Reisebrev del 2:o)

ENDELIG!!!!!! Endelig kom internett tilbake her. Har vært to dager uten nett, noe som betyr at det å dra med seg 5 kg. PC ++ gjennom alle sikkerhetskontroller og inn og ut av fly har vært litt bortkastet.

Jeg har det faktisk veldig bra.  Begynner å bli en skikkelig rev på å ta drosje alene rundt her (hiver meg inn i baksetet og mumler fram hvor jeg skal), og det å spise alene er rene barnematen. Har lagt meg til noen rutiner: Står opp rundt kl. 07, tar en “Nøve og Bjørn” – hvilket betyr at jeg har gjort klar kaffetrakteren dagen før, så det er bare å trykke på knappen. Når den endelig har fått rumlet seg ferdig (det er IKKE bare barnematen, det tar et kvarter og høres ut som et pressluftbor) er det ut på verandaen (da fortsatt “min”), med kaffe og røyk. Inn i senga, kose meg med Knausgård (er på 3. bind nå, må spare litt på ham, så jeg har selskap på vei hjem). Sånn i 9 tiden er det ut i frokostsalen, da er det småbord ledig! Tilbake til rommet, grunne litt på hva som skal være dagens mål, neste punkt da er å utføre dagens mål. De tre siste dagene har det vært å gå ned til Altea. En liten by med en fantastisk kirke, kirkeplass og gamleby. Føttene mine har satt svært liten pris på å gå så mye på hardt underlag, noe som har resultert i en storetå på størrelse med en spekeskinke….. Jeg kan informere dere at det å plassere en spekeskinke i skoen, så presse ned resten av foten for så å gå et stykke, det er ikke særlig behagelig…. I går bestemte jeg meg for å endre på rutinene (det krevde sin kvinne – er visst et vanemenneske av dimensjoner). Sløva ut og inn mellom verandaen og senga hele formiddagen, gikk en tur på biblioteket her og lånte noe hjernedødt vas, egentlig en liten lettelse etter Knausgårds til tider relativt lange og omstendelige utlegninger. Bestilte drosje til Alfaz sentrum. Drosjesjåføren så litt spørrende på meg, men jeg insisterte. Han spurte om det var greit at han kjørte meg til taxiholdeplassen, hvilket jeg, full av forventning, nikket gledesstrålende til…. Det tok meg akkurat 5 minutter å finne ut at det var et høl. Ikke noe koselig. Traver tilbake til taxiholdeplassen, samme taxisjåfør står der, og begynner å le når han ser meg hive meg inn i bilen og forlange å bli kjørt til Altea…. Der var det aldeles tomt for folk, men jeg satt meg og spiste middag som eneste gjest på en restaurant. Heldigvis ikke samme drosjesjåfør tilbake hit igjen. Var skikkelig natterangler i går. Ikke hjemme her før litt over kl. 19

Våknet i dag (som beskrevet over), dòg en smule lei av Altea, og med de begrensningene spekeskinketåa gir, måtte jeg opp i resepsjonen og forhøre meg om hva som kunne være dagens mål. Jeg tror et par av dem i resepsjonen synes skikkelig synd på meg, de blir bare hyggeligere og hyggeligere og foreslo Benidorm. Sendte meg av gårde med en lapp til drosjesjåføren om hvor jeg skulle. Der har jeg tuslet rundt i dag. Spist lunsj, handlet litt og kost meg. Jeg er nok mildt sagt ikke noe sydenmenneske. Synes det er for varmt (når alle andre klager på at det er for kaldt). Jeg kan plukke ut spanjolene på flere meters avstand. De går i langbukser, høye støvletter, langarmede gensere og gjerne en liten pelsvest på utsiden av den igjen. De synes dette er vinter…..

Det er fryktelig mange skjebner her. Over halvparten av dem som er her sitter i rullestol, og jeg gjør meg jo noen tanker om hva en spekeskinketå er mot det…. Ingen verdens ting!!! Man får litt perspektiver på sykdommer, og jeg håper jeg ser sånn på det litt mer enn et par dager når jeg kommer hjem igjen også.

Nå har jeg en hel dag igjen. Tiden har gått litt fort og litt sakte. Ola styrer på hjemme med alle dyra, og gjør sitt beste for å videreføre alle de små rutinene jeg har med dem (fikk inntrykk av at han kanskje synes det er greit at jeg kommer hjem, jeg har en del små ting jeg gjør med både Milli og Ludo som han er litt oppgitt over, men lar han være å gjøre det, så har han et par sure katteøyne på seg eller et par bedende Milliøyne…). Det gjør ikke tingen enklere at Ludo fikk skikkelig tannverk i forrige uke. Av gårde til dyrlegen som tok røntgen av hodet hans. Vi holdt på å få sjokk, det viser seg at Sjefen sjøl går med to gamle hagl i hodet! Det hadde ikke noe med tannverken å gjøre, og plager ham tydeligvis ikke, men noen har altså forsøkt å skyte ham, sannsynligvis for mange, mange år siden. Vi ble så nysgjerrige at da han skulle operere ut tanna si’ så røntget vi resten av ham også. Der viste det seg at det var ytterligere 5 hagl. HVEM I ALL VERDEN ER DET SOM GJØR SÅNT??? Han har jo hatt griseflaks, og brukt opp et par liv, minst! Uansett, så skal han ha antibiotika etter operasjonen, og det er ikke enkelt å få i Kong Ludo det han ikke vil ha i seg…. Vi har fått ny vær hjemme. Gleder meg til å se ham. Han heter Morten (etter ham vi leier ham av). Skal skjemme han skikkelig bort mens han er hos oss har jeg bestemt (hvis han har overskudd, han har 40 damer han skal varte opp). Lise, Aurora og Bella har forresten vært så supersnille å ta med seg Milli på tur et par ganger i løpet av uka. Hun har storkost seg sammen med alle bestisene sine.

Jeg har ikke hatt lyst til å ta bilder, så det har jeg ikke gjort (tok et fordi Nina ba om det, men gidder ikke styre noe med det). Litt synd, for det er tusenvis av appelsintrær rundt her (og jeg har så lyst til å plukke appelsiner fra trærne, men det tror jeg ikke er særlig populært). I kveld er det grillkveld i restauranten her. Har kjøpt inn mat, så jeg slipper tvangssamvær og liksomkosing….. Jeg ELSKER mitt eget selskap!!!! Har snakket litt med en dame i naborommet, resten av mitt sosiale jeg får jeg brukt når jeg kjøper sjokolade i butikken her, eller er i resepsjonen (særlig da hos min “yndlingsresepsjonist” – da lar jeg munnen løpe helt av med meg, i sta’ hørte jeg til og med at jeg kom med en skrallende latter – uvant lyd i grunnen, særlig siste uka)

Dette var en “liten” reiseskildring herfra (og jammen kom det med litt nytt hjemmefra også). Nå gleder jeg meg i grunnen til å komme hjem igjen. Det holder nå, men jeg føler at jeg har hatt SKIKKELIG ferie, og det er godt!