En liten fredagstur på Tjøme

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på en av turene Milli og jeg pleier å gå. Jeg er sterkt inspirert av Berit og Anne-Liss (og tidligere både Tove og Camilla hvis jeg husker rett). Jeg synes det var så morsomt å “være med dem” på tur, så nå tenkte jeg at jeg skulle gjøre gjengjeld, for dem som vil:o)

I denne veien bor vi. Gården ligger ca. 50 meter nedenfor der hvor dette bildet er tatt.

Først må vi ALLTID, ALLTID, ALLTID gå opp på et av beitene. Milli blir veldig skuffet hvis dette ikke skjer. Der leker vi nemlig ALLTID, ALLTID, ALLTID med ballen hennes.

Her har vi kommet frem til det fineste av beitene våre - “Brannåsen”. Mange av dere har vært her før på Hundetreffet i februar (litt andre forhold da:o)

Dette er et sted jeg er ordentlig glad i, her har jeg mange timer, både med sauejobbing men også som ren rekreasjon.

Her er ballen kastet (Milli må sitte og bli) nå har hun fått kommandoen “Ut og søk”…

Innsatsviljen er det ingenting å si på:o)

“Jippi!!! Se hva jeg fant!!!!”

Når vi har gjentatt dette en del ganger, pluss noen ganger med bare å kaste ballen mens jeg teller “1, 2, 3” (dette gjør jeg for å vedlikeholde “kriseinnkallingen” – hun kommer ALLTID på”1”, så tar vi en liten pause, bare for å nyte den flotte dagen vi har hatt i dag.

Se hvem som er i ferd med å få tilbake den flotte svansen sin:o)

Så går vi til en sti som går mellom beitene våre for å fortsette mot et lite sted som heter Sandbekk.

Mellom disse beitene pluss et stort ett lenger bort og ett nede på gården bytter vi på å la sauene beite.

Dette er Sandbekk. På jordet til venstre ser vi veldig ofte rådyr.

I dag møter vi “bare” pus, som kikker mistenksomt på oss bak bondens ranker

….og springer i trygghet litt høyere opp, fortsatt mistenksom.

Vi fortsetter på runden vår. Nedover Sandbekkbrekka og mot “Vestveien” en av Tjømes mest traffikerte veier. Om vinteren er det slett ikke ille, men om sommeren – huff og huff…

Kjedelig bilde, men bak Vestveien ser vi en snik av Ytre Oslofjord.

Nå er vi vel over veien og nede på Svelvikstranda. Det er vel noe sånt de fleste forbinder med Tjøme? Sol, sommer, strender og svaberg.

Rett frem her ligger vel Danmark tror jeg. Det er i hvertfall rett ut i åpent hav.

Vi trasker videre på vei til Glennestranda

Nede ved sjøen ligger hyttene. Fra gammelt av ville ikke tjømlingene bo helt nede ved sjøen, det var for kaldt og rått. Nå er stedene nede ved vannet stort sett bebygd av “hytter”.

Et hyttepalass jeg (mildt sagt) ikke synes at hører hjemme i skjærgården vår….

Her har vi kommet til Glennestranda og er nesten hjemme.

Legg merke til gjerdestolpene på det nederste bildet. For 15 – 20 år siden, så ble det satt opp ett gjerde her. Gjerdet ble satt opp av badegjestene som ikke ville dele strand med de fastboende. Badegjestene tok den fineste siden av stranda og forviste de “innfødte” til siden bildet et tatt fra. Et slags apartheid på 1980 tallet…. Dette skapte et oppstyr av en annen verden, også i riksmediene. En av begrunnelsene for å gjøre dette var at “de fastboende kan tisse i vannet….”. Gjerdet ble tatt ned, men det er kanskje ikke så rart at forholdet mellom fastboende og badegjestene tidvis er skikkelig anstrengt?!

Nuvel;o) På tide å begi seg hjem. Ikke langt å gå, bare en kort stubb litt oppover, krysse Vestveien igjen, også, hjemme hos oss venter:

…de nyklipte sauene. Her ser vi Polly, som poserer som om hun er en dreven modell.

Har forresten plukket ut livlam (lam vi skal beholde for å avle på). Vi har så mange dyr nå, så i år beholder vi bare 5. Det er jo Thea/Feita  (som vi alle kjenner;o), Camilla, Tove og Nina (de to siste til daglig kalt Tullemor og Lillemor;o). Det siste er et av kopplamma “mine” som heter Severine (rett og slett fordi hun har nr. 90007).

Håper ikke dette ble alt for kjedelig å lese/se på for dere.

Ha en flott helg alle sammen:o)