En kjapp, liten oppdatering fra oss:o)

Livet som tohundsmor er perfekt – dette er helt fantastisk gøy – for jeg har to helt fantastiske lappejenter. Det er lett å sammenligne dem, selvom jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg gjør det… Jeg ser akkurat den samme “roen” i dem begge. Noe som ikke betyr at de ikke er lekne eller fulle av futt og fart, men det er ikke stress i dem, og det synes jeg er godt! Der Milli var (og tildels er) skeptisk, er Tjorven helt motsatt og veldig trygg. Dette kan være plutselige, høye lyder, store gjenstander som ikke står der de alltid har stått, biler og annen trafikk. Milli som valp var (og er) veldig, veldig sosial, MÅTTE hilse på alt og alle. Sauene var like velkomne i hennes øyne som hunder og mennesker. Hun hadde ikke før kommet inn fjøsdøra før hun kom seg inn i en binge og forsøkte å leke og drikke melk…. Mot andre mennesker er Tjorven egentlig litt likegyldig, for det er jo så mye annet som må undersøkes, andre hunder har vi ikke møtt så mye enda og sauene er bittelitt skumle, men ikke skumlere enn at de er litt spennende også. I dag var vi oppe på jordet hos sauene som går hjemme. De enser ikke Milli, men de ble fryktelig nysgjerrige på Tjorven. Tjorven synes det var tryggest mellom føttene til mor (og det hadde hun nok rett i). Da kom Trixie, den absolutte favoritten min på hele gården! Hun snuste fint på Tjorven, før hun dultet så forsiktig, så forsiktig til henne med mulen, som om hun sa “det er greit at du er her, men ikke prøv deg på noe – jeg ser at du er et lite barn enda, så du er unnskyldt”.

Vi har vært på jobb i går og i dag, og det har gått over all forventning. Tjorven er stille som en mus og leker med alle de gamle lekene til Milli. Milli synes det er ganske kjedelig å være barnevakt på jobb hver dag, men en dag til neste uke, så må Tjorven klare seg uten storesøster. Vi er ute og øvekjører, og det går greit så lenge Milli er med. Uten Milli går alarmen bak i buret. Hun høres fryktelig trist ut, lange uuuuuuuuuuuuuuul kommer ut av den lille kroppen. Jeg fortsetter bare med mitt, så det går bedre og bedre.

Jeg har ridd høyt på medgangsbølgen “ingen uhell inne”. Hovmod står for fall, og i takt med at vi begynte å jobbe, så kommer uhellene som perler på en snor. Når jeg ikke er på “alerten” konstant, ja da går det litt galt. Jeg må ta meg selv i nakken, for Tjorven er faktisk ikke bedre til å tisse ute enn jeg er til å lufte henne. Så altså, fy på meg!!!

I dag har Tjorven for første gang vært med på Millis tur. Hun går mye løs, og Milli springer mye etter ballen sin. Lille Lorv forsøker så godt hun kan å følge med, men må gi opp for storesøsters fart og spenst. Det er bra, for da finner hun ut at det er godt å ta en hvil innimellom. Etterhvert tok vi bånd på og ruslet langs en skogsvei en stund. Milli i bånd og Tjorven gående løs med båndet etter seg. Jeg var spent på om hun skulle bli veldig sliten, men hun ble ikke mer sliten enn at hun hadde overskudd til å plukke med seg både løv og kongler på sin vei. Hun var god og trøtt når vi kom hjem, men nå er hun jammen i full fart igjen.

Milli er en fantastisk storesøster. Hun lar lillesøster regjere nesten alt, utenom tørrfisken! DER går grensen! Etter en samtale med Sissel i dag, så er det bare sånn det skal være, og Milli er en flott storesøster og rollemodell så lenge Tjorven er så liten. Dette varer en stund, helt til Milli synes hun har brukt opp valpetiden, og setter henne skikkelig på plass.

For de som savner bilder i dette innlegget, så kan jeg fortelle at vi har et relativt omfattende turutstyr med oss om dagen, ball, ballkaster, skinkeost på tube (takk for tipset Hilde), en tom bærepose som etterhvert fylles med gress til kopplamma. I tillegg til to søtnoser som ikke alltid har styr på masjeringa si’ (med påfølgende vikling av bånd og kroppsdeler), ja da ble det litt mye med et kamera i tillegg.

Nå skal vi ta kvelden hvert øyeblikk. Tjorven er så fornøyd med den nye senga si’ med teppet fra Fjelldronningen i. Hun går og legger seg der før jeg setter grinda foran, og koser seg med at det er kvelden, storesøster Milli-mor er nok veldig glad for at hun fortsatt regjerer i dobbeltsenga alene med meg tror jeg.

Vi hør’s. Hilsen trekløveret på Glenne