun stakk seg bort, jeg ropte og lette og fant henne til slutt i go’stolen “hennes”, med et blikk som sa at “jeg skal IKKE ut så tidlig på morgenen, GLEM DET!!!”. Jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet og la henne ligge og kose seg.

Tjorven er i spøkelsesalderen, men det varierer veldig hva som er skummelt. Hun er aldeles bedårende myk og hengiven. Hun er dessuten blitt ganske flink på “på plass”, “bli”, “stå”, “dekk” og “kom”. Det siste gjelder bare når det ikke er noe som frister i nærheten. Jeg har hatt hund i noe sånt som 30 år, men har aldri opplevd maken til sporing, og finner hun et spor som lokker, ja da er hun borte. Gjennom sauenettingen i full fart etter det hun jakter/sporer på. Hun kommer tilbake etter ca. 10 minutter, og jeg er ikke så veldig redd, men de 10 minuttene virker på en måte som 20….. Det er et lite stykke til vei og andre folk fra jordene våre, men hun kan i teorien komme seg ut på veien… Allikevel velger jeg å satse på at det går bra, for jenta må få mulighet til å løpe litt løs også, og det har ikke vært mer enn to ganger hun har blitt borte. Lille, rare, myke, tøffe Tjorven-dokka mi’. Når Milli var på Tjorvens alder, begynte hun å vise at hun ikke ville være med på jobben, det er så snodig å se at nå gjør Tjorven akkurat det samme. Etter tisse- og bæsjerunden på morgenen, går hun opp trappa til annen etasje, som for å si at “jeg klarer meg fint her jeg”. Nå har jeg dem av og til med på jobb begge to, noen ganger er Milli alene hjemme og i forrige uke var Tjorven alene. Det gikk kjempefint! Det er jo bare en fire timer eller no’ fordi Ola stort sett kommer hjem før kl. 12.

Det er litt spennende synes jeg, å se hvordan de to jentene mine, som kommer fra hvert sitt flotte oppdrett, etterhvert begynner å ha de samme vanene og væremåtene i kraft av hjemmet vi gir dem her, og at de blir mer og mer like fordi hverdagene deres er som de er. Jeg er så forferdelig glad i dem begge to, og det er fantastiske små lappejenter jeg har. Av og til (faktisk ganske ofte) får jeg en varm klump i magen når jeg sitter og betrakter dem. Ikke rart det vel????

Dronninga og Prinsessa av Glenne

Det var ørlite grann om oss, ønsker alle en fin søndag og en fin uke!

Èn Rödmossing og tre Fjelldronninger møttes:o)

2011-10-09T18:51:00.001+02:00

Vi har vært så heldige å ha både Leo og Frost på besøk flere ganger før. Leo er jo kullbroren til Tjorven, og Frost er Nalle- og Ofeliasønn, så det gjør ham altså til halvbroren deres. I går skulle Frost og Leo møtes for første gang. Milli er selvfølgelig også med på dette, men har blitt så fryktelig, fryktelig voksen….. Frost er like blid som alltid, mens Milli bare MÅTTE informere Leo om at hvis han så mye som krummet et strå av Tjorvens pels – ja DA altså (noe Leo så ut til å ta med stoisk ro).

Jeg lar stort sett bildene tale for seg her, (men når jeg så gjennom dem, la jeg merke til at den godeste Leo jammen har et bredt uttrykksregister (for å si det mildt…..)

Vi måtte være på jordet nede ved gården, for det går sau på jordene oppe i skogen. Vi har for en stund siden gravd ned noen få høner her, need I say more???

At Tjorven var hoppende glad for å treffe bror Leo igjen, det er ingen overdrivelse!

Tre glade Fjelldronninger, Frost, Leo og Tjorven.

Tjorven, Frost og Leo i fullt firsprang, for dem som lurer på hvor Milli er….

….hos Kristin for å få kos. Milli er da slett ikke så barnslig (eller???)

Det nye drikkekaret til sauene ble sjekket nøye ut

Leo og Tjorven MÅ leke. Hele tiden!

Pass deg du brorsan, jeg kan være kjempeskummel altså

Oi da Leo, skremte hun deg?

Best å ta beina fatt…..

….. og Milli er fortsatt hos Kristin, og har lagt ser riktig så godt til rette for masse mere kos

De to halvbrødrene i lek mens Tjorven lurer på hva hun skal gjøre for å få full oppmerksomhet

… løsningen er: hønsevinge (stønn!!!) i munnen

Tre flotte hunder!

Frost tar en ørliten pause

Tjorven og Leo (igjen)

….og igjen

Veldig moro å se to av Tjorvens brødre her hos oss. Leo og Tjorven kjente hverandre umiddelbart igjen, Frost er jo bli’ som ei lerke, og Milli har altså blitt litt av en “tante Sofie”. For å få litt fart i Milli-mor, så tok jeg til slutt ut ballen hennes – DA blir det springing da, og Håvard (pappa’n til Leo), var litt av en ballkaster. Himmel – han kasta jo like langt med vanlig “fastmontert” arm, som jeg gjør med plastkastearmen Milli fikk av Bienna til bursdagen sin en gang….

Det var veldig koselig, men jeg trives bedre når vi er oppe i skogen. Hundene tror jeg ikke bryr seg døyten om hvor vi er – de storkoste seg tror jeg, både med hverandre og med “lekkerheter” de fant rundt omkring.

Milli og Tjorven var slitne og fornøyde etter lekebesøk i går. Gleder meg til vi gjentar dette!

Ha en fin uke

Ferien er definitivt over

2011-10-04T20:49:00.001+02:00

…..og hverdagen har kommet vel i gang igjen. Forrige søndag satt jeg og lurte fælt på hvordan i all verden jeg skulle klare å begynne og jobbe igjen, men det er rart med det – det er liksom greit å komme litt i gjenge igjen også.

Helgen som gikk hadde vi planlagt å få gjort en hel masse med sauene, skille dyr, ta søyer ned til klipping, veie, klippe litt møkkete romper på dem som trengte det. Været var meldt aldeles strålende, men da tåka lå tjukk som graut på lørdag, og lufta i tillegg var tett av fukt, ja da la vi alle planer på is, og venter til klipper’n melder sin ankomst. Litt fikk vi gjort da, vi klippet noen møkkete romper.

Her er ei lita jente flere av dere har hilst på. Lille Sanne fikk stusset seg litt bak

Vi har begynt å fòre lamma med kraftfòr for å få dem opp i vekt. Sanne er en sann gourmet, og lar seg ikke kue fordi om hun er liten. Hun finner alltid en plass i kraftfòrautomaten, og det gikk hardt utover magen hennes stakkar. Vi måtte drøye den fòringa i et par dager, og nå har magen hennes festet seg igjen. Hun blir nok en liten maskot på Glenne denne jenta her (og hun har en “tante” i Stavanger som ikke er lei seg for det tror jeg, eller hva Berit?)

Mariken var jo her under lamminga, og jammen kom tidenes kuleste lam til verden. Hun heter selvfølgelig “Mariken” og har blitt kjempestor!!!! Dette bildet er til deg Mariken

Sjørøverjenta Mariken!

Milli og Tjorven synes nok det er passe tregt å begynne og jobbe igjen tror jeg. Myyyyyyyyyye morsommere når alle er hjemme og de kan være mere ute. Milli har vært superlaber siden løpetiden forresten. Skikkelig lat, tiltaksløs og deppa. Forrige fredag tok jeg henne til dyrlegen, og vi ble enige om å sjekke ut stoffskiftet hennes, for i tillegg til at hun er laber og daff oppdaget dyrlegen at hun har veldig lav puls. Milli var superflink. Dyrlegen barberte og tok blodprøve mens jenta satt helt strunk på bordet uten en lyd og uten en bevegelse. Helt rolig (og med den lave pulsen). Stoffskiftet fikk vi svar på i dag. Det er helt i orden. Det er mest trolig at hun er i ferd med å ruge på noen imaginære valper, og at hormonene herjer i den lille kroppen….. Den lave pulsen tyder trolig bare på at hun er i god form, og DET er jo bra (men egentlig ikke rart, for hun er ram til å løpe, selvom det er blitt litt mindre i det siste). Fikk råd om å prøve et DAB halsbånd (eller no’). Hadde ett liggende som jeg satt på henne. FOR EN STANK!!! En sånn falsk blomsterduft fylte først hele soverommet mitt i natt, så hele kontoret (eller egentlig resepsjonen). Ikke moro at det lukter bordell av oss lang vei, særlig ikke på jobben, så båndet heiv jeg i søpla. Det må jo finnes noe som ikke lukter sånn?! I går, før jeg satt det på, syntes jeg forresten at det begynte å glimte litt til i øyet på henne igjen, og at jeg så bittelitt av den glade, gode jenta mi’, så vi satser på at dette går seg til!

Hva har de fått øye på tro?

Ikke rart kanskje at de fleste jeg møter spør om jeg har en Schäfervalp?

Ellers er det fint lite nytt å melde herfra. Dagen går sin gang, høsten melder så definitivt sin ankomst og vi har mange gjøremål på lista vår (gjøremål som stadig blir utsatt…..). Uansett var dette en bitteliten oppdatering fra oss på Glenne.

Ha en fin uke!!!

Så nærmer det seg slutten…..

2011-09-17T18:44:00.001+02:00

…i allefall oppholdet vårt i Valdres. Siden siste jeg blogget har vi jo vært på Solbu, sammen med Hilde og hundene, Nøve og Nalle og Camilla, Dimma og Glenna. Det var innmari koselig. Milli var ikke med denne gangen. Hun var akkurat ferdig med løpetiden sin, så jeg lot henne være med Ola og Bjørn på fisketur i steden. Hun hadde nok fortsatt luktet snadder for Nalle-mann.De var på lang tur på lørdag, og Milli hadde storkost seg der hun løp rundt vannet mellom Bjørn og Ola, fikk gå løs hele tiden og var helgens ubestridte dronning.

Vi hadde det så fint på hytta til Hilde. Tjorven oppførte seg eksemplarisk og vi menneskene pratet og lo og koste oss. Det er noe ved Solbu som er så innmari “hjemme”. Deilig. Har helt fototørke om dagen, men tok jo noen bilder mens vi var der.

Glenna (Pluggen) har tydeligvis sjarmert Hilde i senk. Bare se på blikkene på dem begge

Lille Snusmumrikk går et lite spor

Både Nøve, Camilla og Hilde har blogget om Solbu, så det er ikke så mye mer å tilføye synes jeg. Men det er så koooooooooooooooooooooooselig!!!!

Ellers har vi jo storkost oss på hytta. Ola har bygd skigard (et løfte han ga meg når vi kjøpte hytta). Tjorven har vist seg som tidenes utbryter, så tynn som hun er enda er det lett å finne et sted å smyge seg ut. Milli er helt gal på en rev som lusker rundt her, så hun har hatt noen turer på egenhånd dessverre. Det er nok historie nå, for hun er definitivt ikke så tynn at hun kan smyge seg ut noe som helst sted.

Fine skigarden. Flinke Ola

Han har jobbet og jeg og jentene har gått tur. Milli har tidvis blitt en skikkelig slapphund. I forgårs måtte jeg dra henne opp en bratt, bratt fjellside mens jeg gikk med motvind i sikkert kuling styrke. Ikke gøy.

I går gikk vi på et nytt sted. Da storkoste hun seg. Før jeg reiste sa jeg til Ola at jeg ikke gadd å ta med lommeboka. Liker ikke å la den ligge i bilen og liker ikke å ta den med på tur. Kjørte blid og glad langt oppi fjellheimen her, gikk en flott tur og satt meg i bilen for å kjøre hjem til hytta. Hva skjer? Jeg blir utrolig nok stoppet. Jeg har aldri opplevd maken til uflaks. De sjekket jegere og førerkort….. Veldig hell i uhell så kom det noen andre som hadde no’ rart med en eller annen tillatelse og blå oblater på bilen, så etter å ha ringt og sjekket at jeg faktisk hadde lappen, så slapp jeg bot og fikk kjøre, de hadde nok noe mere spennende på gang med jegerne enn med meg. Var ikke så høy i hatten, og formelig hørte hvor smørblid og medgjørlig (rett ord er vel skikkelig smiskete) jeg var. Æsj! Det gikk nå en gang bra da – og var kanskje verdt sine 1500 kroner?!

Nå som jakta har begynt, synes jeg at fjellet brått ble fullt av folk og hunder. Det er ikke så sjarmerende, all den tid jeg liker å gå der det ikke er noe(n) som helst. Jeg begynner også å tenke fælt på sauene hjemme og tenker at det er lurt at vi snart reiser hjem. Vi har planlagt mandag.

Jeg må forresten bare få rose Tjøme Dyreklinikk. Vi fikk melding om at en av søyene var skikkelig dårlig. Vi fikk en til å hente henne og sette henne inn i fjøset hjemme. Jeg ringte dyrlegen og lurte på om hun kunne ta seg en tur opp til oss. Hun skulle dra og ta en vurdering. Det resulterte dessverre i avliving, men det skjedde under kontrollerte forhold av veterinær og det er så uendelig mye verdt at de stiller opp for oss! Alltid.

Deilig at jeg vasket hytta skikkelig i dag, da er det lett å fare over med en harelabb når vi skal reise. Jeg kjenner at ferien har gjort utrolig godt. Vi er litt rare, legger oss før kl. 22 stort sett og er oppe før kl. 0800 (nå skal det sies at jeg hver dag går og legger meg igjen og leser på senga, Milli og Tjorven har fått gjort fra seg, og roer seg fint inne igjen). En annen ting jeg får gjort her oppe er å lese. Jeg har aldri ro i rompa til det hjemme, men her har jeg slukt bøker. Godt, godt, godt

Ha en fortreffelig helg alle mann alle, vi hør’s!

Endelig en skikkelig fjelltur

2011-09-08T22:00:00.001+02:00

I dag var det sol(!), og det var duket for en skikkelig tur.

Utsikten er upåklagelig.

Milli er helt enig!

Tjorven også!

Det er viktig å leke litt… (synes Tjorven, Milli vil heller drive med litt personlig pleie)

… og å bade litt. Etter et ordentlig bad, følger selvfølgelig en baderaptus.

Klart, kaldt fjellvann

….enda mere utsikt

kjempetrøtte og fornøyde hunder og verkende ben burde oppsummere turen i dag. Den var helt fantastisk.

God helg til dere alle!

På hytta:o)

2011-09-05T12:29:00.001+02:00

ENDELIG ble det ferie på oss også, og ENDELIG er vi på Maristua. Vi skulle i konfirmasjon i Oslo på lørdag, og etter en kjempekoselig konfirmasjonsfest, satt vi kursen mot Valdres. Hundene hadde ventet i bilen, avbrutt av små vanne- og luftepauser, men vi hadde en lang vei å kjøre. Tjorven trenger å trene på å sitte i bil uten at vi kjører, og det taklet hun med glans synes jeg. Milli tar det meste med stoisk ro etterhvert, så der i gården var det heller ingen problemer. Når vi nærmet oss hytta var tåka tjukk som graut, og jeg tror vi holdt 10 km./t. Godt det ikke var sånn hele veien! Vel fremme (kl. 0130), liker jeg å “flytte inn” i hytta. Sørge for vann, pakke litt ut og gjøre det litt koselig til vi står opp om morgenen. Det lille gjerdet gadd jeg ikke sette opp, men utstyrte jentene med små, blinkende blålys i halsbåndene, så kunne de springe av seg den lange dagen i bilen. De så ut som små utrykningsbiler i full fart nedover i lia her. Gårsdagen var det regn, regn og atter regn. Ola og jeg tok dem med en tur i butikken og gikk en ekstra liten sløyfe, og det var i grunnen det. Gjerdet ble satt opp tidlig om morgenen, så de kunne være løse ute. I dag har vi gått en tur ned til vannet her og jammen har jeg ikke fått hele TO badeender

Milli hiver seg uti, og Tjorven skal da ikke være noe dårligere!

Milli ble så forfjamset av å se den lille urokråka sammen med seg i vannet at hun glemte hele pinnen.

Tjorven har fått baderaptus. Etter man har badet, MÅ man bare løpeløpeløpe fort i ring!

Livet er aldeles herlig når man har en baderaptus!

Milli nøyde seg med noen dannede “rist” i dag

Kan’ke jeg få pinnen a’ Milli??? Please!!!!

Nope!! Den er MIN!

BARE MIN!!!

Den evinnelige småkranglinga om samme pinne kan pågå i timesvis. Aldri veldig utagerende, men mye lek med litt alvor i tror jeg.

“Søstrene” er jo gode venner, til tross for litt små-egling.

Tåka og regnet kommer og går hele tiden, og det er ingen vits i å gå i fjellet. Etter badeseansen gikk vi litt oppover på en anleggsvei her. Den er ikke no’ særlig i bruk, så de fikk springe løse. Det gjorde visst susen etter to rolige dager, for nå ligger Tjorven og knirker sine fineste soveknirk, mens Milli har gått og lagt seg på “være i fred” plassen sin.

Her kommer grauten sigende inn over fjell og vann.

Jeg har virkelig funnet “ferieroen” på hytta. Vi legger oss tidlig, og er tidlig oppe, men det er en utrolig luksus å slippe hundene ut, for så å gå og legge seg igjen. DET er ferie det. Late dager med litt turgåing og MYE kos!

Vi hør’s

En snartur på bloggen:o)

2011-09-02T13:50:00.001+02:00

Jeg lider av fullstendig blogg- og fototørke om dagen, men kan forsikre om at vi er i live og at alt er vel.

Tjorven og Milli er aldeles herlige (i allefall Tjorven, Milli har løpetid om dagen, forøvrig en løpetid som ikke ser ut til å ha noen ende, og ALT er så fryktelig trist….., jeg ser noen ørsmå bedringer i humøret hennes, så vi gleder oss til å få tilbake den gode, gamle gla’jenta vår). Tjorven har blitt nesten like høy som Milli, men er fryktelig “slåpete” i formen, ikke så forferdelig ulik sin storesøster på den alderen. Lange bein har sin sjarm, humøret hennes er på topp (alltid i strålende humør den jenta der), og hun bedårer alle på sin vei. Det er mere lyd i henne enn i Milli, men vi har foreløpig klart å begrense det inne, sånn at hun bare kommer med små “boff” inni seg, og med munnen helt lukket. Greit å holde det der tror jeg

Vi har ikke gjort noe spesielt egentlig, men tiden flyr og nå har vi litt å gjøre med å samle dyr som skal hjem på beite. Tjorven har veldig lyst til å hjelpe oss å samle dem, Milli bryr seg ikke. Sauene bryr seg heller ikke noen verdens ting om Milli, men de er ikke fullt så likegyldige til Tjorven. Hun er en liten sleiping, som går med sånn krypende gange bak dem for å finne ut hvem som løper. Hvis de ikke løper er det ikke no’ gøy, hvis de løper er det kjempegøy. Hun er så glad i mat at innkallingen fungerer i ca. 70% av tilfellene, og det får vi være fornøyd med synes jeg. Hun er jo ikke et halvt år en gang.

