En herlig gjeng samlet på Glenne:o)

Som de fleste vel kanskje har fått med seg, så har altså Nina, Charlie, Nøve, Nalle, Hilde og Ebbie vært på besøk her på Glenne fra lørdag til søndag. KJEMPEKJEMPEKJEMPEKOSELIG. Herlige folk, herlige dyr og herlig stemning. Dessverre har jeg tilsynelatende litt trøbbel med min ellers så gode kommunikasjon med værgudene, så søndagen regnet helt bort. Om dette skremte denne gjengen fra å være ute? Nei da, vi bare droppet den organiserte treningen og ruslet tur i steden:o)

Hilde og Nina har beskrevet helgen så fint i sine blogger, at jeg ser ingen grunn til å si noe særlig mer. Linkene til Hilde og Nina finner dere her:

http://hildeshunder.wordpress.com/2009/11/22/2214/

http://charlieogninasblogg.blogspot.com/2009/11/en-super-helg.html

Noen småting må jeg jo nevne da:o) Hilde kom først og hun og Ebbie, Milli og jeg gikk opp på Brannåsen (det ene beitet vårt). Vi skravlet og lo og koste oss, da meldingen fra Nøve kom: “Framme”. Siden Nøve er ganske kjent her, så tok hun beina fatt rett opp til oss. Jeg visste jo at Nalle var i anmarsj, så jeg så til Milli at “nå kommer Nalle”. Det er ei jente som vet hvem kjæresten sin er. Hun begynte å springe ned fra den lille kollen Hilde og jeg satt på, og i enden av beitet dukket jo forloveden og Svigermor opp:o) Hun vet så inderlig godt hvem han er, og det var så gøy at Hilde så det:o) Det sier seg vel selv at gjensynsgleden var stor!!

Pga. været, så har det blitt tatt veldig få bilder for min del. Jeg tok imidlertid noen inne, og det var radarparet Milli og Charlie som regjerte inne hos oss den kvelden:

Milli og Charlie herjer i fanget på Nøve.

Det er jo utrolig takknemlig da, å ha gjester som synes toppen av lykke er å ha to hypre hunder lekende på fanget i sofaen….;o)

Som de andre har nevnt, så har vi pratet om hund, hund, hund og atter hund:o) Ola har vært litt til og fra oss, men han har overhørt en del samtaler, og han påstår vi er gærne. Jeg har vært veldig flink til å velge meg en mann, for han sier det med glimt i øyet og ønsker dem velkommen tilbake:o)

En annen ting som var veldig fint denne helgen, var at Nøve og Nina, som ellers jo sitter og tviholder på hver sin hannhund, virkelig fikk tatt seg en god, lang prat og fikk tid til å “bli kjent” (selvom bloggen har gjort mye på den fronten:o) Natteravnene satt oppe senere enn alle oss andre, og jeg mistenker dem for å ha storkost seg sammen:o) Nalle og Charlie er i ferd med å bli litt kjent, og ting kunne vel ikke vært bedre der i gården.

Utpå søndagen begynte gårdsplassen og tømmes for biler og hunder og damer, men Nina ble igjen litt etter de andre. Nevøen hennes skulle plukke dem opp her. Han hadde med kone og en liten sønn, det var en veldig blid liten gutt, som selvfølgelig måtte få en tur i fjøset:o)

Nina og William hilser på Kyrre.

I går kveld skjedde det noe gøy! Ola ble bestefar, og da blir jo jeg bestemor (hjelp!!!;o). Datteren til Ola fikk en fin sønn. Han må jo selvfølgelig også med, og siden vi har vært på besøk i dag, kommer et ferskt bilde av en fin, liten gutt som er helt ny her i vår verden:o) Han skal få mere plass siden. Det er jeg ganske sikker på!

Ha en fin uke alle sammen!

Utstilling på Kongsberg i dag:o)

Nina og jeg liker å ha god tid, så jeg satt kursen for Larvik kl. 0700. Da jeg ankom hadde Nina kaffen klar, og Milli og Charlie fikk herje litt før vi satt dem i buret til Milli og dro mot Kongsberg. Vi var ganske tidlig ute, og fikk en “fin” plass ved ringen rett bak dommerbordet. “Fin” fordi det var litt for teit at ringsekretæren ba Nina og å få Charlie til å være stille (vi er jo tross alt på en hundeutstilling og Charlie bjeffet ikke SÅ mye….).

