Dronninga av Lillestrøm:o))

I dag var det jo tid for utstilling, og Sissel og jeg måtte tidlig av gårde. Uforståelig nok så har noen vært i tvil om vi kom til å finne Lillestrøm, så vi beregnet god tid;o) Opp av senga kl. 0430, så møtte jeg Sissel og Cita på Jarlsberg kl. 6. Milli og Cita brukte omtrent 15 sekunder på å kjefte litt på hverandre, etter de hadde klargjort at Milli var sjef, så var de bestevenninner igjen, og ble satt i samme bur på vei inn til utstillingen. De var superflinke:o)

Sissel var et perfekt reisefølge, det har for så vidt Nina forberedt meg på:o) Tiden gikk så fort at det virket som om vi så vidt hadde passert bygrensa ut av Tønsberg når vi så skiltet til Lillestrøm (ha-ha-ha – noen som tvilte på at vi skulle se dette;o). Dette er Citas første utstilling, så vi hadde forberedt oss litt og fått låne ei tralle som vi kunne ha bur på

Vi synes selv vi så gørrproffe ut:o)

Siden vi hadde beregnet god tid, så så hallen sånn ut når vi ankom

Deilig, stor, nesten tom hall!

Vi følte oss litt som smådronninger når vi kunne velge og vrake i plass, og tok, kloke av skade etter klager på bjeffing i Kongsberg, en plass så langt unna dommerbordet som vi kom. Perfekt!

Jeg må skryte av Cita! Dette er helt nytt for henne. I dag var det mange folk, mange hunder, veldig mye lyd både fra annonseringer over lydanlegget til konkuranser eller noe greier i en ring ovenfor oss. Stresset til Cita kom med små topper, men så ble det bedre og bedre og bedre. Flinke jenta!!! Redningen ble nok buret, der vi tettet igjen med tepper og jakker og det vi fant.

Flinke jenter inne på utstillingen.

Cita fikk trekk for stress i ringen og fikk blå sløyfe, men kritikken var mildt sagt udelt positiv når det gjaldt det eksteriørmessige. Så innmari gøy for Sissel og Cita dette var. Jeg er stolt av dere begge to! GRATULERER!!!!

Sissel er stolt av jenta si’

Se så fin hun er! Cita-Lita!

Jeg hadde bare med det lille kameraet mitt og det ble ekstremet mange mørke bilder, men her har jeg et par avstandsbilder som ble ok.

Hanne og Marco i godt driv

Christian og Toivo

Det er alltid så koselig å møte dere andre. Både Hanne og Christian er jo levende oppslagsverk over alt som skjer eller skal skje på utstillingene, så det er veldig takknemlig å ha dem rett ved seg. Tusen takk skal dere ha begge to, jeg springer bare bort til dere hvis jeg lurer på om vi skal inn igjen eller hva som egentlig skjedde da Milli og jeg ble igjen alene i ringen. Dere er alltid så hyggelige og har svar på det jeg lurer på:o)

Milli var virkelig Dronninga av Lillestrøm med hensyn til avslapning (husker du at du døpte henne til Dronninga av Drammen Nøve? – hun har nå utvidet sitt rike;o) Litt i buret hos Cita, litt i fanget mitt, litt i fanget til Sissel også sovnet hun likegodt foran bena mine før vi skulle i ringen.

To gode venner:o)

Etter Kongsbergutstillingen var jeg litt spent, for jeg synes Milli stressa fælt der, og det samme gjaldt i grunnen flere av hundene jeg kjenner som roligere på andre utstillinger. Det var ett eller annet der som ikke var noe særlig, i hvertfall ikke for Milli. Jeg hadde også tenkt at Norsk Vinnerustilling sikkert blir 20 ganger mer hektisk, men det gjorde ikke det. Det var roligere, “luftigere” på en måte. Det har vel kanskje noe med det å gjøre at vi fikk velge plassene våre så tidlig, og satt med ryggen tett mot en vegg, da hadde vi ikke folk som gikk bak oss. 

Jeg er så utrolig stolt av Milli når hun tar det med ro på den måten hun gjør. Til tider virker det nesten som om hun kjeder seg litt:o)

Så ble det altså vår tur, og det var bare to i vår klasse. Mens den andre hunden ble bedømt, så fant Milli en flekk – den luktet SÅÅÅÅÅÅÅ godt – det kunne være det samme med hele utstillingen bare hun kunne stå å dytte snuta si’ ned i akkurat den flekken. Jeg har trodd at Millis slankekur (vellykkede sådan:o) skulle føre til at alle godbiter var kjempegode, men ikke i forhold til akkurat DEN flekken…. Det satt en norsk/svensk engel ved ringen og så dette. Plutselig hører jeg sånn halvt hviskende “Gry, jeg har MASSE oksevom”. Hvem andre enn skjønne Herdis sitter der og passer på at vi skal få det til???? Herdis og Aikos godis gjorde susen, og Milli konsentrerte seg om den (og litt meg) i stedenfor flekken SIN. Tusen, tusen takk Herdis, du er bare go’ og jeg satt veldig stor pris på det:o)))) Den andre hunden vi gikk sammen med var plutselig borte og jeg følte meg litt fortapt en ørliten stund, jeg skjønte liksom ikke hva som skjedde (Hanne forklarte etterpå at den fikk blå sløyfe), men Milli gjorde det veldig bra i dag og ble 1. kval., 1. konk. og fikk HP (og jada, denne gangen kjøpte jeg rosett;o) Hanne skrev det så fint på bloggen sin at jeg hermer: Beste unghundstispe og HP!Vi er kjempestolte!!! Da jeg skulle hente rosetten fikk jeg jammen beskjed om at jeg skulle ha premie også, så vi fikk en fin pokal:o) Kritikken til Milli: “19 måneder, lys sobel, feminint hode, fine proporsjoner, utmerket hals og overlinje. Velvinklet. Bra bevegelser, korrekt kryss og hale. Vakker, velstelt pels. Godt gemytt”.

Se på go’jenta da:o)

Sissel og jeg tok en runde for å se på standen til NLK. Den var kjempefin! Det var mye folk der, så bildet jeg tok er litt preget av det

Litt av NLKs stand. Fin!

Etter at vi hadde vært der, så fant i grunnen både Sissel og jeg ut at vi hadde fått nok, og satt kursen hjemover. Det var deilig det! Vi stoppet og spiste nydelig mat på Stasjonskroa i Sande sentrum. Pinnekjøtt og Vossakorv. NAMMMMM!!!! Sissel har forøvrig i hele dag tatt blodsukkeret mitt skikkelig på alvor. Det begynte med Cola og kokosboller i bilen på vei innover, fortsatte med kaffe og brødskive på utstillingen og toppet seg med middagen i Sande. Tusen takk Sissel, nå MÅ jeg snart lære….:o)

Vi har hatt en flott, flott dag. Sissel og Cita var kjempekoselige å reise sammen med! Masse latter og herlig prat, akkurat sånn som jeg trodde.

Til slutt noe jeg har lovet Anne-Liss og Berit:

Et ekte Fjelldronningenteppe:o)

Nå skal jeg ned til Gubben og rødvinsglasset!

Ha en fin uke alle sammen:o)