lørdag 24. desember 2011

Et julaftens innlegg:o)

Sitter på hytta på Vaset og nikoser oss! En julaften så avslappende at jeg til og med har tid og lyst til å skrive et aldri så lite blogginnleggSmilefjes

Vi kom opp i går ettermiddag. Minus 5 grader, ca. 15 cm. snø, og sol (riktignok nedadgående). Skikkelig luksus med skigarden Ola har laget. Var bare å småjustere et par grønne grinder i åpningene han har laget, så var jentene innesperret. Tjorven så snø for første gang (de 2 cm. vi har fått på Tjøme gjelds liksom ikke synes jeg). Ingen tvil om at hun er en ekte lappis. Hun ELSKER det.

DSC_0012

Solen står opp over åsen i dag tidlig.

Milli er jo ikke deppa lenger i det hele tatt, men nå er hun i ferd med å ta helt av! Hun er utrolig leken og glad, og jeg tror hun ELSKER å ha en lillesøster. Hun er nesten mer leken enn Tjorven, og byr ofte opp til lek og “rampestreker”.  Nå som Tjorven har blitt nesten stor jente, ser jeg hvor utrolig mye glede de har av hverandre. Det er så gøy! Tjorven er ikke lenger bare en liten masekråke for Milli, men en lillesøster hun kan leke ordentlig med. Jeg innbiller meg at Tjorven kommer til å holde Milli ung lenger enn det som hadde vært tilfellet hvis hun var “enehund”.

DSC_0008

Milli er “kjempefarlig”Smilefjes som blunker

DSC_0009

Tjorven er MINST like farlig!

Milli og Tjorven har vært ute siden kl. 0800, og holder det gående med vekselvis heftig lek og speiding etter evt. fremmede de må si fra til oss om (hvilket de gjør, her kommer ingen usett til hyttaSmilefjes).

Jeg tok heldigvis med meg truger! Tok med meg jentene mine og kjørte opp på fjellet, tok trugene på ved bilen, og hadde et flott trugeføre opp åssiden. Der var det jammen blåst bart, så trugene kunne jeg legge igjen, og fortsette på beina. Bare jeg, Milli og Tjorven. Ingen andre i sikte. Utrolig deilig med en times tur der de kunne løpe løse og utforske litt.

DSC_0028

Ingen sak å gå uten truger her!

DSC_0034

Spennende synes Milli og Tjorven. Det lukter godt i fjellet.

DSC_0035

Dronninga

DSC_0041

Prinsessa

Tjorven var forresten hos dyrlegen her om dagen, hun har en dobbeltspore på det ene bakbeinet, der en ene kloa vokser i bue (veldig i bue) og det er vondt å komme til med kloklipperen. Dyrlegen klippet, og Tjorven var så flink atte. Hun ble veid, og himmel og hav, hun veier 16,8 kg.! Hun er nå et par cm. høyere enn Milli (som Christian har målt til 46 cm.), så det blir ingen liten lappedame dette. Potene hennes er fortsatt veldig store, hun er veldig slank, så det er ikke fett som veier. Hun har foreløpig store ører, men når hodet er utvokst tror jeg de blir veldig bra, og antar at hun blir ei ordentlig stor jente. Det blir spennende å se!

Nå er Milli og Tjorven fullstendig utslitt etter å ha holdte det gående siden i dag tidlig. Ribba står i ovnen og det blir ordentlig jul på Maristua.

Ønsker dere alle en fredfull, koselig og riktig god jul!

søndag 11. desember 2011

Litt om vår førjulstid

Egentlig ikke så mye som minner om advent her i dag. Vi har hatt en flott dag. Ikke no’ snø, men såvidt minusgrader og strålende solskinn – før i dag – nå regner det i bøtter og spann, og er ordentlig nitrist ute.


Forrige helg var jeg i Barcelona. FOR en helg, og FOR noen kolleger jeg har! Barcelona var en fantastisk by, noe som ble forsterket av innmari hyggelig selskap på turen og flott vær hele langhelgen. Vi fikk sett en del, men på langt nær nok. Jeg vil gjerne tilbake til Barcelona. Mojito servert på hvert gatehjørne, veldig koselig betjening over alt og en gamleby der noen gater var så smale at jeg kunne kjenne veggene på begge sider når jeg strakk ut armene.


IMGP1147


Utsikt ned mot byen og havnen fra Parc Güell, som lå på en høyde i Barcelona


IMGP1135


Utsikt fra takterrassen på hotellet.


Jeg koste meg sånn at jeg nesten ikke tenkte på Ola og jentene hjemme. Ikke desto mindre var det selvfølgelig godt å komme hjem til dem! Milli var furten og satt på fanget til Ola. Hun ville slett ikke være med ut. Tjorven derimot var overlykkelig over å se meg igjen, og det ville nesten ingen ende ta. Milli er ikke langsur og ble ganske kjapt blid igjen, så den gode tonen var gjenopprettet i løpet av første kvelden hjemme.


