lørdag 31. oktober 2009

Siden sist….

…har jeg vært i Oslo på jobb. Det har vært en messe på Lillestrøm, så da er det bare å sette inn smilebøylen å la det stå til. Gøy men hektisk. Vi står på stand fra 9 til 17 også er det ut å spise på kvelden. Både jeg og “gutta” jeg jobber sammen med er ganske så glade for å gå tidlig til sengs, så det har ikke blitt noen store utskeielser (eller jo, på matfronten;o). Ola har passet alle dyra, litt av en jobb alene nå under bedekking med 2 værer og fòring av dyr på 4 steder i tillegg til jobb. Han har vært kjempeflink og Milli og han har rukket å kose seg masse tror jeg. Jeg måtte selvfølgelig spørre om hun savnet meg, og på ettermiddagene, da jeg pleier å komme fra jobben, da var hun rastløs. Spratt opp så fort en bil kjørte opp veien her. Dette var selvfølgelig nyheter jeg ble glad for:o) Da jeg endelig kom hjem sent på torsdag, DA var det ei lita jente som var glad. På sin lydløse måte klatrer hun oppover meg med ørene helt inntil hodet og et smil i ansiktet (det ser i hvertfall sånn ut:o) Hun er jo så bortskjemt at hun får ligge i senga, og hun lå så tett inntil meg hun kunne hele natten, jammen våknet jeg ikke av en liten pote rundt halsen også (helt sikkert tilfeldig, men det var veldig søtt:o)

Jeg var glad jeg hadde fri på fredag. Ut på tur med Milli-mor, prøve på vår hjemmesnekrede rallylydighet og ballsøking. Milli var storfornøyd, alt er ved det gamle:o) Jeg har filmet når hun søker i dag, og tenkte jeg skulle legge det inn på bloggen. Hun er så søt, halen går mens hun leter, og det lyser av hele henne at det er skikkelig gøy å jobbe litt. Dessverre får jeg bare et svart bilde (men lyden virker) når jeg laster det inn på pc’en, så det har skjedd ett eller annet et sted på veien mellom kameraet og pc’en. KJEDELIG!!!!

I dag har vi flyttet på noen slaktelam. Vi pleier som regel å putte dem på henger og kjøre dem opp i det rommet de skal være, nå var det så sleipt på jordet at traktoren til slutt måtte trekke opp den svære 4 hjulstrekkeren min…. Det endte med at vi bar 20 lam fra det ene fjøset til det andre, akkurat nå kjennes det i min aldrende kropp;o)

Har egentlig ikke så mye nytt å fortelle. Har meldt oss på utstillingen i Lillestrøm, så får tiden vise om vi drar. Vi har veldig gode intensjoner om å komme oss av gårde dit, men jeg er ei kjempepyse på vinterføre, så vi får se….

DSC_0003

DSC_0010

Ha en fortsatt god helg:o)

søndag 25. oktober 2009

Jeg er bergtatt!!!!!

DSC_0034a

… og her er “synderen”. Oscar, 12 uker og fantastisk sjarmerende.

På fredag kveld fikk Ola besøk av kameraten sin, og jeg hadde tilbudt meg å passe Oscar mens de jaktet. Det var akkurat litt skytelys igjen når han kom, så Oscar ble “min” i løpet av sekunder. Klok av skade lot jeg Milli møte ham ute (hun blir litt skarp når det kommer fremmede hunder inn i stua vår, de eneste som kan gjøre det er vel Nalle og Charlie). Milli var velvilligheten selv! Oscar var ørlite reservert de første 20 sekundene, men så skal jeg si han kom seg:o)

