På hytta:o)

ENDELIG ble det ferie på oss også, og ENDELIG er vi på Maristua. Vi skulle i konfirmasjon i Oslo på lørdag, og etter en kjempekoselig konfirmasjonsfest, satt vi kursen mot Valdres. Hundene hadde ventet i bilen, avbrutt av små vanne- og luftepauser, men vi hadde en lang vei å kjøre. Tjorven trenger å trene på å sitte i bil uten at vi kjører, og det taklet hun med glans synes jeg. Milli tar det meste med stoisk ro etterhvert, så der i gården var det heller ingen problemer. Når vi nærmet oss hytta var tåka tjukk som graut, og jeg tror vi holdt 10 km./t. Godt det ikke var sånn hele veien! Vel fremme (kl. 0130), liker jeg å “flytte inn” i hytta. Sørge for vann, pakke litt ut og gjøre det litt koselig til vi står opp om morgenen. Det lille gjerdet gadd jeg ikke sette opp, men utstyrte jentene med små, blinkende blålys i halsbåndene, så kunne de springe av seg den lange dagen i bilen. De så ut som små utrykningsbiler i full fart nedover i lia her. Gårsdagen var det regn, regn og atter regn. Ola og jeg tok dem med en tur i butikken og gikk en ekstra liten sløyfe, og det var i grunnen det. Gjerdet ble satt opp tidlig om morgenen, så de kunne være løse ute. I dag har vi gått en tur ned til vannet her og jammen har jeg ikke fått hele TO badeender

Milli hiver seg uti, og Tjorven skal da ikke være noe dårligere!

Milli ble så forfjamset av å se den lille urokråka sammen med seg i vannet at hun glemte hele pinnen.

Tjorven har fått baderaptus. Etter man har badet, MÅ man bare løpeløpeløpe fort i ring!

Livet er aldeles herlig når man har en baderaptus!

Milli nøyde seg med noen dannede “rist” i dag

Kan’ke jeg få pinnen a’ Milli??? Please!!!!

Nope!! Den er MIN!

BARE MIN!!!

Den evinnelige småkranglinga om samme pinne kan pågå i timesvis. Aldri veldig utagerende, men mye lek med litt alvor i tror jeg.

“Søstrene” er jo gode venner, til tross for litt små-egling.

Tåka og regnet kommer og går hele tiden, og det er ingen vits i å gå i fjellet. Etter badeseansen gikk vi litt oppover på en anleggsvei her. Den er ikke no’ særlig i bruk, så de fikk springe løse. Det gjorde visst susen etter to rolige dager, for nå ligger Tjorven og knirker sine fineste soveknirk, mens Milli har gått og lagt seg på “være i fred” plassen sin.

Her kommer grauten sigende inn over fjell og vann.

Jeg har virkelig funnet “ferieroen” på hytta. Vi legger oss tidlig, og er tidlig oppe, men det er en utrolig luksus å slippe hundene ut, for så å gå og legge seg igjen. DET er ferie det. Late dager med litt turgåing og MYE kos!

Vi hør’s