En liten 1. juledagsrapport fra oss

Vi kom opp torsdag kveld. Vi kan ringe å skru på strømmen på hytta hjemmefra - deilig at det var 13 varmegrader inne!

Jeg gikk ned i butikken i går morges, da var det 32 kuldegrader der nede. Den ligger bare ca. 20 høydemeter fra oss, men man kan kjenne at det er langt kaldere der nede enn oppe på hytta.

Det gjelder å kle seg;o) Det eneste jeg savner nå er dunbukse og finlandshette.

Julaften var innmari koselig. Vi satt oss til bords mens Sølvguttene sang julen inn. Ribbe, pølser og medisterkaker og sjokoladepudding til dessert. Pakkeåpning til stor jubel fra Milli, som nok fikk flest pakker i år. Hun ble som et lite barn, og ville ha ny pakke før hun (ja, hun pakker jo opp gavene sine selv) hadde pakket ut den forrige. Alle vi tre fikk MASSE fint og nyttig!

Det blir lite turgåing i denne kulda! I går var jeg ute en time, i dag varte det vel i tre kvarter. Det er helt merkelig med den forskjellen i temperatur bare nede ved butikken og her (det tar under 10 minutter å gå dit). Der nede kjente  jeg at kulda beit sånn i ansiktet at jeg måtte gå hjem. Milli, som vanligvis går ganske rolig i bånd, er helt spinnvill. Det virker som om hun synes at den eneste måten å bevege seg på når det er så kaldt, ja det er i full speed! Egentlig en svært så fornuftig konklusjon!

“Se å få kasta den ballen da, sånn at jeg kan løpe”.

Ola har blitt stormforkjøla, så han ligger mest på sofaen og snufser og nyser stakkars (også noe så sjukt som en sjuk mann da…….). I dag ble han med på tur, det var koselig! Nå er det sofatjeneste med bøker og blader og tygging av rester fra julemiddagen. Det er så kos synes jeg, når vi varmer opp julematen på morgenen, også går vi og nafser og spiser hele dagen, både middag og dessert!

Maristua i vinterskrud.

Milli med isklumper på haka (og det er skikkelige klumper).

Milli er ei “Maristuajente”. Skikkelig glad hver gang vi kommer opp her (noe som kanskje helst skyldes å slippe ut av bilen etter 4 – 5 timer, men jeg liker å tro at hun koser seg her også). Nå slipper vi henne bare løs ut av døra her når hun vil ut, det er ingen folk på hyttene rundt her, og det er et lite stykke til den veien det kjører biler på. I mørket går hun ikke langt, og da har jeg på henne en rød blinker hun har fått av Bienna til jul, den er kjempelur og kjempekraftig (jeg er nesten sikker på at Nøve kan se den på Bergheim hvis hun titter riktig godt i riktig retning).

Vi storkoser oss, og julefreden har senket seg over oss. Deilig å gjøre nesten ingenting!

Sola står lavt, men lyser litt på “Gamlestua” og “Lurebu”. Er det rart man får ro i sjelen?

Ha en fortsatt god jul alle sammen!!