På kveldene nå, så er det ikke alltid jeg går så langt, men vi er like ofte oppe på jordet, der hundene er utstyrt med “blinkere” og jeg med hodelykt. Da trener vi og leker vi en times tid. Jeg tror de setter like stor pris på det som på en rusletur jeg. Torsdag kveld forsvant den godeste Tjorven igjen, og jeg plasserte Milli og meg langt inne i et briskekratt. Der satt vi da, til det passet Prinsessa å dukke opp igjen. Da hørte jeg hun bjeffet sånne litt engstelige bjeff fordi hun ikke fant oss. Jeg kroet meg der jeg satt (Milli stakkars, kroet seg ikke i krattet “vårt”). Siden har hun jammen ikke forsvunnet. I dag hadde hun et par tilløp, men besinnet seg og kom fint på innkalling. Det ser ut som om vi kan ta olympisk medalje i gjemsel om det noen gang skal bli en olympisk idrettsgren….. At det virker er jeg i allefall ikke i tvil om, at hun har stukket av for siste gang, det tror jeg neppe, men hun er rask til å returnere nå som hun ikke vet at jeg er på samme sted. Morsomt å observere så lenge det er trygt.


En av gutta på jobben har tre flotte sønner. De to yngste har en litt spesiell og veldig kul fritidsinteresse synes jeg. De danser selskapsdans (sånn “Skal vi danse” dans). Jeg har utrolig sansen for at noen så unge gutter tør å velge litt på tvers av fotball og håndball, og har alltid vært oppriktig interessert når jeg vet at de har deltatt i konkurranser. Nå på lørdag var det på Nøtterøy konkurransen sto og jeg bare MÅTTE se på dem!


Den første tanken som slo meg når jeg kom inn var litt sånn “Uæææh, little miss Perfect”, for der kom det små jenter i fine dansekjoler og med oppsatt hår. Den følelsen gikk veldig fort over, for jammen var ikke hallen full av små gutter med vannkjemmet hår og “dansedress” også. De var så utrolig søte de helt små, der de ledet damene sine gjennom forskjellige typer av danser. Jeg skulle bare en tur innom, men ble utrolig fasinert av dette. Ivrige rop fra tilskuere og glade barn og ungdom gjorde at jeg hadde noen fine timer som tilskuer i går Det virket så uhøytidelig og gøy, samtidig som det på en måte var høytidelig også, og du og du så flinke de var! Det var helt små barn, mellomstore barn og ungdom. Det må være en utrolig flott idrett, for makan til ranke holdninger og slanke, men veltrente kropper går det lenge mellom hver gang jeg ser (kanskje ikke så rart, jeg er ikke så mye utafor øyene herSmilefjes som blunker).



DSC_0034


Flinke Sondre med dansepartner!


DSC_0016


…. og Christoffer som svinger dansepartneren sin i valsen (trur eg – valsen altså).


Jeg forsto ikke så mye, men var heldig og fikk noen kjappe innføringer i hvordan det fungerte. Kommer det flere dansekonkurranser på Nøtterøy, ja da skal jeg jammen se mer påSmilefjes. Anbefales!



I dag har vi hatt besøk av lille Bella-mor. Vi har ikke sett henne siden hun ble så forferdelig syk i høst, så nå gledet vi oss til gjensynet. Jeg tror hun synes at Tjorven var blitt veldig, veldig stor. For hun knurret lavt når hun så henne, før hun fortet seg å slikke Milli i munnviken som for å si at “det var ikke deg jeg knurret på altså”. Tjorven har blitt litt mer voksen, og bruker ikke Bella som leken sin mer, men stopper når Bella signaliserer at det er nok. Veldig godt å se.


DSC_0017


Bella syntes nok det var litt i skumleste laget å ha Tjorven i hæla likevel, best å finne mormor. Fort!


DSC_0023


Milli var mildt sagt henrykt når Bella kom, men vil helst leke med ballen sin på jordet.


DSC_0020


De to andre er noen ordentlige matvrak (og Lise har pølse medÆdda-bædda)


DSC_0011


Fotografen derimt hadde “bare” Frolic, og var ikke så interessant…..


Det var så godt å se Bella igjen. Hun er helt seg selv. Heldigvis. Nå blir det nok flere turer fremover håper jeg, for vi storkoser oss på tur med henne og Lise.


Ellers kan jeg kanskje melde at jeg er spent på lamminga til neste år. Bukken virker å ha mistet interessen for det motsatte kjønn. Han har bedekket 29 stykker, men jeg skulle gjerne sett at han var litt mer ivrig i tjenesten. Vi har hatt ham inne et par dager for å se om det hjalp, og det gjorde det “så der” Vi får håpe det beste, og så får vi se hva lamminga bringer.


Ha en fin adventstid alle sammen!