Ny uke

På søndag ble Bienna hentet, og vi ble alene igjen. På lørdag kveld skjedde det imidlertid noe snodig. Jeg hadde litt behov for en “hunde timeout” og gikk opp til sauene, mens Ola passet hundene. Da jeg kom hjem, etter en times tid, ble jeg møtt av en trøtt men glad Milli. Hvor var Bienna????? Joda, hun lå i sin skjønneste søvn på verandaen:o) DA hadde jenta endelig slått seg til ro:o) Det medførte en stille og rolig lørdagskveld. Jeg tror at jeg flyr for mye når jeg egentlig er inne. Jeg blir rastløs av å sitte mye i ro, og Bienna-mor fikk litt mye å holde styr på. Når Ola er inne så sitter han oftest i ro, han jobber mest ute. Da Bienna forsto at dette mennesket skulle sitte i go’stolen en stund, ja da roet hun seg fort!! Det var litt gøy å se.

Vis fullstendig album

Bienna ble veldig glad for å se Hanne og Thea igjen. De fikk en skyllebøtte for å ha reist fra henne, men hun var veldig glad med hele seg:o)

Ludo er mye bedre i ørene sine, og han lengtet nok ut fra badet på lørdag morgen:o) DA ville han atter være den utekatten han egentlig er. Han er jo flott da, gutten vår:o). Jeg kjenner ingen katter som er så trygg på seg selv, han tror han kan hamle opp med de største hundene (og, i rettferdighetens navn, det kan han sikkert også!)

I går skulle vi stelle litt med sauene. Vi klipper bort møkk fra hale og rompe på dem som har vært bløte i magen, vi har begynt å fòre med rundball, så det må kjøres inn på beitet og vi sjekker om formen ellers er bra. Da Ola skulle kjøre inn den siste rundballen, stakk selvfølgelig en del av dyra ut (stønn). Det er ikke moro nå når gresset faktisk er (mye) grønnere på andre siden av gjerdet…. Etter litt om og men, en bøtte med kraftfòr og en pose med brød, så var de på riktig side av gjerdet igjen. Milli gjorde tjeneste som gjeter av Dagens dust, ikke med like stor sukssess som sist, men hun hjalp oss nå i hvertfall å jage det mot oss, og fikk masse (og litt ufortjent) skryt. En ting hun fortjener skryt for, det er tålmodigheten sin!! I går satt hun over en time bundet til gjerdet på motsatt side av der vi var, uten et pip! Helt stille sitter hun og bare titter på oss. Flinke, flinke Milli!! Da jeg skulle ned i kjelleren å vaske noen egg senere på kvelden, og bandt henne i tørkesnora, ja DA hadde hun fått nok! Da kom det et par skikkelig indignerte bjeff! Og med rette spør dere meg:o)

På lørdag var jeg ute på tur med Milli og Bienna, og vi gikk over en ørliten ås inne i skogen her. Plutselig går begge hundene med hodet høyt, ørene rett fram og sånn helt strake i overkroppen - tydelig oppmerksom på noe. Milli (og bare Milli) setter i gang med en høylytt bjeffekonsert. Noen få meter unna (kanskje 10) hører jeg et stort dyr som rører på seg og løper av gårde. Jeg ble helt skjelven og håpet bare at den løp VEKK. Det er mye elg her nå, og de blir alt for tamme. Ikke redd for stemmer eller biler eller andre menneskeskapte lyder. Heldigvis var den elgen ikke av de tammeste her ute…. Jeg tok med meg hundene og pilte av gårde til nærmeste hyttevei (av en eller annen grunn føler jeg meg litt tryggere da). Et annet år med mye elg her, var det en som gikk bananas ved minibanken (av alle steder…).

Milli har fått en ny leke. Hun elsker den over alt på jord nå om dagen (bare ballen står høyere i kurs:o) Hun lærte seg hva den het (“Rotta”) med en gang, og er veldig stolt av den. Den har en lang hale som ikke kom med her og er så ekkel at den er kul:o)

Til helgen er det kurs på Bergheim, og jeg har gledet meg siden vi var på forrige kurs!! Det kan bare ikke bli bedre!!!! Vi har trent litt nesten hver dag, men jeg er ikke så imponert over fremgangen. Det er faktisk litt fremgang å spore hvis vi trene inne, fullstendig uten forstyrrelser, men ute, der det skjer litt mer, mangler det mye enda. Vi setter vår lit til at Hilde klarer å få frem det beste i oss begge, selv med forstyrrelser. Vi har nå i allefall gjort en innsats, om enn bare noen få minutter hver dag.

Nå sees vi snart igjen Dimma. Herlig!!!

Kanskje gutta vil leke med oss denne gangen??

Ha en fin uke:o)