Så utrolig godt vi har det:o)

Siden sist har Tjorven vært med alene på jobb i to dager. Det har gått over all forventning. Ikke en lyd, og ikke et uhell. Hun oppfører seg som et prakteksemplar. Onsdag var Milli også med igjen, og DA kokte det neste over av lykke for lille-tøtta – storesøster var “back again” liksom. Men det gikk kjempefint, og alle som er innom skal jo selvfølgelig beundre og kose. Ikke rart spør du meg. Det beste er at alle jeg jobber med skryter av at det går an å ha med to så flinke og stille hunder. Skulle ikke tro det var noen der i det hele tatt. Enda går jeg ut og handler lunsj, og sitter på spiserommet med de andre og spiser den (vel bestikkes jentene med litt griseører og sånt, men litt må jeg vel tilby for så flott oppførsel vel?!).

Milli begynner virkelig å like rollen som storesøster. I dag har vi hatt fri, og Milli synes vi skal opp kl. 0700. Da setter hun snuten sin borti nesa mi, stiller seg så opp og nistirrer på Tjorven som ligger i senga si’. Dette medfører selvfølgelig en heftig og begeistret Tjorven, som (også) forsøker å få liv i meg i form av intens biting og krafsing på høyre skulder. Så altså – opp og stå……, ut å tisse, bæsje og snuse litt, før Milli la seg godt til rette i stua, og Tjorven-korven og jeg gikk opp for å legge oss litt. Det går helt strålende, den unge damen ELSKER jo senga si’ (så mye at jeg må sette opp en grind i trappa så hun ikke skal få sneket seg opp ).

Etter at vi hadde slappet av en times tid var det opp “på ordentlig”. Milli inviterte kjapt med seg Tjorven ut på verandaen for litt lek og moro.

Lille Tjorven-Kjempeskummel

Lekesauen fra svigermor Nøve er KJEMPEPOPULÆR!!!!

Der holdt de vel på et par timer, avbrutt av stadige turer inn for å sjekke at vi tross alt holdt oss pent på plass og noen små tisseturer ut.

Ola og  jeg måtte sjekke et gjerde og flytte noen sauer i dag, og jeg tok sjansen på å la “Twisted Sisters” være alene hjemme noen timer, minstemor var i allefall trøtt og god da vi dro. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde trodd, og jeg var spent på hva som skulle møte meg når jeg kom hjem. Huset sto, interiøret var i samme stand som da vi dro, lille Tjorven satt ved døra og ville ut, mens Store-Milli lå og sov sin søteste søvn. Bare idyll med andre ord.

I dag gikk jeg først en time med Milli, så en med Tjorven. Det var gøy og nyttig! Før har jeg bare gått kortere turer med henne alene, men nå så jeg tydelig hvordan hun søkte mot meg når jeg slapp henne løs i skogen. Veldig gøy. Også veldig gøy å se at hun fort ble trygg nok til å utforske nye ting etter å ha fått litt go’bit når hun oppsøker meg.

Oi, kan det være noe skummelt eller gøy eller mat der borte mon tro????

Gøy på tur!!!! Fornøyd jeg.

Etter Tjorven og jeg kom hjem har det blitt mye lek og lite søvn på de to søstrene. Tjorven speiler absolutt alt Milli gjør. Hvilket betyr at det er helt stille inne, men litt lyd når de leker ute. Det aller, aller skumleste Tjorven vet er når Milli bjeffer for å varsle noe. Da må hun bjeffe litt hun også. Det er viktig å være solidarisk med storesøstera si’.

Tjorven har ikke så mye respekt for Ludo lenger, og han har hittil forstått at hun er en liten valp, og ikke tatt så hardt i som han gjerne gjør når Milli går litt over streken. I sta’ synes han imidlertid at nok var nok. Hun ga seg ikke, og han ga henne en skikkelig “vinge”. En velfortjent en! Da var Milli så god. Tjorven hadde tatt fornuften fangen og fjernet seg noen meter fra Ludo, Milli sprang mellom dem, gikk bort og sjekket Tjorven (evt. irettesatte henne – aner ikke), og la seg pal mellom de to til ett eller annet fanget interessen til en av de tre, og situasjonen var glemt. Veldig spesielt og veldig moro å se. Diplomaten i Milli vil ikke ha noe bråk mellom flokkmedlemmene sine her i gården nei.

Herlig med fri helt til mandag. I morgen skal hundene også gås med, evt. aktiviseres hver for seg. Det tror jeg er litt nyttig, for de henger sammen som erteris når de har anledning.

Det blir ikke bedre enn disse to– ikke for meg

Sjekk forresten potestørrelsene på bildet over. Tjorven ligger jo nærmere kameraet, men hun har snart grovere poter enn Dronninga sjøl.

Hei og  hopp så lenge