onsdag 28. april 2010

Millis oppriktige hjertesukk….

JEG ER GRAVID!!! Mamma’n min sier at jeg må slutte å innbille meg ting, men jeg er bare SÅ sikker i min sak – JEG ER GRAVID!!!! Jeg husker ikke helt når det skjedde, men at Nalle er pappa’n, ja det er utenfor all tvil (Charlie har prøvd seg, men IKKE, IKKE, IKKE si det til Nalle, han slapp ikke til heller – det er da måte på hva man gjør med bestisen sin!!).

Åh, jeg har så mange drømmer i hodet mitt nå….. Om alle valpene. Jeg har simpelthen ikke tid til å høre når noen prater til meg, og jeg gidder i hvertfall ikke kose med noen jeg ikke velger helt selv (dòg innrømmer jeg at jeg kanskje kan være litt ustabil på hvem jeg til enhver tid liker, men er ikke det normalt da, for en tispe i min situasjon???). Mamma sier at jeg er fullstendig fjern, men hva hun sier er meg i grunnen knekkende likegyldig nå om dagen!

Jeg må tisse om natta også. Jeg vekker bare mora mi’ (hun sier hun er redd jeg skal bæsje, så hun fyker opp – ikke rart hun blir kalt “Madam Mim” i DEN stygge badekåpe, håret rett til værs, og, hold dere fast – gummistøvler -  travende rundt i gata her midt på natta, hun virker egentlig litt irritert, men det bryr meg slettes ikke (det heller)).

Jeg må være med henne på jobben, hun sier at hun har pratet med Sissel (hvorfor må hun alltid hyyyyyle så fælt når hun snakker med henne – bare latter og fjas på de to, og ingen seriøse planer for fremtiden og familietradisjoner med å bære slekten videre). Sissel har sagt at jeg ikke får lov til å “lulle” meg inn i dette (innbilte) svangerskapet. Sissel sier mye rart. Jeg er ALLTID for tjukk – det er vel lov? Når man skal ha valper?? Uansett, jeg må altså være med på jobb, for der har mora mi’ mer kontroll på meg…. Har de aldri hørt om svangerskapspermisjon???? Dessuten har Ugla (mora mi’) tatt fra meg alle lekene og alle teppene jeg kan grave i….. I går fant jeg jammen en av valpene mine på jobben. Den var grønn og drageaktig (har det fra sin far, helt sikkert!!). Ugla tok og heiv den bortover gangen, jeg ble helt hysterisk, løp og hentet den og forta meg under sofaen, tenk å behandle valpen min sånn!!!????!!!! Jeg liker å løpe etter leker, ikke valper!!!!

Så måtte jeg til dyrlegen, bare for at jeg må tisse litt på natta…. Urinprøven var visst helt på jordet, ALTFOR høy pH sa Charlotte dyrlege… Jeg tror det er helt vanlig det også, i min situasjon altså. I dag kunne vi i allefall sove litt lenge, for vi skulle levere en urinprøve som var MAKS en time gammel, og dyrlegen åpner ikke før kl. 9 – den prøven var visst kjempefin. Ugla er ikke stort til husmor. Hun kunne funnet noe annet enn et støvete, gammelt pappkrus å la meg tisse i første gangen (jeg kniper forresten igjen så godt jeg bare kan, så fort hun putter noe inn under meg når jeg skal tisse, NOE privatliv skal man da tross alt bevare)!! Når jeg skulle ut av undersøkelsesrommet hos dyrlegen var det et svært…… “vesen”…. på venterommet. EN ELG– det var jeg skråsikker på!!! Grå og kjempestor. Det var visst en Grand Danois, den bor like ved oss, og en var kjempesnill. Da glemte jeg hele graviditeten litt, også klatret jeg på ham. Det var skikkelig langt ned når jeg sto oppå ham (selvom han lå på magen). Shit, han var SVÆR altså!!!

Så har hun (Ugla altså) fått beskjed av Sissel (jeg kaller henne bare Mussolini, i skjul da) om å slite meg ut. Vi går og går og går (helt greit, blir ikke særlig sliten av det), men så begynner ballkastinga. Det er bare SÅ gøy!!! Til å begynne med…. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke hun kan gi seg i tide… Ting er gøy 20 ganger liksom…. Jeg blir bare så utrolig sliten, tunga mi’ får tilogmed bakke på seg. Hele tiden. På slutten altså. Etter så mye styr, da skal vi hjem og da får jeg maten min. Den har jeg ikke lyst på lenger (Ugla sier at det ikke gjør noe, jeg er jo for tjukk….). Da går jeg og legger meg for meg selv. Ingen her skjønner noenting! Men bare vent. Jeg er skråsikker på at jeg snart får valper (og selv små, grønne gummidrager er skjønne, bare de er mine:o). Jeg tar dem med til Marnardal, vent å se!!!

