søndag 26. september 2010

Litt om mye

Her føles det litt tomt akkurat nå. Ola har tatt med seg Milli og reist på fjellet. Veldig, veldig rart og tomt og stille her. Han dro av gårde med minst tusen formaninger (“hun skal ha middag mellom 16 og 18, bare halv boks”, “ikke overfòr henne”, “ikke la henne stå lenge alene i bånd utenfor hytta uten å sjekke henne”, “ikke ha henne løs i bilen, bruk sikkerhetsselen”) etc., etc. Stakkars mann, det er egentlig så urettferdig av meg. Ola er virkelig kjempeflink med Milli, og hun forguder ham. Han går ikke så mye tur, men har leker med henne og tar henne med over alt. Den siste uken har hun vært en skikkelig pappajente, og søkt til Ola hele tiden. Det er veldig moro for både meg og ham å se at han får så utrolig mye tilbake for den tiden og energien han bruker på henne. Sist jeg snakket med ham, så hadde han tatt henne med ned til vannet ved hytta i tilfelle hun ville bade (hvilket hun selvfølgelig ville:o) Jeg blir litt irritert på meg selv, for jeg bør jammen både se å sette pris på at Ola og Milli har “sin greie”, om det ikke blir så mye tur og så mange grenser, så skjer det da jammen mye annet moro for det lille trollet (jeg hører forresten stemmen til Hilde inne i hodet mitt, hun sier at Milli og Ola har skikkelig ferie og kvalitetstid på fjellet, og at jeg bare skal slappe av, for dette har Milli bare godt av – stemmer det Hilde?:o)

På fredag ble det klippet 41 søyer her, det er dem som skal være med oss videre i avl. Den forrige saueklipperen var syk, så vi måtte ut på (det “noe” snevre) markedet å få tak i en ny. Jeg presiserte sterkt overfor ham jeg fikk tak i at sauene skulle behandles rolig under klipping, men var selvfølgelig veldig spent når klipper’ns bil kjørte inn på tunet. Ut av bilen kommer en ung gutt i begynnelsen av 20 åra (maks). Blid som en lerke og veldig hyggelig. Han er helt fersk i gamet, men du og du så utrolig flink. Ikke et kutt å se på dyra våre, rolig og sindig. Han brukte lenger tid enn de mer rutinerte, men det skulle da bare mangle. Han var så utrolig sliten når han var ferdig stakkars. Han klarte ikke å stå rett og svetten rant. Jeg er så vanvittig imponert over at en så ung gutt går på klipperkurs og tar på seg sånne jobber. Det er beundringsverdig, for det er jo liksom ikke helt “in”. Han forlot oss tvekroket, men fornøyd med seg selv håper jeg, for det har i allefall ikke stått på skryt fra vår side!

Dyra går nå på 4 forskjellige steder i tilknytning til gården her. På to av stedene må de fòres daglig, ett av stedene krever bare daglig tilsyn og på beitet her nede skal de nyklipte søyene ha vann hver dag og rundball omtrent hver 4. dag. Ola har gjort ballene klare, sånn at jeg bare kan fjerne plasten og vippe over fòrhekken. Han tok vel med seg Milli litt for å avlaste meg og mye for å ha koselig selskap tror jeg:o) Når jeg har holdt på ute i dag, så har jeg tatt meg selv i å forte meg, for Milli venter inne, også går jeg og ser etter det lille ansiktet hennes i det vinduet hun pleier å sitte og titte på oss i…. Jeg må innrømme at det er litt deilig hver gang jeg kommer på at jeg ikke trenger å forte meg i det hele tatt, da får jeg mere ro til sauene og nyter egentlig det. For dem som gidder å høre mer om dette, så har jeg jo slitt veldig med bena mine siden april. Man blir sliten, grinete og lei seg av at hvert eneste skritt gjør vondt. Legen min virker mest opptatt av at jeg har noen skruer sittende i en ankel, men det funker stor sett greit, det er betennelsen i føttene som plager meg mest til daglig, og som gjør at jeg er ganske lite mobil. Jeg snubler mye (og det er ikke forenlig med en saueflokk på over 40 dyr rundt bena), det har begynt å verke noe j…. i det ene kneet, den ene albuen og litt i fingerleddene på en av hendene mine. I går var det så vondt og frustrerende at jeg var på gråten. Men hva skjer når jeg våkner i dag??? Nesten ikke vondt!!! Jeg er så glad, og det er så deilig (i dag har jeg forsøkt å hinke litt i pur glede – helt sant – og det gikk det òg:o) Så til poenget. Er det en form for gikt jeg kan ha? Noen som vet noe om det, og om jeg evt. bør be om å bli utredet for det? (Sist jeg snakket med legen virket han bare opprådd, og lurte på hva jeg synes han skulle gjøre – det vet jo ikke jeg, det er jo han som er lege!). Beklager sykdomsskrivingen her (er ikke noe glad i klagesanger), men hvis noen har erfaringer rundt dette, så blir jeg glad for å høre det. Nå skal jeg bare hoppe rundt på gode ben resten av kvelden (godt det snart er sengetid;o)

