Litt om mye

Her føles det litt tomt akkurat nå. Ola har tatt med seg Milli og reist på fjellet. Veldig, veldig rart og tomt og stille her. Han dro av gårde med minst tusen formaninger (“hun skal ha middag mellom 16 og 18, bare halv boks”, “ikke overfòr henne”, “ikke la henne stå lenge alene i bånd utenfor hytta uten å sjekke henne”, “ikke ha henne løs i bilen, bruk sikkerhetsselen”) etc., etc. Stakkars mann, det er egentlig så urettferdig av meg. Ola er virkelig kjempeflink med Milli, og hun forguder ham. Han går ikke så mye tur, men har leker med henne og tar henne med over alt. Den siste uken har hun vært en skikkelig pappajente, og søkt til Ola hele tiden. Det er veldig moro for både meg og ham å se at han får så utrolig mye tilbake for den tiden og energien han bruker på henne. Sist jeg snakket med ham, så hadde han tatt henne med ned til vannet ved hytta i tilfelle hun ville bade (hvilket hun selvfølgelig ville:o) Jeg blir litt irritert på meg selv, for jeg bør jammen både se å sette pris på at Ola og Milli har “sin greie”, om det ikke blir så mye tur og så mange grenser, så skjer det da jammen mye annet moro for det lille trollet (jeg hører forresten stemmen til Hilde inne i hodet mitt, hun sier at Milli og Ola har skikkelig ferie og kvalitetstid på fjellet, og at jeg bare skal slappe av, for dette har Milli bare godt av – stemmer det Hilde?:o)

På fredag ble det klippet 41 søyer her, det er dem som skal være med oss videre i avl. Den forrige saueklipperen var syk, så vi måtte ut på (det “noe” snevre) markedet å få tak i en ny. Jeg presiserte sterkt overfor ham jeg fikk tak i at sauene skulle behandles rolig under klipping, men var selvfølgelig veldig spent når klipper’ns bil kjørte inn på tunet. Ut av bilen kommer en ung gutt i begynnelsen av 20 åra (maks). Blid som en lerke og veldig hyggelig. Han er helt fersk i gamet, men du og du så utrolig flink. Ikke et kutt å se på dyra våre, rolig og sindig. Han brukte lenger tid enn de mer rutinerte, men det skulle da bare mangle. Han var så utrolig sliten når han var ferdig stakkars. Han klarte ikke å stå rett og svetten rant. Jeg er så vanvittig imponert over at en så ung gutt går på klipperkurs og tar på seg sånne jobber. Det er beundringsverdig, for det er jo liksom ikke helt “in”. Han forlot oss tvekroket, men fornøyd med seg selv håper jeg, for det har i allefall ikke stått på skryt fra vår side!

Dyra går nå på 4 forskjellige steder i tilknytning til gården her. På to av stedene må de fòres daglig, ett av stedene krever bare daglig tilsyn og på beitet her nede skal de nyklipte søyene ha vann hver dag og rundball omtrent hver 4. dag. Ola har gjort ballene klare, sånn at jeg bare kan fjerne plasten og vippe over fòrhekken. Han tok vel med seg Milli litt for å avlaste meg og mye for å ha koselig selskap tror jeg:o) Når jeg har holdt på ute i dag, så har jeg tatt meg selv i å forte meg, for Milli venter inne, også går jeg og ser etter det lille ansiktet hennes i det vinduet hun pleier å sitte og titte på oss i…. Jeg må innrømme at det er litt deilig hver gang jeg kommer på at jeg ikke trenger å forte meg i det hele tatt, da får jeg mere ro til sauene og nyter egentlig det. For dem som gidder å høre mer om dette, så har jeg jo slitt veldig med bena mine siden april. Man blir sliten, grinete og lei seg av at hvert eneste skritt gjør vondt. Legen min virker mest opptatt av at jeg har noen skruer sittende i en ankel, men det funker stor sett greit, det er betennelsen i føttene som plager meg mest til daglig, og som gjør at jeg er ganske lite mobil. Jeg snubler mye (og det er ikke forenlig med en saueflokk på over 40 dyr rundt bena), det har begynt å verke noe j…. i det ene kneet, den ene albuen og litt i fingerleddene på en av hendene mine. I går var det så vondt og frustrerende at jeg var på gråten. Men hva skjer når jeg våkner i dag??? Nesten ikke vondt!!! Jeg er så glad, og det er så deilig (i dag har jeg forsøkt å hinke litt i pur glede – helt sant – og det gikk det òg:o) Så til poenget. Er det en form for gikt jeg kan ha? Noen som vet noe om det, og om jeg evt. bør be om å bli utredet for det? (Sist jeg snakket med legen virket han bare opprådd, og lurte på hva jeg synes han skulle gjøre – det vet jo ikke jeg, det er jo han som er lege!). Beklager sykdomsskrivingen her (er ikke noe glad i klagesanger), men hvis noen har erfaringer rundt dette, så blir jeg glad for å høre det. Nå skal jeg bare hoppe rundt på gode ben resten av kvelden (godt det snart er sengetid;o)

Jeg må skrive litt om Ludo! Vi har noen som graver rundt på tomta her nå. Han gravetypen har med seg en stor schäfertispe han slipper ut av bilen av og til. Ludo har gjennom sprenging og gravearbeid 4 meter unna trappa kun reagert med irritasjon over lyd og rot. (Han ble imidlertid litt blidere når skytebasen ga ham baconost;o) Han lå under tuntreeet når schäferen begynte å “jazze” rundt ham for å jage ham opp. Ingen reaksjon fra Sjefen sjøl. Han lå leeeeeeenge. PLUTSELIG fyrer han både i topp og bånn og flyr på henne, hun hyler og han jagde henne oppover veien her. Et godt stykke opp. Det samme gjentok seg senere den samme dagen. Han er bare så utrolig kul med nerver av stål! Jeg kjenner at jeg blir litt full av beundring for ham. Han gjør aldri noe mot hunder som behandler ham skikkelig, bare de som “køddær” me’n:o)

Høsten er deilig – det er sopptid! Lise og jeg har et hemmelig soppsted. Der har vi vært i dag…..

Snaut 5 kg. fantastisk fin Piggsopp:o))))

Det var helt vilt mye sopp der, og jeg ble helt fra meg av lykke (sånn glad at jeg blir helt utladet etterpå:o)!!! Det er 10 år siden sist jeg fant like mye. ALT ble tatt i bruk. Kurven var full på 2 minutter, vi sprengspiste medkjøpte muffins for å frigjøre den posen, bæsjeposer var glimrende, matpakkeposer enda bedre. Vi vurderte en stund å fylle ryggsekken, men besinnet oss heldigvis, for kvelden har gått med til å rense, dele og forvelle sopp. Både naboen og Stine har fått en solid porsjon hver:o) Det holdt i massevis!!  En god avslutning på denne uken, evt. en god start på neste.

Hei og hopp:o)