Vi snakkes, må gå og slappe av litt nå, dette tok jammen på;o)

Hilsen Milli

DSC_0075a

“Milli Mellomfornøyd”….

søndag 25. april 2010

Kongsberg 2010

Etter en lang natt, ringte klokka 0600 (det er er rar mekansime det der – at jeg faktisk alltid har sovnet før klokka ringer – men kan ligge våken i timesvis før….). Veeeeldig trange i øya satt Milli og jeg kursen mot Nina og Charlie i Larvik. Der ventet kaffen og hyggelig selskap!!!

Så forsvant vi av gårde til Kongsberg – masse folk når vi ankom. Milli merket nok mitt stress, for hun oppførte seg sånn passe ufordragelig i køen når vi ventet på nummerene våre. Det er helt sikkert min skyld, for jeg stresser med sånt (pluss at jeg tror det er en naturlig konsekvens av at hun har blitt eldre:o)

Det er så mange innmari hyggelige folk, og det er så gøy å kjenne så mange! På bloggene blir man jo litt kjent og er ikke helt fremmede for hverandre når vi treffes. Alle er herlig inkluderende og stemningen er på topp!!! At Nøve og Nalle kom toppet liksom det hele synes både Milli og jeg:o) Denne gangen er jeg ekstra fornøyd med å ha snakket litt ekstra med Ragnhild og Else. Kjempekoselige er dere og Emma, Warja og Goya er aldeles herlige de også:o) Gleder oss til å treffe dere igjen!!

Så var det tid for å gå i ringen. Milli var ganske sliten og hadde begynt å glippe med øynene (når hun blir trøtt, så får hun små streker til øyne – hun er så søt da:o) Sissel har gjort oss oppmerksomme på at Milli er for tjukk, så det kom slett ikke som noen overraskelse at vi fikk trekk for det. Tvert i mot gir det en ekstra motivasjon for meg (ikke Milli!!!) for ytterligere slanking før Kristiansand utstillingen:o) Vi fikk blå sløyfe i dag, og kritikken lød:

“46 cm. feminin tispe, velutviklet hode med bra detaljer. Bra bitt. Tilstrekkelig hals og vinkler, bra overlinje. I litt godt hold som resulterer i litt tunge bevegelser. Tilstrekkelig benstamme, bra pels og farge”.

Jeg synes dette var en god kritikk, og litt ytterligere slanking skal i prinsippet være enkelt å få til. Dommeren var flink, direkte og lett å forstå. Det eneste jeg synes var dumt, var at hun var veldig brå med målestokken. Milli har aldri likt den, og gjorde det i allefall ikke i dag!! En annen gang hun ble målt, så lekte dommeren litt med både henne og målestokken først, og da gikk det bedre.

Årsmøtet skulle vi også være med på i dag, jeg er ikke så veldig glad i sånne, og lider konstant av akutt og hektisk beslutningsvegring når noe skal stemmes over, i tillegg har jeg en tendens til å gå ut og inn av en slags komatisk tilstand….. Men vi kom i mål, og det var deilig å sette kursen hjemover igjen etter noe som hadde blitt en riktig så lang dag.

Pga. at reven har tatt et lam her, må sauene samles før natta, en svært så tidkrevende affære….. (det går med noen kalorier, og jeg må innrømme at banneordene sitter relativt løst, når jeg for 5. gang går skikkelig på trynet med kinnet ned i sauemøkka….). Vi var bedt bort i går kveld, jeg var ikke det beste selskapet, og permitterte meg selv tidlig:o) Supertrøtt!!!

Nå går jeg konstant engstelig for at reven skal ta flere lam, før vi får tatt den. Den vet hvor den kan forsyne seg med små lammesteker, og vi har fått lov til å “ta den ut” (som det så pent heter). Dyrevennen Gry gjør unntak oppdager jeg, jeg ønsker den reven stein død!!!!!

Tusen takk til alle for en flott dag og et flott arrangement på Kongsberg. Alltid hyggelig å treffes! Når Drammensutstillingen er, da er vi i 50 års lag, og Biri vet jeg ikke hvordan blir i år mht. Millis løpetid. Er hun så avrøytet som i fjor, kommer jeg heller ikke til å stille henne, men kanskje vi dukker opp for å kikke på?

Ha en fin uke alle bloggevenner og –hunder:o)

PS. Kameraet lå så godt hjemme – derfor ingen bilder.

lørdag 17. april 2010

Skikkelig stusselig….