Jeg må skrive litt om Ludo! Vi har noen som graver rundt på tomta her nå. Han gravetypen har med seg en stor schäfertispe han slipper ut av bilen av og til. Ludo har gjennom sprenging og gravearbeid 4 meter unna trappa kun reagert med irritasjon over lyd og rot. (Han ble imidlertid litt blidere når skytebasen ga ham baconost;o) Han lå under tuntreeet når schäferen begynte å “jazze” rundt ham for å jage ham opp. Ingen reaksjon fra Sjefen sjøl. Han lå leeeeeeenge. PLUTSELIG fyrer han både i topp og bånn og flyr på henne, hun hyler og han jagde henne oppover veien her. Et godt stykke opp. Det samme gjentok seg senere den samme dagen. Han er bare så utrolig kul med nerver av stål! Jeg kjenner at jeg blir litt full av beundring for ham. Han gjør aldri noe mot hunder som behandler ham skikkelig, bare de som “køddær” me’n:o)

Høsten er deilig – det er sopptid! Lise og jeg har et hemmelig soppsted. Der har vi vært i dag…..

DSC_0001

Snaut 5 kg. fantastisk fin Piggsopp:o))))

Det var helt vilt mye sopp der, og jeg ble helt fra meg av lykke (sånn glad at jeg blir helt utladet etterpå:o)!!! Det er 10 år siden sist jeg fant like mye. ALT ble tatt i bruk. Kurven var full på 2 minutter, vi sprengspiste medkjøpte muffins for å frigjøre den posen, bæsjeposer var glimrende, matpakkeposer enda bedre. Vi vurderte en stund å fylle ryggsekken, men besinnet oss heldigvis, for kvelden har gått med til å rense, dele og forvelle sopp. Både naboen og Stine har fått en solid porsjon hver:o) Det holdt i massevis!!  En god avslutning på denne uken, evt. en god start på neste.

Hei og hopp:o)

mandag 20. september 2010

En herlig helg:o)

Det er vel etterhvert mange som har fått med seg at jeg hadde superkoselig besøk av Nina og Charlie og Sissel og Ofelia i helgen. Begge de to har beskrevet det veldig fint her: http://charlieogninasblogg.blogspot.com/2010/09/tjme.html og her: http://sissblogg.blogspot.com/2010/09/et-herlig-dgn-pa-tjme.html, så jeg skal bare bidra med bilder og ørlite tekst tror jeg:o)

De fire troppet i allefall opp lørdag formiddag, og allerede da satt latteren løst:o) Roligere ble det ikke da Sissel hadde pakket piknikkurv og vi forsvant opp i Brannåsen, der vi drakk kaffe med no’ godt til og spiste Sissels himmelske ostekake:o)

DSC_0002

Hundene har storkost seg, og da har menneskene deres det bra også. Her følger noen bilder av glade lappiser:o)