Charlie koser seg hos mamma’n sin

Etterhvert kom alle strømmende inn. Så utrolig koselig å se alle igjen!!! Jeg er forresten ganske sikker på at Milli har fått seg en ny beundrer…. Bare se under:

Milli var absolutt fabelaktig henrykt over å se Inger igjen. Aiko har bare øye for Milli:o) Her ser vi også Inger, Herdis og Herdis sin koselige ektemann Mats.

Aiko har da vett på å utnytte de små øyeblikkene;o)

“Dette gikk jo fint, jeg prøver å kjenne etter den deilig lukta med hele hodet når jeg først har anledning”

“Hm? Hvem? Jeg?”

På veien oppover nevnte Nina at hun hadde pakket ned vaksinasjonskortet til Charlie. Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle få hjertet i halsen. DET HADDE JEG GLEMT!!! Åh, jeg ble så lei meg! For første gang skulle vi stille i ny klasse og vi har sett fram til det (litt mer enn jeg liker å innrømme faktisk). Jeg var sikker på at Milli måtte tilbringe dagen i bilen… Men neida, jeg spurte pent om det var noe jeg kunne gjøre for å bøte på skaden, og det viste seg at de bare har stikkprøvekontroller. Takk og lov slapp Milli en superkjedelig dag i bilen pga. en glemsk mor (som absolutt ikke pleier å glemme sånt).

Det var så utrolig koselig å se alle igjen. Jeg skulle så gjerne pratet mye mer med mange, men det er så hektisk og så mye folk og hunder, at det er vel knapt en setning som har blitt fullført i dag. Jeg rakk ikke engang å kjøpe kake. Christian hadde i sin optimisme med seg kakao, den forble urørt tror jeg (forståelig nok, alene med to hunder). Ekstra koselig  i dag var det imidlertid å hilse på Ragnhild og Emma. Kjempeherlige begge to:o)

Etterhvert ble det vår tur, og “stå-treningen” vår den siste uka, har gitt ørsmå resultater. Jeg synes dette var en av våre beste ganger i ringen. Milli har en fin evne til å koble ut stress og mas rundt seg, og hun travet fint, kontakten var ganske bra på plass og undere over alle undere, det hendte hun sto:o))) Litt hopp og sprett innimellom, men i vår verden skal det være rom for sånt, også i utstillingsringen. Dommeren var flink og uhøytidelig og ganske morsom. Han kjente på Milli og kom med følgende kommentar “Jasså ja, så du bor litt nærme kjøkkenet du”? Det har jeg jo allerede ant, og Sissel så det med en gang. Nå er det halvparten av mengde mat, godbiter skal være grønnsaker og Ola får bare lov til å gi den ene tørrfiskbiten (til nød – men ellers bare gjør han det og juger for meg). Sissel har helt med rette satt Milli på diett, og vi lover at resultatet skal være synlig til Lillestrømutstillinga om 14 dager (noen mål må man jo sette seg:o). Nina og Inger synes Milli er “sååååå nydelig som hun er”, mens Sissel kort kommenterte at “nei, hu’ er for tjukk”! Og jeg synes at alle de tre damene er helt herlige uansett hva de sier:o)

Milli fikk kval. 1 og konk. 2. Det er vi storfornøyd med! Ei flott jente fra Mallalasses ble nr. 1 og vakre Lana ble nr. 3 i vår klasse.

Kritikken var: “Meget bra type, fin størrelse, litt høystilt. Feminint hode, kunne ha litt mere bredde i skalle. God hals og overlinje. Normalt vinklet, god kropp, litt godt hold. Fin pels, jevne bevegelser, bra fasthet”.

Etter at vi var ferdige satt Nina og jeg Charlie og Milli i bilen (litt av en lettelse egentlig, jeg blir KJEMPESLITEN og hører stemmer i hodet enda….). Nina sa det innmari bra. “På inne-utstillinger har jeg ingen steder å sette Charlie”. Veldig sant! På de utstillingene som holdes ute, så er det alltids et sted å få festet dem.

Nieida var så flott!!! Toivo er en storsjarmør, som logret bare han kjente lukten av Milli, og hvem kan stå for sånt?

Fiiiiine hundene til Christian!

Sissel hadde med Cita i dag, for å miljøtrene henne. Hun var så glad og jeg synes hun er veldig lik Charlie. Hun har farge som rødt gull, og hun har Charlies glade vesen. Jeg ble veldig betatt av Cita-lita….