Milli er på overnattingsbesøk hos bestevenn Charlie, og har det helt strålende. Hun er i de beste hender hos Nina, og bedre lekekamerat enn Charlie kan vel ingen få?!! Det er veldig rart å se at hun finner seg i alt Charlie gjør, Nalle derimot fikk passet sitt påskrevet så fort han bare kastet et stjålent blikk på rompa hennes…. Jeg tror det er fordi Milli synes at Charlie er en valp. Nalle er en voksen mann og får oppføre seg deretter. Sånn er det liksom med den saken. Ryktene forteller også at Milli har inntatt senga til Nina i natt, og jeg bare ler….

Når vi kom til Nina i går, så var Charlie mildt sagt overlykkelig. Herlige, glade Charlie:o) Nina hadde kaffe og kake (Nøvekaka – nammenam) klar, og det ble litt skravling før vi dro. Alltid koselig å komme til Nina og Charlie:o)

DSC_0168

Er det rart det blir stusselig når hele familiens solstråle er borte???

Snille Nina tilbød seg nemlig å ha Milli når jeg klaget litt på at det ble kjedelig å være Milli i lamminga. Dato ble avtalt, og siden vi skal i barnedåp i Larvik i morgen, så passet det fortreffelig:o) En strek i regninga var det imidlertid at det nå har stilnet ganske så mye av på lammingsfronten… Ola savner Milli, jeg savner Milli og ingen av oss i er perlehumør for å si det mildt…. Det er så utrolig hvor innmari glad man blir i dem. Bare i går kveld og i dag er det tusen små ting som minner meg på at hun ikke er her. Ingen kommer løpende når jeg kommer inn, ingen sitter i vinduet og kikker,  og når jeg litt trøstesløst klemmer på en av pipelekene hennes, ja da er det jo ikke noe lite fjes som dukker opp med et håp om litt lek….  Jeg er jo ikke vant til å være hjemme uten henne, men dette har jeg sannelig godt av, særlig når jeg vet at hun blir passet på etter alle kunstens regler….

Så hva gjør man da, jo jeg fant ut at jeg skulle innfri Berits ønske om en film av kopplamma (dessverre før jeg rakk å feie fjøsgangen). De synes det er kjempespennende å få løpe utenfor bingen sin, alt og alle skal hilses på….:o) De er innmari søte, og jeg har stor glede av dem. Jeg lager juling til meg selv, for de skal ut på beite og klare seg selv etterhvert – men den tid den sorg (tenker jeg nå – angrer helt sikkert i juni;o) De har blitt litt bløte i magen, men ingen av dem ser ut som om de er slappe, så da satser vi på at det går bra det også. Nå er nesten alle søyer med lam ute på jordet, så det er merkelig lite å gjøre her. Det er ei søye igjen som skal lamme. Camilla. Hun har vi ingen dato på, men det virker som det er en stund til, så nå tar vi sjansen på å sove på nettene og å dra i barnedåp i morgen (mens naboen sjekker i fjøset).

 

Da ønsker jeg alle en fortsatt riktig god helg – og håper at Nina gir bestisene hvert sitt nuss på nesa fra meg:o)

lørdag 10. april 2010

En ørliten stemningsrapport i bilder:o)

Lamminga går sin gang, nå er det mest hektiske over og vi går og venter på de siste fire søyene. Litt kjedelig nesten, for vi må likefullt opp på natta, om det er mange eller få som skal ha lam.

Koselig er det i allefall her nå, etter at lamma ble sluppet ut i går:o)

DSC_0124

Alt er nytt og spennende. Trygt å være mange!

DSC_0125

Rompa til mamma er det tryggeste som finnes!!!

DSC_0141

…også er den SÅÅÅÅ god å sove på

 

I går fikk vi koselig besøk av Hanne og Bienna. Vi var på jordet og i skogen. Kjempekoselig!!! Ingen av oss var i “ta bilde modus” tror jeg, så det får vi ta igjen en annen gang. I dag hadde vi Lise og Bella på besøk, også superkoselig. Jenta har blitt “stor” nå:o)

DSC_0150

Pinner er stas å gnage på

DSC_0163

…og å løpe med i munnen sin:o)

DSC_0143

En liten og en stor:o)

Milli og Bella kommer til å ha mye glede av hverandre, det er gøy å se dem sammen og å se hvordan leken forandrer seg nå som Bella har blitt ørlite grann eldre. Litt overraskende for meg, som har Milli som var valpeleken til hun var godt over halvannet år (ikke sant Nalle?;o)

I anledning overnattingsbesøk hos Nina neste helg, har Milli dusjet i dag. Ikke nødvendig synes hun, men har blitt ren og pen i pelsen sin, og jeg kan med god samvittighet sende henne fra meg:o)

Nå tar jeg kvelden her, håper jeg sovner og glemmer alt jeg burde gjort i morgen (det kjedelige; pusse vinduer, vaske verandaen, ta frem verandamøbler etc. – det er mye morsommere på tur i skogen, i fjøset eller på jordet eller sovende i sofaen;o)

Ha en fortsatt god helg alle sammen:o)

tirsdag 6. april 2010

Et skikkelig rivjern;o)

DSC_0120

Siss og lille Mie:o)

Sissel hadde lyst til å oppleve en lamming, og her er det jo noen opplevelser på den fronten om dagen. Vi hadde avtalt tid for besøk og jeg gledet meg veldig.

