Siden sist…..

Har det vært 17. mai, mye flytting av sau og Ola har flydd seilfly. Tiden flyr, uten at det helt store skjer, heldigvis, jeg har blitt for gammel til å ønske meg noe særlig action:o)

17. mai dro vi til broren til Ola i Horten. Vi gikk ned til Lystlunden, og der var det samlet flere tusen mennesker. Jeg var spent på hvordan Milli ville reagere, men hun tok det med stoisk ro. Jeg var litt stolt da. Det er ikke hverdagskost for henne (eller oss!!) å se så mye folk.

Her har vi pyntet oss i anledning 17. mai:o) Jeg har visst glemt sveisen…..

Ola ble 50 år (uuuuuuææææææhhhh) i jula. Han hadde nevnt at han hadde lyst til å fly seilfly, så jeg kjøpte en tur til ham i gave. Han syntes det var innmari moro, men han gjør det ALDRI igjen. Det var litt skummelt å sitte i det lille eggeskallet 750 meter over bakken, også skrur de attpåtil av motoren… I tillegg så satt han foran, så når de stupte litt nedover, så var det akkurat som om de gikk rett i bakken, det samme skjedde når de la flyet over på siden. Det gjenstår å fortelle at høyder nok ikke er det beste den snille mannen min vet om….

Spent Ola på vei opp

 

Glad Ola vel nede igjen:o)

Beitene våre har grodd så dårlig, at vi har vært nødt til å begynne å fore med rundball igjen. Det har aldri skjedd i mai før. Nå har vi fått regn og varme, og vi kan nesten se at det vokser. Det er godt, for det så litt svart ut en stund. Søyer og lam har det bra, og Prinsesse VilIkke drikker av flaske med stor apetitt. Bøtta de andre drikker rører hun ikke, og det nytter ikke å tvinge henne (har jeg funnet ut:o). Egentlig er jeg bare glad hun ikke sultet i hjel, så en fire uker til med flaske skal vi klare.

Milli har det storveies om dagen. Sauekjøret har roet seg betraktelig, og Milli er igjen i fokus. En ting jeg er uhyre imponert av, er hvor flink Milli er til å VENTE. Det er ikke få timer hun har ventet i fjøsgangen eller bundet ute i tørkesnora, mens vi holder på. Hun er helt, helt utrolig tålmodig!!! Ikke et knyst, bare sitter der til vi er ferdige. Jeg tenker på det hver dag, hvordan hun imponerer meg med roen sin når det gjelder å vente på tur (jeg har noe å lære der, definitivt:o)

I dag var det en knalldag for Milli-mor og meg. Vi skulle nemlig besøke Charlie og Nina!! Vi fant veien (nesten) med en gang – bare det er jo et lite mirakel. Gla’gutten, Nina, Kirsti og William tok oss i mot, og vi fikk se på den hagen vi har hørt så mye om. Sissel og Tove overdriver IKKE!!!!!! Den er helt utrolig fin, med forskjellige planter i avsatser i hagen. Jeg lar bildene tale for seg akkurat når det gjelder dette…..

Den fine dammen!! Veldig forseggjort, men ikke så mye at det blir for mye.

Det var mange fisker i dammen og en var diger! Nina kan leve lenge på den hvis hun får lyst.

Se, så fint!!

Den kule stubben med blomster i. Det var mye finere enn på bildet!

Et hav av blå, vakre, små blomster (det var ikke Forglemmegei ).

Etter at vi hadde beundret hagen, tok vi kaffe på verandaen til Nina. Charlie og Milli fikk blåst ut litt damp, sånn at det ble litt mer behagelig å gå tur i bånd…. Charlie er bare, bare, bare god!! Han vet liksom ikke hva han skal få gjort så de kan få lekt nok. Han er glad i å kjøre trillebår, men nå har Milli begynt å si fra at hun ikke gidder.

Nå holder det Charlie, IKKE, IKKE, IKKE mere trillebår…..

Tidligere har Milli terrorisert vennene sine. Hun ville ikke gi seg med å leke. Nalle sto en gang i flere timer med hodet inn i et hjørne i håp om å slippe unna… Nå har hun møtt sin overmann i lekelyst, og i tillegg blitt “voksen”. På en måte synes jeg det er litt trist – jeg har alltid ledd litt (tilgjort) oppgitt og sagt litt sånn tafatt at “Milli nå MÅ du gi deg”. Innerst inne har jeg egentlig elsket at hun var sånn som Charlie er enda! En LEKER. Det er helt tydelig over, og kommer ikke tilbake… Litt rart. Men for all del, hun er med på moroa og vil gjerne rocke litt rundt, men ikke hele tiden. Nalle kommer garantert til å være fornøyd med den voksne utgaven av Milli-mor!!!

Vi gikk tur ned til en hytte ved et vann. Der var det et eller annet heftig arrangement, for det myssa av folk og pianomusikk kom ut gjennom veggen. Nina og jeg var ikke helt “der” og satt oss i småskauen et annet sted. Skravla går på oss begge hele tiden, og av alle her på bloggen, som jeg har truffet, tror jeg Nina og jeg er de største skravlebøttene….:o) De ordene som blir oftest gjentatt er, ikke overraskende, “Charlie” og “Milli”:o))

Herlige Nina i gang med å fortelle noe. Milli venter tålmodig.

 

Milli sitter hos Nina (i umiddelbar nærhet av pølseposen), mens Charlie utforsker verden:o)

Milli har nok sagt noe morsomt, for Charlie brøler av latter;o)

Da vi kom hjem til Nina igjen, var Milli sørgelig sliten, sørgelig varm og sørgelig voksen… Hun ville ikke leke mer med Charlie og hun forsøkte å “ta en Nalle”, nemlig ligge helt i ro, og prøve å bli oversett. Charlie var skikkelig supersøt!! Han skjønte at det ikke gikk med mere voldsom lek, så han la seg tettere og tettere inntil Milli. Til slutt lå han og smånufset henne veldig, veldig forsiktig i pannen. Han ville bare være sammen med henne liksom.  Vi drakk kaffe og spiste kaker før jeg satt kursen mot Tjøme igjen. Bare til info. NINA BAKER VERDENS BESTE SJOKOLADEKAKE!!!!  Hvis dere skal til Nina, bør dere grine dere til litt av den kaken;o)

Dessuten kom vi hjem med sekken full av blod og bein. Tusen takk Nina!! Vi gleder oss til neste gang vi treffer dere, og det er heldigvis IKKE lenge til:o)))

Nina har forresten spurt om vi kan passe Charlie noen dager i juli. Gjett om vi gleder oss!!! Åh, det skal bli så gøy å ha to, også en sånn gla’gutt som Charlie!!!

 

Milli koser seg med bein fra “tante” Nina

Dette var en liten oppdatering fra Tjømefronten. Håper alle får en fin uke!