fredag 23. mars 2012

Fjelldronningens Lykke–(og min Tjorven) ett år i dag!!

Tenk at det har gått over ett år siden jeg fikk være med på parringen av den vakre Ofelia, og den staute Banjo, da ble faktisk Tjorven til. Bokstavelig talt et Lykketreff Rødt hjerte

DSC_0001a

Banjo var en galant herremann, og Ofelia lot seg lett sjarmere!

DSC_0002a

En vinterkveld i en romantisk bakhage i Skien, der ble Fjelldronningens “L”-kull til. Heldigvis!

Spenningen hos meg var veldig, veldig stor. Skulle dette møtet gi resultater. Sissel var tidlig ganske sikker i sin sak. Dette ble det valper av. Ofelia hadde nemlig stjålet mat på benken, og sånt gjør den damen KUN når hun har små valper i magen sin…… Etterhvert som andre tegn på drektighet også viste seg, var jeg utrolig spent på om det ville bli en tispe til meg. Jeg var lovet en tispe, om det så bare kom èn, ja da var hun min….. Snille Sissel og snille Per!

Den 23. mars i firetiden om morgenen ringte telefonen, jeg innbiller meg at jeg var relativt kjapp til å ta den, for jeg hadde jo nesten vært litt gravid jeg også. Sissel hadde nemlig lovet at siden jeg kjenner hundene hennes så godt, og kanskje spesielt Ofelia, så skulle  jeg få være med på valpingen! Himmel og hav, det er en opplevelse for meg dette, å se min egen valp komme til verden. Jeg visste jo ikke om det ville komme noen Tjorven, men uansett var det å få lov til å være med på valping kjempestort for meg! Jeg tror jeg satt ny fartsrekord til Sandefjord, og helt tilregnelig er man vel ikke når man nesten skal valpe vel…..

Da jeg kom inn til Sissel og Per, var det helt stille. Ingen hunder ga lyd fra seg og jeg listet meg inn. Der var det tent stearinlys og det var vakker musikk. Ofelia så på meg, og det var akkurat som om hun sa at “se så ja, der kom du jo”. Det var kommet to valper, begge to hanner, den tredje kom mens jeg var der, gutt det også. Jeg var så innmari spent! Ville det komme flere, og ville det bli en tispe? Fjerde valpen kom, Sissel snudde seg og gliste. Der kom hun, endelig kom Tjorven “hjem”! Jeg skal ikke si at jeg brøt sammen i krampegråt, men tårene trillet da jeg fikk hilse på det nye familiemedlemmet vårt.

DSC_0002

Fjelldronningens Lykke (Tjorven), nyfødt. Er det rart man blir rørt langt inn i hjerterota?

DSC_0006-1

Stolt, fremtidig mamma, men øyne kun for Tjorven.

Nå var det jo best at Ofelia selv fikk ta mammarollen de første 8 ukene, med litt hjelp av Sissel og Per. Jeg fikk ofte kjempekoselig oppdateringer om hvordan det gikk med henne, og det var aldeles strålende. Ryktene nådde meg tidlig om at hun var uhyre glad i mat. Noe jeg fikk se etter at det hadde gått 14 dager, der mor og barn skulle ha fred. Ikke mulig å få kontakt med lille Tjorven, så lenge mammas pupp var i nærheten.

DSC_0008

Berit og jeg fikk komme på besøk, og vi var like betatt begge to. Her tror jeg at Berit står med Tjorven, og jeg med Leo (som jeg senere har hatt den udelte glede av å bli bedre kjent med).

DSC_0015

Hun vokste, og vokste og vokste og vokste. God og rund er vel kanskje ikke et dekkende uttrykk, men det er viktig med næringsvett. Her innbiller jeg meg at Tjorven er den “litt” småkorpulente nr. 2 fra venstre…..

Tjorven 5 uker

5 uker og underskjønn

DSC_0096a

Se på det blikket, den dag i dag har Tjorven et veldig spesielt blikk.

Den 20. mai kunne vi hente henne hjem. Ett eneste lite klynk i bilen var det hun kom med. Tjorven tok det med fatning at hun måtte flytte hjemmefra. Det var liksom sånn det skulle være, og sånn var det med den saken. Det er litt typisk henne egentlig.

