En fantastisk nyttårshelg!

Det føltes utrolig lenge siden Ola og jeg har tilbrakt tid sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, for ikke å snakke om hvor lenge det var siden kjæresteparet Milli og Nalle har fått litt kvalitetstid sammen. Vi gledet oss alle sammen veldig til å være sammen med hallingene i nyttårshelgen!

Nøve har forøvrig beskrevet helgen på ypperlig vis her:

http://nallenatten.blogspot.com/2012/01/takk-for-i-ar.html

Vi kom opp fredag ettermiddag, mens Nøve fortsatt var på jobb. Bjørn hadde pynta og gjort det så koselig i Olabu. Svisj og på med sengetøy, så hadde vi liksom flyttet inn for helgen. Nalle og Milli var superglade for å se hverandre igjen! De fikk ikke så mye alenetid de to voksne, for lille Tjorvis vil gjerne være med der det skjer!

Tjorve-Lorva, Nalle og Milli

Milli går på naturmedisin pga. at hun blir så deprimert etter løpetiden og innbilt drektighet. Skal jammen si det virker, for hun har blitt helt valpete igjen! Denne gangen bestemte hun seg for å passe på hele Hallingdalen helt alene, og innsatsen skal vi ikke si noe på. Hun holdt det gående med bjeffing og løping ute frem til hun måtte kaste inn håndklet lørdag ettermiddag en gang….

Her får hun “litt” hjelp av de to andre, Postmannen skal ikke komme ubemerket til gards må vite..

Nalle-far var verdigheten selv, så rolig og behersket, de eneste gangene han hadde tendenser til ørlite utagering var når jentene lekte og tok seg den frihet ikke å sitte og se beundrende på ham.

Ikke rart at han blir litt snurt av og til , sjølveste Kong Nalle av Bergheim

Men det MÅ jo bare lekes litt også, her er Tjorven på “bakfotjakt”.

…..som glatt går over i litt “rompejakt”….

Nøve kom hjem fra jobb på fredag kveld, og vi ble traktert med nydelig hallingkost. Både praten, latteren og bjeffinga satt løst utover kvelden og natta. Vi storkoste oss alle sammen! Det er noe eget ved å være sammen med Nøve og Bjørn på Bergheim, jeg gleder meg liksom til ALT!

Det gjør Milli også – “skjer det no’ eller????”

….. og Nalle – så glad, så glad!

For Tjorven ble dette en tur full av nye inntrykk, nytt sted å løpe løs på, og IKKE MINST kaninfòring – DET var spennende saker det!

Best å hjelpe til med fòring av Anina og Angolina!

Hmmmm, hva slags rasehunder er de egentlig?????

Nøve har jo beskrevet helgen så fint i sitt blogginnlegg, at mitt blir litt hulter til bulter egentlig. Nyttårsaften var vi litt trøtte og slitne (noen mer enn andre;o), men vi spiste nydelig rådyrsteik og Nøves fløtegratinerte poteter og hjemmelagede Waldorfsalat. YAMMI!!!!!!

Himmellyktene hun hadde kjøpt var bare fantastiske. De svevde så stille, så stille opp mot himmelen, og vi kunne se dem leeeeeeeeenge. Det at de var så utrolig stille, var nesten det som gjorde mest inntrykk. Jeg har blitt en ekte himmellykt-fan!

Her er den sluppet og svever stille oppover.

….og opp og opp

…..for å kysse Hallingdalens svarte himmel

Søndag opprant lenge før jeg hadde lyst til at helgen skulle være ferdig. Uvant, for jeg pleier ALLTID å være klar for å reise hjem. Mitt usosiale gen slår inn for fullt etter sosiale helger, og det gjelder uansett om jeg er sammen med nære og kjære. Ikke denne gangen, det ble så tomt når vi dro. Helgen og selskapet var bare helt optimalt, og jeg kunne overhodet ikke kost meg mer. Når gubbene trives sammen, Nøve og jeg trives sammen og hundene har det helt topp, da er det jo umulig å toppe det!!!  Jeg kom hjem og satt med en slags vemodig følelse, enda det slettes ikke blir siste gang dette skjer. Du og du så glad jeg er for at Milli og Nalle spleisa oss alle!

Tusen takk for oss Nøve, Bjørn og Nalle. Gleder meg vanvittig til vi sees igjen!

