søndag 13. november 2011

En fin helg!!!

Åh, hvorfor må helgene gå så innmari fort???? Jeg synes ikke det er no’ gøy å jobbe nå, for det er mørkt når jeg kommer hjem og går tur med Milli og Tjorven. Det nytter ikke å klage, for årstidene går sin gang, men et lite hjertesukk kan jeg jo tillate meg.

Jeg nyter i allefall å utnytte de lyse, fine fridagene. Vi går tur, leker og koser oss. Dvs. at Tjorven-Lorven koser seg litt mer enn godt er, for hun har begynt å stikke av litt lenger enn jeg setter pris på. I går ble hun borte igjen. Hun stikker ikke av bare for å gjøre det, hun er ganske god på innkalling (så sant ikke bror Leo eller en eller annen nydelig lukt lokker henne på ville veier). Hun blokkerer helt og setter av gårde… I går stakk hun altså igjen, en fortryllende lukt må det ha vært. Nesa i bakken og borte var hun.. Jeg tok tiden, og det tok 8 minutter før hun var tilbake, men da bare fortsatte hun å løpe og vips så var hun borte ca. 20 minutter til. Det var LANGE minutter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, jeg trenger noe som kan bryte den blokkeringen…. Tips mottas med stor takk, for sånn kan vi ikke ha det! Jeg synes ikke det er gøy med løse hunder selv, og pga. at vi har sau, er jeg sjølveste Sjefsheksa oppi her. Det går forsåvidt greit om vinteren (siden jeg stort sett “hekser” på badegjestene), men det er veier rundt her, og Tjorven er LYNRASK. Hun kommer langt på kort tid. Det er heller ikke gøy å tenke på at hun kan jage ville dyr. Jeg vil så fryktelig gjerne ha mulighet til å ha henne løs, for hun spruter av energi og livsglede. En mulighet er jo å fòre henne opp så hun ikke kommer gjennom sauenettingen uten at jeg får tak i henne førstSmilefjes som blunker). Kristin nevnte i dag at Leo er fryktelig glad i pipeleker. Jeg lurer på om det hjelper å “trigge” Tjorven med en pipeleke, også ta med en på tur? Det er i allefall verdt et forsøk vel?

I dag hadde vi besøk av Leo og Frost igjen. Innmari, innmari koselig! Aller mest glad er jeg for at Milli definitivt har bedre dager etter at hun er ferdig med den innbilte drektigheten sin. Kristin nevnte det i dag, at hun er jo en helt annen hund(!) Hun ville være med å leke, og jeg kunne etterhvert ta vekk ballen, den har jeg brukt som en avledning når hun kunne bli litt grinete…. Bort med ballen og Milli sprang, løp og lekte og jeg så tydelig at hun hadde det fint!

DSC_0027

Frost, Leo, Milli (her fortsatt med ball) og Tjorven i pur glede.

DSC_0037

Hun koser seg igjen (og omsvermet er hun også!)

DSC_0041

Åh, Frost (dette må ikke Nalle få se!!!)

Jeg er så glad for at hun er seg selv igjen, og kjenner nå hvor mye energi jeg har brukt på å tenke på at hun er trist og på at hun skal ha det fint samtidig som Tjorven også skal ha det optimalt. Jeg kjenner at jeg smiler her jeg sitter, og det føles som om jeg har gått ned 50 kg. (hvilket dessverre ikke er tilfelle).

Tjorven og Leo, er Tjorven og Leo….. Leo brenner kruttet med en gang, men søsteren hans har litt mer krutt på lager, så han får ikke fred. I dag hørte jeg for første gang at Tjorvis kan bli sinna. Hun var drittlei jokkinga til Leo, og jeg skal si hun ga beskjed! Han fikk så øra hang (hun hørtes nesten ut som en illsint katt). Leo ble så utrolig furten. Han hang med både snute og ører og gikk alene og sturet en stund. Få julig av ei jente da gitt, også attpåtil lillesøster….. Jeg så nok et tegn på at Milli er tilbake i vår verden igjen, for et par, tre uker siden ville hun “grusa” Leo, ikke kødd med søstera mi’ liksom. Nå hentet hun en pinne, bød begge to opp til lek og løste situasjonen (bortsett fra at Leo fortsatte å furte en god stund, men bråket løste seg i allefall opp, og det var akkurat det hun ville oppnåSmilefjes)

DSC_0002

Bestevenner og beste søsken!

DSC_0011

Det er full fart, hele tiden.