DSC_0130

Dagen etter hjemkomst, ute på jordet. Tjorven har allerede funnet seg fint til rette.

Til min overraskelse var ikke Milli overbegeistret. Hun var ikke sur og var veldig snill, men det så ut som om hun tenkte “kunne du ikke dratt hjem noe jeg kunne leke med da??????”

DSC_0121

Hun var, til tross for sin ørlille misnøye, veldig flink og snill med “lillesøster” Tjorven.

Milli oppnevnte seg fort til Tjorvens store beskytter, hvis noen andre hunder kunne gjøre noe som virket truende, ja da var og er Milli der med en enste gang, og går i mellom. Eneste unntak er Nalle, hvis han småbrummer litt, ja da kjefter hun litt på Tjorven og nusser litt på Nallemann.

DSC_0059

På tur i Den magiske dalen med Nalle, Milli og verdens beste Nøve.

Tjorven er en liten tøffing. Hun er ikke redd for noen verdens ting, men viser en sunn skepsis til fremmede hunder. Hvis de ikke virker umiddelbart vennligsinnede, ja da unnlater hun simpelthen å ta kontakt med dem. Hvis de er snille og greie derimot, er hun bestevenn med en gang.

Tjorven har den mest imponerende nesa jeg noen gang har hatt på egne hunder. Hun sliter litt med å holde seg hos meg og Milli og ikke følge lystene og velduftende spor, men det ser i skrivende stund ut til å ha roet seg ørlite. Vi prøver å gå blodspor, og det ser ut som om hun stortrives med det. Gøy og motiverende for meg.

Tjorven er en varsler, som gjerne vil fortelle oss at det kommer noen. Dette har vi forsøkt, og stort sett klart, å holde under kontroll og på et nivå vi fint kan leve med. Hun har en treningsvilje som gjør at det er innmari moro selv å trene bare bittesmå stunder. Når vi har kommet fra jobb og hun og Milli har fått blåst ut sammen noen minutter på jordet, ja da kommer hun og setter seg ved siden av meg og spør med hele seg “hva skal vi gjøre nå da???”

Lille Tjorve-lorva har vært så heldig å få holde tett kontakt med kullbror Leo. Første gang de så hverandre etter at de hadde flyttet fra Sissel og Per, tok det kun noen sekunder før de kjente hverandre igjen, og lykken var helt utrolig.

DSC_0030

Leo og Lykke Rødt hjerte

Tjorven har foreløpig veldig få nykker, og er tvers gjennom GLAD!!  Hun er heldig og har ganske mange hundevenner.

DSC_0059

Bella er en av dem

DSC_0002

Halvbror Frost er en annen (og stoooor helt).

Jeg kan liksom ikke få skrytt nok av Tjorve-Lorva, hun har noe ved seg som er både mykt og tøft, og hun er Glennes aller største mammadalt (noe mammaen ikke har det minste i mot). Vi har et sterkt bånd Tjorven og jeg. Selvom jeg ikke liker at hun tar sine turer på egen hånd, smelter jeg fort når gladjenta formelig kommer smilende tilbake til oss andre etter å ha funnet et spor som lukter såååååå godt.

Milli og Tjorven har utrolig stor glede av hverandre, og jeg blir varm om hjertet hvis jeg har hatt med Tjorven på jobb og Milli har vært hjemme. Da kommer Milli løpende ut til bilen når Ola slipper henne ut, og det første hun sjekker er om Tjorven er med hjem! Herlig.

Tjorven har blitt ei stor og flott jente, og valpefettet var tydeligvis nettopp det, nå er hun slank og fin.

DSC_0041

Stor jente nå.

DSC_0017-1

De vakreste i verden Rødt hjerte

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN DIN TJORVEN! Året med deg har vært en sann glede, og vi skal ha det utrolig mye kos i tiden som kommer. Jeg er så innmari glad i deg!

Bursdagsselskapet skal faktisk feires hos nettopp bror Leo i Kodal, sammen med ham, Milli og mamma Ofelia! VI GLEDER OSS!!!