Jo, èn ting har skjedd, vi har vært i bryllup! Stine har giftet seg, det var akkkurat passe høytidelig og akkurat passe uhøytidelig og en innmari koselig bryllupsfest! Ola hadde gruet seg til å følge Stine opp kirkegulvet, det gikk jammen fort kan man si….. Han måtte jo holde tale, og gjorde det til 20 i stil, minst. Han overrasket oss alle, seg selv inkludert tror jeg, med en flott tale og en enda bedre fremføring. Her kommer noen bilder fra bryllupet.

En lykkelig brud og en noe beklemt far.

Endelig var mamma og pappa gift

Stine forsøker å få Falk til å prate litt mindre

….evt. dempe gitarspillinga litt

Nå har vi 3 uker ferie sammen, og jeg gleder meg no’ helt vanvittig. Vi skal feriere litt på fjellet og litt hjemme tror jeg. KANSKJE det blir en ørliten Vestlandstur også, hvem vet hvor harene hopper?

Dette var litt om oss for denne gang, ha en strålende helg

“Ingen fortalte vel meg at dagene som kom og gikk–det var jo selve livet”

2011-07-31T20:43:00.001+02:00

Kanskje vi blir litt flinkere til å tenke på dette nå, kanskje den ufattelige tragedien i Oslo og på Utøya kan føre til at vi stopper litt opp og tenker at akkurat nå, ja akkurat nå er vi i livet!

Sist jeg skrev hadde jeg hatt fantastisk koselig besøk av Hilde og jentene hennes på hytta. Torsdagen etter det, skulle Nøve og jeg møtes for å gå i Den Magiske Dalen. Noe vi har planlagt lenge, men som har kokt litt bort i kålen. Først i midten av forrige uke en gang kom jeg ut av en slags sterk apatisk følelse, hvor det eneste jeg ville var å sitte klistra til et sted med til enhver tid oppdaterte nyheter. Nå føler jeg meg som “meg” igjen, da er det jo på tide en en oppdatering. Først altså Den magiske Dalen!

Bak denne flotte fossen ligger Den Magiske Dalen.

Ola, Bjørn, Nøve og jeg var for to år siden på ei flott seter der Nøve har tilbragt mye av barndommens somre. Der fikk vi øye på denne flotte fossen, og Nøve sa noe sånt som at dalen bak der er helt magisk. Da satt fantasien min i gang, og jeg VILLE dit! Forrige torsdag gjorde vi alvor av det, Nøve, jeg og hundene. Vi gikk ikke inn bak fossen, av praktiske grunner gikk vi litt til siden for den

Vakkert med kyr i denne dalen. Kyra var unge og lekne, og gamla lot gikt være gikt og føyk av gårde oppover i lia….

Hallingdalens store sønn og hans mor, “Fjellgeita” nyter utsikten.

Vi koser oss alltid på tur med Nøve og Nalle, Nøve og jeg kjenner hverandre godt etterhvert, og jeg trives så godt i selskap med dem! Sist Nalle og Tjorven møttes, knurra Nalle bittelitt på Tjorven. Jeg ble veldig overrasket, men tenkte at han nok angrer seg når hun har blitt DEN dama. Det har hun ikke enda, men Nalle gir henne bare beskjed om ikke å egle seg helt innpå ham. Flinke Nalle. På ett eller annet tidspunkt begynte jeg å le, for da hadde Lorvis egla seg litt for mye og han parkerte henne med litt lyd. Milli kom styrtende til, nussa litt på Nalle og beit Tjorven forsiktig over snuta. Som om hun sa “oppfør deg nå”!

Far, mor, svigermor og barn.

Ser du noen fabeldyr Tjorve-lorva???

Vi gikk oppover og tok små raster. Jeg synes jeg så en fabeldyrhule, og jammen synes jeg i et glimt av et sekund at jeg så en enhjørning steile på en topp.

Utsikt fra dalen “vår”

….bare den er jo magisk

Ikke rat jeg synes dette minner om trollmannsskolen “Galtvort” vel??

Hundene koste seg, Nøve og jeg koste oss, men vi hadde flere planer, vi skulle nemlig spise rømmegrøt. Her datt fotografen i meg veldig ut, til fordel for rømmegrøten!

Tusen, tusen takk for turen Nøve og Nalle, jeg gleder meg til å utforske flere steder med dere – de blir akkurat så magiske som vi gjør dem til

Jeg dro hjem fra hytta på fredag, og på veien nedover hørte jeg på nyhetene, de ble jo bare verre og verre! Sinnsstemningen min har jeg vel beskrevet i begynnelsen av innlegget og de fleste jeg kjenner har hatt det på samme måten tror jeg, så det trenger jeg slett ikke utbrodere mer!

Når jeg kjørte til hytta denne gangen, så jeg at Milli begynner å bli mer urolig i bilen, jeg antar at dette skyldes at Tjorven har blitt større og plassen i buret de til nå har delt, blir mindre. I allefall på så lange turer. På Finn fant jeg et nesten ubrukt Variocage dobbeltbur. Det skulle selges av noen i Østfold. På fredag tok Ola og jeg flybåten fra Tønsberg til Engelsviken og det tok 25 minutter. Vi sparte et hav av tid i forhold til å kjøre rundt, selvom vi tok oss tid til restaurantbesøk og alle greier. Veldig koselig. Nå er det nye buret på plass i bilen, og det ser riktig så fint ut! Gleder meg til å prøve det ut. Til nå har jeg syntes det har vært alt for varmt til å sette jentene i bilen bare for å kjøre en tur. Vi prøver i morgen

I dag var det store ting som skulle skje. Leo skulle komme på besøk. Tjorven og Leo er noen jævler til å avtale besøk bak Håvard, Kristin og min rygg. Jeg for min del synes det er veldig, veldig koselig!!!! Denne gangen skulle Milli også få være med. Det er viktig at hun blir kjent med Leo, for hun skal selvfølgelig være med når de to leker. Milli går ofte litt hardt ut, men i dag ga hun bare Leo beskjed om hvem som var sjefen, og så var hun ferdig med det. Leo og Tjorven viste en enorm gjensynsglede. Milli var storfornøyd for hun fikk da fred til å leke med ballen sin. Store ting har skjedd siden sist søsknene møttes. De har på en eller annen måte byttet kropp. Leo har blitt en liten mann og Tjorven har blitt en liten dame. Kristin (mamma’n til Leo) påpekte at Tjorven har blitt så feminin siden sist, mens jeg så at Leo ligger an til å bli et skikkelig mannfolk. Her kommer noen bilder fra den flotte dagen vi hadde i dag.

Tjorven sørger på kvinnelig vis, med dirty triks, for at ikke Leo løper fra henne.

Vi fant oss et sted i skyggen, litt vekk fra sauene og tett på den lille bekken som går oppe på beitet. Til å begynne med var Leo en skikkelig vassfis, men du og du som han kom seg i løpet av timene vi var sammen!

Leo holder seg trygt på land, mens Tjorven kroer seg i bekken.

Tjorven vil IKKE opp. Leo har her dristet seg til å dyppe tærne.

Til slutt har jammen lillesøster lært storebror at vann er gøy. Leo ligger an til å bli en skikkelig badeand. Bra jobba Tjorven og Leo

Kristin synes at Milli var så pen. Hvem kan vel nekte for at hun har rett???

Vakre, gode, snille jenta mi’!

Mens Tjorven og Leo herjet rundt, var Milli veldig opptatt av ballen sin. Og nå var vi tre stykker som kastet. Herlig syntes hun.

Alle tre synes de har en fortreffelig dag.

Jammen kom ikke Ola og Falk opp på beitet med is til oss andre. Den smakte utrolig godt i sommervarmen.

… det syntes lille Falke-lure også!

Falk falt umidderbart nesegrus for Kristin! Makan til barnetekke! Han ville fra Bestefars arm til Kristin (den æren har aldri blitt meg til del).

Liten gutt som stortrives på Kristins arm.

Etterhvert gikk Ola og Falk ned igjen, og våre små lekte videre. Allerede nå oppdager vi at de klarer å slappe av ørlite grann mer enn sist (men ingen skal beskylde dem for å være direkte makelige i dag).

Bror og søster. Se så fine.

Alt har en ende, så også lekestunden i dag. Både jeg og hundene mine har storkost oss i selskap med Kristin, Håvard og Leo. Vi gleder oss til å se dere igjen. Da skal vi ha flyttet sauene, for da kommer også den vakre Frost på besøk! Vårt egne lille lappistreff får vi jo da.

Dette var altså litt om oss (litt mye egentlig). Ha en fin uke alle sammen!

Jentetur:o)))

2011-07-20T19:23:00.001+02:00

Nå er Milli, Tjorven og jeg vel installert på Maristua. Kom opp mandag ettermiddag. Da skjedde det ikke stort, men det gjorde ikke noe for på tirsdag skulle Hilde komme med begge jentene sine . Jeg har ikke sett Ebbie på lenge, og gledet meg veldig, for jeg er innmari svak for henne. Pia-mor har jeg jo aldri møtt, så jeg var spent. Hilde er bare go’, og jeg gledet meg til en dag/kveld i hennes selskap!

Vi møttes på Nøsen, og jammen lettet ikke tåka, så vi bestemte oss for å gå opp fjellsiden og inn til Millivann. I det vi tok på regndressen tok regnet pause. Milli hadde forstått at Ebbie var med og hun satt rolig på utsiden av Hildes bil og logret. Milli er veldig glad i å være sammen med Ebbie. Ut kom den ene go’ jenta etter den andre. Så godt å se Ebbie, og så gøy å hilse på blide Pia. Hun er så stor utenpå, men herlig valpete inni. Tjorven og hun fant tonen umiddelbart!

“Lille” Pia på toppen av steinen og Ebbie-mor

Vi strente opp den bratte fjellsiden på rekordtid. Hilde med et innmari forslått bein stakkars, men hun klager ikke i utrengsmål. På toppen fjernet vi oss litt fra stien, sånn at vi kunne slippe jentene våre. FOR en glede!

Lille Tjorven er først i toget

Juhuuuuuuuuuuu, det er så gøy!!

Men, men ØY!!! Hvor er storesøstera mi’??? Dette ble jo nesten litt skummelt!

Ebbie har en helt vill fart når hun setter i gang. Hun har nesten sånne tegneseriebevegelser i beina. Milli var rent ut sjokkert over å bli så til de grader parkert.

Milli kjefter litt på Ebbie, INGEN løper fra henne…..

To glade lappejenter

5 svært så fornøyde jenter!

Kan ikke klage på utsikten heller!

Hilde og jeg skravler som to lykkehjul når vi er sammen. Vi blir liksom aldri tomme for temaer. Det er så koselig! Vi gikk ned til Millivann, der Milli tok seg et skikkelig bad, mens de andre valgte å vente litt med badinga.

Det holder med litt vassing

Etterhvert snudde vi og satt kursen hjemover, og jammen satt ikke regnet inn igjen i det vi var på vei ned den siste kneika mot bilen. Snakk om flaks med været.

I går fikk først valpene være ute litt alene, før vi syntes de hadde fått nok, og vi tok ut de to store jentene. Alt foregikk i den største fred og fordragelighet, men det var greit å skille dem litt. Både Ebbie og Milli skulle passe på hver sin valp, og ble litt frustrert når de ikke hadde full kontroll. Siden de er så gode venner merker man frustrasjonen med økt bjeffing og litt sånn ørkesløs løping. Deilig for dem å slippe det.

Venninnene på Maristua

Hilde og jeg skravla fortsatt ustoppelig, og litt rødvin i glasset gjør det ikke akkurat stille rundt oss

Hilde koser seg med jentene.

Go’ og trøtt Ebbie-mor

Etterhvert ble det jo sengetid både for liten og stor, og tobente og firbente. Deilig å krype til køys med så fornøyde hunder og kropper som hadde fått gått litt i fjellet.

Hilde og hundene reiste ganske tidlig i dag, men vi rakk en ørliten frokost og en bitteliten luftetur.

…..og vi rakk jo noen go’biter før avreise også!!

Takk for besøket Hilde, Ebbie og Pia. Alle vi tre har storkost oss med besøk av dere

Milli og Tjorven har vært helt skutt i dag. Særlig Milli, hun vil bare sove. Vi har gått to ørsmå turer, den siste med innlagt kveldsbad (for hundene – ikke meg!). Ellers har vi bare ligget til lading hele gjengen. Det trengs, for i morgen skal vi på tur med sjølveste fjellgeita!!! Vi gleder oss til i morgen Nalle og Nøve

Vi har vært på valpekurs (og det var veldig moro:o)

2011-07-17T19:07:00.001+02:00

Denne helgen var satt av til valpekurs for Tjorven og meg. Jeg var veldig spent, for jeg hadde ikke noen positive erfaringer fra grunnkurset jeg gikk på med Milli.

Kurset var veldig intensivt, da vi skulle gjennom mye på bare to dager. 4,5 timer hver av dagene slet på både folk og hunder tror jeg, men en veldig koselig gruppe på bare 4 hunder og en utrolig motiverende kursleder gjorde opp for det.

Tjorven og jeg troppet forventningsfulle opp på kursplassen lørdag morgen. Det er mer lyd i Tjorven enn det var i Milli på den alderen, men jammen var hun ikke helt stille når det kom både folk og hunder. Egentlig var vi 5 påmeldte. Alle vi 4 andre var presise, men dame nr. 5 fant ikke veien og måtte loses til stedet av kurslederen (helt greit – det kan skje oss alle, og i allefall meg!). Vi andre hadde rigget oss til på plassen med hundene da DAME nr. 5 kom rusende inn med en stakkars, forskremt Bedlingtonterrier på slep. Fresende av sinne på kurslederen fordi det hadde stått i kursinnkallingen at vi skulle ha med “ekstra gode go’biter som f.eks. pølse eller fiskekaker”. Hun slang en pakke pølser fra seg og informerte oss høylydt om at hennes hund aldri hadde smakt pølser før. Hun visste dessuten ikke om hun skulle beholde hunden…. Vi begynte å trene enkle kontaktøvelser – DAME nr. 5 trente med håndvesken slengende rundt sin egen kropp, hunden og bakken og maste fortsatt om at hunden hennes aldri hadde smakt pølser…. Kurslederen tok den stakkars hunden og ledet henne litt rundt, med pølser som lokkemiddel. Terrieren fulgte villig med og så ut til å like pølse riktig så godt. Noe som endte med at DAME nr. 5, ville ha tilbake pengene, for dette kom hun ikke til å få noe ut av. Så skjedde og DAME nr. 5 gikk sin vei. Jeg må tilstå at jeg på egne vegne var svært så lettet, men at jeg tenker masse på den stakkars lille hunden. Huff og huff, hva tenker folk på når de skaffer seg et nytt, lite liv å ha ansvar for?

Vi var en broket forsamling vi 4 som var igjen – en Norfolkterrier på 10 uker, en Golden på 4 måneder, en Grand Danois på 4 måneder også lille Tjorven da.

Tjorven har vært helt fantastisk flink. Vi var et godt team i helgen vi to, og mestringsfølelsen min smittet nok over på Tjorven tror jeg, for hun jobbet og jobbet den lille kroppen, selvom jeg så at hun var trøtt og sliten. Fiskekaker og pølser gikk ned på høykant og hun gjorde alle øvelsene minus èn til 20 i stil! Vi har vært gjennom kontakttrening, på plass, sitt og bli sittende, litt lineføring og innkalling. Det eneste vi misset litt på var innkallingen der jeg skulle forsøke å få henne inn på venstre side og sitte. Ellers gikk det kjempefint! Jeg var så stolt av henne! Ved evalueringen vi hadde etter hver dag, fikk vi skryt av at vi jobbet veldig bra sammen og at Tjorven var utrolig arbeidsvillig. DET ER GØY DET!!!!

Louis (granden) ble så sørgelig sliten, og han NEKTET å gå ut av teltet der vi hadde litt teori. Han måtte slepes/dyttes ut, og med en svært så ettergivende matfar var det litt av et skue! Louis hadde allerede vokst fra det første buret sitt, og det unge paret som eide ham hadde en bitteliten bil. Der måtte Louis formelig dyttes inn i baksetet, og han okkuperte absolutt hele bakdelen av den lille bilen. Eierene hans var et ungt og herlig par, og jeg synes det er så flott at de stillte opp begge to, begge dagene og ville Louis så inderlig vel. Når Louis til slutt ikke var til å rikke ut av teltet, da fulgte de ivrig med på undervisningen allikevel. Så flott!!!

Louis på matfars fang. Både Louis og matfar var svært så fornøyd med denne kontakten.

Så utrolig stor på utsiden, og så utrolig valp på innsiden!

Pia, den lille Norfolkterrieren var eid av en mann som var helt lik “Zack” i “Änglagård”. De kom til alt overmål kjørende på en diger motorsykkel, der Pia satt i en (egnet) sekk på magen til “Zack”. Pia var bare ti uker, men hadde allerede forstått hvem som var sjefen hjemme – nemlig Pia! Hun var et sjarmtroll av en annen verden, og det synes tydeligvis matfar “Zack” også….. I går hadde hun vært så sliten etter kurset at hun hadde sovet til kl. 22, noe som gjorde at hun var våken til kl. 0400 i natt, det gjaldt da også matfar “Zack”…. Da de skulle på kurs i dag, måtte han vekke Pia og det satt hun slett ikke pris på. Lille Pia på 10 uker sov seg gjennom mesteparten av kurset i dag, mens “Zack” observerte, lærte og var herlig deltakende allikevel.

Maxi, Golden retriveren, hadde tatt med seg hele familien sin. Mor og far og 3 barn – jeg synes det er så flott jeg, at alle sammen engasjerer seg sånn i valpen. De slet med at han var en matvokter av rang. De har bestemt seg for å jobbe med problemet, og hele familien var så til de grader “med”, lydhøre for råd, og ivrige etter å finne en løsning på problemet.. Det er førstegangs hundeeiere, og det er jo utrolig trist at det koselige ved å ha hund overskygges av at hunden tar litt overhånd. Jeg ble mektig imponert av dem alle 5, og håper inderlig de lykkes!!

Vakre Maxi

Tjorven var bra sliten da vi skulle reise i dag tidlig. Hun var mer vàr for mennesker og hunder til å begynne med i dag, men roet seg raskt og la sin elsk på lille Pia (så lenge Pia var våken) og store Louis. I dag begynte det å regne noe så til de grader – men lille Tjorven sto i regnet og jobbet så godt hun kunne for go’bitene sine. Flinke jenta mi’!!!

Hanne, kurslederen, var blid og trivelig og hadde alltid gode råd og en latter på lur. Flott at vi kunne være sammen med hundene i pausen, det er jo også trening, og de lå fint i ro alle sammen (de var jo dødsslitne). Vi tok hyppige pauser, og det var alltid en åpning for å stille spørsmål. Så flott!!!! Tjorven er sliten, jeg er utrolig glad og fornøyd!

Liten og stor!

I morgen setter vi tre jentene kursen mot Vaset. Gleder meg masse, selvom været nok ikke blir storveies – ferie er ferie, og jeg vet at vi får superkoselig besøk!!

Ha en fin uke!

Tjorvens lille storebror har vært her!!!!

2011-07-09T18:31:00.002+02:00

Forrige helg hadde vi besøk av Tjorvens store storebror, i dag skulle Tjorvens lille storebror (og kullbror) komme på besøk. Jeg hadde bestemt at dette skulle være Tjorvens dag, så Milli fikk være sammen med Ola mens vi var oppe på jordet.

