Koselig besøk og fjelltur:o)

Forrige helg gikk vi tur med Hanne, Thea og Bienna. Hver gang vi går tur, så lurer jeg på hvorfor vi ikke gjør dette oftere – det er jo så koselig å være sammen med dem, men så flyr dagene hastig av gårde, og vi sees alt for sjelden. Denne søndagen var imidlertid Hanne, Thea og Bienna så sporty at de stilte på kort, kort varsel. Kjempekoselig. De var spente på Tjorven tror jeg, og jeg tror hun innfridde forventningene

Hanne og Thea storkoser med Tjorven.

Milli har inntatt en veldig beskyttende rolle overfor Tjorven, så jeg var spent på hvordan det skulle gå når Bienna kom. Det gikk helt strålende. Det er tydelig at Milli stoler på gamle kjente, og det var kun ved èn eller to anledninger hun følte behov for å passe litt ekstra på. Hun utagerer ikke på noen som helst måte, hun bare stiller seg beskyttende mellom Tjorven og den andre hunden eller over Tjorven.

Milli følte behov for å passe litt på “lillesøster” akkurat her.

Bienna er definitivt sjefen av de to, det ser man også av bildet synes jeg, Milli bare står der, og akkurat da viker hun ikke, men viser like fullt av Bienna er sjef. Flotte, språksterke jenta mi’

Ellers koste jentene seg med hverandre. Tjorven sluttet ganske fort å dra Bienna i halen og ellers i kroppen, og de tre bare løp og lekte mens vi menneskene deres hadde nok med å se på dem (mens skravla gikk) Bienna hadde vel forresten mer enn nok med å finne ferske, bløte saueruker å rulle seg i – noe hun lyktes svært så godt med

Go’ jenter!

Bienna i farta

Tripp, trapp, tresko (og gummistøvlene til Thea)

Tusen takk for turen dere tre nøttlendingene, det er alltid så utrolig koselig å være sammen med dere!!!!!

Forrige mandag bråbestemte Lise og jeg oss for å ta en jentetur til Vaset i helgen som var. SOM vi har kost oss. To gamle venner og tre hunder. Vi har gått lang fjelltur og vi har spist og drukket godt.

Milli, Tjorven og Bella høyt til fjells

Hundene har travet og gått, Tjorven måtte bæres litt på lørdag, da turen ble lenger enn planlagt. Vi tok hyppige, små pauser så hun kunne samle krefter. Veslejenta var så flink atte! For ikke å snakke om Bella, som har de korteste beina av alle (folk ler når de møter oss, man forventer liksom settere og andre typiske jakthunder, men Bella forventer man definitivt ikke å møte 1368 moh!

Fjellreven vår

Lise er fryktelig flink til å lage mat, og på lørdag fikk jeg ønske meg akkurat hva jeg ville. Jeg slet fælt med å bestemme meg! For et luksusproblem. Valget endte til slutt på hjemmelaget lasagne. Du og du hvor det smakte godt etter mange og lange timer i fjellet! Jeg er mer glad i å rydde og vaske opp, så både Lise og jeg var superfornøyd med arbeidsfordelingen! Vi har akkurat samme “rytme” i kroppen vi to, så det blir tidlig til sengs og tidlig opp. Vi lo litt når vi følte at vi var sterkt på overtid lørdag kveld kl. 2215

Fiiiiineste jentene det!!!!

Milli har det samme behovet for å beskytte Bella som hun har med Tjorven. Det kladda seg litt til for henne, når de to begynte å bråke litt. Tjorven er jo mye større enn Bella, og hun synes det var uhyre festlig å dra henne metervis av gårde etter halen. Bella satt definitivt ikke pris på denne formen for underholdning. Etterhvert fant de to ut av det, og det ble nesten bare tull når Milli kom for å ordne opp…. Løsningen var å avlede Milli med litt pinnekasting, og å sette noen grenser for unge Tjorven-Lorven.

Alle tre jentene i lek

Her hjemme har vi kommet inn i riktig så fine rutiner synes jeg. De dagene jeg jobber, så står jeg opp, mens Tjorven må ligge i senga si’ til jeg har stelt meg litt. Det går fint. Da hilser jeg god morgen til en henrykt liten lappevalp, og bærer henne ned trappa og ut. Det tisses og bæsjes og vi går inn og spiser litt mat alle tre. De to søstrene leker på verandaen til jeg er ferdig med å fòre sauene her nede. Da går vi ut og det tisses og bæsjes igjen. Så bærer det av gårde på jobb, Milli er av og til med, men hjemme hvis Ola har korte dager. Jeg tror det er lurt å skille dem litt av og til. Tjorven er kjempeflink på jobben, og enten leker hun med Millis gamle leker som jeg har på jobben eller sover. Jeg kan godt gå ut en tur, og de andre har til gode å høre noen mishagsytringer fra den unge damen. Utrolig flink. Når vi kommer hjem er gjensynsgleden stor hos dem begge. DA er Tjorven full av futt og fart, og det gjelder bare å få på seg skoa og komme seg ut. Jeg kaster ball med Milli og leker litt godbitsøk med Tjorven. De to leker og jager hverandre, før jeg kobler dem og vi går en “vanlig” tur. Vel hjemme igjen er det fòring og Olas tørrfiskutdeling (det er rart hvor fort minstejenta vendte seg til den gitt…..). Tjorven er utrolig matglad, noe som gjør det veldig moro å trene med henne. Vi kan ikke så mye, men er i gang med “give me five”, “sitt”, “sitt og bli”, “på plass”, “legg deg ned” og, selvfølgelig “kom”. Jeg er litt usikker på om det er et godt tegn at hun allerede nå er litt bedre enn Milli på innkalling…… Jeg tar dem med ut en 5 – 10 minutter hver for seg hver dag for å trene litt lydighet. De synes det er moro begge to. Jeg har totalt forbud mot lek inne og lek når de går i bånd. Det fungerer også veldig greit. Når det nærmer seg sengetid er Tjorven storfornøyd når jeg bærer henne opp trappa. Hun forter seg bort i senga si’ og har stort sett sovnet før jeg har krabbet opp i min egen seng (noe som er litt omstendelig om dagen, siden jeg har “gjerdet” Tjorven inne ved siden av “min” sengeside, og Milli okkuperer Olas sengeside…. Tjorven knirker og sover før jeg har dikkedert meg på plass, og roen senker seg over oss alle tre.

Alt er ikke bare “glory, glory”. Milli er uhyre klar over at jeg har latt “dragefjesdressuren” ligge ganske så i brakk etter Tjorven kom, og det utnytter hun til fulle. Innkallingen jeg var så stolt av en stund er pr. tiden historie dessverre. Vi får ta det opp etterhvert. Jeg stresser ikke så mye med det nå, for jeg har ikke så lyst til å være så streng når jeg har to å fordele tiden på og mye av den går til Tjorven (sikkert dumt, men sånn er det nå en gang). “The dragon will be back”! Det er faktisk det eneste jeg synes er litt dumt, ellers storkoser jeg meg med mine to, og våre hundevenner. Til helgen kommer halvbror Frost, og både Milli og jeg gleder oss masse. Tjorven vet jo ikke hva som venter enda, men at hun blir glad – ja det er jeg ikke i tvil om

Dette var litt fra oss – ha en fin uke alle sammen!