Jeg er så stolt av Milli!!!! Hilde har gjort meg oppmerksom på at hun sender ut en haug med dempende og “snille” signaler – og nå så jeg dem (takk Hilde:o)!! Slikker seg rundt munnen, lager små, små øyne, gjør seg liten og logrer og er blid. Hunden min er jammen et sosialt geni (det har hun IKKE fra sin menneske-mor!!!;o) Jeg så at Milli forsto at dette var en liten valp. Hun var faktisk litt forsiktig med ham, og nå var rollene byttet om. Milli fant seg i å bli dratt i kropp og pels av de skarpe valpetennene – akkurat som Nalle fant seg i det når Milli var valp. Det var så gøy!!! Forskjellen på Milli og Nalle er nok at Milli fortsatt, mildt sagt, er med på leken (så til de grader), men når Oscar sovnet SÅ LOT HUN HAM FAKTISK SOVE!!!!!!! Det er noe helt nytt. Vanligvis så står hun og tråkker på (særlig) Nalle til han gir opp og leker litt. Nå gikk hun ofte bort for å se om Oscar sov, eller om det kanskje var mulig å piske opp stemninga litt. Sov han så var det greit, var han våken så var det euforisk:o) Jeg tror egentlig at  det i Millis hjerne er et lekesenter som er perfekt tilpasset Charlie eller 12 uker gamle valper;o) Den eneste gangen Milli ble litt i meste laget for ham, var oppe på jordet, da glemte hun seg litt og sprang ham ned…. Da ville han hjem igjen, så vi tasset ned til huset. Da ble han like tøff som før Milli glemte seg, og herjet rundt med henne:o) Han var en liten tøffing!

Jeg måtte på Felleskjøpet på lørdag. Begge hundene satt som små prester i buret til Milli i bilen. Ikke en lyd, men de så veldig fornøyde ut over å være to:o)

Det er ikke så mye å si annet enn at Oscar er mer enn hjertelig velkommen igjen!!!!

Her kommer noen bilder:

DSC_0008a

Oscar sjekker ut “tingenes tilstand”, med en pote solid plantet i panna på Milli

DSC_0010a

To tøffinger

DSC_0013a

To venner leker fint:o)

DSC_0031a

Oscar herjer litt med Milli – mens Milli har fokus på bamsen til Oscar:o)

DSC_0036a

Bytte leker er alltid en “højdare”

DSC_0038a

DSC_0041a

Personlig hygiene er viktig!

DSC_0040a

Velkommen tilbake Oscar, håper det ikke blir lenge til:o)

DSC_0042

Det er nå godt å ha sofaen for seg selv da, etter et hektisk døgn…..

Ha en  flott uke!

torsdag 22. oktober 2009

En høstlig uke på Tjøme

Nå har denne uken snart gått, og den har vært ganske kjølig med mye vind. Kort sagt høst. Deilig høst:o)

Jeg synes at Milli har lagt på seg litt, til tross for at jeg er streng med mat og godbiter. Hun får en tørrfiskbit når Ola kommer hjem, så er det dagens matrasjon etter middag, en halv tannpinne og en gulrot i ny og ne. Hun får mat som godbiter når vi trener.  Jeg har byttet fòr fra Eukanuba til Royal Canin. Kanskje det har noe å si? Jeg gir det samme i målekoppen nå som jeg gjorde da hun fikk Eukanuba, men minsker det litt hvis jeg synes hun har fått mye godbiter (les: mat) når vi trener. Mystisk dette… Tror jeg må ta en alvorsprat med Ola om den tørrfiskbiten virkelig er det eneste hun får….

Vi går våre turer, og inspirert av Berit og Ville har vi begynt å trene litt “rallylydighet” (veldig tilpasset oss;o). Milli synes det er kjempegøy og jeg innbiller meg at det vil bli lettere å få henne til å reagere på kommandoer gitt på avstand etterhvert. Vi løper også er det “sitt”, “dekk”, “bamse”, “rull rundt”, “give me five” nesten mens vi er i farta. Det er definitivt ikke bare Milli som har godt av dette;o) Ellers så forsøker jeg å lære henne å krype. Det sitter litt langt inne, for hun reiser seg og følger etter, enda jeg forsøker å ta det i bittesmå skritt. Gode tips mottas med stor takk:o)

DSC_0007

Milli sier: “Ta nå opp den fordømte ballen og kast den!!!!”

Jeg prøver å ta noen høstbilder til fotokonkurransen – det er mange fine motiver nå synes jeg.

DSC_0017

Her har ekornet inntatt et lite høstmåltid:o)

DSC_0025a

Edderkoppen spinner sitt nett

DSC_0008a

Et løv har falt til bakken

I morgen begynner vi å bedekke søyene våre. Da er det bare å holde tunga rett i munnen å forsøke å se hvilke søyer værene bedekker, sånn at vi vet når lamma kommer. Det er alltid noen vi ikke klarer å fange opp, og det er nesten det verste stresset under lamminga, det at jeg føler at vi ikke har full kontroll, og at noen kan lamme uten at en av oss er til stede. Vi har hyppig ettersyn, så det går som regel bra, men det beste er å ha lammedato på flest mulig, sånn at vi får flyttet dem inn og vi har kontroll på dem nattestid også. Morgendagen kommer til å gå med til sortering av søyene og flytting av dem som skal bedekkes inne, av “gammel-væren”. Noen skal gå til slakt og skal ikke bedekkes i det hele tatt.