Det tok bare noen sekunder før de to kjente hverandre igjen. Tjorven er vanligvis langt mer skeptisk til fremmede hunder, men etter å ha snust på vakre, lille Leo i noen sekunder – ja da forsto hun at dette var sjølveste brorsan. Hun klarte ikke å holde seg unna ham de tre hundre meterene opp til jordet, her skulle tiden som har gått siden de skiltes hos Fjelldronningen definitivt taes tilbake. Leo så ut til å tenke akkurat det samme. Kristin og Håvard, eierne til Leo var akkurat like herlige som Leo selv.

Det ble tatt utrolig mye bilder i dag, og jeg tror ikke jeg skriver så mye mer enn billedtekst jeg – et bilde sier jo mer enn tusen ord

Tjorven var litt større enn Leo, jeg tror han synes det var greit å roe henne ned litt ved simpelthen å SETTE seg litt på henne….

Men Tjorve-Lorva har vært ute en vinternatt før (les; en del runder med Milli), så det hjalp ikke!

“Girl-Power”!

“Ikke no’ tull Brorsan – jeg kan være ganske skummel!”

Hvor ble det av a’' nå? lurer reven i enga på. Se så vakker han er Fjelldronningens Leo

Lykken er en bror og en søster i full fart og lek i blomstereng!

Milli har fått konkurranse om å være familiens badeand….

Leo synes i grunnen det holdt å bli våt og gjørmete på potene, mens Tjorven like godt la seg ned…

…og de løp og de løp og de lekte og de lekte. Her minner Leo meg så innmari om Frost. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det, men NOE er det.

Etter de to søsknene hadde løpt og løpt og løpt og lekt og lekt og lekt, så tok liksom leken en annen vending. Ikke fullt så mye løping, men desto mere nærkamp.

Leke i nedoverbakke, null problem!

Leo fikk være med Tjorven å hilse på sauene, jeg synes han var veldig tøff jeg. Særlig i hæla på lillesøster, som tross alt er vant til dem.

Etter to timer begynte vi å se at de kanskje hadde fått nok, selvom de to gjorde sitt beste for å skjule akkurat det. DET VAR JO SÅ GØY!!!

Puh, den søstra mi’ er ikke bare, bare altså!!! Hu tar jo livet av en stakkar.

Leo tok seg en pust i bakken på vei ned fra jordet.

….også var det helt greit å sitte litt på mammas arm.

Ludo regjerte som vanlig i sitt Kongerike, og var ikke veldig skrekkslagen over Leo…. Leo derimot fikk seg vel ett rapp over nesa.

Fjelldronningens Lykke bærer sitt navn med rette i dag. Hun har hatt det helt fantastisk gøy sammen med Leo – det å se dem sånn gjør jo oss menneskene deres veldig glade også. Kristin, Håvard og Leo. Kom snart igjen!!!!

Takk for i dag Leo, det var kjempesupergøy å ha deg her!!!

Tjorven holdt stilen fra jordet og ned og svinset så eplekjekk ned veien, mens Leo var litt sliten. Nå derimot har Tjorve-Lorva gått i koma, og det knirkes og soves over en lav sko.

Jeg har svært så god samvittighet overfor minstemor, og Milli har fått en liten tur etter Leo reiste. Hun ser ikke ut til å forstå hvorfor lillesøster er så til de grader daff i dag….

Nå skal lørdagskvelden nyyyytes.

Fortsatt god helg

Tjorven tar ordet:o)

2011-07-03T16:45:00.001+02:00

Nå er det jammen på tide at jeg får skrive selv, jeg er jo stor jente nå, og broren min Leo, han har skrevet MASSE alt han, på sin egen blogg (http://leo-lapphund.blogspot.com/).

Jeg har en innmari snill storesøster som heter Milli (men det vet dere jo alt), også er jeg en “working girl” altså (skulle bare mangle at man ikke fikk skrive i sin egen blogg når man jobber på kontor!!!

Her er jeg på jobben, AKKURAT her ble jeg tatt på fersken i en av de få pausene mine da…

Her om dagen, når vi var ferdige med å kjøre bil til jobben, og mamma’'n min alltid pleier å ta meg ut av bilen, da ble hun stående med rompa i været. Og hentet hun ut meg??? Neida, jeg måtte vente jeg, for hun hadde funnet et linerlerede (det skulle jeg likt å satt tenna i gitt…, skal fortelle hvorfor litt nedenfor her).

Inni en steinmur lå nemlig disse (nam, nam!!)

Mamma’n min fikk sånn pipestemme når hun snakket med dem (hun blir jo ikke akkurat “linerleaktig” av den grunn tenker jeg….).

Nok om det; inne på jobben er det ganske gøy! Alle vil hilse på meg og Milli (hvis hun er med da – det er egentlig mest moro, for da kan jeg herje litt med henne der også). Fra storesøster var liten står det et bur der, og det er så mye gøy inni det buret!

Det er innmari viktig å ta ut nesten alt på en gang, og ikke la noe legge noe inn igjen!

….da må jeg ta det ut IGJEN (sløsing med energi det der altså).

Det er viktig å hvile etter å ha jobbet med å ta ting UT av buret. Milli blir sliten bare av å se på, så her har vi tatt en pause fra kontorjobbing for en liten stund.

Det var litt om jobben min! Nå har det vært helg, og de liker jeg aller, aller best (jeg synes kanskje de står opp litt tidlig på morran her i huset, men jeg skal lære dem å ligge lenge jeg, bare jeg (og blæra mi’). blir litt større! Da er vi sammen alle i flokken min hele tiden, og jeg kan leke med Milli så mye jeg vil. På fredag byttet de store dyra med hvit ull sted å være. Noen av de minste av dem skjønte ikke helt veien, så jeg hjalp dem litt jeg. Det var gøy!!! Jeg sprang etter dem. Mamma sa nei, men hun sa det liksom med litt latter i stemmen, så jeg brydde meg ikke så mye egentlig. Etter at jeg personlig hadde fått de sauene (som de heter) på riktig sted, ja da gikk vi en tur i skogen inne på beitet. Det var bare SÅ kult da! Jeg så noen små, svarte fugler som skjena av gårde inni der, og jeg som vanligvis er VELDIG nøye på hvor Milli og mamma er, jeg MÅTTE bare følge etter. Jeg hørte de ropte på meg, men jeg var stille som en liten mus, jeg VILLE ha med en sånn fugl (trostunge tror jeg mennskene mine kalte den). Og vet dere hva??? Jeg fanget den altså! Helt selv!! Jeg var så stolt jeg!! DA kunne jeg gå til Milli og mamma, jeg har jo tross alt sikret fredagskosen ikke sant? Mamma var ikke så veldig glad tror jeg (teite kjerringa), hun ble helt rar i øynene å sa “ÅH NEI!!!”. Den var ikke død en gang, så her snakker vi ferskvare. Etter litt om og men, så bar hun den ned til pappa’n min. Så fikk jeg ikke se mer til den. Det ble tørrfòr til kvelds gitt (igjen). Ikke skyld på meg sa jeg til Milli, jeg har i allefall bidratt, men satt noen pris på det??? NEI DA!!!

På lørdag gikk vi opp til de sauene igjen. Da måtte jeg komme, og komme og komme, og det var helt greit, for jeg fikk MASSE godbiter. Dessuten var de kjempestore hvite dyra der også (det er visst mammaene til de små, og de tramper med bena når jeg nærmer meg), så jeg hadde ikke det minste lyst til å forsøke og fortelle dem hvor de skulle være. Jeg forsøkte å gå inn i den skogen hvor det vokser sånne trostunger, men mora mi’ sto hele tiden klar med de dødsgode go’bitene. Jeg klarer jo slett ikke motstå mat, så det ble levergo’ biter og IKKE trostunge til lørdagskos.

På søndag skulle det skje noe. Halvbroren min skulle komme. Jeg vet ikke helt hva en halvbror er, men jeg vet at Milli gledet seg VELDIG. Hun er visst fryktelig begeistret for broren min. Han heter Frost. Vi møtte dem oppe på jordet, og først fikk Milli og han hilse (urettferdig, han er jo MIN bror liksom). Han var så utrolig stor!!! Milli er snill! Milli heiv seg mellom oss når jeg skulle hilse på. Hun passer så fint på meg hun! Etter to sekunder eller no’ fant hun ut at hun ikke trengte å passe på, for Frost var så kjempesnill mot meg!

STOREBROR!!! Se på’n a dere. Ikke rart jeg ble fryktelig stolt av å være søsteren hans vel??

Mamman’ og pappa’n til Frost var kjempesnille. De hadde med lapper. Det har jeg aldri smakt før – men jeg tror det er det beste jeg vet. Mormoren til Frost hadde til og med laget en egen, liten lapp bare til meg.

Det er lapper vi vil ha altså (ikke røyk)!

Jeg tror at jeg sjarmerte litt jeg også – uten å ha en eneste spiselig lapp å by på (hi-hi!).

Milli vil leke med ballen sin. Alltid. Jeg forstår ikke helt hvorfor, men det er veldig moro å stjele den fra henne! Men vet dere hva? Milli har begynt å bli littegrann streng noen ganger. Før lot hun meg bare ha ballen, nå får jeg ikke alltid ta den uten at hun blir sur (storesøstre altså).

Milli er mest opptatt av ballen sin hun og lurer på hvorfor ingen vil leke. Jeg og storebror er mest opptatt av lapper!

Verdens fineste storebror – lurer på om han smaker sånn som de gode, runde spise-lappene jeg (for dem som lurer – svaret er nei – men han smakte godt altså).

Til slutt fikk Milli viljen sin. Ikke med ball (for Frost fikk ikke låne den han heller), men hun fant en stor pinne.

Milli vil ALLTID løpe først (og hun er ganske rask også – men bare vent…..).

….med en storebror på laget – da klarer man ALT da!!!

Jeg håper så innmari at Frost snart kommer igjen, for han var så snill at jeg måtte følge etter ham hele tiden! Storebror er en ekte helt (sukk)!!!

Jeg har flere brødre jeg altså, jeg har 3 brødre som ble født samtidig med meg. Jeg skal kanskje (nesten helt sikkert) møte en av dem snart! Leo! Åh, det skal bli så moro! Vi skal leke og leke og leke på valpers vis, også har Leo gått på kurs, så han kan jo lære meg noen triks (for jeg skal visst på kurs om 14 dager).

Nå må jeg gi meg, jeg hører noen gå i trappa, og ingen vet at jeg har starta opp pc’n og blogga litt.

Ha en fin uke alle sammen.

Hilsen og nuss på nesa fra Tjorven!

Koselig besøk og fjelltur:o)

2011-06-27T21:51:00.001+02:00

Forrige helg gikk vi tur med Hanne, Thea og Bienna. Hver gang vi går tur, så lurer jeg på hvorfor vi ikke gjør dette oftere – det er jo så koselig å være sammen med dem, men så flyr dagene hastig av gårde, og vi sees alt for sjelden. Denne søndagen var imidlertid Hanne, Thea og Bienna så sporty at de stilte på kort, kort varsel. Kjempekoselig. De var spente på Tjorven tror jeg, og jeg tror hun innfridde forventningene

Hanne og Thea storkoser med Tjorven.

Milli har inntatt en veldig beskyttende rolle overfor Tjorven, så jeg var spent på hvordan det skulle gå når Bienna kom. Det gikk helt strålende. Det er tydelig at Milli stoler på gamle kjente, og det var kun ved èn eller to anledninger hun følte behov for å passe litt ekstra på. Hun utagerer ikke på noen som helst måte, hun bare stiller seg beskyttende mellom Tjorven og den andre hunden eller over Tjorven.

Milli følte behov for å passe litt på “lillesøster” akkurat her.

Bienna er definitivt sjefen av de to, det ser man også av bildet synes jeg, Milli bare står der, og akkurat da viker hun ikke, men viser like fullt av Bienna er sjef. Flotte, språksterke jenta mi’

Ellers koste jentene seg med hverandre. Tjorven sluttet ganske fort å dra Bienna i halen og ellers i kroppen, og de tre bare løp og lekte mens vi menneskene deres hadde nok med å se på dem (mens skravla gikk) Bienna hadde vel forresten mer enn nok med å finne ferske, bløte saueruker å rulle seg i – noe hun lyktes svært så godt med

Go’ jenter!

Bienna i farta

Tripp, trapp, tresko (og gummistøvlene til Thea)

Tusen takk for turen dere tre nøttlendingene, det er alltid så utrolig koselig å være sammen med dere!!!!!

Forrige mandag bråbestemte Lise og jeg oss for å ta en jentetur til Vaset i helgen som var. SOM vi har kost oss. To gamle venner og tre hunder. Vi har gått lang fjelltur og vi har spist og drukket godt.

Milli, Tjorven og Bella høyt til fjells

Hundene har travet og gått, Tjorven måtte bæres litt på lørdag, da turen ble lenger enn planlagt. Vi tok hyppige, små pauser så hun kunne samle krefter. Veslejenta var så flink atte! For ikke å snakke om Bella, som har de korteste beina av alle (folk ler når de møter oss, man forventer liksom settere og andre typiske jakthunder, men Bella forventer man definitivt ikke å møte 1368 moh!

Fjellreven vår

Lise er fryktelig flink til å lage mat, og på lørdag fikk jeg ønske meg akkurat hva jeg ville. Jeg slet fælt med å bestemme meg! For et luksusproblem. Valget endte til slutt på hjemmelaget lasagne. Du og du hvor det smakte godt etter mange og lange timer i fjellet! Jeg er mer glad i å rydde og vaske opp, så både Lise og jeg var superfornøyd med arbeidsfordelingen! Vi har akkurat samme “rytme” i kroppen vi to, så det blir tidlig til sengs og tidlig opp. Vi lo litt når vi følte at vi var sterkt på overtid lørdag kveld kl. 2215

Fiiiiineste jentene det!!!!

Milli har det samme behovet for å beskytte Bella som hun har med Tjorven. Det kladda seg litt til for henne, når de to begynte å bråke litt. Tjorven er jo mye større enn Bella, og hun synes det var uhyre festlig å dra henne metervis av gårde etter halen. Bella satt definitivt ikke pris på denne formen for underholdning. Etterhvert fant de to ut av det, og det ble nesten bare tull når Milli kom for å ordne opp…. Løsningen var å avlede Milli med litt pinnekasting, og å sette noen grenser for unge Tjorven-Lorven.

Alle tre jentene i lek

Her hjemme har vi kommet inn i riktig så fine rutiner synes jeg. De dagene jeg jobber, så står jeg opp, mens Tjorven må ligge i senga si’ til jeg har stelt meg litt. Det går fint. Da hilser jeg god morgen til en henrykt liten lappevalp, og bærer henne ned trappa og ut. Det tisses og bæsjes og vi går inn og spiser litt mat alle tre. De to søstrene leker på verandaen til jeg er ferdig med å fòre sauene her nede. Da går vi ut og det tisses og bæsjes igjen. Så bærer det av gårde på jobb, Milli er av og til med, men hjemme hvis Ola har korte dager. Jeg tror det er lurt å skille dem litt av og til. Tjorven er kjempeflink på jobben, og enten leker hun med Millis gamle leker som jeg har på jobben eller sover. Jeg kan godt gå ut en tur, og de andre har til gode å høre noen mishagsytringer fra den unge damen. Utrolig flink. Når vi kommer hjem er gjensynsgleden stor hos dem begge. DA er Tjorven full av futt og fart, og det gjelder bare å få på seg skoa og komme seg ut. Jeg kaster ball med Milli og leker litt godbitsøk med Tjorven. De to leker og jager hverandre, før jeg kobler dem og vi går en “vanlig” tur. Vel hjemme igjen er det fòring og Olas tørrfiskutdeling (det er rart hvor fort minstejenta vendte seg til den gitt…..). Tjorven er utrolig matglad, noe som gjør det veldig moro å trene med henne. Vi kan ikke så mye, men er i gang med “give me five”, “sitt”, “sitt og bli”, “på plass”, “legg deg ned” og, selvfølgelig “kom”. Jeg er litt usikker på om det er et godt tegn at hun allerede nå er litt bedre enn Milli på innkalling…… Jeg tar dem med ut en 5 – 10 minutter hver for seg hver dag for å trene litt lydighet. De synes det er moro begge to. Jeg har totalt forbud mot lek inne og lek når de går i bånd. Det fungerer også veldig greit. Når det nærmer seg sengetid er Tjorven storfornøyd når jeg bærer henne opp trappa. Hun forter seg bort i senga si’ og har stort sett sovnet før jeg har krabbet opp i min egen seng (noe som er litt omstendelig om dagen, siden jeg har “gjerdet” Tjorven inne ved siden av “min” sengeside, og Milli okkuperer Olas sengeside…. Tjorven knirker og sover før jeg har dikkedert meg på plass, og roen senker seg over oss alle tre.

Alt er ikke bare “glory, glory”. Milli er uhyre klar over at jeg har latt “dragefjesdressuren” ligge ganske så i brakk etter Tjorven kom, og det utnytter hun til fulle. Innkallingen jeg var så stolt av en stund er pr. tiden historie dessverre. Vi får ta det opp etterhvert. Jeg stresser ikke så mye med det nå, for jeg har ikke så lyst til å være så streng når jeg har to å fordele tiden på og mye av den går til Tjorven (sikkert dumt, men sånn er det nå en gang). “The dragon will be back”! Det er faktisk det eneste jeg synes er litt dumt, ellers storkoser jeg meg med mine to, og våre hundevenner. Til helgen kommer halvbror Frost, og både Milli og jeg gleder oss masse. Tjorven vet jo ikke hva som venter enda, men at hun blir glad – ja det er jeg ikke i tvil om

Dette var litt fra oss – ha en fin uke alle sammen!

En fantastisk dag!

2011-06-12T19:00:00.001+02:00

ENDELIG våknet vi til sol!!!! Åh, det var så deilig. Det var jo meldt, men jeg har ikke helt våget å tro på det. Planen var klar. En tur til favorittstedet mitt her oppe – noe jeg har døpt til Millivann. Det er bratt opp fra den ene siden, men når vi kommer opp på fjellplatået, ja da er det bare fantastisk! Etter at jeg ble sjuk, så har jeg av og til bekymret meg for om jeg skal komme dit igjen…. I dårlige perioder blir kroppen helt vissen, og selvom hodet vil, så går det liksom ikke, det skjer gjerne hvis jeg har jobbet med mye kroppsarbeid hjemme og blitt skikkelig sliten. Jeg BLIR skikkelig sliten av å gå opp til Svenskeknippa (høyden før Millivann), og jeg var veldig spent på om jeg måtte snu. Men NEI DA!! Kroppen fungerte helt supert! Jeg ble så glad (den dårlige kondisjonen skal da ikke leddgikta ha skylda for, det går nok litt på tankens makt også tror jeg, for Ola påstår at vi aldri, noensinne har gått opp så fort før). Det var nesten så jeg felte en liten tåre på toppen der, dit skal jeg MASSE i sommer!!!

På vei opp fikk Ola øye på noe. Heldigvis hadde jeg Milli i flexiline og belte rundt livet (Tjorven gikk å snuste på strå og steiner og sulla med sitt).

Et fantastisk syn. Rypa som gjorde så godt hun kunne for å lokke oss vekk fra ungene sine.