DSC_0020

Ikke no’ tull Brorsan!

DSC_0098

Leo furter, han har SÅ lyst til å gå bort til de andre, men kan liksom ikke heller. Det endte med at Tjorven måtte hente ham.

DSC_0042

Jeg tror at Leo synes Milli er veeeeeeldig pen, og i dag var hun jo attpåtil “lekbar”

DSC_0054

Vi kan godt leke Leo, jeg er litt ferdig med å være “Hormonella de Ville” nå!

DSC_0045

Mon tro hvor de er på vei, de fire glade hundene. Leo i rompa på Milli og Tjorven tett på Frost.

DSC_0073

Frost og Milli i full fart

DSC_0072

….. og alle fire litt igjen

DSC_0083

Men det ER noe spesielt med disse to da, og tro det eller ei, de har aldri vært i tottene på hverandre (bortsett fra at Milli gir klar beskjed om at jokking ikke er tillatt).

DSC_0052

Litt “voksentid” må jo til!

DSC_0099

Når Milli igjen har “finni seg sjæl”, så vil leken ingen ende ta. Utrolig gøy!

Kristin, Håvard, Leo, Frost og Stian, takk for besøket i dag. Det var innmari koselig!!

Når vi kom hjem fra jordet villle Milli ut på verandaen. Tjorven “må”  jo selvfølgelig også, selvom hun var god og trøtt. Milli ville leke mer!!! Hun løp rundt og skapte seg, og Tjorven skjønte ikke no’. Hva skjer med gamla liksom…..

Jeg hadde lagt noen blodspor til dem tidligere i dag. Milli gikk sitt veldig fint. Tjorven hadde fått et på ca. 25 meter, men èn vinkel. Det gikk superfint helt til vi kom til slutten av sporet. Skrekk og gru, noen har stjålet rådyrkloven!!!! Rødpus er mistenkt, men ingen er siktet i saken. Sproret fikk liksom ingen naturlig slutt, og både Tjorven og jeg var litt forvirret (men leverpostei ble utdelt i rikelig mengde altså!). Neste gang knyter vi kloven fast, selv i egen hage, under egen veranda….

Nå har jentene tatt kvelden tror jeg, og jeg vurderer det samme selv om ikke så alt for lenge!

Ha en fin uke.

DSC_0076

PS! Det blir da ikke bedre enn dette???

14 kommentarer:

Anne-Liss sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Anne-Liss sa...

Var en del missvisende skrivefeil i forrige innlegg så jeg slettet det :)

Så utrolig morsomt å se lapper i lek, de smiler alltid (nesten da ;) Klart jentene må få gi beskjed til innpåslitne mannfolk.
Så gøy at Tjorven får treffe broderen så ofte. Milli er jo superleken enda, ser ikke ut som det var så mye voksennykker i dag. Så gøy hadde hun at hun ikke greide å skru seg ned etter dere kom hjem.

Så Tjorven er en liten selvstendig jente, går på jakt selv. Maila har også mye jaktinstinkt i seg, små dyr som ekorn, mus og kaniner men også rådyr :( spesielt dette med rådyr er noe jeg ikke liker. Hun har stukket etter rådyr noen ganger men er aldri borte mer enn noen minutter. Vi har ganske åpent landskap her så jeg kan se henne på lang vei, hun gir fort opp. Jeg ser også at hun holder ett lite øye med meg også innimellom. Jeg prøver å gjemme meg når hun returnerer da blir hun mer opptatt av å finne meg og glemmer rådyra. Jeg tror det forstyrrer henne litt i jakta for hun er nok litt redd for at jeg forsvinner helt. Hun har måttet lete etter meg ganske lenge noen ganger så jeg har vel satt ett lite støkk i henne.
Problemet mitt er at Leia også er like ivrig men hun er enda reddere for at jeg forsvinner så hun er raskere tilbake.

Jeg er jo redd for sauene skal vekke samme instinkt men de har faktisk aldri brydd seg særlig om dem, men så har de aldri fått sjangs til å jage dem heller. Der er jeg veldig påpasselig, har dem aldri løse dersom det aldri er en liten sjangs for sau i nærheten. I dag var vi på tur i ett typisk saueområde, da var de i bånd til vi kom opp på en topp, derfra hadde vi god utsikt og ingen sau i nærheten, alle var tatt ned til lavere marker. Så da fikk de springe løs en stund til vi kom ned igjen og måtte gjennom ett le og passere en saueflokk på jordet. Det var så vidt hundene gadd å se bort på dem. :)

Oi det ble vist en lang kommentar, men jeg var så godt i gang ;)

Tjorven er forresten fremdeles lik Maila i utvikling. Ut fra bildene ser hun litt langbeint og smal ut, slik var Maila også i "ungdommen"

Ha en fortreffelig flott høstuke.