…og det ble jammen Nina også

SE PÅ DEN FARGEN!!!!! Det er bare Cita og Ville (tror jeg) som jeg har sett med denne fargen. Helt skjønn!!!!

Nina, Herdis, Cita og Sissel. Vi ser godt hvem som er i sentrum for oppmerksomheten!

Jeg gleder meg til å se Cita igjen, det var ei skjønn jente, og jeg så masse “Charlie” i henne!

Tusen takk til alle som har gjort denne dagen så fin! Som sagt så skulle jeg gjerne snakket mer med alle sammen, men jeg tror alle som var der i dag hadde det omtrent som meg:o)

Nå skal jeg ned å forsøke å la alle inntrykkene synke inn, skru ned volumet på alle stemmene i hodet mitt og bare kose meg sammen med Ola og et glass rødvin:o)

Ha en fin uke alle sammen!

Litt om landbruk og litt om Milli (selvfølgelig:o)

For en stund siden så var det noen som hadde lyst til å se bilde av den eldste væren vår. Jeg tror det var Gry Viola:o)

Her er han altså, Kyrre:o)

Begge værene storkoser seg om dagen, der de får gå blandt søyene og gjør svært viktige forberedelser til neste års lamming;o) Når søyene ikke vil ha noe med værene å gjøre, da huker de seg ned og tisser. Da snuser værene på dette. På bildet over driver Kyrre avansert snusing….

Her var det nok ikke sjans å få i dag:o)

Her derimot, er søya klar for bedekking.

Når søyene er i brunst, så gjør de seg veldig bedårende for væren. De snur seg og ser på ham med rådyrblikk samtidig som halen går:o) De følger etter ham over alt, og dytter gjerne vekk andre søyer som har samme “ærend”. Brunsten varer i 1 – 2 dager. Hvis de ikke tar blitt drektige på første forsøk, så får de brunst igjen om ca. 17 dager.

Pr. i dag har vi bedekket 30 av 42 søyer. Jeg håper vi klarer å få med oss paringsdatoen for flest mulig, for det gjør ting så utrolig mye enklere når jeg vet hvem av søyene som skal ha lam når i en hektisk lammingstid.

Værene er rolige og fine når de får gå sammen med “jentene”. Kanskje det er sånn i menneskeverdenen også, at vi har en beroligende effekt på gutta?

Ellers er alt ganske stygt her om dagen, så jeg tar ikke så mange bilder. Det er klinete ute og rotete inne. Når vi fòrer med rundball inne, så ligger det igjen fòrrester overalt.

Jeg har ferie, og koser meg med det. Jeg har stålkontroll på hva lille Milli får av mat , og det gir sannelig resultater;o) Den lille kroppen ser ut til å ha gått ørlite grann ned i vekt, og er sånn som jeg vil ha henne nå:o)

Vi trener stadig innkalling. Det virker som om jeg har brukte opp kommandoen “kom”… Jeg tror Milli tror at hun kan komme når det passer henne. “På plass” derimot fungerer nesten hver gang. Vi er godt i gang med “Kryp” og det går stadig bedre. Også trener vi litt på “stå” (til ære for utstillingsringen), det går “så der”…..

Nå gleder vi oss til å møte mange av dere i Kongsberg på søndag:o) Vi er så heldige å få selskap av Nina og Charlie, hvilket gjør turen en million ganger koseligere:o)

Dette var litt om hvordan vi har det nå, ønsker alle en fin helg:o)

Litt om mye:o)

I dag har det vært oppholdsvær(!), og jeg, Milli - og for første gang på lenge - kameraet var på tur:o) Her ser dere noen av resultaten fra den turen. Høstmotivene er i ferd med å gi tapt for vinteren, men NOE finner man, hvis man leter litt:o)

En Berberis i veikanten lyser fortsatt i rødt

Slåpene er blå og fine (og gir INNMARI god likør etter en frostnatt).