Nå har Ola begynt å jakte, og i morgen kommer det en kamerat av ham ned for å bli med. Han har en engelsk setter som har blitt pappa, og de har fått en valp fra det kullet. Valpen (Oscar) skal være med hit, og jeg gleder meg veldig til å passe ham!!!! Jeg tror ikke han er mer enn 12 uker eller noe sånt. Vi skal gå opp på jordene og forstyrre jegerne så godt vi kan;o)

Dette var litt om uken som har gått og helgen som kommer. Referat fra besøket av Oscar kommer definitivt!!

God helg:o)

søndag 18. oktober 2009

Jeg har vært oppe til eksamen!!

I dag, i strålende solskinn, var det bare å sette kursen mot Larvik. Det var nemlig der Tove og Nina hadde bestemt at eksamen skulle avholdes. Bare for å ha sagt det – jeg sto:o) Jeg har tilogmed fått kursbevis!

DSC_0072

Se så fint!!! Liten Barfi, Charlie og meg:o) HERLIG!!!

Nina og Tove har virkelig lagt arbeid i dette. Når jeg kom til Larvik, måtte jeg jo først hilse på de to “tantebarna” mine, og lot Milli være i bilen når jeg gikk inn. Jeg kan med stolthet melde at de var veldig glade for å se meg begge to:o)))) Mine to strenge eksamenssensorer lot det skinne gjennom at vi ikke hadde noen tid å miste, så satt vi umiddelbart kursen mot Trettesten hytta(?), et nydelig sted ved Farrisvannet. Jeg hadde trodd (og håpet?) at vi egentlig bare skulle kose oss – men NEEEEEEIDA, først måtte jeg gjennom en teoretisk også en praktisk eksamensdel…. Hjelpe og trøste….

DSC_0026

Her driver Tove og hisser opp Barfi før jeg skal opp i teori… Den veggen bak ser ut som om noen skal skytes mot (bare nevner det;o)

DSC_0027

Og her står Nina, med fasiten klar på sekken:o)

Jeg måtte svare på all slags spørsmål fra hvor mange lappiser fra Fjelldronningen jeg har på blogglista mi’ (bomma der gitt – det var flere enn jeg trodde) til avlsreglene hos NLK og hva som bør følge valpen ved overlevering. De hadde forresten vært så uendelig snille at de ikke hadde med spørsmål om genetikk i dag:o)))))))) Til slutt skulle jeg beskrive en FL og forklare hvorfor noen skal kjøpe den rasen, da hadde jeg etterhvert begynt å ta spørsmålene så alvorlig, at jeg famlet og stotret og klarte ikke å overbevise Nina og Tove en gang;o)

Den praktiske delen besto av kontakt med og handling av Barfi – kontakten var det ikke noe å si på – hun er glad i godbiter lille Barfi-Larfi:o) Handlingen gikk ikke så fint egentlig (for å si det mildt;o), men de påsto at jeg ikke strøyk. Det ble tatt hensyn til at både Barfi og jeg er noen skikkelige ferskinger:o)) Så var det innkalling av Charlie. Det gikk som en drøm, han gjorde akkurat det han skulle – og kom på innkalling:o) Så skulle det være passivitetstrening med Milli, hun skulle bare sitte ved siden av meg og være rolig, og jeg skulle ikke gjøre noenting. Det gikk også veldig fint (jeg tror egentlig hun skulle se på meg – men det glemte vi visst – for hun var ganske flink til baåre å sitte der:o).

Veldig moro Nina og Tove – dere har virkelig gjort mye ut av denne dagen!!!!

