Nå skal vi til pers:o)

Helgen har bare flydd av gårde! Fredag (fridag:o)) gikk med til sau og tur med Milli, god mat og ørlite grann vin på kvelden. Lørdag gikk vel i samme stil, bortsett fra at vi skulle bort på kvelden, Milli er selvfølgelig med, og oppførte seg til 20 i stil (det gjorde hun ikke da hun var med til Oslo på torsdag, da bæsja hun inne en gang og tissa inne to ganger, selvfølgelig rett etter hun hadde blitt luftet).

Men for et vær vi fikk!! Det blåste hatter og høy, store trær gikk over ende som fyrstikker, og hele brygger løsnet og fløt av gårde med masse båter festet til seg. Ikke morsomt synes jeg. Mye vær er fasinerende, men jeg blir så redd for at noe skal skje med dyra. Milli bryr seg ikke om hverken regn eller vind, så hun storkoser seg både ute og inne i sånt vær (dessverre, hadde vært greit å ha en unnskyldning for å slippe å gå så lange turer i sånt uvær). På søndag tror jeg vi hadde en sånn "Donald-sky" over oss hele dagen. Det så klart og fint ut, og gikk vi utenfor døra, så bøtta det ned AKKURAT der hvor vi var.

De fleste har kanskje fått med seg at Milli-mor har fått noen slags pubertetsnykker. Hun er ikke så uregjerlig (enda), men det er helt mørkt i toppetasjen. Jeg VET at hun kan ligge, rulle rundt, sitte, give me five og komme. Nå bare sitter hun og ser på meg, helt tom i blikket. Jeg synes det er dødsfrustrerende, og kjenner at jeg blir sint på henne inni meg. Ved et par anledninger har jeg avsluttet treningene våre, fordi det er ikke særlig lystbetont for Milli å trene med en sinna mamma, og jeg vil ikke at hun skal se at jeg blir sint (utenom vanlig grensesetting). Jeg var så oppgitt i går, selvtilliten var helt på bånn. Det er jo ikke Milli det er noe galt med, det er jo min evne til å formidle. Særlig tydelig blir dette når hun villig vekk legger seg ned og ruller rundt for svigermor Nøve (det er jo koselig også da, at hun oppfører seg for "slekta":o). Uansett, i dag ringte jeg Oslo Hundeskole, som har en avdeling i Tønsberg, og meldte oss på grunnkurs. Vi begynner den 28. oktober, jeg tror jammen Milli forsto litt av dette, for i dag har hun vært sååååå flink!!! Vi gleder oss masse! Kaisa var veldig lydig, og jeg gikk aldri kurs med henne, så det er litt rart at jeg må gå med en hund som er mye mykere til sinns enn gamle Kaisa var. Men nå skal vi til pers. Det skal bli så gøy! Synd det er så lenge til, for humøret ble mye bedre etter at jeg hadde snakket med kurslederen (han beskrev Milli som om han skulle ha møtt henne, og det eneste han visste var alderen).

Ellers er det så stille og fint på Tjøme nå. Vi går tur i sånne hyttefelt som er stengt med bom, da løper Milli som en liten rakett opp og ned små fjellrabber og inn i små skogholt, med full kontroll på hvor jeg er. Det er så gøy å se på. Hun har full oversikt, og kommer springende så fort hun kan hvis hun synes jeg kommer for langt unna henne. Hun er så go' da, selvom det er litt mørkt i øverste etasje om dagen...den lille jenta mi'. Jeg kjenner at jeg blir helt varm om hjertet her jeg sitter, hun er så fin, og jeg er så stolt av henne (selvom frustrasjonen tar meg av og til). Nå må jeg gå ned å gi henne en god klem kjenner jeg:o)

Men hvor i all verden ble tiden av?

Endelig var dagen her. Nalle skulle komme!! Og han kom, sent fredag kveld. Milli ble så glad! Det gikk helt hurramegrundt på verandaen her til seine natta (for Nalle og Milli altså)! Gjensynsgleden var stor hos dem begge, og jeg og Ola synes det var knallkoselig å se Nøve og Bjørn igjen også!

Når de villeste gjensynsscenene var foretatt, og kjær'steparet kunne roe seg litt, gjorde Ludo sin entrè...Nallemann fikk seg en traumatisk opplevelse, det fantes en katt han ikke klarte å jage..... Nei, det skjønte han ingenting av. Ludo lå i stolen sin på verandaen, hvis Nalle nærmet seg, begynte han å lage lyd og se fryktinngytende ut (selv ikke Nalle kødder med en sinna Ludo). Ola, Bjørn, Nalle og Ludo selv tok dette med stor ro, mens Nøve og jeg nok satt litt på nåler til å begynne med. Men de firbente gutta fant ut av det på egenhånd, de lata som de ikke så hverandre resten av helgen. Luringene:o)

Så opprant lørdagen, og det var tidlig opp (for noen av oss;o) for å få mye ut av dagen. Vi la blodspor, Milli og Nalle løp litt rundt på beitet, vi var på Verdens Ende, og vi rakk enda et blodspor før mørket kom, MEN VI SKULLE JO RUKKET SÅ MYE, MYE MER....Uansett, Nalle var kjempeflink! Han gikk sporet og fant kloven. Det virket som om han skjønte hva det handlet om med èn gang. Det synes på bildet at denna gutten er stolt over å ha funnet enden av sporet!