Jeg visste at hun var i nærheten søndag formiddag (noe som ikke betyr at hun snart ankommer;o), da jeg så ei søye som begynte å lamme. Sissel rakk heldigvis akkurat i fjøsklær før lam nr. 2 kom. Dermed fikk altså hun oppleve sin første lamming:o) Ikke noe jåleri på den dama der, hun sjekket at lammet lå riktig i åpninga til søya og hun tok vekk fosterhinne fra munn og nese og gned det med halm når det hadde kommet ut.

Søndag var vel den mest hektiske dagen i lamminga hittil, så Sissel har virkelig fått føle på hva vi driver med i denne tiden. Vi har hatt ei veldig syk søye og Sissel har gitt henne sukkervann og fungert som dyrlegeassistent. Hun har øremerket lam og fulgt sau fra binger og ned i fellesfjøset. Hun har gjort alt sammen med en glede og et pågangsmot som det står respekt av. Vi hadde som nevnt en hektisk dag, og det var utrolig deilig med et par ekstra hender (det syntes Ola også tror jeg, for han dro ned og fisket:o). Det er tydelig at hun er vant til å håndtere dyr, for det er liksom en sånn selvfølgelig måte over måten hun møter dyra våre på. Det merker de, og de blir rolige av det.

Om kvelden hadde Ola og Sissel bestemt seg for at de ville spise spekesild….. (dem om det egentlig;o) Sissel ordnet middag, vi spiste og koste oss, før det bar ut i fjøset når dyrlegen igjen kom på besøk, jeg tror ikke vi satt oss ned før kl. ble omtrent 22, men da koste vi oss skikkelig også:o)

Mandag formiddag gikk med til enda litt mere fjøsjobbing, før Sissel satt kursen mot Sandefjord.

Veldig koselig at du kom Sissel, tusen takk for all hjelp og for superhyggelig besøk! Du er alltid velkommen hit til Glenne:o) Hvis Per leser dette, så skal han jammen være glad han fikk deg hjem igjen, for du kunne risikert å bli innesperra i fjøset her til lamminga var over:o). 

Som stolt eier av Milli må jeg jo forresten nevne at Sissel stadig var inne på at hun minner om Asca i måten å være på – stort større kompliment kan vel ikke Milli-mor få av sjølveste  “Fjelldronninga” vel??

Vi gleder oss til å se deg her igjen Sissel, håper det ikke blir lenge til!

torsdag 1. april 2010

Kennel Rusketrollet

Så fikk jeg brev fra NKK. Kennel Rusketrollet er mitt kennelnavn:o) Rart, nervøst og spennende! Det blir et veldig småskalaoppdrett tenker jeg. I år må jeg ta alle ferieukene mine i forbindelse med valpingen og jeg tviler på at Ola har forståelse for at det skal skje hvert år;o). Men jeg har goood tid:o) Ekstra moro er det jo å skulle beholde en av valpene selv!

Følelsene er blandet må jeg innrømme. Fortsatt redd for ikke å strekke til, men dette har jeg drømt om i mange år, så noe sier meg at jeg skal gjennomføre det. Dessuten er det sånn at jo mer kjent jeg blir med Milli – jo mer overbevist er jeg om at hun har mye å tilføre valpene sine. Roligere, tålmodigere og snillere hund tror jeg ikke jeg vet om (objektiv – nei;o) Neste løpetid er det altså tid for parring, når den kommer er ganske så i det blå tror jeg, får bare følge med, men er hun i halvårssykluser nå, så skjer det vel en gang i august.

IMGP0207

Milli 9 uker gammel

Ellers er det godt med noen hardt tiltrengte fridager. Nå i dag har jeg faktisk hatt tid til å gjøre INGENTING!!! Søya “Hanne” fikk to fine lam kl. 0730 i dag, nå er vi oppe i 30 og godt på vei mot det endelige tallet som er antatt å bli mellom 70 og 80 lam:o)

I påsken skal vi jobbe med dyra, slappe av å kose oss:o) Milli skal få litt ekstra oppmerksomhet (i forhold til den siste tiden) – så dette tror jeg blir bra!

Ønsker alle dere andre en aldeles strålende påske og gleder meg til å se mange av dere på Kongsberg:o)