Så var det matpause – da hadde damene ordna med grill, brus, grillpølser og alt som hører til:o) Kjempegodt og kjempeoverraskende. Jeg hadde fått streng beskjed om ikke å ta med meg noe, men hadde ikke forventet å bli traktert på denne måten, utendørs, veldig, veldig hyggelig:o)

DSC_0062

Grillen står og godgjør seg:o)

Hundene fikk selvfølgelig leke og kose seg. Milli og Barfi hadde noen ørsmå startproblemer, men det løste seg fort, og de var nesten bestevenninner når vi reiste (så lenge det ikke var noe de kunne krangle om der). Charlie lekte med den av jentene som ga ham oppmerksomhet, men ellers tusler han med sitt han, i de tilfellene der Milli og Barfi hadde nok med hverandre.

DSC_0036

 Charlie tusler litt med sitt

DSC_0043

Jentene har funnet tonen (faktisk ser jeg her at Milli danser på Barfis langline:o)

DSC_0033

Veldig populær Nina:o)

DSC_0048

Milli prøver å føre en dannet samtale med Barfi, mens Charlie konsentrerer seg om det viktige her i livet;o)

DSC_0058

Tre gode venner:o)

Milli fikk bade masse i dag, mens Barfi og Charlie vasser. Barfi synes det var litt teit at jeg kastet pinnene så langt ut, hun har ikke noe lyst til å svømme ut for å hente dem og Milli gadd ikke gi dem bort når hun hadde gjort all jobben med henting.

Etter vi dro fra vannet vi var ved, så var det jammen ordnet med kaffe og kaker hos Nina. Det var så innmari koselig gjort av dem.

DSC_0069

4 slag i dag… Jeg er jo sjanseløs……!!!!!!

Eksamen med Nina og Charlie og Tove og Barfi – anbefales på det varmeste!!! Jeg tror faktisk jeg skal melde meg på mere voksenopplæring hos dem:o)

Tusen takk for en fantastisk dag – dette kommer jeg til å huske lenge!!!

Stor klem fra meg til dere (med en ørliten tåre i øyekroken nå:o)

God uke til alle sammen!

mandag 12. oktober 2009

På kurs….

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg vært på NKKs oppdretterkurs, del 1. Det omhandlet avl, særlig vektlagt genetikk og sykdommer. Kurslederene var veldig dyktige og det var 120 kursdeltakere(!) Vi har vært gjennom MASSE: Hundens utvikling og historie, enkel genetikk – forståelig for alle (siterer fra programmet nå…), Nedarving, rasedisponderte sykdommer, seleksjon, helse og HD, avlsmetoder og –prinsipper og sunn hundeavl.

Etter presentasjon og litt sånn innledende greier var ferdig, var alle klare til å begynne på kursets genetikkdel…Jeg visste på forhånd at dette ikke var helt min greie (jeg trodde på forhånd at det ikke ville feste seg, men var ikke forberedt på at det ikke skulle komme på innsiden av pannebrasken en gang).  For å ta det først, det var helt jævlig! Jeg hadde liksom tenkt at jeg kunne sitte i fred og ro å forsøke og gjøre en skikkelig innsats og i verste fall late som om jeg forsto noe…... Det gikk skikkelig dårlig, da det viste seg at vi skulle jobbe i grupper (stønn – der røyk den sjansen til å “late som”). Jeg satt på et bord med 3 andre, som bare snudde seg vekk og begynte å jobbe sammen, uten å ofre meg et blikk. Sånt gjør meg skikkelig sur, det må da i himmelens navn og rike gå an å inkludere andre?!!! Så jeg gikk (allerede da en smule duknakket) bort til noen jeg så at bare var to stykker, de var skikkelig søte og ønsket meg hjertelig velkommen:o) Så begynte moroa…. Genetikk består av en hel masse faktorer som beskrives ved hjelp av bokstaver, og beregnes i en tabell. Absolutt alle andre så skikkelig “glad-kristne” ut og løste sine oppgaver med små jubelrop og selvtilfredse miner. De to søte på min gruppe diskuterte i vilden sky, og kom frem til alle de riktige svarene på null komma niks. Vi skulle lage noen tabeller, og jeg ble mer og mer frustert over at JEG IKKE FORSTO NOEN VERDENS TING – På lørdag var jeg definitivt kursets største dust!!! Jeg overdriver ikke – jeg følte meg så innmari dum!!!! Til slutt ble jeg så stressa av meg selv at jeg ikke klarte å lage rammeverket til tabellen en gang…. De to søte på min gruppe så av og til spørrende på meg (noe de forståelig nok sluttet ganske fort med - jeg tror egentlig at de var litt overrasket over at jeg kunne snakke, og ikke bare kom med gutturale strupelyder…. noe jeg egentlig gjorde på slutten). Det hele toppet seg med at kurslederen ropte høyt “Er ikke genetikk gøy????” Alle (utenom èn) i salen svarte et unisont og lykkelig “JOOOOOOOOOOOOOOOOO”! Så ropte kurslederen “Er ikke genetikk lett?????” Alle utenom den samme ene (gjett hvem) gjentok sitt salige “JOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO”!!!!!!!!!! Himmel og hav for en nedtur….. Stakkars snille Tove, som var så hyggelig å sende meg en mail med spørsmål om jeg var kommet vel fram og om alt gikk bra på kurset, hun fikk en lang og deprimert mail tilbake. Tusen takk for omtanken Tove - den varmet (sammen med den digre posen med “trøstedigg” jeg kjøpte meg….:o) Men, men, det er alltid lys i tunnellen sies det, og vi gikk, etter noe som virket som en evighet, over på andre ting…. Heldigvis!!!!