….. og det vet jeg to (tre!) andre som gjør også!

Et julaftens innlegg:o)

Sitter på hytta på Vaset og nikoser oss! En julaften så avslappende at jeg til og med har tid og lyst til å skrive et aldri så lite blogginnlegg

Vi kom opp i går ettermiddag. Minus 5 grader, ca. 15 cm. snø, og sol (riktignok nedadgående). Skikkelig luksus med skigarden Ola har laget. Var bare å småjustere et par grønne grinder i åpningene han har laget, så var jentene innesperret. Tjorven så snø for første gang (de 2 cm. vi har fått på Tjøme gjelds liksom ikke synes jeg). Ingen tvil om at hun er en ekte lappis. Hun ELSKER det.

Solen står opp over åsen i dag tidlig.

Milli er jo ikke deppa lenger i det hele tatt, men nå er hun i ferd med å ta helt av! Hun er utrolig leken og glad, og jeg tror hun ELSKER å ha en lillesøster. Hun er nesten mer leken enn Tjorven, og byr ofte opp til lek og “rampestreker”.  Nå som Tjorven har blitt nesten stor jente, ser jeg hvor utrolig mye glede de har av hverandre. Det er så gøy! Tjorven er ikke lenger bare en liten masekråke for Milli, men en lillesøster hun kan leke ordentlig med. Jeg innbiller meg at Tjorven kommer til å holde Milli ung lenger enn det som hadde vært tilfellet hvis hun var “enehund”.

Milli er “kjempefarlig”

Tjorven er MINST like farlig!

Milli og Tjorven har vært ute siden kl. 0800, og holder det gående med vekselvis heftig lek og speiding etter evt. fremmede de må si fra til oss om (hvilket de gjør, her kommer ingen usett til hytta).

Jeg tok heldigvis med meg truger! Tok med meg jentene mine og kjørte opp på fjellet, tok trugene på ved bilen, og hadde et flott trugeføre opp åssiden. Der var det jammen blåst bart, så trugene kunne jeg legge igjen, og fortsette på beina. Bare jeg, Milli og Tjorven. Ingen andre i sikte. Utrolig deilig med en times tur der de kunne løpe løse og utforske litt.

Ingen sak å gå uten truger her!

Spennende synes Milli og Tjorven. Det lukter godt i fjellet.

Dronninga

Prinsessa

Tjorven var forresten hos dyrlegen her om dagen, hun har en dobbeltspore på det ene bakbeinet, der en ene kloa vokser i bue (veldig i bue) og det er vondt å komme til med kloklipperen. Dyrlegen klippet, og Tjorven var så flink atte. Hun ble veid, og himmel og hav, hun veier 16,8 kg.! Hun er nå et par cm. høyere enn Milli (som Christian har målt til 46 cm.), så det blir ingen liten lappedame dette. Potene hennes er fortsatt veldig store, hun er veldig slank, så det er ikke fett som veier. Hun har foreløpig store ører, men når hodet er utvokst tror jeg de blir veldig bra, og antar at hun blir ei ordentlig stor jente. Det blir spennende å se!

Nå er Milli og Tjorven fullstendig utslitt etter å ha holdte det gående siden i dag tidlig. Ribba står i ovnen og det blir ordentlig jul på Maristua.

Ønsker dere alle en fredfull, koselig og riktig god jul!

Litt om vår førjulstid

Egentlig ikke så mye som minner om advent her i dag. Vi har hatt en flott dag. Ikke no’ snø, men såvidt minusgrader og strålende solskinn – før i dag – nå regner det i bøtter og spann, og er ordentlig nitrist ute.

Forrige helg var jeg i Barcelona. FOR en helg, og FOR noen kolleger jeg har! Barcelona var en fantastisk by, noe som ble forsterket av innmari hyggelig selskap på turen og flott vær hele langhelgen. Vi fikk sett en del, men på langt nær nok. Jeg vil gjerne tilbake til Barcelona. Mojito servert på hvert gatehjørne, veldig koselig betjening over alt og en gamleby der noen gater var så smale at jeg kunne kjenne veggene på begge sider når jeg strakk ut armene.

Utsikt ned mot byen og havnen fra Parc Güell, som lå på en høyde i Barcelona

Utsikt fra takterrassen på hotellet.