DSC_0013

DSC_0015

 DSC_0017DSC_0024

DSC_0026

DSC_0049

DSC_0050

DSC_0007

Vi har vært masse sammen med hundene, Sissel hadde laget rally-lydighetsløype for oss (kjempegøy!!). Jeg har fått flott hjelp til mindre delikate oppgaver med sauene (mer konkret; klippe “danglebær” av Gråøre, som viste seg å ha mark, men tror dere disse jentene så mye som rynker på nesa?? Nei! Her er det klipp, markkur og kanelgrøt som gjelder. Jeg blir innmari glad av sånt kjenner jeg. Også blir jeg veldig glad når noen viser en sånn entusiasme for sauene mine (ref. “Nå skal hundene være inne, for vi skal holde på med sauene”:o))) Takk til dere Nina og Sissel for akkurat det, det kan av og til være litt “ensomt” på en måte, det å skulle drive med dyra når man har besøk. Det må og skal gjøres, men blir så innmari lystbetont når besøket har så mye initiativ:o)

DSC_0006

Milli takker disse to fantastiske hundene for besøket:o)

….og jeg takker både dem og Sissel og Nina. Dette har vært veldig, veldig trivelig. Jeg stressa jo ikke med maten engang;o)

Til slutt: Jeg fikk dette bildet av Sissel. HVEM I ALL VERDEN ER DET HUN LIGNER PÅ HER?? Jeg fikk noen assosiasjoner til John Cleese med kikkert, men er usikker. Noe(n) er det i allefall, og det er noe veldig kjent!

DSC_0053

Ha en fin uke:o)

torsdag 9. september 2010

Tenk at dette allerede er ferieminner…..

Dro opp på Maristua etter en kjempehelg hos Hilde. Veldig spesielt å komme dit og vite at den er VÅR:o)

Mandag var Milli og jeg slitne begge to. Milli virket mer enn fornøyd med å sitt på sitt utkikkspunkt på hytta, hun venter nemlig på:

DSC_0012

…Balder. Hunden på nabohytta, som kommer og går som det passer ham. Border Collie er ikke min favorittrase, men Balder er kul. Han er ikke så “krypete”, også smiiiiler han og er en veldig glad fyr. Det setter både Milli og jeg pris på:o)

DSC_0011-1

Mandag var også satt av til den store shoppingdagen. Milli ble igjen på hytta, men jeg satt kursen for Fagernes. Her skulle møbler betales for og gardiner plukkes ut….. Det første var greit, men gardinene….. noe såååååååååååååå kjeeeeeeeeeeeeeeeedelig!!! Himmel og hav, livskraften ble sugd ut av meg i takt med antall gardinbøker som ble dratt opp. Jeg forsøkte desperat å ha respekt for en engasjert og vennlig ekspeditrises arbeid, men ble mer og mer “borte” – jeg fikk en kraftig inn i meg selv opplevelse. GAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA. Det endte med at jeg kom hjem med en kaffetrakter, og DEN var fin da:o)))

Tirsdag derimot fikk jeg fjellstøvlene på:o)

DSC_0027

Nøsakampen

Vi bruker ca. 1/2 time fra bilen og opp til toppen. Bratt og slitsomt, men ikke mer enn at det er akkurat passe. Så går vi litt innover i fjellet. “Millivann” er alltid (del)målet:o)

DSC_0019

Hun gjør da ikke skam på vannet “sitt” den lille badeanda:o)

Mye vakkert å se underveis.

DSC_0014-1

Myrull

DSC_0025

De vakre fargene i fjellet har begynt å komme

DSC_0016

DSC_0018

Et lite lappetroll i sitt rette element

DSC_0029

Seterdrifta er slutt for i år

Både mandag og tirsdag gikk med til veeeeeldig mye avslapning!! Jeg har aldri ro på meg til å lese bøker hjemme, men på hytta sluker jeg dem. Så utrolig deilig. Bare Milli og meg på hytta. Helt stille og rolig, fått rydda ut av noen skap og skuffer, men gadd ikke stresse så mye med det.