Tatt i betraktning min miserable genetikkopplevelse - Kurset var så bra!!! Jeg har lært masse om sykdommer, testing, åpenhet og ærlighet i hundeavlen. Begge kurslederene var veterinærer og den ene driver med oppdrett av New Foundlandshunder. De hadde mange historier som krydret og levendegjorde det som ellers kunne blitt ganske monotont og kjedelig. Nå som jeg har rukket å la ting synke litt inn så er jeg veldig glad for at jeg brukte denne helgen på dette kurset. Jeg var en stund sterkt i tvil om jeg skulle fortsette å drømme om et bittelite oppdrett, men nå har jeg bestemt meg for at jeg har veldig, veldig lyst:o) Neste kursdel blir på høsten til neste år, og jeg gleder meg allerede! Da er det mer praktisk rettet – det skal handle om paring, valping, preging, forebygging og behandling. Jeg har dessuten kjøpt kursboken, som ser helt glimrende ut, og det lille jeg har rukket å lese er lettfattelig og flott beskrevet (jeg har, vel og merke, enda ikke vært innom genetikkdelen i boka……).

Dette var litt om min helg – jeg hadde definitivt hatt stor nytte av Christians hjerne en 3 – 4 timer på lørdag…..;o)

Å, jeg må jo få med dette: Milli og Ola har storkost seg i helgen, men det var ei lita jente som aldri ville slutte å hilse i går. Ikke en lyd, men klatrer forsiktig oppover meg, med øra helt inntil hodet og noe jeg tolker som et stort smil rundt munnen sin. Den lille jenta mi’ var definitivt glad for å se meg igjen (og det var i aller høyeste grad gjensidig:o)

Ha en fin uke alle sammen:o)

fredag 9. oktober 2009

Gjett hvor jeg har vært i dag:o)))))

DSC_0019

Jeg har vært hos dama som har opptil flere dyreslag med har “krøll på halen”:o)

Da Tove fikk vite at jeg skulle til Biri, ble jeg sporenstreks bedt om å komme innom en tur. Jeg var slett ikke vond å be, og har gledet meg lenge til å reise dit. Særlig Barfi var jeg spent på om hadde vokst og om hun kjente meg igjen.

Tove har nok fått med seg min katastrofale stedssans og veiforklaring ble sendt i god tid. En kjempefin veiforklaring skulle det vise seg:o) Det eneste den ikke tok høyde for, var at jeg ikke klarte å telle syv(!) rundkjøringer på rad (“øh- var det nr. 3 eller 4 nå…..”;o) Uansett, takket være Toves idiotsikre veiforklaring, så fant jeg faktisk fram uten å ringe!!!!! Jeg synes å ane et noe overrasket drag over Toves ansikt da jeg ankom;o) Stor applaus til Toves veiforklaring!!!!:o)

Tove satt ute med tekoppen sin og Vina og Barfi koste seg med hvert sitt bein når jeg trillet inn på tunet. Vina ga “mor” beskjed om at det kom fremmede til gards og Barfi hang seg på (helt til hun så at Vina hadde glemt beinet sitt…:o) Barfi HAR vokst og Barfi har blitt lysere, men er akkurat like herlig som jeg husket henne!!! Jeg tror hun kjente meg igjen, for hun virket veldig glad når hun så at det var meg. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe med noen boller til Tove og meg på en bensinstasjon, men jeg tenker alltid at “næh, jeg tar den neste” – dette medfører en konstant mangel på innkjøpte boller og er en sannsylig forklaring på hvorfor jeg ikke veier 200 kilo… Uansett, en ting jeg hadde klart å få med meg var litt godis til hundene.  Barfi virket ved en anledning så utrolig glad for å se meg, at jeg ble skikkelig glad og rørt…. Det var helt til jeg oppdaget at hun sto med hodet godt plantet ned i godisesken jeg bar på…..