Jeg koste meg sånn at jeg nesten ikke tenkte på Ola og jentene hjemme. Ikke desto mindre var det selvfølgelig godt å komme hjem til dem! Milli var furten og satt på fanget til Ola. Hun ville slett ikke være med ut. Tjorven derimot var overlykkelig over å se meg igjen, og det ville nesten ingen ende ta. Milli er ikke langsur og ble ganske kjapt blid igjen, så den gode tonen var gjenopprettet i løpet av første kvelden hjemme.

På kveldene nå, så er det ikke alltid jeg går så langt, men vi er like ofte oppe på jordet, der hundene er utstyrt med “blinkere” og jeg med hodelykt. Da trener vi og leker vi en times tid. Jeg tror de setter like stor pris på det som på en rusletur jeg. Torsdag kveld forsvant den godeste Tjorven igjen, og jeg plasserte Milli og meg langt inne i et briskekratt. Der satt vi da, til det passet Prinsessa å dukke opp igjen. Da hørte jeg hun bjeffet sånne litt engstelige bjeff fordi hun ikke fant oss. Jeg kroet meg der jeg satt (Milli stakkars, kroet seg ikke i krattet “vårt”). Siden har hun jammen ikke forsvunnet. I dag hadde hun et par tilløp, men besinnet seg og kom fint på innkalling. Det ser ut som om vi kan ta olympisk medalje i gjemsel om det noen gang skal bli en olympisk idrettsgren….. At det virker er jeg i allefall ikke i tvil om, at hun har stukket av for siste gang, det tror jeg neppe, men hun er rask til å returnere nå som hun ikke vet at jeg er på samme sted. Morsomt å observere så lenge det er trygt.

En av gutta på jobben har tre flotte sønner. De to yngste har en litt spesiell og veldig kul fritidsinteresse synes jeg. De danser selskapsdans (sånn “Skal vi danse” dans). Jeg har utrolig sansen for at noen så unge gutter tør å velge litt på tvers av fotball og håndball, og har alltid vært oppriktig interessert når jeg vet at de har deltatt i konkurranser. Nå på lørdag var det på Nøtterøy konkurransen sto og jeg bare MÅTTE se på dem!

Den første tanken som slo meg når jeg kom inn var litt sånn “Uæææh, little miss Perfect”, for der kom det små jenter i fine dansekjoler og med oppsatt hår. Den følelsen gikk veldig fort over, for jammen var ikke hallen full av små gutter med vannkjemmet hår og “dansedress” også. De var så utrolig søte de helt små, der de ledet damene sine gjennom forskjellige typer av danser. Jeg skulle bare en tur innom, men ble utrolig fasinert av dette. Ivrige rop fra tilskuere og glade barn og ungdom gjorde at jeg hadde noen fine timer som tilskuer i går Det virket så uhøytidelig og gøy, samtidig som det på en måte var høytidelig også, og du og du så flinke de var! Det var helt små barn, mellomstore barn og ungdom. Det må være en utrolig flott idrett, for makan til ranke holdninger og slanke, men veltrente kropper går det lenge mellom hver gang jeg ser (kanskje ikke så rart, jeg er ikke så mye utafor øyene her).

Flinke Sondre med dansepartner!

…. og Christoffer som svinger dansepartneren sin i valsen (trur eg – valsen altså).

Jeg forsto ikke så mye, men var heldig og fikk noen kjappe innføringer i hvordan det fungerte. Kommer det flere dansekonkurranser på Nøtterøy, ja da skal jeg jammen se mer på. Anbefales!

I dag har vi hatt besøk av lille Bella-mor. Vi har ikke sett henne siden hun ble så forferdelig syk i høst, så nå gledet vi oss til gjensynet. Jeg tror hun synes at Tjorven var blitt veldig, veldig stor. For hun knurret lavt når hun så henne, før hun fortet seg å slikke Milli i munnviken som for å si at “det var ikke deg jeg knurret på altså”. Tjorven har blitt litt mer voksen, og bruker ikke Bella som leken sin mer, men stopper når Bella signaliserer at det er nok. Veldig godt å se.

Bella syntes nok det var litt i skumleste laget å ha Tjorven i hæla likevel, best å finne mormor. Fort!

