Vakre øyne og to koselige besøk:o)

I dag skulle Milli øyelyses. Jeg grua meg litt, for jeg visste ikke helt hva som skulle skje. Dette har vi jo aldri gjort før…

Jeg har en fobi (sikkert flere, men denne er veldig fremtredende): Jeg HATER å komme for sent. Jeg hadde time i Sandefjord kl. 10 og reiste fra Tjøme kl. 9 – i mitt hode var det tilstrekkelig med tid. Det var helt til vi kom 50 meter ned i veien “vår”, der sto det en haug med biler og en gravemaskin, så det var bare å vente (og vente og vente…..). Allerede da begynte jeg å bli litt stram i maska. Etter noe som virket som vinter og vår, så flyttet den seg. Da tenkte jeg vi skulle “rælle” til Sandefjord uten flere stopp, noe Ola nektet fordi diesellampa lyste. Det var en VELDIG stram munn som sto og fylte diesel gitt… Ola fikk korte bjeff til svar på alt han sa, kun avbrutt av halvt overbærende stønn hver gang han måtte bremse ned…. Jeg ringte til slutt dyrlegen og fikk (nesten hulkende) fortalt at vi kanskje ble 5 minutter forsinket – hvilket vi selvfølgelig ikke ble – vi var der på slaget kl. 1000 (det er bare det at jeg liker å være der sånn 10 minutter før…). Da ble Milli halvveis revet ut av bilen og jeg SPRANG de to meterene inn på kontoret hans….. Jeg rakk å få med meg at Ola satt i bilen og skar en slags grimase… Milli ble først lyst i øynene, så fikk hun lokalbedøvelse på dem, og så ble hun lyst igjen etter 30 minutter. Dyrlegen sa at det var lenge siden han hadde sett så perfekte øyne. Han sa det selvfølgelig IKKE på fleip og med glimt i øyet, dette tolker vi på ramme alvor;o) Milli var kjempeflink, selvom det var ganske tydelig at hun ville ut derfra på slutten.

Så tok vi turen til Sissel og Per. De har “noe” som gjør at man føler seg så innmari velkommen og avslappet! Jeg tror at jeg skal spørre pent om de kan arrangere et kurs;o) Sissel hadde en glimrende idè om at Cita og Milli burde hilse på hverandre, siden vi skal ha dem i samme bil på søndag. Cita er prikk lik Charlie og tok i mot Milli med et stort  smil i det vakre ansiktet sitt. Det var helt greit for henne at Milli dreiv å sjefa litt, bare de lekte sammen. De fant tonen så til de grader at vi putter dem inn i samme bur på søndag:o) Jeg må tilstå at jeg har vært grådig misunnelig på de teppene Sissel lager til Fjelldronningvalpene… Jeg vurderte en stund å be Sissel og Per fjernadoptere Milli, nesten helt gratis, bare mot et sånt teppe;o) Så langt kom jeg aldri, for når vi kom i dag så lå det et vakkert lite teppe og et kort til Milli. Jeg ble kjempe, kjempe glad!!! Det er allerede plassert i bilburet hennes og hun lå og kroet seg på det når vi kjørte videre fra Jåberg.

Ola og jeg har en fast runde vi kjører annenhver fredag, da gjør vi liksom alt vi ikke får gjort på Tjøme (tro det eller ei, det er ganske mye). I dag fikk Milli en ny høneleke på FK og sauer og høner (ordentlige) fikk fòr for en stund til. Vi var innom Gilde og handlet der, og derfra tok vi med litt mat ut til datteren til Ola, så da satt vi kursen mot henne. Der er jo barnebarnet Falk:o) Han er veldig, veldig søt og rar. Jeg er ikke så vant med babyer (litt redd dem egentlig), men i dag holdt jeg han mens jeg satt musestille (vi tar et skritt av gangen;o). Det var ganske gøy, for han lå helt stille og bare tittet. Stine hadde fått streng beskjed om å hente ham MED EN GANG det kom et grynt som kunne føre til noe som ligner gråt, men nei da, den lille raringen var helt stille:o) GØY!!!

I morgen skal Ola jakte, og da har Milli og jeg noe å glede oss til, for da kommer Oscar:o)))) Den lille settervalpen som nå sikkert har blitt større enn venninna si’. Det gleder jeg meg veldig til! Også gleder jeg meg til å kjøre inn til Lillestrøm sammen med Sissel på søndag morgen. Det kan bli livlig innover tror jeg. Jeg er litt usikker på om jeg gleder meg så veldig til utstillingen, det høres rimelig hektisk ut, men det blir sikkert verdt å skrive noen ord om på søndag om ikke annet.

Det var litt om vår dag og våre planer for helgen, da kan jeg bare ønske alle dere andre en riktig god helg:o)