Milli trengte en skikkelig utblåsing!

I går, når vi kom fra Valdres, tok jeg med Milli ut på sauebeitet. Jeg har vært alt for pysete til å ha henne med inn der før, for jeg synes at sauene kan være litt harde mot henne til tider, men HELDIGVIS at Ola har fornuften i behold, for hun synes det er fælt så stas å få være med. Når han har gjort det, så gjør jeg det også. Uansett, i går hadde Milli tydeligvis MASSE damp i den lille kroppen sin, som ikke hadde fått slippe ut på fjelltur med meg i noe som virket som hundretusen minusgrader. Hun begynte å trikse og leke rundt sauene, som reagerte med irritasjon…. Hun sto foran Poona, den største søya vår, og lagde lekebue og bjeffet og forsøkte å dra med Poona på en skikkelig bra springe-jumpe-bryte-runde på jordet. Hennes anstrengelser ble, naturlig nok, ikke kronet med suksess…..

Hmmmmm, hva måtte til for at Milli skulle få letta på trykket?? Jeg hadde ikke klart å GÅ det av henne!! Konklusjonen ble at her er det bare èn ting som gjelder, og det er LEK, konklusjonen ble også at det er bare èn skikkelig “Leker” i umiddelbar nærhet. Vi måtte invitere Frost! Han er 17 måneder, Milli er snart 3 år. De er helt på samme nivå i leken og storkoser seg sammen! Stine ble kontaktet, og de var sporty nok til (enda en gang) å komme på ganske kort varsel. Kjempekoselig Stian og Frost!!! Bildene under trenger absolutt ingen kommentarer tror jeg

Må løpe, bare MÅ løpe.

Lykken er…… å ha Frost på besøk

Se så fornøyde begge to er!

Her har vi en som bærer sitt navn med rette!

Frost i farta

Åh, så godt det er å få rista seg litt skikkelig!

Tusen, tusen takk for besøket Stian og Frost. Det var kjempekoselig! Milli fikk blåst ut all damp tror jeg. Hun har ligget på fanget mitt i flere timer og drømt. Jeg antar det er om Frost. Vi gleder oss allerede til å se dere igjen.

 

I fjor hadde vi en villkatt rundt her når vinteren var på det strengeste. Den har kommet tilbake, og den er så sky, så sky. På Tjøme er det mange badegjester som lar barna få en kattunge i sommerferien, også reiser de bare fra den på høsten. Tro det eller ei, men det går visst an…. “Rødpus” er nok en sånn. Siden Ludo har pensjonert seg og stort sett bor inne, så tenkte jeg at Rødpus kunne få bo på låven. Han fanger sikkert rotter og mus og han kan få litt mat ved siden av. Tidligere i kveld tok jeg med leverpostei ut på trappa. Han kom helt bort til meg og beit seg fast i tuben. Jeg blir så rørt og ydmyk når jeg får tilliten til dyra at jeg blir helt på gråten. Jeg ser at leverposteien helt klart gjorde utslaget her, men allikevel så er sånt litt “stort” for meg. Jeg ga ham mere mat i skåla til Ludo, da oppdaget jeg noe rart. Han hadde ikke orket alt, og da jeg kom ut igjen hadde han gravd masse av snøen på trappe opp i skåla til Ludo. Han skulle gjemme maten sin! Sånn som gaupa gjør. Jeg har ikke sett dette med tamkatter, men Rødpus har nok måttet sørge for at forsyningene blir gjemt til sulten rir i den vesle kroppen igjen. Jeg tror jeg skal få ham så tillitsfull at jeg klarer å få tatt et bilde av ham. Det skal i hvertfall ikke så på meg (eller på leverposteien)

Endelig har Fjøsnissen på Glenne dukket opp. Han ønsker dere alle en flott førjulsuke!