Milli var mildt sagt henrykt når Bella kom, men vil helst leke med ballen sin på jordet.

De to andre er noen ordentlige matvrak (og Lise har pølse med)

Fotografen derimt hadde “bare” Frolic, og var ikke så interessant…..

Det var så godt å se Bella igjen. Hun er helt seg selv. Heldigvis. Nå blir det nok flere turer fremover håper jeg, for vi storkoser oss på tur med henne og Lise.

Ellers kan jeg kanskje melde at jeg er spent på lamminga til neste år. Bukken virker å ha mistet interessen for det motsatte kjønn. Han har bedekket 29 stykker, men jeg skulle gjerne sett at han var litt mer ivrig i tjenesten. Vi har hatt ham inne et par dager for å se om det hjalp, og det gjorde det “så der” Vi får håpe det beste, og så får vi se hva lamminga bringer.

Ha en fin adventstid alle sammen!

En fiiiiin helg:o)

For lenge siden avtalte Sissel og jeg at jeg skulle komme ned å se på valpene fredag 25. november. Jeg hadde gledet meg helt siden da, og utpå fredagen var jeg ikke sen om å sette kursen mot Sandefjord. Det er alltid utrolig koselig å komme til Sissel, Per og de andre Fjelldronningene! Så gjestfritt, avslappende og koselig! Sissel hadde (som vanlig) laget nydelig mat, og med godt drikke og hyggelig selskap ble det en innmari fin kveld. Jeg hadde jo dessuten ikke hilst på selveste Baronessen. Hun var utrolig vakker og hun levde opp til navnet sitt synes jeg.

“Baronessen”.

Hun virket i grunnen som hun har inntatt sjefsrollen over både hundene og folket på Jåberg, så hun er virkelig en ordentlig baronesse

Her gjør hun seg litt kostbar bak Pengetreet.

Honey og Labbetuss’ valper var bare helt fantastisk fine. For meg, som liker de lyse variantene av FL’ene best, var jo dette helt perfekt!

To vakre brødre på vei mot nye eventyr

Vakre, lille Minni

Det ser nesten ut som om hun smiler.

Mira sjekker kvaliteten på glidelåsen. Det ble gjort grundige tester.

… og en av de utrolig vakre hannene

Honey, Ofelia og Indy lurer på hva i all verden Sissel og jeg driver med ute i gangen

Jeg sover alltid så godt hos Sissel og Per, koselig rom, god seng OG ALLER VIKTIGST TROR JEG; en lapphund eller to i senga. Finnes ikke bedre sovemedisin.

Tusen takk for meg Sissel! Alltid koselig å komme på besøk, og deilig å føle at jeg drar hjem etter mye latter, mye alvor og med ny energi på lager! Storkoser meg på disse kveldene våre!

Ola hadde tatt seg av Milli og Tjorven, og da jeg kom hjem hadde han tatt dem med på drivjakt etter rådyr (altså nok en runde offroad kvistslalom med to hunder i bånd – beundringsverdig mann!). Denne gangen fikk de et dyr, og Ola hadde tatt med Tjorven bort for å snuse på det. Hun hadde syntes det var litt skummelt, men var helt vill etter å komme ut igjen når de kom inn, så det var nok en skrekkblandet fryd tror jeg.

Jeg klaget jo min nød over at Tjorven tar seg sine turer på egenhånd. Etter tips fra Anne-Liss (og andre) har jeg nå konsekvent begynt å gjemme meg når hun ikke ser på meg. Jeg tør nesten ikke skrive det, men det ser ut til å ha hjulpet (vær så snill alle som leser dette – bank i bordet!). Hun har ikke forsvunnet siden tirsdag kveld, og ta tok jeg med meg Milli, skrudde av hodelykt og “blinkere” og satt oss langt inni et briskekratt. Hun kom tilbake i ekspressfart og begynte målrettet å snuse oss opp. Moro å se det blå og hvite blinkende lyste søke over jordet i full fart! Det gikk ganske fort, men jeg håper det har satt en støkk i henne. Det kan muuuuligens virke sånn. Håper, håper håper!!! Milli synes kanskje ikke det er så moro å blir dratt inn i all verdens kratt og buskas sånn hurten og sturten, men det får bare være enn så lenge. Milli og Tjorven begynner å ha skikkelig glede av hverandre. Når Millis hormoner sluttet og herje i den lille kroppen hennes, har hun jo blitt riktig så omgjengelig, og hun byr ofte opp til lek med lillesøster. Jeg blir så glad av å se på dem!