Friskt dugg på dødt løv

Det har skjedd ett eller annet med lille frk. Milli. Hun har aldri vært spesielt matglad, og jeg synes ikke at hun har vært så god på å spise, selvom det ikke har vært noe stort problem akkurat (nå bør jeg kanskje fortelle at både Yvonne og dyrlegen tidligere har ledd av min bekymring – Yvonne når jeg skrev om høyde og vekt, og dyrlegen når han kjente på henne;o) Uansett – det siste året har hun virkelig innsett at mat er godt!!! Lille Milli-matvrak er VELDIG flink til  spise maten sin og hun er VELDIG flink til å tigge av pappaen sin (som nok er den mest ettergivende av oss….). Hun er nå på en lett slankekur før utstillingen på Kongsberg…. Milli får dette å spise: 1/2 “tannpinne” pr. dag, 1 tørrfiskbit, 2/3  standard hundefòrkopp med Royal Canin fòr (dette reduseres hvis hun har fått mye godbiter under trening – der godbitene består av halve “Smart” bittesmå, myke “kjøttbein” man får kjøpt i matbutikken), 1/2 gulrot. På “middagen sin får hun 1/2 ss. tran. Hun får også et “pump” av en Viacutan spray på en skive med kjøttpålegg om kvelden. Det hender en sjelden gang at hun får middagsrester eller tørre brødskiver (da mener jeg en sjelden gang – ikke en gang i uken kanskje en gang i måneden).  Av mosjon får hun daglig ca. 1 1/2 time (noen ganger litt mindre, noen ganger litt mer), hvorav hun løper ca. halvparten av tiden løs. Jeg kan ikke forstå hvordan det ikke går an å holde seg slank på dette inntaket. Ola har jeg snakket (hardt;o) til, han påstår hardnakket at han bare gir henne tørrfiskbiten… Hmmmmmmmmmmmm, hva synes dere?

Her er noen bilder av Milli-mor, tatt i dag – turgleden er STOR!!! Ola ler av henne, han sier hun er som en gammel, rolig dame inne – men så fort hun kommer ut – ja da eksploderer hun. Det er helt sant.

Milli har fått kommandoen “ut å søk”. Ikke noe å si på innsatsviljen her:o)

Det er jo så mange steder å lete….

Stolt Milli fant ballen sin (selvfølgelig – hun er rågod på å søke:o)

På Kongsberg er det første gang Milli skal starte i Unghundklassen. Det blir litt spennende, for det er kanskje flere som stiller i den enn i juniorklassen, men det er den samme Milli og den samme meg – og det viktigste for meg er å møte de andre lappisene med eiere – for vi skal KOSE oss:o) Er vi riktig heldige, så får vi med vår egen fanklubb også!

Ellers er vi godt i gang med bedekkinga. Vi har holdt på i 14 dager, og 18 søyer er bedekket. Til og med Lille-Thea (som jo ikke er noe liten i det hele tatt lenger:o). Sauene våre går ut og inn som de vil, og det fuktige været gjør at et er skikkelig klinete mellom fjøset og fòrhekken (som står ute). Jeg surfa rundt der ute med gummistøvler med hull i nå i ettermiddag, ikke særlig deilig og ikke særlig lekkert…. Nå kan vi godt få litt frost synes jeg. Tenkte forresten at jeg skulle legge ut en “landbrukshalvtime” her på bloggen snart.

I morgen får vi gjester. Vi pleier å ha hummerlag hvert år. I år blir vi bare 5 stykker, noe som gjør at jeg ikke blir helstressa (men jeg har dekket bordet alt da….;o). Milli blir sikkert henrykt. Hun ELSKER besøk!!! Hun vil veldig gjerne sitte på fanget til alle som kommer. Hun henter lekene sine ustanselig og setter seg tett, tett inntil dem som kommer hit. Siden Milli får være i sofaen, sier det seg selv at hun ofte tar over hele besøket;o) Det er et ganske morsomt skue egentlig. Hun er bare SÅÅÅÅÅ blid når det kommer folk. Hun er defintivt familiens mest sosiale medlem. Helt stille, ikke et bjeff eller annen lyd, bare kjempefornøyd.

Det var litt om “ståa” her hos oss. Nå regner det forresten igjen, så mine bønner om frost er foreløpig ikke hørt….

Vakre, lille, gladjenta mi’ (sukk:o))) på tur i dag, tydelig fornøyd!

God helg til dere alle:o)

Siden sist….