Når jeg opplever sånt, har jeg følelsen av å få noen sekunders innblikk inn i en verden jeg ikke har noe med, og det gir meg en slags ærefrykt. Vi fikk tatt noen bilder, også overlot vi rypemor til seg selv (og ungene hennes).

JIPPI!!! Vi er oppe. Veien vi gikk fra kan skimtes bak Ola.

Vi hvilte litt på våre laurbær når vi var kommet opp, men så at vi hadde folk i hæla og stakk nedover mot Millivann.

Noen stakk fortere enn andre. Lille supergode Tjorven holdt koken.

…..men var flink til å ta seg en pust i bakken (og la inntrykkene fra sin første fjelltur sige inn).

Milli bader i Millivann. Lillesøster Tjorven står forskrekket igjen på bredden….

Jeg håper at Tjorven blir like glad i å bade som Milli er. Hun fikk en pangstart på fredag, da hun ivrig fulgte etter Milli ut i Vasetvann (innkallinga er ikke akkurat på plass enda…). Hun gikk på trynet uti, og karret seg forskrekket på land igjen (jeg må innrømme at jeg lo litt av henne da). Hun virker ikke skremt, bare litt opptatt av å ha fast grunn under potene. Jeg tror det er på tide å begynne å trene med henne, som jeg gjorde det med Milli (blæretang var favoritten hennes – den ble kastet lenger og lenger ut fra grunna).

Skal, skal ikke???? Skulle ikke i dag

Så var det på tide å sette kursen nedover igjen. Det var da den første tabben ble gjort…. Jeg skulle vise Ola en sti jeg hadde funnet ned fra fjellet, som gikk fra siden av fjellplatået og vi slapp å gå tilbake samme vei igjen….. For dem som kjenner meg, så kommer det knappast som noen bombe at jeg ikke fant den stien, men en helt annen sti. Vi ble enige om å følge den ned til veien, og så gå veien tilbake til bilen. For dem som har sett på nyhetene i det siste kommer det knappast som noen bombe at det begynte å bli vått – UHYRE vått på vei nedover. Tjorven turte jeg ikke å bære, for det var rett og slett for bratt og vått og enten litt glatt eller veldig myrete. Skinkeosten ble flittig brukt (som en slags hundens svar på Kvikklunsj), og vi var nesten nede ved veien da jeg oppdaget kardinaltabben. Mobilen hadde ligget i samme lomme som den hyppig brukte Skinkeosten, og den var borte. Ikke at den er så dyr og fin, men ergelig er det å miste den, enda verre å miste alle numre og sperre den og alt det medfører. Jeg sa til Ola at vi enten kunne blåse i den, evt. kunne jeg gå å se etter den. Ola gikk, han påsto at skulle jeg gå selv, da måtte han fly på fjellet i 14 dager for å se etter meg om jeg gikk tilbake, så han gikk. Miraklenes tid er enda ikke forbi, HAN FANT DEN!!! Et enda større mirakel var at den hadde landet på den eneste tørre plassen i kilometers omkrets. Snakk om flaks og snakk om fornøyd meg.

Både Milli og Tjorven var slitne når vi kom hjem. Tjorven har aldri vært så villig til å sette seg i bilen, og hun har sovet noen timer nå. Det samme har Milli, men nå er de i ferd med å “krangle” om en vedkubbe her ute.

For meg var dette en liten “seier” – jeg trenger ikke engste meg mer for ikke å komme til mitt “jordbærsted” her på Vaset. Ola var nok litt lettet han også tror jeg – er kjerringa fornøyd blir livet så mye enklere for han også.

I morgen skal vi hjem, har ikke lyst, vil være her i ukesvis nå (og bare gå til Millivann).

Fortsatt god pinse til alle sammen!

Vi er på pinsetur :o))))

2011-06-10T14:13:00.001+02:00

Jeg hadde gledet meg vanvittig til tur på hytta i pinsen! Stor ble derfor forskrekkelsen når det kom telefon om søye med brukket ben. Hjem fra jobb, ut på beite, sjekke sau, som ikke hadde brukket benet, men som hadde akutt jurbetennelse. Stakkars, stakkars sau. Det er IKKE godt. Hun måtte hjem sammen med trillingene sine, dyrlege ble kontaktet og medisiner ble foreskrevet og gitt. Jeg begynte å revurdere hele turen. Kan jo ikke dra fra sjuke dyr! Etter at hun ble adskillig piggere, og i samråd med dyrlege og avløser reiste jeg allikevel. Det er så godt å komme seg bort litt!

Vi skulle først til vakre Bergheim! Regnet gjorde det hele tiden, det var bare et spørsmål om hvor mye som kom ned til enhver tid. Nallemann var litt grinete på akkurat det, og knurra til Tjorven. Nøve og jeg ble så forskrekket at vi stort sett sto midt på plenen (så det ikke skulle bli trangt for dem) og holdt dem under oppsyn, avbrutt av et oppdrag som meisebarnevern (jeg lover dere, Nøve har reaksjonsevne som en leopard!!!). Det ble vått, så etter en stund dro jeg oppover mot Valdres

Han er nok værsjuk den godeste Nalle – men kjip på å dele det er han IKKE!!!!

Tjorven har av og til blitt litt uvel i bilen, så jeg har vel sett like mye bakover som forover de 30 milene jeg kjørte i går (akkurat som om det hjelper….). Det gikk aldeles strålende i går. Hun fikk ikke mat etter frokosten bortsett fra at hun tok oppvaska for stefar Nalle (grundig oppvaskhjelp han skaffet seg der gitt).

Før vi får gjerda skikkelig på hytta, har jeg funnet ut at jeg må få stengt jentene mine inne på en eller annen måte. Det endte med at jeg kjøpte en haug med sånne grønne grinder. Når jeg regna på det så hadde jeg faktisk bortimot 32 meter av dem…… Regnet hadde lettet, så det var bare å skride til verket…. Nesten oppspist av mygg og med to henrykte hjelpere (riktignok sto de mest for underholdning til arbeidet), ble jeg etterhvert ferdig. Det er så vaklevorent at jeg er redd det skal regne ned (takker min skaper for at det ikke er et vindpust), men miraklenes tid er enda ikke forbi – det står enda!!!!!! Jentene kan løpe og jeg kan slappe av. Tjorven er der hvor Milli er og Milli hater alt som bråker og er ustøtt, så gjerdet holder hun seg unna (ikke at det bråker så fælt der det står, men det kan bli litt leven hvis hun river det ned). Rundt hytta ser det nå litt ut som en sigøynerleir (siden 32 meter ikke var nok, har paller og leca også blitt brukt).

En bitteliten del av mitt mesterverk (det måtte et par glass beroligende rødvin til – særlig når hele lengden bare faller til bakken for 15. gang på like mange sekunder).

Jeg hadde fundert litt på hvordan jeg skulle løse ting her om natten. Milli veksler alltid på mellom å ligge i stua og på soverommet (les: sofaen og senga). Siden Tjorven ikke er 100% stuerein enda (men jeg sverger – hun er 80%), så vil jeg gjerne ha kontroll på henne. Hun havna på soverommet (les: senga – den er så høy at hun tør ikke hoppe ned), da slapp jeg å sperre Milli ute. Gjett om Tjorven var lykkelig. Ved siden av meg i senga, på ryggen og med et vell av knirkelyder natten gjennom (veldig koselige lyder, ikke som irriterende menneskesnorkelyder). Milli kom som hun pleier – litt hos meg og litt i sofaen. Perfekt!!! Senga er akkurat stor nok til oss tre jentene! Tjorven hadde det så fint at hun ikke hadde noe lyst til å stå opp i dag tidlig. Men vi må jo ut på do! Det ble gjort, og hun fortet seg inn igjen, mens Milli desperat forsøkte å innby til lek. Ikke Tjorven nei, her skal det soves og slappes av og knirkes! Tjorven er den mest unike valpen jeg har hatt tror jeg. Hun er så gammelmodig på en måte, samtidig som hun er så utrolig goooood! Hun minner meg veldig om halvbror Frost. Snuser litt på noen strå og holder på med sitt. For all del, er hun i humør til det, ja da får Milli kjørt seg. Milli løper gjerne rundt med en leke i munnen og forsøker å få Tjorven til å løpe etter. Tjorven er ikke helt sikker på hva hun løper etter. Hun er et supert rugbytalent, for hun “takler” i alle kroppsdeler. Milli har da sin fulle hyre med å få Lille-barracuda til å slippe den aktuelle kroppsdelen UTEN at hun samtidig mister leken hun har i munnen. Det er litt av et skue.

Milli, med Tjorven hakk i hæl….. (legg forøvrig merke til “gjerdet”…… det STÅR!!!)

I dag har det regnet hele tiden! En grå vegg av regn. Jeg føler at sofaen med pleddet har fangarmer og jeg klarer ikke frigjøre meg. Gamlemor (Tjorven) føler det samme med gulvteppet. Stakkars Milli forsøker til stadighet å få oss ut av denne komatiske tilstanden, foreløpig uten å lykkes. Hun kommer inn med leker og får narra med seg Tjorven ut, Tjorven kommer inn med leken og legger seg ned med den, sånn har nå dagen gått….

I morgen er det meldt litt lettere vær, og godt er det! To sånne kjededager begynner å tære på meg også. Akkurat nå sitter Milli og titter ut av vinduet, hun er IKKE værsjuk…. (dessverre – hun trengte jo ikke lengte etter turer i øsepøseregn….).

Nå kommer snart Ola oppover, da veit jeg om ei som blir glad. Milli forguder ham! To blir glade forresten, for det Milli føler og gjør, ja det føler og gjør lille Tjorven også.

Skal jeg hoppe i regndressen eller skal jeg ikke??? Bruker nok noen timer på å vurdere tror jeg.

Hei og hopp fra fjellrevene

Så utrolig godt vi har det:o)

2011-06-02T22:39:00.001+02:00

Siden sist har Tjorven vært med alene på jobb i to dager. Det har gått over all forventning. Ikke en lyd, og ikke et uhell. Hun oppfører seg som et prakteksemplar. Onsdag var Milli også med igjen, og DA kokte det neste over av lykke for lille-tøtta – storesøster var “back again” liksom. Men det gikk kjempefint, og alle som er innom skal jo selvfølgelig beundre og kose. Ikke rart spør du meg. Det beste er at alle jeg jobber med skryter av at det går an å ha med to så flinke og stille hunder. Skulle ikke tro det var noen der i det hele tatt. Enda går jeg ut og handler lunsj, og sitter på spiserommet med de andre og spiser den (vel bestikkes jentene med litt griseører og sånt, men litt må jeg vel tilby for så flott oppførsel vel?!).

Milli begynner virkelig å like rollen som storesøster. I dag har vi hatt fri, og Milli synes vi skal opp kl. 0700. Da setter hun snuten sin borti nesa mi, stiller seg så opp og nistirrer på Tjorven som ligger i senga si’. Dette medfører selvfølgelig en heftig og begeistret Tjorven, som (også) forsøker å få liv i meg i form av intens biting og krafsing på høyre skulder. Så altså – opp og stå……, ut å tisse, bæsje og snuse litt, før Milli la seg godt til rette i stua, og Tjorven-korven og jeg gikk opp for å legge oss litt. Det går helt strålende, den unge damen ELSKER jo senga si’ (så mye at jeg må sette opp en grind i trappa så hun ikke skal få sneket seg opp ).

Etter at vi hadde slappet av en times tid var det opp “på ordentlig”. Milli inviterte kjapt med seg Tjorven ut på verandaen for litt lek og moro.

Lille Tjorven-Kjempeskummel

Lekesauen fra svigermor Nøve er KJEMPEPOPULÆR!!!!

Der holdt de vel på et par timer, avbrutt av stadige turer inn for å sjekke at vi tross alt holdt oss pent på plass og noen små tisseturer ut.

Ola og jeg måtte sjekke et gjerde og flytte noen sauer i dag, og jeg tok sjansen på å la “Twisted Sisters” være alene hjemme noen timer, minstemor var i allefall trøtt og god da vi dro. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde trodd, og jeg var spent på hva som skulle møte meg når jeg kom hjem. Huset sto, interiøret var i samme stand som da vi dro, lille Tjorven satt ved døra og ville ut, mens Store-Milli lå og sov sin søteste søvn. Bare idyll med andre ord.

I dag gikk jeg først en time med Milli, så en med Tjorven. Det var gøy og nyttig! Før har jeg bare gått kortere turer med henne alene, men nå så jeg tydelig hvordan hun søkte mot meg når jeg slapp henne løs i skogen. Veldig gøy. Også veldig gøy å se at hun fort ble trygg nok til å utforske nye ting etter å ha fått litt go’bit når hun oppsøker meg.

Oi, kan det være noe skummelt eller gøy eller mat der borte mon tro????

Gøy på tur!!!! Fornøyd jeg.

Etter Tjorven og jeg kom hjem har det blitt mye lek og lite søvn på de to søstrene. Tjorven speiler absolutt alt Milli gjør. Hvilket betyr at det er helt stille inne, men litt lyd når de leker ute. Det aller, aller skumleste Tjorven vet er når Milli bjeffer for å varsle noe. Da må hun bjeffe litt hun også. Det er viktig å være solidarisk med storesøstera si’.

Tjorven har ikke så mye respekt for Ludo lenger, og han har hittil forstått at hun er en liten valp, og ikke tatt så hardt i som han gjerne gjør når Milli går litt over streken. I sta’ synes han imidlertid at nok var nok. Hun ga seg ikke, og han ga henne en skikkelig “vinge”. En velfortjent en! Da var Milli så god. Tjorven hadde tatt fornuften fangen og fjernet seg noen meter fra Ludo, Milli sprang mellom dem, gikk bort og sjekket Tjorven (evt. irettesatte henne – aner ikke), og la seg pal mellom de to til ett eller annet fanget interessen til en av de tre, og situasjonen var glemt. Veldig spesielt og veldig moro å se. Diplomaten i Milli vil ikke ha noe bråk mellom flokkmedlemmene sine her i gården nei.

Herlig med fri helt til mandag. I morgen skal hundene også gås med, evt. aktiviseres hver for seg. Det tror jeg er litt nyttig, for de henger sammen som erteris når de har anledning.

Det blir ikke bedre enn disse to– ikke for meg

Sjekk forresten potestørrelsene på bildet over. Tjorven ligger jo nærmere kameraet, men hun har snart grovere poter enn Dronninga sjøl.

Hei og hopp så lenge

Litt om oss (igjen)…

2011-05-29T21:28:00.001+02:00

Etterhvert begynner vi å få på plass små rutiner som gjør at hverdagen sklir litt lettere. Det ER forskjell på å ha èn og to hunder, og det var jeg veldig forberedt på. Begge to må sitte pent foran døra før vi går ut, og ingen får gå ut før jeg har sagt at det er greit. Når vi har kommet så langt, ja da må Tjorven bæres ned trappa (noe hun synes er helt fortreffelig), før vi, i et virvar av bånd og bein og kroppsdeler har kommet oss de 5 meterene ut på veien…….. Nå har jeg fått et kortere bånd til Tjorven enn det lange jeg hadde, noe som har lettet turene våre betraktelig. Ingen av dem får ta initiativ til lek i bånd, da det sørger for at vi igjen er et kaos av bånd, bein og kroppsdeler. Dette fungerer helt til jeg kjenner jeg blir helt bløt av den lille tøtta som går så fint med pinnen sin i munnen, eller at jeg ser at Milli ertekrok irriterer livet av Tjorven svinsende foran med en pinne. Kom akkurat inn fra tur nå, og har innført nulltoleranse for begge to.

De første dagene lot jeg dem leke inne, for jeg synes det var så koselig at de lekte. Det er det også slutt på. Skal de leke, får de leke på verandaen eller når vi er på jordene. Tror det sparer oss for mye herjing etterhvert, og det er også et godt råd jeg har fått av Sissel.

Jentene i lek.

Tjorven er mer makelig anlagt enn Milli var på den alderen. Tjorven vil gjerne gå å legge seg i senga si’ et par ganger om dagen. Siden den er i annen etasje, og hun ikke får gå i trappa, ja da synes jeg hun kan ligge nede sammen med oss. Jeg har ved et par anledninger nå funnet henne på toppen av trappa, i et forsøk på å snike seg til sengs…..

Det er jo godt da, at den mer makelige av dem er valpen. Det ville vært slitsomt om det kom en kjempeleken valp og vi hadde en makelig anlagt voksen fra før. Jeg ser at Milli trives bedre og bedre med dette, og hun er uendelig tålmodig. Jeg hadde ventet at hun skulle forsvare ballen sin, men neida, hun synes det er rågøy at noen vil løpe etter henne…. Endelig – for ingen andre gidder.

Når Milli var på Tjorvens alder, da beit hun i båndet og røsket og rev. Tjorven tar båndet pent i munnen og liker å bære på det. Jeg husker at Berit fortalte det samme om tante Ville, bare bære, ikke herje

Tjorven sover godt hele natta, og jeg må løpe ut med henne så fort vi står opp, ellers går det reint gæli. Tisse ute funker når jeg ikke “skal bare” først….. Har brent meg et par ganger der nå. Hun får ikke komme opp i senga, men ligger 20 cm. under min seng. Det ser ut til å passe henne aldeles fortreffelig det også. Jeg er rimelig sikker på at Dronning Milli vil regjere sengeriket aldeles alene. Tjorven har noen herlige sovelyder, små, små “knirk” liksom.

Jeg synes dette er så moro, og jeg synes jeg har to praktfulle prinsesser. Tjorven er så go’. Hun rulter rundt og er blid hele tiden, og gjør så godt hun kan liksom. Vi trener 5 minutter lydighet hver dag, det går “så der”, men hun er jo bare en liten baby enda. Milli får også sine 5 minutter, og det synes hun er gøy.

Jeg kjenner at jeg ikke har så god tid til å ta meg av dem hver for seg de dagene jeg jobber, det sliter litt i samvittigheten min, men sånn får det nesten bare være. Da er Tjorven med på Millis tur, også prøver jeg å få til de 5 min. med lydighet på hver, og en ekstra liten trening- eller kosestund med Milli. Det er vel sånt som går seg til.

Tjorven har blitt bedre til kjøre bil uten Milli. I dag gråt hun bare til bunnen av bakken her. Flott synes jeg. I morgen tenkte jeg at hun og jeg skal på jobb for første gang uten Milli. Gruer meg til å se Millis fjes i vinduet når vi drar, men hun synes nok det blir godt med litt alene-tid også.

I dag har jeg filmet dem på jordet her ute. De storkoser seg når de får løpe der.

