Vi er på pinsetur :o))))

Jeg hadde gledet meg vanvittig til tur på hytta i pinsen! Stor ble derfor forskrekkelsen når det kom telefon om søye med brukket ben. Hjem fra jobb, ut på beite, sjekke sau, som ikke hadde brukket benet, men som hadde akutt jurbetennelse. Stakkars, stakkars sau. Det er IKKE godt. Hun måtte hjem sammen med trillingene sine, dyrlege ble kontaktet og medisiner ble foreskrevet og gitt. Jeg begynte å revurdere hele turen. Kan jo ikke dra fra sjuke dyr! Etter at hun ble adskillig piggere, og i samråd med dyrlege og avløser reiste jeg allikevel. Det er så godt å komme seg bort litt!

Vi skulle først til vakre Bergheim! Regnet gjorde det hele tiden, det var bare et spørsmål om hvor mye som kom ned til enhver tid. Nallemann var litt grinete på akkurat det, og knurra til Tjorven. Nøve og jeg ble så forskrekket at vi stort sett sto midt på plenen (så det ikke skulle bli trangt for dem) og holdt dem under oppsyn, avbrutt av et oppdrag som meisebarnevern (jeg lover dere, Nøve har reaksjonsevne som en leopard!!!). Det ble vått, så etter en stund dro jeg oppover mot Valdres

Han er nok værsjuk den godeste Nalle – men kjip på å dele det er han IKKE!!!!

Tjorven har av og til blitt litt uvel i bilen, så jeg har vel sett like mye bakover som forover de 30 milene jeg kjørte i går (akkurat som om det hjelper….). Det gikk aldeles strålende i går. Hun fikk ikke mat etter frokosten bortsett fra at hun tok oppvaska for stefar Nalle (grundig oppvaskhjelp han skaffet seg der gitt).

Før vi får gjerda skikkelig på hytta, har jeg funnet ut at jeg må få stengt jentene mine inne på en eller annen måte. Det endte med at jeg kjøpte en haug med sånne grønne grinder. Når jeg regna på det så hadde jeg faktisk bortimot 32 meter av dem…… Regnet hadde lettet, så det var bare å skride til verket…. Nesten oppspist av mygg og med to henrykte hjelpere (riktignok sto de mest for underholdning til arbeidet), ble jeg etterhvert ferdig. Det er så vaklevorent at jeg er redd det skal regne ned (takker min skaper for at det ikke er et vindpust), men miraklenes tid er enda ikke forbi – det står enda!!!!!! Jentene kan løpe og jeg kan slappe av. Tjorven er der hvor Milli er og Milli hater alt som bråker og er ustøtt, så gjerdet holder hun seg unna (ikke at det bråker så fælt der det står, men det kan bli litt leven hvis hun river det ned). Rundt hytta ser det nå litt ut som en sigøynerleir (siden 32 meter ikke var nok, har paller og leca også blitt brukt).

En bitteliten del av mitt mesterverk (det måtte et par glass beroligende rødvin til – særlig når hele lengden bare faller til bakken for 15. gang på like mange sekunder).

Jeg hadde fundert litt på hvordan jeg skulle løse ting her om natten. Milli veksler alltid på mellom å ligge i stua og på soverommet (les: sofaen og senga). Siden Tjorven ikke er 100% stuerein enda (men jeg sverger – hun er 80%), så vil jeg gjerne ha kontroll på henne. Hun havna på soverommet (les: senga – den er så høy at hun tør ikke hoppe ned), da slapp jeg å sperre Milli ute. Gjett om Tjorven var lykkelig. Ved siden av meg i senga, på ryggen og med et vell av knirkelyder natten gjennom (veldig koselige lyder, ikke som irriterende menneskesnorkelyder). Milli kom som hun pleier – litt hos meg og litt i sofaen. Perfekt!!! Senga er akkurat stor nok til oss tre jentene! Tjorven hadde det så fint at hun ikke hadde noe lyst til å stå opp i dag tidlig. Men vi må jo ut på do! Det ble gjort, og hun fortet seg inn igjen, mens Milli desperat forsøkte å innby til lek. Ikke Tjorven nei, her skal det soves og slappes av og knirkes! Tjorven er den mest unike valpen jeg har hatt tror jeg. Hun er så gammelmodig på en måte, samtidig som hun er så utrolig goooood! Hun minner meg veldig om halvbror Frost. Snuser litt på noen strå og holder på med sitt. For all del, er hun i humør til det, ja da får Milli kjørt seg. Milli løper gjerne rundt med en leke i munnen og forsøker å få Tjorven til å løpe etter. Tjorven er ikke helt sikker på hva hun løper etter. Hun er et supert rugbytalent, for hun “takler” i alle kroppsdeler. Milli har da sin fulle hyre med å få Lille-barracuda til å slippe den aktuelle kroppsdelen UTEN  at hun samtidig mister leken hun har i munnen. Det er litt av et skue.

Milli, med Tjorven hakk i hæl….. (legg forøvrig merke til “gjerdet”…… det STÅR!!!)

I dag har det regnet hele tiden! En grå vegg av regn. Jeg føler at sofaen med pleddet har fangarmer og jeg klarer ikke frigjøre meg. Gamlemor (Tjorven) føler det samme med gulvteppet. Stakkars Milli forsøker til stadighet å få oss ut av denne komatiske tilstanden, foreløpig uten å lykkes. Hun kommer inn med leker og får narra med seg Tjorven ut, Tjorven kommer inn med leken og legger seg ned med den, sånn har nå dagen gått….

I morgen er det meldt litt lettere vær, og godt er det! To sånne kjededager begynner å tære på meg også. Akkurat nå sitter Milli og titter ut av vinduet, hun er IKKE værsjuk…. (dessverre – hun trengte jo ikke lengte etter turer i øsepøseregn….).

Nå kommer snart Ola oppover, da veit jeg om ei som blir glad. Milli forguder ham! To blir glade forresten, for det Milli føler og gjør, ja det føler og gjør lille Tjorven også.

Skal jeg hoppe i regndressen eller skal jeg ikke??? Bruker nok noen timer på å vurdere tror jeg.

Hei og hopp fra fjellrevene