Takk, takk, takk Sissel for at jeg har fått følge denne flotte jenta helt fra den spede begynnelse, og takk for at vi fikk kjøpe henne, hun er intet mindre enn pur LYKKE!!!!

10 kommentarer:

Leo sa...

Gratulerer med dagen verdens beste supreste supersøss! Tenk nå er vi store nå :) gleder meg masse til dere kommer i morgen!!! Mange bursdagsbamseklemmer fra den størsteste Leo!

Nøve sa...

Gratulerer så innmari mye med ett års dagen din Tjorven!!! Den mamma'n din er så stolt av deg og så glad i deg, at jeg blir nesten på gråten av å lese om deg :)
Ha en kjempefin bursdagsfeiring, det høres ut til å bli tidenes hundebursdags-selskap :)
Hils alle sammen!
Klem fra meg, og en liten bursdagsnuss fra Nallemann ;-)

Maila og Leia sa...

Gratulerer med dagen, flotte fine Tjorven.
Håper du får en flott dag sammen med Leo.

Kristine sa...

Gratulerer så mye med dagen Tjorven! ;) Jeg må inrømme at det var når disse bloggene begynte å komme for ett års tid siden at jeg ble slavisk tilhenger av å følge denne bloggen, selv om jeg hadde vært innom mang en gang før. Nettop på denne tiden for ett år siden lå dere akkurat to måneder foran oss i alt. Og det var så kjekt å følge dine tanker, din spenning og dine følelser. For to måneder etter visste vi at vi ville stå med de samme spente øyeblikk. I 20 år har jeg ventet på at dette skulle skje. OG i 20 år har hund bokstavelig talt stått øverst på ønskelisten. Det var en fin tid å følge en som gjennomgikk det samme som meg, og det var en måte for meg å forberede meg på;) Og sannelig hadde jeg rett. Etter to måneder var det vi som var spente på om det ble noen valper. etter to måneder til satt vi oppe hele natten og lurte på om det kom to hannhunder. ( vi var nr 2. på hannhund listen). og sannelig kom det fem;) VI hadde og fått vår lille lykke! Etter Tjorven kom hjem til dere har det vært fint å ha noen å følge som lå akkurat to måneder foran oss i alt;) VI kunne forberede oss litt på alt dere opplevde!;) Og det har vært unikt som førstegangs valpeeier! Takk Gry, Milli og Tjorven, for at vi har fått være med dere det siste året! ;) Det har vært en trygghet i en ny og spennende fase;)Og nok en gang Gratulerer med dagen, pene Tjorven;)

Kjersti sa...

Gratulerer med dagen, Tjorven! Ei vakker jente var du når du var lita, og ei vakker jente er du nå :)

Gry og Millis blogg sa...

Til Kristine, dette ante jeg ingenting om, og nå ble jeg ganske så rørt her jeg sitter:o) Tusen takk for den hyggelige kommentaren:o)

Sees i morgen kanskje?

Siss sa...

Lykken var den dagen da Lykke Tjorven så dagens lys.
Det var såååååååå fin å vere sammen med dere og Leo i dag:-)))

Nina og Bonnie sa...

Gratulerer med dagen, Tjorven! :))))

Ser du har fått den beste bursdagen du kan ønske deg. :)))

Kristine sa...

hehe, vi sees i morgen!

Ville sa...

Kjære Lykke..Tjorven! Gratulerer med dagen som var 23. mars, hvordan kunne jeg klare å unngå den store begivenheten..fy meg;o)

Det er så utrolig kjekt å se hvordan du har vokst deg til, fine frøken Tjorven er du nå. Høyreist langbeint og flott:o)

Til mamma-Gry, herlig å lese fra lykketreffet i bakhagen og helt frem til nå. Husker så godt spenningen fram til valpingen og når jeg i ettertid fikk fortalt hvordan jenta lot dere vente i spenning, til hun endelig kom, eneste jente i flokken...herlige Tjorven. Håper jeg får anledning til å treffe henne også som voksen en gang:o)

Nydelige bilder av jentene Gry!

Ps. Kommer aldri til å glemme historien du dikta, for å overraske meg med besøket hos Siss. Hehe, jeg gikk fem på:o)))