Dette var litt fra oss. Ha en strålende uke

Jada, jada, jada……;o)

2011-05-27T12:07:00.001+02:00

En liten filmsnutt av Tjorve-lorva! Alle som ser den forstår sannsynligvis hvorfor jeg ikke er noe glad i å filme. Jeg glemmer liksom at jeg har kameraet i hånden……. Kanskje, og jeg presiserer kanskje, kommer jeg sterkere tilbake

Men vakker det er både hun og storesøster

En kjapp, liten oppdatering fra oss:o)

2011-05-25T22:18:00.001+02:00

Livet som tohundsmor er perfekt – dette er helt fantastisk gøy – for jeg har to helt fantastiske lappejenter. Det er lett å sammenligne dem, selvom jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg gjør det… Jeg ser akkurat den samme “roen” i dem begge. Noe som ikke betyr at de ikke er lekne eller fulle av futt og fart, men det er ikke stress i dem, og det synes jeg er godt! Der Milli var (og tildels er) skeptisk, er Tjorven helt motsatt og veldig trygg. Dette kan være plutselige, høye lyder, store gjenstander som ikke står der de alltid har stått, biler og annen trafikk. Milli som valp var (og er) veldig, veldig sosial, MÅTTE hilse på alt og alle. Sauene var like velkomne i hennes øyne som hunder og mennesker. Hun hadde ikke før kommet inn fjøsdøra før hun kom seg inn i en binge og forsøkte å leke og drikke melk…. Mot andre mennesker er Tjorven egentlig litt likegyldig, for det er jo så mye annet som må undersøkes, andre hunder har vi ikke møtt så mye enda og sauene er bittelitt skumle, men ikke skumlere enn at de er litt spennende også. I dag var vi oppe på jordet hos sauene som går hjemme. De enser ikke Milli, men de ble fryktelig nysgjerrige på Tjorven. Tjorven synes det var tryggest mellom føttene til mor (og det hadde hun nok rett i). Da kom Trixie, den absolutte favoritten min på hele gården! Hun snuste fint på Tjorven, før hun dultet så forsiktig, så forsiktig til henne med mulen, som om hun sa “det er greit at du er her, men ikke prøv deg på noe – jeg ser at du er et lite barn enda, så du er unnskyldt”.

Vi har vært på jobb i går og i dag, og det har gått over all forventning. Tjorven er stille som en mus og leker med alle de gamle lekene til Milli. Milli synes det er ganske kjedelig å være barnevakt på jobb hver dag, men en dag til neste uke, så må Tjorven klare seg uten storesøster. Vi er ute og øvekjører, og det går greit så lenge Milli er med. Uten Milli går alarmen bak i buret. Hun høres fryktelig trist ut, lange uuuuuuuuuuuuuuul kommer ut av den lille kroppen. Jeg fortsetter bare med mitt, så det går bedre og bedre.

Jeg har ridd høyt på medgangsbølgen “ingen uhell inne”. Hovmod står for fall, og i takt med at vi begynte å jobbe, så kommer uhellene som perler på en snor. Når jeg ikke er på “alerten” konstant, ja da går det litt galt. Jeg må ta meg selv i nakken, for Tjorven er faktisk ikke bedre til å tisse ute enn jeg er til å lufte henne. Så altså, fy på meg!!!

I dag har Tjorven for første gang vært med på Millis tur. Hun går mye løs, og Milli springer mye etter ballen sin. Lille Lorv forsøker så godt hun kan å følge med, men må gi opp for storesøsters fart og spenst. Det er bra, for da finner hun ut at det er godt å ta en hvil innimellom. Etterhvert tok vi bånd på og ruslet langs en skogsvei en stund. Milli i bånd og Tjorven gående løs med båndet etter seg. Jeg var spent på om hun skulle bli veldig sliten, men hun ble ikke mer sliten enn at hun hadde overskudd til å plukke med seg både løv og kongler på sin vei. Hun var god og trøtt når vi kom hjem, men nå er hun jammen i full fart igjen.

Milli er en fantastisk storesøster. Hun lar lillesøster regjere nesten alt, utenom tørrfisken! DER går grensen! Etter en samtale med Sissel i dag, så er det bare sånn det skal være, og Milli er en flott storesøster og rollemodell så lenge Tjorven er så liten. Dette varer en stund, helt til Milli synes hun har brukt opp valpetiden, og setter henne skikkelig på plass.

For de som savner bilder i dette innlegget, så kan jeg fortelle at vi har et relativt omfattende turutstyr med oss om dagen, ball, ballkaster, skinkeost på tube (takk for tipset Hilde), en tom bærepose som etterhvert fylles med gress til kopplamma. I tillegg til to søtnoser som ikke alltid har styr på masjeringa si’ (med påfølgende vikling av bånd og kroppsdeler), ja da ble det litt mye med et kamera i tillegg.

Nå skal vi ta kvelden hvert øyeblikk. Tjorven er så fornøyd med den nye senga si’ med teppet fra Fjelldronningen i. Hun går og legger seg der før jeg setter grinda foran, og koser seg med at det er kvelden, storesøster Milli-mor er nok veldig glad for at hun fortsatt regjerer i dobbeltsenga alene med meg tror jeg.

Vi hør’s. Hilsen trekløveret på Glenne

Dødsforelska:o))))

2011-05-22T22:33:00.001+02:00

Så har vi hatt Tjorven i to døgn her på Glenne. Jeg går i en tilstand av heftig forelskelse, og vet ikke helt om det er så sunt at jeg kjenner stoltheten strømme gjennom hele kroppen for den minste ting hun gjør. Når hun bæsjer, tisser, sover (med de utrolige knirkelydene), vralter etter Milli eller egentlig uansett hva den lille tøtta foretar seg.

Men man må da bli helt på trynet etter denne lille bamsen?????!!!!!!!

Vi har vært på et par korte bilturer, definitivt ikke toppen av lykke for lille Tjorven, men det går seg til. Jeg husker det samme dramaet både med Kaisa og Milli, og Tjorven roer seg fortere og fortere.

Milli har begynt å få det hun ba om, nemlig en skikkelig lekekamerat! Tjorven ble akkurat observert i det hun helt bevisst tok fart fra den ene siden av verandaen og bort til den andre der Milli sto, og slang seg i “skjegget” hennes. Kjempegøy.

Ikke mange bra bilder av “Kamikaze-Tjorven”, men legger dem ut allikevel

En Milli med litt blanda følelser må bare ta i mot

Små lillesøstre kan nemlig bare geipe så mye de vil til storesøstre

Siden vi (jeg) bestemte oss (meg) for en hund nr. 2, har vi ledd av at det er skikkelig “pay-back time” for Milli. Hun var en liten terrorist når hun var valp, og særlig mot Nalle, som hun var så heldig å se så mye til i valpetiden (de ble riktignok kjent når hun var 6 måneder). Nå som Tjorven begynner å bli husvarm, er tiden inne. Dette blir veldig moro å følge med på. Jeg kan ikke se meg mett på de to flotte jentene mine! Milli kan av og til se bebreidene på meg og sukke dypt og inderlig, men jeg er innmari nøye på at hun får alle sine daglige gjøremål gjort. Nå har hun til og med begynt å få frokost, sånn at ikke bare Tjorven skal få mat. Hun får turer og stell, og hun har en “pappa” som er veldig opptatt av henne, så hun har det bra. Vi går våre turer med ballen hennes alene, hun og jeg, og hun råder Olas seng alene. Ingen fare med Milli-mor, selvom hun må dele på meg.

Tjorven sov i hele natt også. Vekket meg i halv seks tiden. Da lå hun og knurret og beit i senga si’. Vi gikk ut alle tre for å se om noe måtte gjøres, så gikk vi å la oss igjen. Tjorven prøvde å si at vi skulle stå opp, men jeg mener det er min jobb, så vi sov like godt til kl. 8. Utrolig deilig.

Tjorven er så innmari trygg. Om morgenen er både hun og Milli med meg i fjøset, og jeg skal love at det er MYE lyd i 11 kopplam som synes de får frokosten servert for sent. Det affiserer henne overhodet ikke. Når vi møter andre mennesker, så er hun liksom litt likegyldig til dem. Det er liksom det samma for henne om hun hilser eller ei, men siden Milli alltid vil hilse, da vil hun etterhvert også. Hun finnes ikke utrygg på disse menneskene, bare fullstendig avslappet. Kult!

Men nysgjerrig er hun, hullet i denne parasollfoten har vært utforsket leeeeeeenge

Foreløpig er det nesten ikke lyd i henne, bortsett fra tidligere i kveld, da hun bestemte seg for å drepe vannkanna:

Den SKULLE bare tas livet av (helt greit for meg).

Hun sprang rundt på verandaen med den både foran og etter seg. Mye lyd, men det er bare moro!

Her vet hun ikke helt hvem som skal tas først; kanna eller grisen fra Barfi.

Jeg har jo skrytt så fælt av at vi ikke har hatt noen “uhell” inne tidligere, og jeg må si jeg ble imponert tidligere i dag, da jeg så hun gikk ned i en begynnende “hockey” ved døra. Et lite og forsiktig “nei, vi tar det der ute vi Tjorven” fra meg, førte til at hun knep igjen og heller tok det ute. Imponerende kontroll over både blære og lukkemuskel! Jeg var en tur ute i sta’, og da fant jeg en dam foran verandadøra. Stakkars Tjorvis, hun har sikkert forsøkt å fortelle Ola noe, også han han gått glipp av poenget. Uansett delig at hun ikke gjør det på teppet, men at gulvet er like greit.

I går synes hun det var kjempegøy at jeg måtte fange henne i stua hvis vi skulle ut. Hun var forsåvidt alene om å synes at det var særlig moro, så inspirert av Hilde har jeg gått til innkjøp av skinkeost på tube. Nå står den i gangen, og matglade gulljenta følger ivrig etter…… Det har også ført til at kommandoen “sitt” er nesten inne.

Vi er så heldige at vi har jordet her nede ved huset tomt for sau, både Milli og Tjorven elsker å være der! Så mange ting å snuse på, og så innmari gøy å springe løse.

Hu hei hvor det går

Det blir litt hulter til bulter oppdateringer herfra, men sånn får det bare være akkurat nå. Internett er jo genialt når det gjelder å få “tømt” seg for det man har på hjertet, uten å plage folk i hjel. Jeg har bare lyst til å snakke om henne og Milli hele tiden, og blir nesten irritert når jeg blir avbrutt i min noe ensidige talestrøm…..

Milli, Tjorven og jeg har fri i morgen, på tirsdag skal vi på jobb alle tre. Det blir gøy!

Vakkervakkervakkervakkeroggodogsnillogtryggogglad (puh)

Natta!

Tjorven har kommet hjem!!!!

2011-05-21T18:35:00.002+02:00

Endelig, i går skulle vi hente hjem verdens beste Tjorven!!! Jeg var helt i ørska i hele går, og gledet meg VELDIG!!! Ikke uten grunn skulle det vise seg. Noe så utrolig herlig å få i hus!!!! Så trygg og god og rolig og harmonisk og kosete og absolutt perfekt!!!!!!

Jeg hadde veddet ganske mye på at Milli skulle bli superhenrykt over en lillesøster. Så feil kan man ta! Milli ga fort (og helt på sin plass) beskjed om at HENNES pupper, de skulle få være i fred, så gjorde hun et forsøk på å piske opp steminga igjen med litt lek….. Millis lek er mildt sagt voldsom, hvilket Tjorven ga klar beskjed om. Da så Milli oppgitt på meg, og jeg er sikker på at hun tenkte "når du først skulle dra ei lillesøster i hus, kunne hun ikke vært lekbar liksom??????” Siden har hun gitt litt opp og er litt likegyldig egentlig. Hun gjorde forsøk på å teste ut om Tjorven har blitt mulig å leke med i løpet av det siste døgnet – det kommer seg – men Milli ønsker seg en type Charlie, og der har vi nok et par uker igjen tror jeg. Når det er sagt, så skal det sies at Milli er uendelig snill! Ikke irritasjon å spore, bare en form for oppgitthet, men mild og god og bare fin!!!!

Sissel var klar over at dette villle skje, så jeg har bare fått gode råd om ikke å stresse og la dem ordne opp mest mulig selv. Det er et deilig råd å få synes jeg. Da slipper jeg å bry hodet mitt med å bekymre meg om alt mulig.

Liten og stor. Tjorven DIGGER Milli!!!!

Foreløpig ingen uhell inne, flinke jenta tisser og bæsjer ute!

Sånn skal det gjøres

Tjorven har sovet i hele natt. Milli og jeg måtte vekke henne i sju-tiden i dag morges. Da ville hun gjerne kose litt før vi sto opp. NOE SÅ HERLIG!!! Vi sov kjempegodt i natt, og jeg har ikke tatt Tjorven opp i min seng. Hun fant seg en fin plass under den, og av og til i senga si’ med Fjelldronningteppet i.

Tjorven er både myk og tøff på en gang, en helt utrolig vellykket blanding! Når de vokser litt “sammen” så har jeg en mistanke om at Milli og Tjorven blir det perfekte radarpar.

Vent på meg a’ Søss, jeg kommer for å leke med deg i den herlige vedhaugen (som ikke akkurat er noen haug lenger….).

Tjorven er utrolig kosete. Hun blir helt glassmanet i øynene når jeg stryker henne på magen, da siiiiiger hun sammen og bare kroer seg. Tjorven er også ekstremt glad i mat!!! Jeg håper aldri hun finner ut at kraftfòr er godt…. Ola truer med å døpe henne om til “Korven”, hun er ikke akkurat noen sylfide, men har en god og rund valpemassepose, sånn som valper skal ha.

Om andre har hatt i seg maten før, nei det plager ikke Tjorven-mor. Sauebæsj er digg!

Tjorven kan navnet sitt og hun kan gå i bånd (forover….). Hun synes det er SÅ stas å gå ved siden av Milli i bånd, snuser på alt Milli snuser på og er helt blodfan av alt storesøster gjør. Kjempegøy å se på.

Heldige meg, som får tygge på samme pinnen som Søss….. DET er tøft altså!

Tjorven lager sånne søte, små knirkelyder når hun sover. Skikkelige gode lyder, bittesmå knirk fra den lille (dog noe korpulente) kroppen.

Verdens vakreste Tjorven-korven på jordet.

Beslutningen om å få en hund nummer 2 var helt genial!! Jeg synes dette går kjempefint, til tross for Millis noe manglende entusiasme. Om to måneder er jeg sikker på at Milli lurer på hva i all verden hun tenkte på når hun ønske seg en lekekamerat i stedenfor en søt liten valp i hus!

Tjorven er helt perfekt som lillesøster og familiemedlem hos oss. Jeg gleder meg til livet med Milli og Tjorven sammen. Tusen takk til Sissel og Per som har tatt så godt vare på jenta mi’ helt til nå. Hun har hatt det fantastisk hos dere, hun kan nemlig ikke bli bedre!!!

Dette var en litt rotete oppdatering fra oss, men vi har det bra nå vi tjømlingene. Fjelldronningens Lykke bærer sitt navn med rette. Velkommen til oss lille venn!

God helg!!!!

PS! .....og akkurat etter at jeg hadde skrevet dette innlegget, lekte de to i vildens sky ute på jordet her. Sissel hadde rett. Milli avpasser farta og intensiteten og Tjorve-lorva tåler mer. Nå går det ei kule varmt på verandaen. Så deilig!!!!

En barnevakts bekjennelser (kortversjonen;o)

2011-05-18T20:01:00.002+02:00

Lørdag jobbet vi lenge og vel, nå SKULLE alle dyr på beite, slik at søndag ble fridag for Ola og barnevakt dag for meg. Sissel og Per lurte på om jeg kunne være noen timer for å se etter valpene, mens de var i konfirmasjon. Jeg var IKKE vond å be!!!

SOM de vokser disse små! Det er vel drøyt to uker siden jeg så dem, og det har skjedd MYE!!! Mer futt og fart og mer kropp og pels og kontaktsøking! En blid og bunadskledd Sissel forlot Ofelia, valpene og meg. Ofelia synes det var gøy tror jeg, at de andre voksne var ute, mens hun og jeg regjerte inne.

Valpene var våkne og klare for lek, og det var i grunnen jeg også! Ofelia synes det ble litt mye med 4 lekne valper og en hurratante på valperommet, så hun foretrakk å observere oss. Jeg husker at Milli synes det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken min, og tenkte jeg skulle gjenta sukssessen med de 4 vakre fjelldronningene. Dårlig idè!!! Fryktelig dårlig idè!!!!!! Jovisst syntes de det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken, men når man har hår som hestetagl med en del fall i, fører dette til at valper filtrer seg inn i håret og at hurratanta ikke får dem løs så raskt som hun plutselig ønsket når hun oppdager at 4 “barracudaer” ustoppelig biter seg fast i hodeskallen. Nuvel, dette løste seg uten dramatikk. Valpene synes det var dødsfestlig, hurratanta lo litt oppgitt over sin egen dumhet, mens Ofelia himlet med øynene der hun rolig lå og betraktet oss.

Sissel hadde etterlatt fersk suppe og sjokoladekake og etter fadesen med håret, trengte Hurratanta påfyll. Ofelia også (bittelitt). Valpene sov (med hår i munnen og lykkelig slitne). Hurratanta og Ofelia duppet jammen av litt de også.

Valpene våknet. Hurratanta trår til igjen (med håret i en liten topp denne gangen). Og sko i valpekassa. Viktig lærdom! Alternativet er makulerte sokker OG tær. Sluttet forresten å irritere meg over at kameraet var tomt for batteri, det er ikke lett å ta bilder av 4 kontaktsøkende små, som helst vil sitte/gnage PÅ deg:) Vannskåla til valpene skal fylles opp. Hurratanta på kjøkkenet og gjør sin plikt, Ofelia passer på (klok av skade). Tjorven sniker seg ut grinda og de tre brødrene Bruse følger etter søstra si’. Kjempekjappe alle fire. Hurratanta har glemt å lukke grinda inn til gangen og peisestua, og får et snodig utrrykk i ansiktet når hun ser hvor kjappe valpene er. Ofelia (nok en gang rolig betraktende) skjønner at Gamla er amatør og trår umiddelbart støttende til! I løpet av et par sekunder har hun fått alle valpenes oppmerksomhet og lost dem trygt inn på valperommet igjen, snur seg rolig og lar seg villig slippe ut. Kloke, vakre Ofelia. Dette var et utrolig skue!!!

Valpene hviler, Hurratanta og Ofelia hviler også litt igjen.

Sånn gikk timene jeg var der. Himmel og hav så moro!!!! Før jeg dro, slapp jeg inn Asca, Indy og Belle. De stusset ikke en gang noen sekunder over at det var meg som kom (de hadde vel friskt i minne at jeg ga dem mat litt tidligere på dagen, og håpet på mer).

Valpene er bare helt fantastisk tillitsfulle, rolige og trygge og harmoniske. Tjorven har jo selvfølgelig en spesiell plass hos meg, og hun er fantastisk spesiell (ikke subjektiv nå nei). Hun er gjennomførnøyd, blid og ville KOSE!!!!! Jeg var ikke vond å be. Nå har både matskålen og sengen hennes kommet på plass. Fredag er den store dagen, jeg gleder meg vilt og hemningsløst, og tiden kan ikke gå fort nok. Nå er det superduperviktig for meg at Milli ikke mister sin rolle i familien vår, men at vi får det til å skli fint, sånn at Tjorven ikke bare blir en berikelse for meg, men også for Milli (Ola kommer til å bli snurret rundt poten fra første stund, så han bekymrer jeg meg ikke for). Milli skal ha alenetid både med meg og Ola, noe som også fører til at Tjorven nødvendigvis får alenetid med en av oss. Det tror jeg er sunt og viktig! Jeg har et ønske om at de som kommer hit hilser på Milli først, selvom lille Tjorven-dokka er helt bedårende. Milli skal beholde sin plass i sengen ( eller egentlig Olas plass i sengen, kremt, kremt). TANKEN er at Tjorven skal sove i en seng (hundeseng faktisk) ved siden av min seng. Vi får nå se hvordan det går.……

Har en egen magefølelse på at dette skal fungere kjempebra, og er uvant "rolig" (på en god måte) og veldig forventningsfull!