Nalle har virkelig fått erfare hva det vil si å ha en purung kjæreste! Stakkars nydelige, tålmodige, fantastiske Nalle!Milli har bokstavelig talt hengt på ham i helgen. Hun henger seg fast i "kinnskjegget" hans, og den dama gir seg ikke for et lite klynk fra kavaleren sin! Til slutt ble gutten så frustert at han sto med hodet inni et hjørne for å slippe unna barnslighetene til Milli. Men å si fra til henne med mer enn ett klynk eller to, det gjorde galante Nalle-mann IKKE (tro meg, det burde han gjort). Den masekråka han er sammen med regjerte følgelig verandaen sammen med menneskene, mens Nalle hadde kjøkkentjeneste, høyst frivillig, han ble sliten av dama!

På søndag var det opp igjen (da var det noen andre som var tidlig på'n:o). Vi rakk en tur og et spor på hver av hundene før Nalle med familie satt kursen mot Hallingdalen igjen. Nøve måtte selvfølgelig hilse på "jentene" (les: søyene), og det så ut som om hun fikk god kjemi med flotte Frida.

Bjørn og Ola har vært tålmodige denne helgen. Fisketuren deres blåste bort, så de har vært med på tur, passet litt på hundene ved behov og virkelig støtta opp om "kjærringenes" hundegalskap. Det skal de ha de to:o)

Det blir nok ikke siste gang vi gjør dette. Nalle m/familie en en utrolig trivelig gjeng å være sammen med så detta vil vi gjøre mer!!!

Litt av hvert så langt i uken

På søndag ble det kjørt i hjel et rådyr på veien nedenfor oss. Uff, sånt er så trist synes jeg. Viltnemda kom heldigvis og avlivet dyret raskt. Ola fikk dyret, blødde det av og skar av en klove. Milli fikk gå spor på ferskt rådyrblod, med en fersk klove i enden av sporet. Hun gikk som en gudinne. Det var et langt spor med lite blod, og jeg var så stolt av henne når hun kom til enden av sporet, så proff som bare det:o)

I går hentet vi ned alle dyra fra beitet og fikk dem inn i fjøset. Klipper'n kom i dag. Nå har vi satt 37 nyklipte og fine jenter opp på beitet igjen, mens lamma går inne i noen dager. De fem (det ble en til) nye søyene vi har kjøpt ser ut til å gå fint inn i resten av flokken, uten for mye markering fra dem som har bodd her hele tiden. Det er bra.

Også vi som hadde møkka ut og feid i fjøset... Nå er det fullt av møkk og ull, så det er bare å begynne på'n igjen.

I morgen er det siste dag på jobb denne uka:o)))) Milli hadde sin siste dag på piller i dag, så nå er det bare å krysse fingrene for at beinet holder. Det ser lovende ut. Hun fikk løpe ørlite grann løs i dag, og ble helt gira av endelig å få ut litt damp igjen. Nå bare gleder vi oss til besøk fra Hallingene!

Helgen som gikk

Det blir ikke så mange morsomme turer å skrive om nå som vi rusler gatelangs med Milli i bånd. Vi prøver å trene litt hjemme. Har forsøkt godbitsøk, det gikk ganske bra. Milli må ha kommet i puberteten for hun har glemt mye av det hun kunne før. Nå begrenser det seg til å "sitte" og til å "give me five". Hun har helt glemt hvordan hun skal legge seg ned og rulle rundt, det var hun jo så flink til. Vi får benytte anledningen til å friske opp kunnskapene hennes, men det virker helt mørkt, hun bare sitter og ser på meg.

På onsdag skal sauene klippes. Det blir veldig fullt i fjøset fra tirsdag til onsdag, men det går vel bra for et døgn. Det er deilig å klippe dem så tidlig, for da er jeg ikke så begymret når kulda setter inn.

Vi har kjøpt 4 nye søyer av en bonde som skal slutte med sau her ute. De er litt sky, så det er litt tid som skal brukes på dem for å få dem helt tamme, og lette og håndtere. De har fått navn. Randi og Edvarda (etter Randi og Edvard som vi kjøpte dem av) også Else og Edith. De kommer fra Engø, så da synes jeg alle skal ha navn på "E", men Randi ga seg jo selv.

Ellers er det stille og rolig, Ola beit i gresset og kjøpte en sånn dekoderboks, sånn at TV'n funker igjen. Vi har møkka ut av "gamlefjøset" og hønsehuset, det gir alltid en god følelse når det er gjort.