DSC_0006

Vina koser seg skikkelig med beinet sitt.

DSC_0005

Det gjør Barfi også

Tove hadde bakt nyyyydelig sjokoladekake (Nøves oppskrift). Gudskjelov at jeg ikke fikk kjøpt de bollene – det gikk hardt utover kaka…..

Det er kjempekoselig hos Tove, så nære veien, men allikevel så landlig og fredelig. Ut av stuevinduet har mann full oversikt over dem som går tur på den andre siden av jordet (noe jeg hang meg fullstendig opp i). Jeg så Toves blomsterbed. Nå i oktober så det omtrent ut som mitt i juli - på en god dag….

Både Vina og Barfi er helt utrolig herlige! Siden Milli ikke var med, så fikk jeg jammen hilst litt på Vina også. FOR ei herlig dame. Bestemt men allikevel så kos:o) Barfi har jeg ikke flere lovord om, hun er bare herlige Barfi liksom.

DSC_0001

Noe så vakkert….

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Toves grisefjøs, og i dag var jeg jo endelig der!! Tove utstyrte meg med kjeledress, støvler og caps, litt engstelig for at jeg skulle lukte gris. Vanligvis tenker jeg ikke så mye på det, men kom heldigvis på at jeg skal sitte sammen med MANGE mennesker i morgen, og at det da er litt pinlig å lukte litt strammere enn alle de andre. Det var et skikkelig fint grisefjøs, så lyst og romslig og trivelig!!! Åh, det var så gøy å se!!

DSC_0009

En skikkelig fornøyd gris:o)

DSC_0010

En gris med “ringer” under øynene:o)

Da vi hadde sett på mange griser og jeg trodde jeg hadde fått se alt som var å se, da sier Tove “nå skal vi se på purkene”. Jeg lover dere – de var skikkelig SVÆRE!!!!! Selvom jeg bor på et småbruk, så er jeg jo helt grønn på gris, og da jeg spurte Tove om de biter, så hun litt forskrekket på meg og sa at “Å nei, disse er jo SÅ kjælne!!!” Så åpner hun bingedøra til en av dem og går inn og klør den – og den bare nyyyyyyyyyyyyyyyter det. For ikke å virke helt amatør (som jeg jo i aller høyeste grad er), så klappet jeg den litt jeg også. Bak, langt bak, så langt bak jeg kunne uten å bli direkte ufin…

DSC_0021

Denne purka er seriøst svær – Tove bare jumper inn i bingen og koser med den. Jeg tar bølgen (og fortsetter med sau;o)

Jeg fikk også se agilitybanen til Vina og Barfi. Den har Tove laget i låvens lengde, og den var kjempefin!!!!!

DSC_0017

Barfi i tunnellåpningen.

Jeg fikk se Vina løpe på halmballene, og jammen ville ikke Barfi opp også:o) Herlig!!!

DSC_0015

Stolt Vina

Tiden gikk så alt for fort, og jeg hadde lyst til å komme frem til Biri mens det var lyst. Da var det bare å sette kursen mot E6 igjen…

Så til Tove: Tusen, tusen takk for meg i dag Tove!! Jeg har storkost meg!!!!!

 

God helg:o)

fredag 2. oktober 2009

En liten fredagstur på Tjøme

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på en av turene Milli og jeg pleier å gå. Jeg er sterkt inspirert av Berit og Anne-Liss (og tidligere både Tove og Camilla hvis jeg husker rett). Jeg synes det var så morsomt å “være med dem” på tur, så nå tenkte jeg at jeg skulle gjøre gjengjeld, for dem som vil:o)

DSC_0001

I denne veien bor vi. Gården ligger ca. 50 meter nedenfor der hvor dette bildet er tatt.