2 dager igjen!!!!!! JUHUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!

Besøk og bever:o)

2011-05-13T19:34:00.001+02:00

Det viktigste først her; Milli og Frost hadde merkelig nok drevet og sent hverandre tekstmeldinger og avtalt lekebesøk her på Glenne. Hva kunne vel Stine og jeg gjøre, annet enn å stille opp?

Vakre Frost!

Frost, og mamma Stine og mormor kom. Gjensynsgleden var stooooooor (for å si det mildt). Mormor hadde med seg lapper, både til to- og firbente. Nam, nam, nam!!!!

Frost er som far sin, liker i grunnen pausene best. Han har ikke røytet så mye som et hårstrå, så varmen tok nok på denne gangen. Milli løp foran med ballen sin, og de gangene Frost var med på leken, mistenker jeg ham for å ha Millis bakende som et lokkende mål, mens Milli lykkelig føyk avgårde i den tro at han ville leke “kom og ta meg leken” (og det ville han vel på sett og vis – bare litt på en annen måte). De storkoser seg sammen de to lappisene våre!

Frost ser ørlite oppgitt ut over den litt mer “hypre” venninna si’

Her mistenker jeg disse to for muuuuligens å ha fått seg en ikke så ørliten dose lapper….

Det er så koselig å ha blitt kjent med dere Stine. Vi setter stor, stor pris på besøkene deres! Kom snart igjen (men da er halvsøster Tjorven her også).

Her en dag gikk jeg tur med Milli, da nabobonden ropte. Han ville vise meg en beverdemning. Det er veldig, veldig uvanlig med bever på Tjøme, så jeg ble helt i hundre! Tenk den bor i hytta si’ og har jobbet jevnt og trutt for å lage en flott demning. Det er ikke småtterier av trær den feller heller! Akkurat som i Donald, så ser trærne ut som nyspissa blyanter. Jeg må si jeg er imponert både over arkitekten Bever og byggmester Bever.

Demningen hans. Så forseggjort, med pinner og gjørme. Jeg kunne gå over den, og det fantes ikke svikt.

Seriøs arbeidslyst denne karen. Ikke akkurat småtterier han “lør” seg på!

Ca. 10 meter ovenfor demningen har han bygd hytta si’. Det ser mest ut som en kvisthaug, men gjørme er også her sirlig stappet i alle hull. Den har inngang under vann , “oppholdsrom” over vann og en tunnell inn på jordet til nabobonden.

Her har han demmet opp Sandbekken, som normalt er ca. en halv meter bred…

Den etterhvert som berømte nabobonden har skikkelig greie på sånt, og mener det er en enslig hann. Den vil flytte utover sommeren, da det ikke er særlig mange “Bever-babes” å oppdrive her ute. Veldig gøy å få se har dette i allefall vært!

Nå er årets lamming over, og vi har 76 fine lam! Deilig at vi er ferdige, ikke fullt så deilig kanskje at det ble en rimelig høyt antall kopplam i år (11 stk. Sanne har flust av selskap Berit! Hun har forresten antatt en svært så snodig fasong – laaaaaaaaaaaaaaaaang, men slett ikke høy. Litt sånn dachsaktig nesten).

I morgen er det en uke til Tjorven flytter hjem til oss. Jeg gleder meg noe helt vanvittig, nå som jeg har tid til å tenke på noe annet enn sau. Det skal bli både utfordrende og spennende og veldig, veldig moro. Har kjøpt en ny seng til henne, men egentlig ikke planlagt så mye mer (hvilket er litt sjokkerende – ikke uten grunn kaller ofte Ola meg for “Planleggingsministeren…..”). Jeg er bare fast i min tro på at dette skal bli veldig bra!

Ønsker dere alle en fin helg! Her skal vi klippe og kjøre ut på beite, de 13 sauene som enda ikke er klipt og satt ut. Det skal bli deilig, for det er myyyyye lyd her nå…..

Tjorven….

2011-04-30T09:46:00.001+02:00

Vi var for å hilse på Tjorven i går! Det har skjedd så mye på de to ukene som har gått siden Nøve og jeg var der! Gulljenta har blitt STOR!! Og så nyyyyyyyyyyyyyydelig, rolig og veltilpass. Om tre uker har jeg henne hjemme. Det er helt utrolig. Er spent på hva Milli “sier”, men hun er tvers gjennom god og snill og en fantastisk jente, så det tror jeg går veldig bra! Ola er ikke så veldig “dullete” av seg, men han var rask til å ta henne opp på armen synes jeg

Tusen takk til Sissel og Per for at vi fikk komme å kikke på drømmejenta vår

Jeg ønsker dere alle en fortsatt god helg, og lar med dette bildene tale for seg

En lynkjapp statusrapport fra oss:o)

2011-04-21T22:51:00.001+02:00

Den siste uken har vært fryktelig hektisk på lammefronten. Vi har i skrivende stund 66 fine lam, med flere i vente. Nå har det roet seg litt, så da er det andre gjøremål som står i kø. Jeg går med et slags tunnellsyn tror jeg, og tenker bare på hva som skal forberedes og hva jeg må gjøre etterpå. Ønsker meg minst 3 par ekstra fjernstyrte øyne og et par ekstra hender.

Nøve, Bjørn og Nalle var her i helgen. Helt fantastisk koselig!!! Snille, snille Nøve tok seg så godt av svigerdattera si’. Det er jo Milli det går utover når tiden blir så sørgelig knapp. For meg var det utrolig godt å se henne og svigersønn igjen. Lørdag kveld tok vi en tur til Sissel og Per for å hilse på Tjorven-dokka mi’. Det ble fryktelig dårlige bilder, men her er ett som duger

Jeg lar dere i grunnen gjette hvem av disse som er Tjorven. Gir ett stikkord – “matglad”

Vi koste oss og spiste og lo. For meg, som er ganske sliten nå, var det balsam for både kropp og sjel å komme vekk hjemmefra noen timer. Tusen takk for oss Sissel!!!!!

På søndag kom Sidsel og Mariken. Veldig hyggelig og veldig nyttig med så flinke fjøstauser Lamming fikk de også se. Jeg ble litt brydd når de hadde med matpakke, men det varte ikke lenge, for den fikk de jammen spist opp når sulten meldte seg. Det er mildt sagt så som så med husstellet her om dagen! Tusen takk for besøket Sidsel og Mariken, dere gjorde skikkelig god nytte for dere!

Det kom et skikkelig stilig lam her i forigårs (tror jeg). Hun skal hete Mariken, og forblir definitivt hos oss.

Mariken (sjørøverlappen er medfødt og dødskul)

Jeg rekker ikke en gang å tenke så mye over at Tjorven snart flytter hjem til oss. Av og til klikker det bare inn i hodet mitt, og jeg blir helt varm i magen, og gleder meg VELDIG!!!! Tiden går i allefall fort til hun kommer.

Milli var ikke særlig hyggelig mot snille, gode Roxie når hun ble med Gry for å kjøre Mariken hit. Hun fløy rett og slett på henne. Hun ble nok ikke mindre tøff av å tro at Nalle muligens også ble med på “leken”, men det hjelper ikke, dette må jobbes med!!! I går møtte jeg to løse hunder (noe jeg dypt og inderlig hater), i steden for å gå helt i “lås”, klarte jeg å sette meg ved siden av Milli og småpratet med henne om hundene vi møtte (det gjenstår å si at det var en Springer og en Flat, og ingen av dem var noe “busete”). FOR en forskjell det gjorde på Milli!!! Hun bjeffet, men ikke med sånne utfall som tidligere (og som ene og alene er min egen feil fordi jeg sender ut alle mulige slags feil signaler). Hun bjeffet litt, men ble sittende og heiv seg ikke forover. Veldig verdt å fortsette den gode trenden der!!!!!

Vi har nå 8 små og store kopplam. Lille Gull til Berit er skikkelig tøff i trynet, og skal klare alt det de som er litt større klarer (ikke rart, hun er tross alt eldst!).

Sånn er ståa hos oss. Hektisk og slitsomt, men med mange fine lam og en egen glede over det vi driver med!

Ønsker dere alle en riktig god påske fra folk og fe på Glenne

En ekte pelspølse og en ekte bondekoneassistent

2011-04-10T20:56:00.002+02:00

I helgen skulle Berit komme for å være med på lamming. Det hadde jeg gledet meg til. Ikke minst fordi Sissel og jeg i all hemmelighet hadde avtalt at hun skulle få besøke Kennel Fjelldronningen. Jeg var veldig spent når vi kjørte fra Torp, Berit og jeg, om hun skulle forstå at vi slettes ikke var på vei til Tønsberg og Tjøme. Det gikk aldeles strålende helt til vi kom til et skilt det sto “Jåberg” på. Da lurte hun på om ikke vi var i nærheten av Sissel og Per, jeg dro en halvdårlig forklaring om mye veiarbeid og Gamleveien til Tønsberg…..

Vi kjørte inn på tunet til Sissel og Per, og DA skjønte hun det…. Jeg var utrolig spent selv, for jeg har ikke sett Tjorven siden hun ble født. Himmel og hav for en rivende utvikling. Jeg har fått meg en skikkelig go’feit og aldeles nydelig lappejente. Tjorven-Lorven

Pelspølsa mi’. Se så fin!!!!

Utrolig spesielt, og veldig godt å vite at om en 5 og 1/2 ukes tid, ja da skal hun hjem til Glenne

Dette lille livet. Veldig lik pappaen sin tror jeg – i allefall i fargene.

Berit ble veldig overrasket og veldig glad over å få besøke Sissel, Per og de firbente på Jåberg.

Gleden var gjensidig. Asca synes Berit hadde et godt fang å ligge på.

….mens lille Belle koste seg hos mor

Etterhvert var tiden inne for å sette kursen mot Glenne og sauene. Her går det litt i ett om dagen, og det har vært innmari nyttig å ha besøk av Berit. Hjelpepleieren i henne satt umiddelbart i gang med å fòre det minste kopplammet vårt. “Lille- Lam” som veide 1,1 kg. når hun ble født.

“Lille-Lam” og Berit

“Lille-Lam” skjønte umiddelbart hvor det var omsorg å hente i bøtter og spann. Berit har på profesjonelt vis målt opp morsmelkerstatning og foret med ømhet og glede. Lille-Lam har vært henrykt! I kofferten sin hadde Berit fjøsdressen, og den har vært i bruk mye av helgen. Vi har veid, øremerket, skilt og flyttet på dyr. Berit har vært med på alt sammen. En lamming fikk hun også være med på, og det var gøy, for nå har visst alle søyene satt inn proppen (grøss og gru – det kan bli en heftig natt og morgendag). Ola dro med verdens beste samvittighet ut på fisketur, for jeg hadde jo hjelp. At den endte i et par timers ventetid på Legevakta for å fjerne en sluk fra fingeren, ja se det – det er jo en annen historie.

Kjære Sissel, tusen takk for at vi fikk komme. Det var innmari gøy å få til dette.

Kjære Berit, tusen takk for all hjelp. Du har virkelig vært til nytte med ekstra hender (og det trengs).

Ha en fin uke! Jeg kan nok dette litt ut av blogger og annet på internett i denne perioden, men jeg forsøker å følge litt med dere

Så er enda en helg (nesten) over

2011-03-27T21:31:00.001+02:00

Dette har vært en fin helg. Ganske kald og vinterlig, men det smelter allikevel, og snart, SNART, er jordene våre erobret tilbake fra Kong Vinter

Jeg har fått ordnet litt i fjøset, har i allefall fått oversikt over hva som gjenstår av gjøremål før lamming. Vi er i rute. Deilig å vite.

Jeg tror jeg skrev i det forrige innlegget mitt at jeg er god på å kommunisere til Milli at hun skal bli storesøster. Et eller annet sted på veien mellom avsender og mottaker av akkurat det budskapet har det klikka litt. Natt til i går våknet av at Prinsesse Milli SATT på meg, mens hun gravde i senga si’ (egentlig Olas). Hun lager seg et lite valperede tror jeg. Ikke moro å våkne av en liten “humpende” hunderumpe med tilhørende fremkropp i svært så aktivt gravemodus……. Jeg må virkelig gjøre budskapet “STORESØSTER” så uendelig mye klarere her!!!!

Her en kveld fikk Milli en kjempekoselig melding fra Frost. Kunne han komme å leke med henne? Klart han kunne! De kom i ettermiddag. Jeg tror ord er overflødig, og lar bildene tale for seg. Bare èn ting. Jeg var oppe på jordet, og visste at de var på vei opp mot oss. Tenkte jeg skulle sjekke ut Milli litt, og kommanderte henne til å sitte og bli. Hun så Frost, ble tydelig ivrig, men hun satt!! Og satt!! Og satt!!! Helt til jeg kommanderte fri!!! Jeg ble så stolt av henne. Det er så gøy når ting funker. Jeg hadde plassert henne sånn at jeg hadde hatt en brøkdels sjanse til å få tak i henne hvis hun prøvde å løpe mot Frost, det var den unge damen fullstendig klar over, og det var sikkert en del av sukssessen, men så lenge det også var en del av strategien, ja da er jeg fornøyd. En liten seier, både for Milli og meg. Beste jenta mi’

Gjensynsglede. Et ørlite nuss (i all vennskapelighet Nalle)

Kom igjen a’ Frost – vi finner på no’ gøy!

Yessssss! Frost er bare SÅ kul, han blir alltid med på moroa.

Juhuuuuuuuuuuuuuuuuu!!!!

Vi har det skikkelig kult altså, nesten ikke slitne vi nei

Mamma’n til Frost lukter godt hun! Kyllingboller!! Kanskje jeg får hvis jeg skakker på hodet?

….eller blunker bittelitt??

Stine ga Milli kyllingboller (hvis noen overhodet skulle har vært i tvil). Milli storkoser seg sammen med Frost, jeg ser den samme tryggheten sammen med ham, som hun har sammen med Nalle, Charlie og Bella. Deilig å se! Skravla går både på Stine, Stian og meg også, så det er nok ikke bare hundene som koser seg. Må jo bare skynde meg å tilføye for dem som ikke vet det, at vakre Frost her, er sønn av Ofelia og Nalle, og altså Tjorvens halvbror. Han er vakkervakker både inni og utenpå den gutten!

Frost, Stine og Stian, takk for kjempekoselig besøk, og for at dere til og med hadde husket å ta med kaffe og kopp til meg. Herlig!

Alle andre – ha en fin uke!

SÅ ble altså drømmen virkelighet

2011-03-25T17:57:00.001+01:00

Helt siden Milli var liten (eller egentlig, helt siden jeg var liten), så ønsket jeg å starte et lite oppdrett. Alt gikk helt på skinner. Milli er flott både i utseende og – viktigst - mentalt. A-hofter og øyelysing uten anmerkning – første gangen. 2. gangs øyenlysning viste en forandring i begge øynene hennes, og hun har fått en midlertidig diagnose – nukleær katarakt. Dette fikk jeg heldigvis greie på før hun ble parret. Jeg hadde utsatt all ferie for å ha den hjemme sammen med valpene, men da tok jeg ut en del uker i desember, og bestemte meg for å legge oppdretter-drømmen på vent. Sånn som jeg gjerne vil drive oppdrettet mitt, er det ikke forenlig med å være i jobb. Nå vet jeg DET. Hodet begynte å jobbe med et alternativ. Jeg hadde jo hatt så innmari lyst på en valp etter fantastiske Milli-mor…

Jeg har vært så heldig å få være masse hos Sissel og Per på Fjelldronningen, og har virkelig fått se på nært hold hvordan de driver oppdrettet sitt. Jeg var ikke i tvil om at derfra ville jeg ha hund nummer 2. Jeg skal altså kose meg med å være tohundseier i mange år nå. Ofelia har virkelig sjarmert meg i senk, og jeg spurte Sissel når hun skulle parre henne, svaret var ved neste løpetid, som etter alle solemerker skulle komme i januar. Det hadde ikke gjort noe fra eller til, men mer perfekt timing kunne det ikke bli. Lamminga er over, sauene er satt på beite og jeg har tid til et nytt familiemedlem. Løpetiden kom. Sissel ringte og sa at “nå er vi i gang”. Pappa var allerede valgt – vakre Banjogutten til Elin. Jeg var så heldig at jeg fikk være med på parringen.

Tenk at her blir Tjorven unnfanget

En som hadde oppriktig vondt på mine vegne når øynene til Milli ble funnet litt “uregelmessige” var Sissel. Jeg hadde jo på forhånd spurt både henne og Yvonne på Rödmossa om de ville være mine “oppdrettsmentorer”. Hun hadde nok tenkt på det en stund, da hun sa at “jeg tenkte du skulle få være med på valpingen”. Oi, oi, oi – jeg ble så glad!!! Tenk å få være med på at ens egen hund blir født……. Hun forutsatte selvfølgelig at alt forløp normalt. Så var spørsmålet – var Ofelia drektig. Sissel ringte meg en kveld og sa at hun hadde kjent 4 stykker, men at det kunne være fler, men det var minst 4. DA var jeg glad (igjen). Vi har liksom nærmet oss drømmen om Tjorven veldig skritt for skritt og jeg har fått være med hele veien. En fantastisk ting! Det er jo også utrolig gøy da, at utover i drektigheten til Ofelia, kunne det dukke opp en melding fra Sissel om hvor utrolig drektig Ofelia var; f.eks. at “Ofelia har kjempematlyst”, eller at “Ofelia orket ikke gå tur i dag” – små drypp som gjorde at jeg virkelig har fått være en del av det hele! På tirsdag ringte Sissel i 13 –tiden og sa at “neste gang jeg ringer deg, så har vannet gått – det skjer noe her i løpet av 24 timer nå”. Jeg gikk med telefonen klistret til kroppen, og når jeg dristet meg til å ta en dusj, ja da fikk Ola streng beskjed om å ta den!!!