19:28 13. november 2011

Gry og Millis blogg sa...

Tusen, tusen takk for gode råd Anne-Liss, neste gang skal vi jammen finne et passende skjulested. Jeg har tenkt at hadde jeg hatt nerver av stål, så hadde jeg rett og slett gått hjem, men sånne nerver har jeg ikke....

Du har helt rett, Tjorven er litt "slåpete" nå, det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Leo har blitt veldig kraftig og fin.

Ha en strålende uke:o)

Gry Viola og Roxie sa...

Hei på dere!!! Ja jammen blir det fort mørkt nå!! Kjedelig er det!! Men det er bare 40 dager til så snur sola og da går vi mot lysere tider!!!!! Ikke er det lenge til advent og at nissene flytter inn her!! Nok om nisser og slikt ikke alle synes det er så gøy.

Kjempe fine bilder av 4 flotte fl!!! Klart at Tjorven må si i fra til brodern at en ikke skal jokke så fælt!! Milli er jo bare Milli, sjølve Dronninga på Tjøme!!! Fin og gyllen ser Milli ut på bildene!! Hun har kansje fått på seg vinter kåpen!!
Hadde vært artig med "juleball på jorene på glenne igjen, i tankene altså!!!!

Ha en fin uke videre!! Det er meldt ganske bra vær i beg av uka!! Håper at det fortsetter ei stund!!

Nina og Bonnie sa...

Kjedelig denne mørketiden. Jeg føler det er bare morgen og kveld nå. Ikke noe ettermiddag igjen.

Tjorven minner meg om Charlie. Det var en periode han ikke fikk gå løs. Er det plasser de er trygge på så er det letterer å stikke. De er ikke så tøffe på nye steder. Så hun kommer nok til å gro av seg disse nykkene. Nå er hun bare eventyrlysten. Du kan jo også prøve å rope en gang og late som du går fra henne. Gå til de første husene/hyttene. Da kan du se om hun holder et øye med hvor du er. Hun er sikkert så trygg på at du venter uansett.

Vel det ble mye forskjellig på en gang. Det bare datt ned.

Ha en fin uke!!!

Ville sa...

Ååå som jeg koser meg når jeg ser firkløveret leke så fint isammen. Kjempe bilder av dem alle sammen:o)

Til ditt hjertesukk ang. gla`jenta Tjorven. Får sånne skikkelige flash back, når jeg leser det. Ville var jo sånn i perioder. Husker første gang hun stakk så var jeg så redd. Da hun endelig kom tilbake så tok jeg, helt uten å tenke ett godt tak i pelsen hennes og knurret skikkelig til henne. Deretter satte jeg meg ned med henne og holdt henne godt og vennlig inntil meg og sa; dette gjør du aldri mer. Skulle nesten tro hun skjønte alvoret.
Etter det så tillot jeg henne aldri å forsvinne ut av synsfeltet mitt, hun måtte holde seg nokså nær meg. Jeg var/er rask med å kalle henne inn og i perioder når hun ble for selvstendig brukte jeg bånd på henne også, av og på gjennom turen vår, innkalling med og uten bånd.
Egentlig så gir jeg henne fremdeles forskjellig beskjeder gjennom hele tur, så hun Må følge med meg, ellers finner jeg på å forsvinne ut av syne for henne. Finner på ting som gjør at hun må følge med på meg.
Er så enig Gry, de har så godt av å få gå fri. "Du har frihet med ansvar" var det ei så sa til hunden sin en gang. Den likte jeg:o)
Ellers så følger Milli og Ville hverandre denne gang. i begynnelsen av forrige uke så var "valpingen" over, hun er "back again" med brask og bram. Akkurat nå er hun litt sånn Tjorven, skal utforske og løpe langt fra mor.
Alltid er det en utfordring med disse jentene...herlige er dem uansett:o)
Koselig innlegg fra deg Gry:o)

Unknown sa...