Ondag våknet jeg med en gryende følelse av at jeg kunne se følk igjen:o) Godt var det, for Nøve og Nalle skulle jo komme:o) De kom på ettermiddagen, gode og slitne etter en fjelltur begge to. Nøve og jeg storkoste oss på kvelden. Bare rein avslapning med beina på bordet og “venninneprat”. Innmari deilig. Nalle og Milli var utrolig rolige sammen de også, så det var en rolig kveld på Maristua. Jeg måtte dessuten reise veldig tidlig i dag, så det var godt vi fikk nyte kvelden. Nøve hadde med Småmat (og det er ALLTID suksess:o)

DSC_0002

Nærmere Himmelen tror jeg ikke Nøve kommer. Dette er TYPISK henne:o) Tror Milli og Nalle er ganske høyt oppe på himmelstigen de også:o)

Nå er jeg altså tilbake på Tjøme. Det er jo godt det også da. Har vært oppe og hilst på “jentene”, snuser inn lukta av sau, MINE sauer:o) Lerke og Hanne var henrykt over min tilbakekomst, og ga høylytt uttrykk for at de hadde savnet meg. Bare masse kos kunne bøte på fraværet (liker jeg å tro:o)

Ha en riktig god helg!

søndag 5. september 2010

En helg i gledens tegn på Solbu:o))))

Endelig skulle “runderingsgjengen” treffes igjen!! I fjor høst hadde vi jo to runderingskurs med Hilde. Denne gangen var vi invitert til hytta til Hilde – Solbu – for trening og kos!! Jeg har kjørt forbi Solbu noen ganger. Jeg har sett hytta fra veien, men ikke fra baksiden…… Det er helt sprøtt hvordan Paradis åpenbarer seg når du runder hushjørnet fra veien…..

DSC_0004

Solbu sett fra vannet

DSC_0001

Vannet sett fra Solbu

DSC_0037

Når det kommer kjempesnille menner vannveien med griseører til hundene, ja da kan det jo ikke bli bedre??!!! 

Et fantastisk sted. Solrikt, med egen “strandlinje” og en egen, deilig følelse av at “her får jeg puste”. Helt nydelig!!!! Fredelig og rolig (i hvertfall til Milli kom;o).

Hilde ønsket oss hjertelig velkommen inn, et perfekt sted med “alle fasiliteter”, så utrolig deilig!!! Ebbie og Milli kjente hverandre umiddelbart igjen, og begynte “jaktleken” rundt hytta (som selvfølgelig er hundevennlig inngjerdet). Milli kunne når som helst avkjøle seg med en liten svømmetur på egenhånd, og hun nøøøøøøøøøøøøt det:o)

DSC_0021

Åh, så gøy med en venninne som vil løpe:o)

DSC_0025

….løpe masse!!!!

Etterhvert kom også Camilla og Dimma, og det var stor stas å se dem igjen. Litt klabb og babb med Milli og Dimma til å begynne med, men det gikk seg fort til. Jeg lurer litt på hva det er med disse to. Ingen av dem viser tegn på å reagere på Ebbie, men Dimma og Milli er som Tuppen og Lillemor! Plutselig kjempevenner og plutselig ikke fullt så kjempevenner. Mest kjempevenner er de jo da:o)

DSC_0033

Her er de tre jentene i full gallopp:o)

Verdige Nalle-mann tar livet litt mer med ro enn jentene, men synes han må si fra at de er utrooooolig barnslige innimellom;o) Dessuten luktet jo Dimma så godt “der bak”, at han glemte hele forloveden sin av og til;o) Mannfølk er nå en gang mannfølk!

Etter at Camilla og Dimma hadde kommet, og roen hadde senket seg, så disket Hilde opp med nyyydelig, hjemmelaget pizza. Vi koste oss, hundene koste seg og alt var bare velstand, med mye hundeprat, litt annen prat og mye latter:o)

Lørdagen opprant og det var tid for trening,  etter at Hilde selvfølgelig disket opp med flott frokost:o) Jeg hadde fått dispensasjon pga. beina, men hadde jo veldig lyst til å legge et lite spor for Milli. Vi/de trente også på rundering. Utrolig hva de husker disse hundene våre, bare de blir minnet på hva de skal!

