Endelig ble det (litt) Millis tur:o)

På utstillingen i Kongsberg forrige søndag, ble jeg stående og prate litt med Sidsel, mammaen til Honey og Arja. Vi kom inn på temaet “Ettersøk etter skadet vilt” og vips, så var det gjort! Dette er noe vi begge har lyst til å få hundene våre godkjent i, og jeg har vært på et par kurs (egentlig samme kurs, to ganger;o). I løpet av uken avtalte vi og møtes i dag, så skulle jeg vise Sidsel hvordan jeg har lært å legge spor. Da Sidsel og hundene kom, ble Milli kjempe, kjempe glad!!! Det er jo så innmari lenge siden det har skjedd noe bare for Milli. Fullt så gøy var det ikke da vi bandt hundene i hvert sitt tre, mens vi la sporene. To korte, enkle spor til Honey og Arja og et litt vanskeligere et til Milli-mor.

Arja var først ute, hun vet ikke hva “søk” betyr, men gjorde en kjempeinnsats og gikk faktisk sporet til enden og fant rådyrkloven. Sidsel var veldig flink og roste henne hver gang hun snuste seg bortover blodflekkene. Så gøy, dette tror jeg Arja kommer til å like!!

Honey var veldig flink! Hun vet hva “Søk” betyr, så hun gikk sporet sitt til enden, uten å nøle, fant kloven og fikk masse skryt og godbit. Flinke Honey.

Milli vet godt hva hun skal, og er veldig fokusert. Det er lenge siden vi har gjort dette og hun ble så ivrig og gikk så fort at hun ved et par anledninger gikk av sporet, men assistert av sporlegger Sidsel fant vi kloven. Milli er veldig flink til dette, og det er spor hun synes er morsomst av alt å drive med. Nå er det opp til meg å strukturere treningene våre. Et kjempevesentlig punkt i blodsporsøk er å tolke hunden sin, der er jeg alt for dårlig, og vi må øve masse, masse på at jeg skal oppfatte de signalene Milli sender meg. Det blir mye enklere å øve nå som Sidsel og jeg kan “pese” hverandre litt på dette, samt at vi kan legge spor for hverandre av og til. Dette var veldig gøy og jeg gleder meg allerede til neste gang. Nå skal vi legge oss i hardtrening.

Men vi kan jo ikke bare jobbe:o) Vi tok med oss hundene opp på et av beitene som ikke er okkupert av sau. Der fikk de løpe løse, og de storkoste seg!! Da skjedde det jeg aldri trodde jeg skulle oppleve: Milli ble først sliten!!!! Hun som vanligvis leker til hun stuper, måtte kaste inn håndklet i dag. Honey og Arja raser jo rundt hele dagen, og DET er ikke Milli vant til:o) Litt moro å se faktisk. For øvrig tror jeg det var Nina som en gang nevnte at Milli minnet henne litt om Honey, både Sidsel og jeg er HELT enige. De er ikke like, men øynene og uttrykket er helt utrolig likt!  Så likt at de godt kunne vært søstre. Mørke, milde og glade og mandelformede. De vakre, myke jentene våre. Arja har faktisk samme mormor som Milli…. DET skulle man ikke tro, for Arja er en skikkelig tøffing! Hun knurret når Milli ville ta pinnen hennes, og Milli ga seg. Arja la seg oppå Milli og viste tydelige dominanstegn, Milli er myk og snill og trekker seg unna heller enn å lage bråk. Heldigvis, for  jeg ble ikke så glad når jeg så at hun knurret på Roxie på utstillinga…. Sidsel hadde med kaffe og boller og vi koste oss og skravlet, mens hundene løp og lekte. En fin dag, og “jentene våre” kom så absolutt godt ut av det med hverandre. Bare se her (alle bildene er tatt av Sidsel):

Tre glade jenter

Her kommer Arja med en god dott av Milli i munnen sin:o)

Arja løp ikke så fort som de to “store”, men hun hang på…..:o)

 Denne dagen fortjente du jenta mi’!!!!

Dette var skikkelig koselig, og nå har Milli ligget rett ut lenge, avbrutt av noen turer ned på jordet sammen med meg (sauene går inne, og Milli ELSKER å gå på jordet der de vanligvis er, jeg vil helst ikke tenke på hvorfor;o)

Nå har jeg god samvittighet, og skal legge mere spor for henne i morgen. Tar igjen det tapte nå:o)