Milli er HD røntget i dag, ikke helt uten dramatikk!

I dag hadde vi time til HD røntging av Milli. Jeg gruet meg, for jeg har ikke vært hos den dyrlegen og dopet ned Milli siden Kaisa ble avlivet på samme sted, det er av den enkle grunn at Milli aldri har behøvd narkose før. Begynnelsen gikk veldig fint, Milli sovnet som en stein veldig fort, og vi fikk tatt bilde(ne). Det måtte flere til, for noen ble svarte og noen ble for mørke, men Milli sov jo som en stein, så det var uproblematisk.

Når vi skulle reise fikk hun en oppkvikkingssprøyte, og med Kaisa var jeg vant til at hun var på beina etter 2 minutter, i fullt firsprang ut av veterinærkontoret. Det skjedde ikke med Milli, det som skjedde når vi kom hjem var at hun fikk mange små pustestopp. Ingen pust å spore i den lille kroppen!! Riktignok i små, korte øyeblikk, men det var likefullt helt jævlig. Vi dro av gårde til dyrlegen igjen, da kviknet frøkna litt til, før hun sovnet midt på gulvet hos dyrlegen. Det viste seg at hun hadde en puls på 40 i minuttet, noe som visstnok er ganske lavt til å være hund. Jeg kunne la henne bli der til overvåking, men ville heller ha henne med hjem, så nå sitter vi og nistirrer på at brystkassen hennes hever og senker seg, og nå ser det ut til at hun sakte men sikkert kommer mer og mer til seg selv. Det som var ekstra ille var at jeg visste at hun hadde fått oppvåkningssprøyten, men hun våknet jo aldri sånn kjapt som jeg var vant til med Kaise-lais. Huff a’ meg, dette var ikke noe gøy! Nå er det notert i journalen hennes at hun er overfølsom for seditiver, og skal ha en mindre dose enn vekten tilsier (akkurat som om jeg noengang kommer til  glemme det).

Akkurat nå blåser jeg i hele HD resultatet bare hun våkner og er seg selv igjen i løpet av kvelden!