Onsdag morgen kl. 0521 ringte hun. Jeg husker ordrett hva hun sa: “Vannet har gått, den første valpen har kommet, nå må du virkelig slenge deg. Parker ytterst i gården, ikke ring på”. Jeg repliserte umiddelbart at “jeg slenger meg” (har ledd litt av det uttrykket i ettertid – jeg bruker det i allefall aldri – og har ikke hørt det fra Sissel før heller). Jeg slang (ja faktisk) mat og vann til sauene og sjekket med et utrolig raskt øyekast at alt sto bra til, før jeg nesten klemte litt bæsj ut av Milli og heiv meg i bilen. Kl. 7 var jeg hos Sissel og Per. Da var det kommet to valper. Hanner begge to. Det som slo meg når jeg kom inn var “roen”. Ingen av de andre hundene ga lyd fra seg, enda de meget godt visste at jeg var der, det kom lav “feel good” musikk fra radioen og på kjøkkenet, som er i tilknytning til valperommet, der var det tent stearinlys. Så rolig, og nesten litt sakralt (i hvertfall oppe i mitt hode). Sissel vinket meg inn på valperommet før hun hjalp Ofelia ut med valp nummer 3, den (og gutta før den) kom med rompa først. Ofelia kikket på meg nesten som hun sa at “jaså, så der er du”. Helt rolig. Jeg satt stille som en mus på utsiden av valpekassen. Dette var da et mirakel å få være med på uansett om det ble en Tjorven eller ei! Etter at 3. mann var sjekket av matmor og vasket og stelt etter alle kunstens regler av sin egen mor, ja da kunne vi ta en pust i bakken, kaffe og en røyk. Sissel visste det var flere inni magen, og jeg kunne bare håpe, men la kjapt en slags “plan B” – den innebar at Milli fikk være enebarn (noe jeg tror hadde ryki ganske fort egentlig). Da vi gikk inn igjen masserte og godsnakket Sissel litt med Ofelia. Så var valp nummer 4 på vei ut. Da den kom ut, og Sissel snudde seg mot meg og sa at “der kom hun”, ja da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive hva jeg følte – mest dekkende er vel egentlig ordet “utrolig” tror jeg. Tjorven kom til sist – jeg tror hun ventet på meg. Hun er så liten og så vakker!!

Tjorven – ca. 1 time gammel

Sjekk den brune fargen som allerede skinner litt gjennom og det hvite brystet. Lik sin far tror jeg.

En stolt mor med sine 4 små

En nesten like stolt menneskemamma med “sin” lille.

Jeg må bare si at jeg er full av beundring for hvordan Ofelia valpet og for hvordan Sissel stelte rundt Ofelia og hjalp til der hun skulle. Som før nevnt, så hvilte det en helt fantastisk ro over hele valpingen. Jeg tror til og med de andre hundene følte den litt andektige stemningen.

Jeg får liksom ikke takket nok til deg Sissel for at jeg fikk være med på absolutt hele prosessen med Tjorvens tilblivelse og fødsel. Akkurat nå føler jeg, som jeg følte med Milli, at vi er litt ment for hverandre vi.

Nå har jeg våknet to dager på rad kl. 6, i strålende humør og lys våken. Jeg tror det kalles forelsket. Jeg snakker masse med Milli om Tjorven, jeg innbiller meg liksom at hun forstår at hun har blitt storesøster. Det mangler i allefall ikke på informasjonsmengden

Jeg synes egentlig følgende også hører med til denne historien: Lenge før vi visste om Millis øyne, så husker jeg at jeg fortalte til Sissel at min neste hund, den skal hete “Tjorven”, Sissel ble helt “bløt” og sa “TJORVEN???? Da vil jeg være gudmor, for jeg hadde en hund som het Tjorven som jeg var så innmari glad i”. Så ble hun ikke bare gudmor, hun ble både jordmor og matmor.

Ha en strålende helg alle sammen – det skal jeg!

Så ymse:o)

2011-03-20T17:04:00.001+01:00

Her går livet sin vante gang, i allefall stort sett. Jeg er fryktelig valpesyk, og tenker masse på om det kommer en liten Tjorven på Fjelldronningen i løpet av uka. Tør ikke slippe gleden løs før hun er født….

Ellers så begynner det å gå opp for meg at jeg har leddgikt (det har tatt sin tid). Jeg har ventet og ventet og ventet på at det skal gå over (ingen skal klage på manglende optimisme her i gården). De siste 14 dagene har vært ganske kjipe og jeg orker ikke snakke så mye om det, for da høres jeg ut som en sånn sippekjærring jeg aldri har likt. I dag har jeg vært innmari fin! Jeg finner ikke “gangen” i hva som gjør meg syk og hva som holder meg frisk, det virker helt tilfeldig egentlig. Det verste er heller ikke at det er vondt, men jeg er så utrolig trøtt og sliten. Jeg har aldri vært flink med håndarbeid, moter, mat, interiør eller noe særlig annet, men jeg har vært supersterk og flink til å bære og til å jobbe, nå svimer jeg omtrent av hvis meg så mye som ser på en kraftfòrsekk som skal flyttes på. Fryktelig frustrerende og fryktelig irriterende og jeg blir fryktelig sur.

Sånn, da er jeg i grunnen ferdig å ha kontakt med den indre sippekjærringa i meg for denne gang. Jeg skylder kanskje å si at Ola er helt fantastisk!! Snille mannen

I dag har jeg som sagt vært i knallform, og jeg gledet meg sånn, for Hanne og Bienna skulle komme. Vi har ikke gått tur siden i fjor, og jeg husker ikke om det var i desember eller enda lenger siden. Utrolig koselig å se de to igjen! Som Hanne skriver på sin blogg, så har de blitt så voksne nå de to jentene våre, at etter gjensynsgleden er over, ja da er de såre fornøyd med å rusle side om side. Her kommer noen bilder fra dagens tur.

Venninnene, så glade for å se hverandre igjen.

Og SÅ glad var Milli for å se Hanne igjen (Hanne prøvde bare å sette seg ned for å ta et bilde – den gang ei – Milli ville kose og vælva hele Hanne!)

En hoppende glad Bienna

Et dårlig “tannbilde”, men det MÅ med…

SÅ fornøyde da

….og så gikk de der da, sammen, de to voksne damene våre!

I dag gikk vi over jordet på utsiden her hjemme og opp i skogkanten, gjennom skogen og til Sandbekk. Jeg må få skryte av Hanne! Hun har, og har alltid hatt, et særdeles avslappet forhold til mine “off-road” –turer. De blir ofte lengre enn planlagt, for jeg har jo stedssans som en rosin. Hanne går på med dødsforakt, og i dag plumpa vi i vei en 100 meter eller noe, før skaren bar oss igjen. Skravla gikk ustanselig på oss, så det er utvilsomt god trening for lunger og kropp, det å prate og plumpe samtidig! Etterhvert kom vi ned på Sandbekkveien, og stoppet litt på Svelvikstranda i nydelig vårvær. Etterhvert ble Bienna opptatt med noe på stranda…..

En død svane. Det var ikke olje på den, men brystet var borte og det er vel nærliggende å anta at den var et offer for oljeutslippet i Østfold. Så trist og så sørgelig unødvendig!

Til tross for den døde svanen hadde vi fire en kjempefin tur i dag. Akkurat i det vi gikk oppover mot huset vårt, ja da skyet det over og blåste opp litt, og det ble surt og kaldt.

Tusen takk for turen dere to. Kom snart igjen! Det er så koselig å være sammen med dere!

Nå skal jeg bruke uken til å føle meg som en vordende far…. Går med telefonen klistret til kroppen, det kan jo skje at Tjorven har kommet til verden. Kryss fingre da, alle sammen!!!

Ha en fabelaktig uke!

Milli min, 3 store år i dag

2011-03-10T06:42:00.001+01:00

Tenk at det er tre år siden du ble født Milli-mor! Tenk at det er tre år siden jeg ventet og ventet og ventet på telefonen fra Yvonne…. Det virker som om du alltid har vært her - det ville nemlig vært så utrolig meningsløst å være her uten deg….

Jeg ville ikke vært noe av deg foruten Milli! Den lille, svarte snuta som vekker meg om morgenen hvis jeg ikke har stått opp før kl. 0800, den glade Gårds-Milli som springer ute blandt sauene mens jeg tar morgenstellet, den Milli som enten blir med inn på kjøkkenet for å få en godbit før jeg drar på jobb, eller stopper ved jakka mi’ for å fortelle meg at hun vil være med på jobb. Den flinke Milli som er musestille på jobben og glad for den lille lufteturen vi tar etter lunsj. Den litt sære Milli som gjerne vil hjem fra jobb, men som helst ikke vil sette seg i bilen. Den forventningsfulle Milli som står med store øyne og ivrig kropp og venter på skogsturen når vi har kommet hjem. Tigge-Milli som sitter foran Ola og stirrer ham i senk til tørrfisken er servert, Kose-Milli som gjerne vil opp på fanget for å ta seg en middagslur. Trene-Milli som ivrig vil gjøre meg til lags når vi går en kombinert tisse- og treningsrunde i hagen om kvelden. Natta-Milli som ligger i senga med ryggen til meg og ikke vil kose når hun er trøtt. Redde-Milli som dypt og inderlig hater støvsugeren, Forlova-Milli som ikke kan høre ordet “Nalle” før hun ustanselig løper mellom vinduet på kjøkkenet og utgangsdøra, Ganske lydige-Milli som egentlig satt pris på å få en litt strengere mamma, Bjeffe-Milli som bare MÅ sette ord på leken sin, Tålmodige-Milli som venter og venter og venter, uten en lyd, mens gjøremål på gården blir gjort, Snille-Milli som lar Rødpus klenge selvom hun ikke får tisset, Diplomatiske-Milli som går mellom andre dyr når hun merker at det kan bli ufred. Dette og tusen andre små nyanser av akkurat deg Milli, som bidrar til å gjøre livet mitt herlig komplett.

GRATULERER MED DAGEN JENTA MI’!!!!

(i dag blir det bittelittegranne rømmegrøt….;o)

En fantastisk helg i Stavanger

2011-02-27T20:32:00.001+01:00

…..enda “sliter” jeg litt med å fordøye inntrykkene, men at jeg har storkost meg i Stavanger er hevet over enhver tvil! Berit har beskrevet besøket i sin blogg, som du kan finne her: http://beritogville.blogspot.com/2011/02/ville-og-jeg-har-hatt-besk-av-ei-god.html

Jeg kan vel egentlig bare supplere litt.

Stavanger slik jeg forestilte meg det.

Fredag morgen satt jeg kursen for Torp, for videre å fly til Stavanger. Torp er en herlig flyplass synes jeg, litt sånn “uformell” liksom. Liker å reise derfra! Alt var i rute og alt var vel, helt til vi skulle lande i Stavanger. I Vestfold er det et uttrykk som sier “det blåser hattær og høy”, i Stavanger blåser det adskillig mer enn som så, og det lille Widerøeflyet danset heftig samba ned på rullebanen. En blid Berit møtte meg i ankomsthallen, og her var ingenting overlatt til tilfeldighetene – Berit begynte guidingen umiddelbart.

“Stavanger-losen” i full gang med guiding og forklaring.

Først satt vi kursen mot flotte Solastrand, før i dro til Hafrsfjord som jeg hadde ønsket meg (fordi jeg hadde sett bilder av noen flotte sverd på bloggen til Anne-Liss).

Et mektig stykke kunst på et historisk sted i Norge!

Det slår meg jo da, når jeg står der, at AKKURAT HER skjedde slaget ved Hafrsfjord. Det gir faktisk rom for noen refleksjoner sånn i forhold til historien vår.

Vi begynte å kjøre hjemover mot Øystein og Berit, og ganske kjapt forsto jeg at jeg ALDRI kunne bodd i Stavanger. Det er fullstendig uoversiktlig. Jeg hadde aldri funnet veien hjem! Ikke noe logikk i hvordan man finner fram (Nina og Nøve, jeg vet hva dere tenker, men Stavanger ER virkelig herlig ulogisk!).

Det er noe “Fru Pigalopp-aktig” over dette synes jeg…. og det illustrerer kanskje hvorfor jeg sleit “litt” med retningssansen…..

Etter å ha hilst på herlige Ville både lenge og vel, ja da var jeg spent på hvordan det hadde gått med eggene jeg hadde INSISTERT på å ta med meg. Har vrengt hodet og tenkt over hvordang jeg skal pakke egg i en koffert som skal håndteres på flyplassen…… Valgte en koffert i kofferten –løsning (på bekostning av klær…..). Under over alle undere – det hadde gått helt fantastisk bra. Bare to eller tre egg med stekk i, og det har jeg nok ordnet selv tror jeg…..

Sånn skal det gjøres! Ville er helt enig i at tante Gry har vært veldig lur (akkurat der Ville-mor har nesa si’, ja der lå det jammen en pose med leverbiter…..)

Vi skulle møte Wenche (mamman til Dixie) og Anne-Liss på byen. Berit ordnet med et perfekt utkikksbord på en pub. Kjempekoselig å møtes der! Både Wenche og Anne-Liss var akkurat like hyggelige som jeg husket dem, og kvelden ble perfekt! Vi fortsatte til et spisested jeg har sett på TV (Berit hadde selvfølgelig ordnet bord der også. Nyyyyyydelig mat og vi storkoste oss masse! Når vi skulle gå fra restauranten hadde heldigvis både vind og regn tatt en liten pause, for utfordringen er å finne et sted man kan prate sammen, uten for høy musikk og uten alt for mye folk (himmel, jeg SER at jeg har blitt en gammel kone når jeg skriver dette……). Kristina hadde jo nevnt et sted som het Sting – og gjett om ikke vi havnet der. Vi tenkte på deg Kristina. Det var helt perfekt! Vi pratet og lo og koste oss, før vi satt kursen hver til vårt.

Jeg fikk også være med på “runden” til Ville. Gøy å se stedene Berit har beskrevet. Noe som forundrer meg (men som kanskje ikke burde komme som noe sjokk) er at vi er så nær vannet hele tiden. Titter man forbi en høyblokk, ja så ser man havet, langs runden til Ville, ja der var havet. Det morsomste var egentlig Heksedalen. Og Nøve, den VAR trolsk!!! Der bor det hekser! Det er tilogmed fartsstriper i bakken etter sopelimer som trenger å komme seg på service

Trappa i Heksedalen…., mon tro hvor den fører. Kanskje den lille bekken øverst her ikke er så uskyldig som den ser ut til å være……

Jeg hadde så lyst til å treffe Caspian, barnebarnet til Berit, som vi har hørt om på bloggen. Sønnen til Berit tok vel i mot oss, og sjekk ut denne lille sjarmøren da

Kjempesøt!!!

Vi hadde vel egentlig planlagt å møtes i Sørmarka (det hundestedet som alle vi andre er ganske så misunnelige på….) Dette ble litt forandret i forhold til planen, for det regnet og regnet og regnet…… Jeg hadde FRYKTELIG lyst til å hilse på Dixie, for hun blir jo halvsøsteren til en evt. Tjorven…. Vi fikk lov av Wenche å komme på besøk. Veldig koselig å se både Einar og Tina igjen, men sjekk ut denne go’jenta……

Vakre, go’e Dixie-mor!!

Dixie var utrolig glad for å se Berit igjen, og hun var bare sånn måtelig interessert i meg, men JEG synes dette var fryktelig stas. Hun er ei flott jente!

Se det gode blikket hennes. ELSKER å bli kost med av tante Berit.

Lørdagskvelden gikk Berit og jeg ut for å spise, og jeg har aldri smakt så god meksikansk mat før…. jeg ble så mett at jeg ikke hadde plass til en eneste liten sjokoladebit resten av kvelden… Men et glass rødvin fikk jeg plass til, mens Ville, Berit og jeg hadde jentekveld hjemme hos Berit. En sånn kveld jeg har med Nøve innimellom. Liggende i hver vår sofa, gikk praten om alt og ingenting og stemningen er god og rolig. Berit og Øystein har dessuten en utrolig kul stue. Det å ligge å glo i taket der, gir liksom en slags mening.

Sjekk den kule løsningen! Masse lys og luft og veldig originalt.

Så må jeg jo skrive litt om Ville. Det var veldig, veldig moro å bli kjent med henne uten Milli til stede. Da ser jeg jo at de er like, både i uttrykk og i sinnelag. Hun har sjarmert meg fullstendig i senk. Alltid glad for å se meg og alltid veldig, herlig nærværende. Som jeg sa til Berit; det verste er jo ikke å reise fra Stavanger eller fra Berit, for vi kan snakkes i telefon, maile og sende meldinger, det verste er å reise fra Ville, for når får jeg se denne nydelige jenta igjen??? Det kan bli mange år til, og det er trist å tenke på!!!!

Vakre, skjønne, lille, store, myke, fine Ville!!!

Søndag var avreisedag, og jeg hadde et tidlig fly (som ikke viste seg å være så tidlig allikevel). Nå er jeg i allefall hjemme, og jeg koser meg med turen (og det kommer til å vare leeeeeeeenge)

Til Anne- Liss og Wenche vil jeg gjerne takke for en fantastisk hyggelig kveld. Det var utrolig koselig at dere tok dere tid!!!

Til Berit vil jeg gjerne si tusen, tusen takk for gjestfriheten din, varmen din og omtanken din. Jeg har hatt en kjempehelg!

Til Ville vil jeg si, takk for all pelsterapi og sjarm. Du har bidratt til denne flotte helgen i bøtter og spann!

Til alle dere andre vil jeg si; ha ei knakande flott uke

En søndag i februar….

2011-02-20T18:12:00.001+01:00

Når det begynner å li mot slutten av februar, og vi kun har hatt maks 5 dager med plussgrader siden november, ja da lengter jeg mot våren. Dette ønsket ble så absolutt ikke innfridd i dag tidlig. Det var 15 minusgrader ute *hulk*….

Stine og Falk kom tidlig på besøk i dag. Bestemor var egentlig ikke helt våken enda, men det var Falkelure….

Her hermer han. Jeg hyler først, han etterpå

Egentlig landet Falken litt for tidlig for meg i dag morges, så jeg fant ut at det var bare å trosse kulda å komme seg ut. Så vakkert. Så utrolig vakkert!

Ut på jordet bak gården og oppover mot skogen. Der kunne vi gå uten truger i dag.

Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr

Milli synes det var helt topp (som vanlig)

Ferden gikk videre over langenga og gjennom Sandbekk. Vi var så tidlig ute at vi var helt alene på veien, noe som medfører at Milli får lov til å gå mye løs.

Se, Milli kan smile MED ballen i munnen!

Så gikk vi ned til Svelvikstranda. Ikke fristende å bade i dag (Milli vurderte det – men jeg må passe på som en smed så hun ikke løper ut på isen).

Fyret kan ta seg vinterferie nå. Sommerøya ligger i deilig vinterdvale.

Vi tusla videre til Glennestranda, over Vestveien og hjem.

Hjemme. Sauene bor i huset nærmest, og storkoser seg nå. De går ut og inn som de vil og det er godt å se at de trives.

Jentene på Glenne. Go’jentene!!!

Rødpus er en snodig skrue. En kastrert, voksen hannkatt, som tydeligvis har gått ute alene lenge. Han har overtatt vaktholdet etter at Ludo har pensjonert seg, og sørger samvittighetsfullt for at andre katter ikke kommer på besøk (med varierende hell – vi har stadig sett en liten svart en….). Han er snill og god mot Ludo, men har er besatt av Milli. Helt og fullstendig besatt!!!! Milli synes at all denne kjærligheten kan bli litt mye, men snill som hun er så prøver hun av og til å spille på lag med ham, og av og til å overse ham. Bare sjekk denne bittelille filmsnutten. Snodig og litt rørende synes jeg!

Så er det ukedag og jobb igjen i morgen, og neste helg setter jeg kursen mot Stavanger. Jippi – gleder meg!!

Ha en flott uke!

En søndagstur i bilder

2011-02-06T17:07:00.001+01:00

Lise og Bella kom i formiddag, vi tok på truger og – EUREKA – mer perfekt trugeføre har jeg aldri gått på! Vi formelig svevde på skaren (og jeg kan tenke meg hvordan han som gikk på vannet følte seg).

Lise, Bella, Milli og Ludo (som hadde bestemt seg for å tilbringe en dag i frisk luft med “familien”).