Først må vi ALLTID, ALLTID, ALLTID gå opp på et av beitene. Milli blir veldig skuffet hvis dette ikke skjer. Der leker vi nemlig ALLTID, ALLTID, ALLTID med ballen hennes.

DSC_0003

Her har vi kommet frem til det fineste av beitene våre - “Brannåsen”. Mange av dere har vært her før på Hundetreffet i februar (litt andre forhold da:o)

DSC_0004

Dette er et sted jeg er ordentlig glad i, her har jeg mange timer, både med sauejobbing men også som ren rekreasjon.

DSC_0008

Her er ballen kastet (Milli må sitte og bli) nå har hun fått kommandoen “Ut og søk”…

DSC_0011

Innsatsviljen er det ingenting å si på:o)

DSC_0010

“Jippi!!! Se hva jeg fant!!!!”

Når vi har gjentatt dette en del ganger, pluss noen ganger med bare å kaste ballen mens jeg teller “1, 2, 3” (dette gjør jeg for å vedlikeholde “kriseinnkallingen” – hun kommer ALLTID på”1”, så tar vi en liten pause, bare for å nyte den flotte dagen vi har hatt i dag.

DSC_0012

Se hvem som er i ferd med å få tilbake den flotte svansen sin:o)

Så går vi til en sti som går mellom beitene våre for å fortsette mot et lite sted som heter Sandbekk.

DSC_0014

Mellom disse beitene pluss et stort ett lenger bort og ett nede på gården bytter vi på å la sauene beite.

DSC_0015

Dette er Sandbekk. På jordet til venstre ser vi veldig ofte rådyr.

DSC_0016

I dag møter vi “bare” pus, som kikker mistenksomt på oss bak bondens ranker

DSC_0017

….og springer i trygghet litt høyere opp, fortsatt mistenksom.

Vi fortsetter på runden vår. Nedover Sandbekkbrekka og mot “Vestveien” en av Tjømes mest traffikerte veier. Om vinteren er det slett ikke ille, men om sommeren – huff og huff…

DSC_0018

Kjedelig bilde, men bak Vestveien ser vi en snik av Ytre Oslofjord.

DSC_0019

Nå er vi vel over veien og nede på Svelvikstranda. Det er vel noe sånt de fleste forbinder med Tjøme? Sol, sommer, strender og svaberg.

DSC_0020

Rett frem her ligger vel Danmark tror jeg. Det er i hvertfall rett ut i åpent hav.

Vi trasker videre på vei til Glennestranda

DSC_0021

Nede ved sjøen ligger hyttene. Fra gammelt av ville ikke tjømlingene bo helt nede ved sjøen, det var for kaldt og rått. Nå er stedene nede ved vannet stort sett bebygd av “hytter”.

DSC_0022

Et hyttepalass jeg (mildt sagt) ikke synes at hører hjemme i skjærgården vår….

DSC_0023

Her har vi kommet til Glennestranda og er nesten hjemme.

Legg merke til gjerdestolpene på det nederste bildet. For 15 – 20 år siden, så ble det satt opp ett gjerde her. Gjerdet ble satt opp av badegjestene som ikke ville dele strand med de fastboende. Badegjestene tok den fineste siden av stranda og forviste de “innfødte” til siden bildet et tatt fra. Et slags apartheid på 1980 tallet…. Dette skapte et oppstyr av en annen verden, også i riksmediene. En av begrunnelsene for å gjøre dette var at “de fastboende kan tisse i vannet….”. Gjerdet ble tatt ned, men det er kanskje ikke så rart at forholdet mellom fastboende og badegjestene tidvis er skikkelig anstrengt?!

Nuvel;o) På tide å begi seg hjem. Ikke langt å gå, bare en kort stubb litt oppover, krysse Vestveien igjen, også, hjemme hos oss venter:

DSC_0027

…de nyklipte sauene. Her ser vi Polly, som poserer som om hun er en dreven modell.

Har forresten plukket ut livlam (lam vi skal beholde for å avle på). Vi har så mange dyr nå, så i år beholder vi bare 5. Det er jo Thea/Feita  (som vi alle kjenner;o), Camilla, Tove og Nina (de to siste til daglig kalt Tullemor og Lillemor;o). Det siste er et av kopplamma “mine” som heter Severine (rett og slett fordi hun har nr. 90007).

Håper ikke dette ble alt for kjedelig å lese/se på for dere.

Ha en flott helg alle sammen:o)