DSC_0014

Her er det Nøve og Nalle som går, når jeg ser nøyere på bildet, så ser det da jammen ut som om Milli har blandet seg inn også?!

DSC_0015

En blid og fornøyd gjeng returnerer etter vel gjennomført økt:o)

Vel tilbake på hytta var det tid for litt rødvin og koseprat:o) Milli har forresten “kosepratet” noe alvorlig i helgen. Siden Ebbie ikke er noe glad i mye kjefting, har jeg latt henne holde på. “Tause-Milli” er nå erklært død – i hvertfall på Tunhøvd!!! Hun har “underholdt” både oss og fjerne og nære nabolag med å fortelle alle hva som skjer. Hele tiden. Ganske slitsomt, men jeg har latt henne holde på av hensyn til Ebbie. Ebbie er forresten et kapittel for seg. Hun har bergtatt meg helt!!!!!! Så myk og god og tillitsfull og glad. Åh, så glad jeg har blitt i den jenta i løpet av denne helgen!!!

Hilde disket opp med råstekte potetbåter, kyllingfilèt og ratatouille. NAM, NAM, NAM!!! Ikke bare kan hun hund, hun er jammen litt av en kokke også!!! Kvelden gikk fort, med mere rødvin, Irish Coffee og prat. Dimma og Milli begynte å bære preg av å være slitne, og røyk litt fortere i tottene på hverandre. Noe som er deilig for meg, som ikke liker det, er at det er mest spill for galleriet, og absolutt ikke blodig alvor!

DSC_0070

Tuppen og Lillemor i morsom og langvarig lek:o)

DSC_0071

DSC_0069

DSC_0062

Men du, og du så sliten man blir!

Milli klarer ikke så godt å hvile. Hun blir litt som et overtrøtt barn, med stadig mere lyd! Det skal MYE til før den dama der kaster inn håndkleet og tar seg en hvil….. (det må en Charlie til tror jeg;o) I tillegg er jeg rimelig sær, og trenger mye “alenetid”. Derfor dro Milli og jeg ganske tidlig fra deilige Solbu til Maristua (hytta vår!!!:o)) ganske tidlig i formiddag. Nå sitter jeg her med et glass rødvin(!;o) og er ganske så takknemlig for alt vi har fått lov til å være med på i helgen. Vi har hatt det så fint, sammen med utrolig hyggelige folk og hunder, og jeg tenker med forundring på hva Internett/bloggen har gjort for oss….:o)

En ting må jo sies!! Når Nøve og Nalle klarte prøven og ble godkjent ettersøksekvipasje, da var jeg så glad og så stolt på deres vegne at jeg faktisk hadde klump i halsen og tårer i øynene!!!

DSC_0076

Se på Nalle i den nye vesten!!! Ikke ville han sprade rundt å briefe nei, han satt seg verdig ned og lot seg beundre. Stolt!!!!

Nok en gang dere to, GRATULERER!!!!

Rett før avskjeden vår, så skulle vi prøve selvutløseren… Nøve har greie på slikt, men alt lar seg slett ikke planlegge, særlig ikke med fire hunder;o)

DSC_0084

Oi da, her manglet av en eller annen grunn jeg….

DSC_0087

Her er jeg på plass, men hvor er Nøve, Nalle og Ebbie???

DSC_0086

….her er nesten alle på plass, men nå synes Nalle-mann dette tullet begynner å bli kjedelig.

DSC_0088

Men se så:o))) Ingen av hundene ser i kameraet, men vi er i allefall med hele gjengen:o)

DSC_0080

Kjære Hilde!!!! Tusen, tusen, tusen takk for oss!!

Kjære Nøve og Camilla, tusen, tusen, tusen takk for en flott helg fylt med latter, glede og HUND!!!

Jeg sitter her på Maristua, full av inntrykk og dette innlegget bærer nok preg av det er jeg redd:o) Litt hulter til bulter, men at man smiler mens man skriver, ja det er da i aller høyeste grad et tegn på en flott helg!!

Ha en fin uke alle sammen!!!