…har jeg vært i Oslo på jobb. Det har vært en messe på Lillestrøm, så da er det bare å sette inn smilebøylen å la det stå til. Gøy men hektisk. Vi står på stand fra 9 til 17 også er det ut å spise på kvelden. Både jeg og “gutta” jeg jobber sammen med er ganske så glade for å gå tidlig til sengs, så det har ikke blitt noen store utskeielser (eller jo, på matfronten;o). Ola har passet alle dyra, litt av en jobb alene nå under bedekking med 2 værer og fòring av dyr på 4 steder i tillegg til jobb. Han har vært kjempeflink og Milli og han har rukket å kose seg masse tror jeg. Jeg måtte selvfølgelig spørre om hun savnet meg, og på ettermiddagene, da jeg pleier å komme fra jobben, da var hun rastløs. Spratt opp så fort en bil kjørte opp veien her. Dette var selvfølgelig nyheter jeg ble glad for:o) Da jeg endelig kom hjem sent på torsdag, DA var det ei lita jente som var glad. På sin lydløse måte klatrer hun oppover meg med ørene helt inntil hodet og et smil i ansiktet (det ser i hvertfall sånn ut:o) Hun er jo så bortskjemt at hun får ligge i senga, og hun lå så tett inntil meg hun kunne hele natten, jammen våknet jeg ikke av en liten pote rundt halsen også (helt sikkert tilfeldig, men det var veldig søtt:o)

Jeg var glad jeg hadde fri på fredag. Ut på tur med Milli-mor, prøve på vår hjemmesnekrede rallylydighet og ballsøking. Milli var storfornøyd, alt er ved det gamle:o) Jeg har filmet når hun søker i dag, og tenkte jeg skulle legge det inn på bloggen. Hun er så søt, halen går mens hun leter, og det lyser av hele henne at det er skikkelig gøy å jobbe litt. Dessverre får jeg bare et svart bilde (men lyden virker) når jeg laster det inn på pc’en, så det har skjedd ett eller annet et sted på veien mellom kameraet og pc’en. KJEDELIG!!!!

I dag har vi flyttet på noen slaktelam. Vi pleier som regel å putte dem på henger og kjøre dem opp i det rommet de skal være, nå var det så sleipt på jordet at traktoren til slutt måtte trekke opp den svære 4 hjulstrekkeren min…. Det endte med at vi bar 20 lam fra det ene fjøset til det andre, akkurat nå kjennes det i min aldrende kropp;o)

Har egentlig ikke så mye nytt å fortelle. Har meldt oss på utstillingen i Lillestrøm, så får tiden vise om vi drar. Vi har veldig gode intensjoner om å komme oss av gårde dit, men jeg er ei kjempepyse på vinterføre, så vi får se….

Ha en fortsatt god helg:o)

Jeg er bergtatt!!!!!

… og her er “synderen”. Oscar, 12 uker og fantastisk sjarmerende.

På fredag kveld fikk Ola besøk av kameraten sin, og jeg hadde tilbudt meg å passe Oscar mens de jaktet. Det var akkurat litt skytelys igjen når han kom, så Oscar ble “min” i løpet av sekunder. Klok av skade lot jeg Milli møte ham ute (hun blir litt skarp når det kommer fremmede hunder inn i stua vår, de eneste som kan gjøre det er vel Nalle og Charlie). Milli var velvilligheten selv! Oscar var ørlite reservert de første 20 sekundene, men så skal jeg si han kom seg:o)

Jeg er så stolt av Milli!!!! Hilde har gjort meg oppmerksom på at hun sender ut en haug med dempende og “snille” signaler – og nå så jeg dem (takk Hilde:o)!! Slikker seg rundt munnen, lager små, små øyne, gjør seg liten og logrer og er blid. Hunden min er jammen et sosialt geni (det har hun IKKE fra sin menneske-mor!!!;o) Jeg så at Milli forsto at dette var en liten valp. Hun var faktisk litt forsiktig med ham, og nå var rollene byttet om. Milli fant seg i å bli dratt i kropp og pels av de skarpe valpetennene – akkurat som Nalle fant seg i det når Milli var valp. Det var så gøy!!! Forskjellen på Milli og Nalle er nok at Milli fortsatt, mildt sagt, er med på leken (så til de grader), men når Oscar sovnet SÅ LOT HUN HAM FAKTISK SOVE!!!!!!! Det er noe helt nytt. Vanligvis så står hun og tråkker på (særlig) Nalle til han gir opp og leker litt. Nå gikk hun ofte bort for å se om Oscar sov, eller om det kanskje var mulig å piske opp stemninga litt. Sov han så var det greit, var han våken så var det euforisk:o) Jeg tror egentlig at  det i Millis hjerne er et lekesenter som er perfekt tilpasset Charlie eller 12 uker gamle valper;o) Den eneste gangen Milli ble litt i meste laget for ham, var oppe på jordet, da glemte hun seg litt og sprang ham ned…. Da ville han hjem igjen, så vi tasset ned til huset. Da ble han like tøff som før Milli glemte seg, og herjet rundt med henne:o) Han var en liten tøffing!