Milli ble så henrykt over besøket at hun bråbestemte seg for å stjele mammas vott.

Det var SKIKKELIG vellykket!

Juhuuuuuuuuuuuuuuuuuuu – jaktlek er gøy!!

Bella synes det er så gøy å være på besøk hos venninna si’ at hun bare må…., må,…. RULLE SEG!

Og så må det løpes litt igjen.

……og igjen, og igjen.

Vi gikk fra jordet her nede og opp i skogen over et annet beite og inn på Brannåsen. Se så, hvem treffer vi der?

En supersnill bekjent

….og han kan jo brukes til å leke med?!!!

……eller???????

Han sto så forsiktig å vifta med halen sin til Ludo (som på sin side vifta ganske kraftig med sin egen). Jeg har vel sagt det før tror jeg, INGEN kødder med Ludo. Så denne gutten virket litt lettet da eieren hentet ham, og lekte videre med “jentene”, selvom han var fryktelig nysgjerrig på hvem denne demonen var…

Takk for en flott tur Lise og Bella (og Ludo!!!!).

Ha en fin uke alle sammen!

Litt om tjukke slekta og litt om i dag

2011-02-04T17:11:00.003+01:00

I Sverige bor det en snill dame som heter Solveig. Solveig er så snill at hun har sendt meg bilder av Millis mamma Äzzi og Millis kullsøster Opal, som bor sammen med henne. Äzzi falt jeg for umiddelbart når jeg traff henne og Milli har vokst opp til å bli en tro kopi av henne sånn mentalt tror jeg. Jeg har fått lov at Solveig til å bruke bildene hun har tatt som jeg vil, derfor følger nå noen bilder av Äzzi og Opal

Gode, vakre Äzzi

Jeg ser veldig godt søsterlikheten til tross for at de har forskjellige farger. Uttrykket er det samme

Mor og datter. Så fine de er – de ser jo BARE gode ut!

Tusen, tusen takk for bildene Solveig! Det er veldig moro å få følge dine to bittelitt!

Det er så deilig at det begynner å lysne om kveldene. Nå rekker jeg nesten hele turen med Milli uten hodelykt hvis jeg går rett ut når jeg kommer fra jobb. I dag hadde jeg fri og Milli og jeg hadde gjort unna langturen vår før klokka var 10. Etter å ha gjort en del andre ting, betydde jo egentlig det at vi hadde dagslys nok til å gå ut for å ta bilder, leke og å trene ørlite grann.

Dronninga mi’!

Så blid, så blid

I full konsentrasjon – ballen ligger jo foran der et sted.

Må jo slappe av litt også!

Ellers så sier det vel seg selv at jeg går i konstant spenning og lurer på om det er en liten Tjorven inne i Ofelias mage. Jeg har mange planer (om helt hverdagslige ting), og kan jo bare håpe, håpe, håpe. Tjorven er i allefall veldig, veldig velkommen! Da er det pay-back time som Ola sier, Milli hang i skjegget på alle andre hunder hun møtte. Nalle har vært favoritten siden hun var liten, tålmodig som han var med den lille leke-terroristen. I mai er det forhåpentligvis Milli sin tur til å få kjørt seg litt. Hun har blitt så voksen og så rolig, selvom hun spruter av energi ute, så merker jeg en enorm forskjell på henne. “Dragefjesdressuren” har jo gjort sitt sånn i forbindelse med innkalling og sånn, men alderen begynner å gjøre seg gjeldende og hun er i ferd med å bli en voksen dame tror jeg.

Til slutt har jeg et sitat fra Bondebladet. Det er egentlig mest til “Hallingene”, men vi andre kan jo også undres…..

“Vi vil saksøke ham for å forstyrre privatlivets fred og inntrengen på vår tomt.”

Hytteeier ber Gol kommune spore opp eieren av en sau som kom inn på hyttetomta hans. Kona skadet seg da hun forsøkte å hindre parets hund i å ta sauen. (Hallingdølen).

Hva skal man si, annet enn stakkars, stakkars, stakkars folk (hvordan har de det egentlig inni seg???), og stakkars, stakkars, stakkars kommunene Gol og Tjøme og alle andre kommuner som sliter med “badegjester”.

God helg alle sammen

PS! Hvis noen lurer: “JA” – jeg fant akkurat den knappen der jeg kan sette inn masse smilefjes og andre symboler

Når en dør lukkes, så åpnes en annen…

2011-01-21T19:35:00.001+01:00

Som de fleste vel har fått med seg, så har jeg plassert alle planer om mitt lille oppdrett på vent. Veldig, veldig på vent! Milli ble jo diagnostisert med nukleær katarakt, og selvom hun evt. skulle bli kjent “fri” ved neste øyelysing, så kjenner jeg at det å jobbe utenfor hjemmet ikke er forenlig med måten jeg gjerne skulle vært oppdretter på. Siden jeg ville spare all ferie til valpene kom, har ikke Ola og jeg har ikke hatt ferie sammen i 2010. Det vært et savn, og jeg vil ikke ha særlig mange flere sånne år tror jeg. Planene om en hund nr. 2 er imidlertid ikke skrinlagt….

Ei av dem som ble oppriktig lei seg på mine vegne når hun hørte om Millis øyne, det var Sissel på Fjelldronningen. Når hun hørte om det, så var hennes spontane reaksjon et svært så høylytt “NEEEEEI!!!”. Jeg har veldig sansen for Fjelldronningens hunder og for oppdrettet de driver. Følgelig har jeg satt meg på venteliste for en lillesøster til Milli. Sissel sverget på at jeg skulle få komme så nær jeg kunne det å ha mitt eget oppdrett, så i går, ja da fikk jeg være med på parringstur. Barske Banjo skulle sjekke om han hadde draget på den vakre Ofelia….

Det hadde han, så til de grader!

I en vakker bakhage i Skien sentrum, under en romantisk lyktestolpe, ja der fant hyrdestunden sted.

“Mormor” Sissel og Ofelia.

“Farmor” Elin og Banjo

Mormor og farmor trer støttende til

Jeg står på venteliste for en valp etter dette kullet. Jeg er fryktelig spent og forventningsfull, og er helt sikker på at jeg har valgt rett mor og far til Millis lillesøster. Ofelia er ganske “spiss” i utseendet, Banjo er ganske liten, men grov. Begge to har et herlig gemytt, og bedre enn valpene har det hos Sissel og Per, det tror jeg ikke de ikke få. For all del, det er fortsatt mye som skal klaffe, men som Sissel sa når hun ringte for å informere meg om at Ofelia hadde fått løpetid “nå er vi i gang”. Jeg har dessuten møtt Dixie og Frost, valper etter Ofelia fra tidligere kull. Jeg er sjarmert i senk av dem begge.

Jeg krysser fingrene for at denne hyrdestunden resulterer i at jeg kan hente lille Tjorven hjem til Glenne i midten av mai en gang!!!

Mens jeg sitter her og lurer på om jeg nå kan spise for to i solidaritet med Ofelia, så ønsker jeg dere en god helg, og håper at dere krysser fingrene for meg dere også

Blanda drops fra oss i dag

2011-01-13T23:20:00.001+01:00

Etter at vi kom hjem fra nyttårshelgen hos Nøve og Nalle og Bjørn begynte hverdagen igjen. Egentlig greit synes jeg. Det blir litt for mange utskeielser på meg når jeg har mange fridager på rad (og jeg har jo hatt fri mesteparten av desember egentlig). Nå er det skjerpings på matinntak og røyk, særlig det første går litt på halv tolv, men så lenge jeg har det i bakhodet så virker det nok bittelitt tror jeg.

Leddgikta plager meg nesten ikke noe lenger. Heldiggrisen meg! Har noen dårlige og mange gode dager. Overskuddet kommer sakte men sikkert tilbake tror jeg, og “vondtene” er bortimot historie. Først nå orker jeg å tenke på hvor inni h……. vondt jeg hadde i vår og i sommer. Fyttipyton. Jeg tar medisiner en gang i uka, og pilledagen er nesten en festdag. Det er medisinene sine det! Krykkene jeg lå med under senga er fjernet og jeg kan gå helt normalt igjen. Dette kommer jeg til å sette pris på leeeeeeeenge!

På jobben har vi byttet datasystem og jeg holder på med ny hjemmeside. Veldig ålreit begge deler egentlig, men jeg merker at det er uvant å lære nye ting (alderen tynger er jeg redd). Dagene flyr og jeg er sliten i hodet når jeg kommer hjem. Da er det deilig å gå en tur med Milli-mor. Nå som vi ser frem mot lysere tider er det liksom noe å glede seg til synes jeg. Det er tyngre å gå novemberturer i mørket enn januarturer i mørket.

Når det gjelder Milli, så har jeg famlet fryktelig i oppdragelsen av henne, noe som har medført at hun hører akkurat når det passer henne. Kaisa var utrolig stri og ble “lest mye lekser” for. Hun var veldig, veldig lydig. Milli har vært så myk at jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal gripe det an også er hun liksom så lett å omgås at det ikke har vært noe særlig stort problem at hun hører når hun selv vil. Her en dag i romjulen var Stine på besøk med mann og barn. Milli var helt bajas, og tok helt av. Da tenkte jeg at dette gidder jeg ikke mer! Der og da begynte “Dragefjesdressuren” min. Når hun ikke hører første gang leses hun lekser for, og hun er ikke i tvil om at hun er upopulær akkurat da. Når hun hører første gang jeg sier noe blir “Dragefjes” til “Hurramammafjes”. I to dager var hun snurt og furten, men så skjønte hun at dette MENTE jeg. Kjempegøy!! Jeg har fått en hund som forstår at jeg mener det jeg sier, og det blir mindre og mindre “Dragefjes” og mer og mer “Hurramammafjes”. At jeg ikke har gjort dette før!!!!! Vi var ute og gikk med Lise og Bella i forrige uke, og Lise kommenterte at Milli virket så mye roligere. Det er akkurat som om hun er tilfreds med at jeg har blitt mer konsekvent (jeg har jo lært teorien om at en lykkelig hund har en konsekvent og kjærlig eier – men praksisen har jeg virkelig ikke satt ut i livet). Nå får Milli mye mer tillit, og hun viser seg den verdig synes jeg. Det ville være å overdrive å si at alt går på skinner, men du og du som det hjelper. I går var vi ute sent på kvelden og tok en 10 minutters treningsøkt. Rødpus prøvde å piske opp steminga med å løpe rund, for så pluteselig å kaste seg ned og spille død, før han spratt opp og føyk rundt igjen. Det var med stolthet og glede at jeg så at Milli satt seg ned for å se på meg. Og der satt hun til jeg ba henne gjøre noe. For tre uker siden hadde hun garantert løpt rundt på samme måte som Rødpus. Hun jagde ham opp i et tre i sta’, men da var hun i “fri” og hun kom når jeg ba henne om det. Helt utrolig moro. Jeg kan se at hun er stolt og glad over myyyyyye ros, og det varmer et morshjerte. Flinke, lille jenta mi’. Nå gjelder det å ikke bli overmodig og eplekjekk, men holde på den gode trenden (de siste ordene var til meg – ikke til Milli!). Milli har forresten fått løpetid, bare et par dager etter vi kom fra Bergheim. Litt sårt, for vi skulle jo parret henne på denne løpetiden, men litt godt også, for det gir jo rom for andre ting. Hun steller seg så fint at jeg fortsatt har tilgode å finne blod inne. Hun er svært nøye på det den dama der. Denne gangen virker hun ikke så deprimert heller. De to foregående løpetidene har hun sett ut som om hun har vært ansvarlig for all verdens sorger helt alene.

Den siste helgen i februar skal jeg besøke Berit og Ville i Stavanger. Berit har invitert og jeg overrasket meg selv (og Berit tror jeg) ved faktisk å bestille flybillett. Widerøe har tilbud om dagen, så prisen blir omtrent som en tur til Tønsberg i drosje og halvveis tilbake igjen. Jeg skal være superturist i Oljehovedstaden. Har ønsket meg Hafrsfjord, tur med Ville og kanskje treffe Caspian samt å spise ute i Stavanger på et sted jeg har sett på TV. Så langt høres det ut som om Berit klarer å innfri ønskene mine. Herlig!!! Det skal bli en veldig, veldig koselig helg. Jeg er bare fortsatt litt forundret (og fornøyd!) over at jeg faktisk gjør det – jeg er jo fryktelig glad i go’stolen min…. Det betyr nok at turen til Stavanger blir myyyyye lenger enn en helg (oppe i hodet mitt altså), jeg kommer sikkert til å sitte i go’stolen å mimre masse over den turen!!

Jeg har så masse å se frem til, og nå som jeg føler meg så bra, ja da kan jeg bare begynne å glede meg. Aller først skal jeg glede meg til helgen! Stille, rolig og deilig, og ingen særskilte planer. Akkurat passe egentlig.

Dette var litt om “ståa” her hos oss, ha en riktig god helg alle sammen.

En flott nyttårshelg på Bergheim:o)

2011-01-02T19:56:00.001+01:00

Vi kom opp til Bergheim nyttårsaften ettermiddag, og vi var litt spente, for vi hadde hørt rykter om at vi skulle sove i nytt gjestehus! Det skulle vi, og det var SÅ koselig der. Nøves og Bjørns snekkerbu har blitt gjort om til en perfekt liten stue for langveisfarende (og andre husokkupanter;o)

Ola og jeg har døpt stua til “Olabu”….;o)

Fire sengeplasser, en kokeplate, en sittegruppe (den gamle fra Maristua – utrolig hyggelig at den har fått et nytt liv på Bergheim) og til og med peisovn som knitret så koselig for oss når vi kom. Deilig å få skilt hundene. De roer seg ikke så godt når de sover i samme hus, selv om de ligger i hver sin etasje.

Nøve er ikke bare en billedkunstner, hun er også ei kokke av rang. Vi ble traktert med nydelig kalkun med tilbehør, og jeg ble fryktelig stappmett! Rett etter midnatt kom også flere naboer på besøk, og det var hyggelig å hilse på dem som bor i samme grenda som Bjørn og Nøve!

I går bare “slækka” vi’n. Nøve og jeg tuslet ut en liten tur, men Nalle og Milli storkoser seg like mye i hverandres selskap innenfor gjerdet, så det at vi gikk en tur gjorde ikke noe særlig til eller fra for trivselen tror jeg. De er virkelig et radarpar de to. Så utrolig tilfredse bare med å være sammen. Nalle har gått rundt og svinsa med halen hele helgen. Milli har forstått hva det vil si å være dame, og sjefer nok ørlite grann med kjæresten sin…. Det var så utrolig søtt forresten, i dag tidlig hørte jeg forsiktig piping utenfor døra til Olabu, der satt det jammen “ein friar ute gare”. Det var Nalle som lurte så pent på om forloveden kunne komme ut for å være sammen med ham

Barske Nalle-mann og feminine lille Milli-mor er et vakkert par!

Nøve og Bjørn hadde pyntet så fint med nisser i hagen.

De rampete smånissene forsøkte å lure seg inn døra til Olabu før oss. De klarte det ikke

Vi har fått hilse på verdens aller søteste, mest kosete og rolige kanin. Ullf var utrolig skjønn. Jeg trodde ikke de kunne bli så tamme jeg – men han strakk frem det lille, vakre hodet sitt for å få kos, og når han ble klappet, ja da lukket han øynene og riktig kroet seg.

Her koser han seg på Nøves fang. Se så fin gutt!!

I går ble vi traktert med rester fra kalkunen og Nøves fløtegratinerte poteter. Det er de beste jeg har smakt! I tillegg til Waldorfsalaten hennes…… Oi, oi, oi!

Nøve hadde også slått til med kaka til Berit. Den var god og vi spiste så godt vi kunne etter middagen i går

Det er egentlig ikke så mye å skrive, for vi har rett og slett bare slappet av og kost oss skikkelig. Ikke no’ stress - bare kos med gode venner. At Nalle og Milli også har det så fint sammen, gjør jo sitt til at Nøve og jeg også storkoser oss!

Til Nøve, nok en gang. Tusen, tusen takk for oss. Vi storkoser oss i deres selskap alle tre!

Til alle andre: Ha et riktig godt nyttår!

En liten 1. juledagsrapport fra oss

2010-12-25T13:50:00.001+01:00

Vi kom opp torsdag kveld. Vi kan ringe å skru på strømmen på hytta hjemmefra - deilig at det var 13 varmegrader inne!

Jeg gikk ned i butikken i går morges, da var det 32 kuldegrader der nede. Den ligger bare ca. 20 høydemeter fra oss, men man kan kjenne at det er langt kaldere der nede enn oppe på hytta.

Det gjelder å kle seg;o) Det eneste jeg savner nå er dunbukse og finlandshette.

Julaften var innmari koselig. Vi satt oss til bords mens Sølvguttene sang julen inn. Ribbe, pølser og medisterkaker og sjokoladepudding til dessert. Pakkeåpning til stor jubel fra Milli, som nok fikk flest pakker i år. Hun ble som et lite barn, og ville ha ny pakke før hun (ja, hun pakker jo opp gavene sine selv) hadde pakket ut den forrige. Alle vi tre fikk MASSE fint og nyttig!

Det blir lite turgåing i denne kulda! I går var jeg ute en time, i dag varte det vel i tre kvarter. Det er helt merkelig med den forskjellen i temperatur bare nede ved butikken og her (det tar under 10 minutter å gå dit). Der nede kjente jeg at kulda beit sånn i ansiktet at jeg måtte gå hjem. Milli, som vanligvis går ganske rolig i bånd, er helt spinnvill. Det virker som om hun synes at den eneste måten å bevege seg på når det er så kaldt, ja det er i full speed! Egentlig en svært så fornuftig konklusjon!

“Se å få kasta den ballen da, sånn at jeg kan løpe”.

Ola har blitt stormforkjøla, så han ligger mest på sofaen og snufser og nyser stakkars (også noe så sjukt som en sjuk mann da…….). I dag ble han med på tur, det var koselig! Nå er det sofatjeneste med bøker og blader og tygging av rester fra julemiddagen. Det er så kos synes jeg, når vi varmer opp julematen på morgenen, også går vi og nafser og spiser hele dagen, både middag og dessert!

Maristua i vinterskrud.

Milli med isklumper på haka (og det er skikkelige klumper).

Milli er ei “Maristuajente”. Skikkelig glad hver gang vi kommer opp her (noe som kanskje helst skyldes å slippe ut av bilen etter 4 – 5 timer, men jeg liker å tro at hun koser seg her også). Nå slipper vi henne bare løs ut av døra her når hun vil ut, det er ingen folk på hyttene rundt her, og det er et lite stykke til den veien det kjører biler på. I mørket går hun ikke langt, og da har jeg på henne en rød blinker hun har fått av Bienna til jul, den er kjempelur og kjempekraftig (jeg er nesten sikker på at Nøve kan se den på Bergheim hvis hun titter riktig godt i riktig retning).

Vi storkoser oss, og julefreden har senket seg over oss. Deilig å gjøre nesten ingenting!

Sola står lavt, men lyser litt på “Gamlestua” og “Lurebu”. Er det rart man får ro i sjelen?

Ha en fortsatt god jul alle sammen!!

Inspirert av mange av dere….

2010-12-17T21:50:00.001+01:00

Hilsen oss på Tjøme