Så nærmer det seg slutten…..

…i allefall oppholdet vårt i Valdres. Siden siste jeg blogget har vi jo vært på Solbu, sammen med Hilde og hundene, Nøve og Nalle og Camilla, Dimma og Glenna. Det var innmari koselig. Milli var ikke med denne gangen. Hun var akkurat ferdig med løpetiden sin, så jeg lot henne være med Ola og Bjørn på fisketur i steden. Hun hadde nok fortsatt luktet snadder for Nalle-mann.De var på lang tur på lørdag, og Milli hadde storkost seg der hun løp rundt vannet mellom Bjørn og Ola, fikk gå løs hele tiden og var helgens ubestridte dronning.

Vi hadde det så fint på hytta til Hilde. Tjorven oppførte seg eksemplarisk og vi menneskene pratet og lo og koste oss. Det er noe ved Solbu som er så innmari “hjemme”. Deilig. Har helt fototørke om dagen, men tok jo noen bilder mens vi var der.

Glenna (Pluggen) har tydeligvis sjarmert Hilde i senk. Bare se på blikkene på dem begge

Lille Snusmumrikk går et lite spor

Både Nøve, Camilla og Hilde har blogget om Solbu, så det er ikke så mye mer å tilføye synes jeg. Men det er så koooooooooooooooooooooooselig!!!!

Ellers har vi jo storkost oss på hytta. Ola har bygd skigard (et løfte han ga meg når vi kjøpte hytta). Tjorven har vist seg som tidenes utbryter, så tynn som hun er enda er det lett å finne et sted å smyge seg ut. Milli er helt gal på en rev som lusker rundt her, så hun har hatt noen turer på egenhånd dessverre. Det er nok historie nå, for hun er definitivt ikke så tynn at hun kan smyge seg ut noe som helst sted.

Fine skigarden. Flinke Ola

Han har jobbet og jeg og jentene har gått tur. Milli har tidvis blitt en skikkelig slapphund. I forgårs måtte jeg dra henne opp en bratt, bratt fjellside mens jeg gikk med motvind i sikkert kuling styrke. Ikke gøy.

I går gikk vi på et nytt sted. Da storkoste hun seg. Før jeg reiste sa jeg til Ola at jeg ikke gadd å ta med lommeboka. Liker ikke å la den ligge i bilen og liker ikke å ta den med på tur. Kjørte blid og glad langt oppi fjellheimen her, gikk en flott tur og satt meg i bilen for å kjøre hjem til hytta. Hva skjer? Jeg blir utrolig nok stoppet. Jeg har aldri opplevd maken til uflaks. De sjekket jegere og førerkort….. Veldig hell i uhell så kom det noen andre som hadde no’ rart med en eller annen tillatelse og blå oblater på bilen, så etter å ha ringt og sjekket at jeg faktisk hadde lappen, så slapp jeg bot og fikk kjøre, de hadde nok noe mere spennende på gang med jegerne enn med meg. Var ikke så høy i hatten, og formelig hørte hvor smørblid og medgjørlig (rett ord er vel skikkelig smiskete) jeg var. Æsj! Det gikk nå en gang bra da – og var kanskje verdt sine 1500 kroner?!

Nå som jakta har begynt, synes jeg at fjellet brått ble fullt av folk og hunder. Det er ikke så sjarmerende, all den tid jeg liker å gå der det ikke er noe(n) som helst. Jeg begynner også å tenke fælt på sauene hjemme og tenker at det er lurt at vi snart reiser hjem. Vi har planlagt mandag.

Jeg må forresten bare få rose Tjøme Dyreklinikk. Vi fikk melding om at en av søyene var skikkelig dårlig. Vi fikk en til å hente henne og sette henne inn i fjøset hjemme. Jeg ringte dyrlegen og lurte på om hun kunne ta seg en tur opp til oss. Hun skulle dra og ta en vurdering. Det resulterte dessverre i avliving, men det skjedde under kontrollerte forhold av veterinær og det er så uendelig mye verdt at de stiller opp for oss! Alltid.

Deilig at jeg vasket hytta skikkelig i dag, da er det lett å fare over med en harelabb når vi skal reise. Jeg kjenner at ferien har gjort utrolig godt. Vi er litt rare, legger oss før kl. 22 stort sett og er oppe før kl. 0800 (nå skal det sies at jeg hver dag går og legger meg igjen og leser på senga, Milli og Tjorven har fått gjort fra seg, og roer seg fint inne igjen). En annen ting jeg får gjort her oppe er å lese. Jeg har aldri ro i rompa til det hjemme, men her har jeg slukt bøker. Godt, godt, godt

Ha en fortreffelig helg alle mann alle, vi hør’s!