Jeg måtte på Felleskjøpet på lørdag. Begge hundene satt som små prester i buret til Milli i bilen. Ikke en lyd, men de så veldig fornøyde ut over å være to:o)

Det er ikke så mye å si annet enn at Oscar er mer enn hjertelig velkommen igjen!!!!

Her kommer noen bilder:

Oscar sjekker ut “tingenes tilstand”, med en pote solid plantet i panna på Milli

To tøffinger

To venner leker fint:o)

Oscar herjer litt med Milli – mens Milli har fokus på bamsen til Oscar:o)

Bytte leker er alltid en “højdare”

Personlig hygiene er viktig!

Velkommen tilbake Oscar, håper det ikke blir lenge til:o)

Det er nå godt å ha sofaen for seg selv da, etter et hektisk døgn…..

Ha en  flott uke!

En høstlig uke på Tjøme

Nå har denne uken snart gått, og den har vært ganske kjølig med mye vind. Kort sagt høst. Deilig høst:o)

Jeg synes at Milli har lagt på seg litt, til tross for at jeg er streng med mat og godbiter. Hun får en tørrfiskbit når Ola kommer hjem, så er det dagens matrasjon etter middag, en halv tannpinne og en gulrot i ny og ne. Hun får mat som godbiter når vi trener.  Jeg har byttet fòr fra Eukanuba til Royal Canin. Kanskje det har noe å si? Jeg gir det samme i målekoppen nå som jeg gjorde da hun fikk Eukanuba, men minsker det litt hvis jeg synes hun har fått mye godbiter (les: mat) når vi trener. Mystisk dette… Tror jeg må ta en alvorsprat med Ola om den tørrfiskbiten virkelig er det eneste hun får….

Vi går våre turer, og inspirert av Berit og Ville har vi begynt å trene litt “rallylydighet” (veldig tilpasset oss;o). Milli synes det er kjempegøy og jeg innbiller meg at det vil bli lettere å få henne til å reagere på kommandoer gitt på avstand etterhvert. Vi løper også er det “sitt”, “dekk”, “bamse”, “rull rundt”, “give me five” nesten mens vi er i farta. Det er definitivt ikke bare Milli som har godt av dette;o) Ellers så forsøker jeg å lære henne å krype. Det sitter litt langt inne, for hun reiser seg og følger etter, enda jeg forsøker å ta det i bittesmå skritt. Gode tips mottas med stor takk:o)

Milli sier: “Ta nå opp den fordømte ballen og kast den!!!!”

Jeg prøver å ta noen høstbilder til fotokonkurransen – det er mange fine motiver nå synes jeg.

Her har ekornet inntatt et lite høstmåltid:o)

Edderkoppen spinner sitt nett

Et løv har falt til bakken

I morgen begynner vi å bedekke søyene våre. Da er det bare å holde tunga rett i munnen å forsøke å se hvilke søyer værene bedekker, sånn at vi vet når lamma kommer. Det er alltid noen vi ikke klarer å fange opp, og det er nesten det verste stresset under lamminga, det at jeg føler at vi ikke har full kontroll, og at noen kan lamme uten at en av oss er til stede. Vi har hyppig ettersyn, så det går som regel bra, men det beste er å ha lammedato på flest mulig, sånn at vi får flyttet dem inn og vi har kontroll på dem nattestid også. Morgendagen kommer til å gå med til sortering av søyene og flytting av dem som skal bedekkes inne, av “gammel-væren”. Noen skal gå til slakt og skal ikke bedekkes i det hele tatt.

Nå har Ola begynt å jakte, og i morgen kommer det en kamerat av ham ned for å bli med. Han har en engelsk setter som har blitt pappa, og de har fått en valp fra det kullet. Valpen (Oscar) skal være med hit, og jeg gleder meg veldig til å passe ham!!!! Jeg tror ikke han er mer enn 12 uker eller noe sånt. Vi skal gå opp på jordene og forstyrre jegerne så godt vi kan;o)

Dette var litt om uken som har gått og helgen som kommer. Referat fra besøket av Oscar kommer definitivt!!

God helg:o)