Millis hjertesukk

I dag har mamma'n min vært slem!!! Hun synes jeg har haltet så lenge så hun tok meg med til et sted der det luktet veldig mye av mange dyr, også kom det en mann i grønn frakk, han smilte og så snill ut, men det varte ikke lenge! Han klemte og dro i det vonde beinet mitt så jeg fikk veldig vondt, ikke nok med det han klemte og dro i det friske også... Mamma sa det var en snill dyrlege, men jeg er IKKE enig. Han forsøkte å bestikke meg med litt snop, jeg fortet meg å spise det opp, også fortsatte jeg å mislike ham INTENST! Til slutt ga han meg noen sprøyter og la meg på et bord. Vi skulle visst ta noe som het røntgen... Dette kunne da mammaen min spart meg for!

Mamma så lettet ut når det ikke var noe galt på bildene. Det kunne jeg da fortalt henne... Dyrlegen sa at jeg har fått en kraftig strekk/forstuing både i skulder- og potepartiet, så nå må jeg få piller 2 ganger om dagen og LUFTES I BÅND I EN UKE....... Grøss og gru, jeg hater å gå i bånd, også en hel uke da..... Dette er til å gråte av. Hvis ikke jeg er bedre om 14 dager, så må jeg tilbake til den slemme, slemme mannen.

En ting som er bra midt oppe i dette er at jeg i teorien nå skal være helt frisk i beinet mitt til Nallen min kommer!!! Vi skal jo gå blodspor, og springe løse på beitene, da har jeg ikke tid til sånt "vondt i beinet tull"!! Jeg gleder meg så innmari til å se ham igjen!! I kveld skal jeg sende ham et fint bilde av meg, sånn at han kan se hvor voksen jeg har blitt! Jeg vedder på at han gleder seg til å se meg også!

En ting er jeg sikker på. Jeg skal bli bra propell inne, når jeg må gå i det teite båndet ute... (mamma'n min sukker - det har a' bare godt av;o)

Så var denne helgen over

Uff. De går så innmari fort disse helgene..... Vi har hatt ganske mye fri i helgen, hvilket innebærer at vi ligger/sitter og leser (eller ser på DVD all den tid TV'n er svart). Men vi har nå fått samlet rubb og stubb av de sauene vi skal ha hjem, sortert ut slakt og sendt søyene videre opp på beitet. Milli og jeg var der oppi i sta', da hadde det roet seg, men det har breka fælt i mellom beitet oppe i skogkanten og huset i dag. Lamma som går her nede har også roet seg nå. Nå har vi bare 6 sauer på "bortebeite", men de kan gå der til klipperen kommer.

Hønene har begynte å spise sine egne egg..... Det er ikke så lurt av dem, for nå har jeg bestilt 20 nye, de kommer ikke før om 6 uker, så det blir nok eggedosisfest i hønsehuset en måneds tid til. Når jeg ikke er på jobb går det i grunn greit, for da stikker jeg innom hønsehuset så fort jeg har et ærend ute. Da snapper jeg egg rett fra hønserompa om jeg må.

Milli er veldig flink, når jeg er der inne lar jeg henne sitte løs, da venter hun (stort sett) sittende med rak rygg rett på utsiden av døra. Tok henne med opp på beitet nå, hun løp litt løs, og fikk en skikkelig raptus. Da løper hun bare rundt og rundt og ser kjempeglad ut. Hun halter litt enda, men det ser ut som om det har bedret seg litt, så jeg avventer dyrlegebesøket. Den faste dyrlegen vår har forresten svangerskapspermisjon. Jeg er så egoistisk at jeg ikke liker det;o) Hun er så flink og så glad i dyr, så jeg blir litt rådvill når jeg må bruke noen andre (også blir man jo godt kjent da, når vi har så mange dyr).

I dag kjenner jeg at jeg ikke har så lyst til å gå på jobb i morgen. Kjedelig! Men, men, for virkelig å nyte ferie og fritid, er det jo en fordel å ha noe å ha fri fra (fattig trøst akkurat nå...)

Sopptid

Nå er det sopptid, og kurven er stort sett alltid med Milli og meg på tur. Vi går alltid innom beitene, og der kan Milli springe løs, mens mor står med rompa i været og plukker sopp. Tatt i betraktning at vi stort sett bare plukker kantareller og piggsopp er vi fornøyd med dagens resultat. Ola klager fælt på at vi alltid har sopp på menyen, uansett hva som ellers står på bordet, men, men, det får han bare leve med nå på denne tiden av året

Det kunne vært gøy å lære Milli kantarellsøk, kanskje det er noe å tenke på til neste år. Resten av 2008 får vi konsentrere oss om hverdagslydighet og blodspor tror jeg.

Nå er det på tide å få resten av sauene hjem fra "bortebeitene", plukke til slakt og plukke ut livlam. Vi har stort sett bestemt oss for hvilke søyelam vi skal beholde, og det ser ut som om det blir en 10 - 11 stykker i år. Det er koselig å være sammen med dem, og å få dem like tamme som resten av flokken stort sett er. Milli fikk løpe løs oppe sammen med sauene i dag, det er på tide de tar igjen litt med henne, for hun begynner å bli litt vel eplekjekk... Men det kommer vel tidsnok, om ikke før, så får hun seg helt sikkert et par overraskelser når de har fått lam til neste år....