Ja den der mørketida altså...det er verkeleg kjedeleg å komme heim og så er det mørkt! Så her nytast helgene også :)

Herlege bilete av gjengen!! Og kjekt å høyre at Milli er vorte seg sjølv att :) Når det gjeld det der med Tjorven så har eg dessverre ingen gode råd, for eg har AKKURAT samme problemet med Heino...han brukar vanlegvis å halde seg i nærleiken, men om han får ferten av noko interessant, ja då gløymer han ALT rundt seg. Frykteleg irriterande. Han har heldigvis ikkje stukke av så mange gongar, men den eine gongen var han borte i over ein halvtime, og det var rett og slett ei frykteleg kjensle. Ikkje bjeffa han, og eg ropte&ropte men ingenting skjedde. Men så plutseleg kjem dei liksom fram frå intet, som om ingenting har skjedd! Fillebikkjer :p hehe...

Inger`s blogg sa...

Tjorven er jammen ej tøff jente!
Må smile av det du skriver, så gøy de fire har det sammen, morsomme gode bilder.
Men så er det med Tjorven det tror hun selv kan bestemme om hun vil høre på matmor og komme hjem når det passer for henne.
Tenker du klarer å få skikk på dette også,Gry, men har stor forståelse for du blir redd, når hun blir borte så lenge av gangen.Har hun jaktdekken, den orangse fargen syns godt, eller reflex vest.

Nøve sa...

Det var mange fine bilder, det! Jeg har vært innom og kikka mange ganger, og blir bare stum av beundring. Gud så fine lapphunder er!!! De ser så glade ut.
Du skulle vel kanskje ha snudd kamera en gang - så hadde vi sett gliset på deg også :) Alle må jo være fornøyde etter en slik dag!
Flink du er med blodspor også. Jeg har så lett for å glemme å legge sporet før det er for seint,liksom. Heldigvis er det bart enda, og det er jo faktisk mulig å gå blodspor med hodelampe... Det blir bare ekstra spennende!

Nalle lurer på om Milli har mista "gifteringen"?? Hvis det er så, kjøper han en ny før det er for seint...ho må ikke glemme hallingen sin ;-)

Leo sa...

takk for sist, å som jeg kosa meg med søskna mine og nydeligste Milli altså! Gleder meg suuuuuper masse til nestegang :)
Svære klemmer fra super store Leo!

Gry og Millis blogg sa...

Kjære Nalle.

Jeg har ikke mista gifteringen vår! Æresord altså! Den ligger på badet oppe (av en eller annen grunn, på badet liksom).

I halsbåndet mitt har jeg nå både merke med tlf. på og en sånn blinkegreie. Mamma'n min sa at jeg hørtes ut som et restjoguslavisk danseband.... Jeg tenkte at du tilta meg for både tlf.nr og blinker er så viktig, og du bor jo i hjertet mitt alltid allikevel!

Din Milli

Eurasieren Leo sa...

Herlig! Kjempefine bilder av nydelige hunder! :)

Lappelykke sa...

Takk for en kjempefin dag som var. Neste gang lover jeg å være med:)

Jeg er ikke god på å ha Frost løs, det vet jo du, for meg er det det skumleste i verden. Frost' lave lykketerksel frykter jeg at kunne ha brakt han på mange eventyr som kun ville gitt meg grå hår og muligens et magesår. Sverger til langline, jeg... Og håper jeg over tid blir tøffere:)

Vi går kveldstur i lysløypene. Det hjelper med lysene der, men det er mørkt allikevel. Dessuten lever skogen nå. Det er mye lyder og jeg skulle ønske jeg så like godt som frost, som titt og stadig kikker inn i mørket og blir glad av det han ser.

Stian fikk tatt en del fine bilder av jentene dine - skal ta og sende dem til deg. Håper dere får en fin helg og at vi ses snart:)

Irén T. A. Færevaag sa...

Hei i stuggu :-)

Som jeg har kost meg med å lese om store og små øyeblikk, se masse FLOTTE bilder av nydelige og lekne lapper! Herlig, Gry :-)))

Så godt å høre at Milli er blitt seg selv igjen!

Det med å stikke av kjenner vi litt for godt til her også... Uten sammenligning ellers. Stort sett når hyttefolkene er her. Flere av dem har nemlig hund: tisper alle som en. Hundene - ikke hyttefolkene, hihi. Balder blir blank i blikket, og vips så er han borte...

Håper du er bedre nå, Gry (leste på FB). Riktig god bedring! Ønsker deg en fin søndag og en flott ny uke som nærmer seg med stormskritt...

Nuss fra Balder og klem fra Irén :-)