Milli erter Tjorven

Tjorven plager Milli

….men vi kan være flinke jenter å ligge og bli også.

I dag har det blåst noe forferdelig på denne sommerøya vår ytterst i Oslofjorden. Glemmer liksom at vi bor på ei øy, for vi er tett på Tønsberg. Men av og til merkes det godt!

To lappedamer i frisk medvind.

Da jeg sjekket TB.no i ettermiddag, ble jeg litt forskrekket for det var meldt storm i kveld. Den har så til de grader ankommet! Det er helt vilt ute! Hadde vært greit å vite om ørlite grann lenger på forhånd synes jeg.

Nissefar flyttet inn på høyloftet i dag, men han fant jeg igjen flere meter inne på gulvet, helt forblåst stakkars.

Adventstreet lyste sist jeg sjekket

Vi har fått lagt inn strøm i “utefjøset”. Veldig praktisk når Ola måtte løpe ut for å sikre dører og takplater. Sauene koser seg inne!

Dette har vært en fin, fin helg. Neste helg er jeg i Barcelona, og Ola tar vare på både sau og hunder. Gruer meg litt til å reise fra Tjorven og Milli, men de får det nok fint her hjemme

Nå få jeg gå og henge opp adventsstjerne og sette opp adventsstaken inne. Synes egentlig det er mye mer moro å pynte ute og på låven, men nå må jeg ta meg sammen litt på innefronten.

Ønsker alle en fin første søndag i adventskveld og en fin uke.

….. og enda en fin helg:o)

Torsdag klarte jeg ENDELIG å få rota meg til å kontakte Hanne. Jeg har ikke sett henne på evigheter, og det hadde vært veldig koselig med en tur! Det var helklaff, for Hanne hadde fri på fredag, og både hun, Geir og Bienna tok turen til Tjøme. Vi koste oss, til tross for tåke, lett yr og mye søle. Kameraet lå hjemme, så jeg har ingen bilder fra turen, men vi var først litt på jordet, før vi gikk opp i åsen over beitene og så hjem. Milli og Tjorven var henrykt over å se Bienna igjen, og jeg synes det var utrolig koselig å se Hanne og Geir! Tusen takk for besøket nøttlendinger, håper ikke det går så lang tid til neste gang vi møtes.

Jeg har hatt mye vondt i beina i det siste, og siden Ola skulle drive rådyr for en annen jeger i går, tilbød han seg å ta med hundene. Stakkars Ola! Milli og Tjorven i bånd, i skogen, utenfor stiene…. Han kom tilbake etter tre kvarter, avleverte jentene og forsvant igjen. Milli og Tjorven var imidlertid svært så fornøyde, så de sovnet – det var jo nytt dette  - offroad “kvistslalom” med fører…. Èn hviledag har gjort underverker for beina, og jeg spretter rundt som en annen gaselle(!) her. Merkelig sykdom!

I dag hadde vi avtalt nok et besøk fra Frost og Leo med eiere. Det er alltid utrolig koselig, og jeg tror aldri vi blir lei av å se på de fire. Dynamikken dem i mellom er til å ta og føle på, og alle fire stortrives sammen. Hele tiden. Tjorven og Leo har liksom sin greie, mens Frost og Milli har sin, men alle fire er superduper venner og veldig glad for å se hverandre. De fleste har vel fått med seg at Tjorven og Leo er kullsøsken. Jeg føler at det er en veldig fin gave å gi dem, det at vi ikke bryter båndene fra valpekassa. Vi ser så utrolig tydelig hvor utrolig sterke de er!

Leo er forøvrig en kreativ fyr, han er helt fantastisk god til å skrive!!! For dem som vil få seg en skikkelig god latter, gå inn på denne linken:

http://leo-lapphund.blogspot.com/2011/11/hei-igjen-alle-sammen-na-er-det-jo-et.html

Den anbefales på det aller, aller sterkeste!!! Det bor en stor fremtid som forfatter i Leo fra Kodal!

Takk for i dag Stine, Stian og Frost og Kristin, Håvard og Leo!!!!!

Det var litt om oss, ha en strålende uke