fredag 18. september 2009

Vi har besøk av Bienna:o)

Hanne spurte meg om jeg kunne passe Bienna denne helgen. Det kunne jeg jo, men siden jeg vet at Bienna er en dame med mye på hjertet, så ville jeg gjerne ha en “Plan B”. Plan B består i at en av Hannes venninner trår til hvis det blir litt “mye”. Ola har øresus (eller Tinnitus som det vel heter), og øra hans tåler ikke så mye lyd.  Vi er jo velsignet med Milli, som er veldig stille (i hvertfall innomhus:o) Så dette ble spennende.

Så langt kan jeg si at dette har gått over all forventning. Jeg har vært superstreng med bjeffing og det virker:o) Bienna har så mye å fortelle oss, at når hun ikke får bjeffet, ja – da piper hun. Jeg er streng med dette også, så det blir mye “nei” her om dagen…. Uansett ser det faktisk ut som om hun har det fint, hun befinner seg aldri mer enn 50 cm. unna meg hvis hun får velge selv og hun har slått seg til ro, selvom hun nok savner Hanne og Thea veldig tror jeg.

DSC_0330

Nå har mamma’n min reist fra meg. Hvor ble det av barnevakten????

 

DSC_0318

To gode venner på tur tidligere i dag

Milli klarer jo ikke å slappe av, så hvis Bienna har tatt en ørliten høneblund, ja da er Milli på pletten for å vekke henne…. Milli er en leketerrorist! Det blir en del “nei” på henne også. Hun er en ertekrok av dimensjoner. Når hun ser at Bienna blir sliten, så bare MÅ hun….

DSC_0339

Bienna er utslitt og Milli bare MÅ dra leken frem og tilbake foran henne og over henne….

Bienna er, så vidt jeg har forstått det på Hanne, en kattejeger. Jeg vet ikke helt når hun og Ludo fant ut av ting, men nå hun later simpelthen som om hun slett ikke ser ham. Da slipper hun å ta den kampen liksom…  I dag var Ludo hos dyrlegen og fikk skrapet ørene for øremidd. Han ble dopet ned, og vi må ha han under oppsikt i 24 timer. Jeg stoler ikke helt på at han oppfører seg særlig pent med Bienna når han er sånn i ørska, så han er innlosjert på badet for natten. Vi andre har følgelig forbud mot dusjing og klesvask for da blir han sikkert redd. Til tross for sin noe reduserte tilstand, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at han blir direkte farlig for hunden(e) hvis han blir provosert nå, så det er best sånn tror jeg.

Bienna er veldig, veldig herlig. Hun minner meg masse om Kaisa. Stri og sta og hørbar, men veldig snill og veldig hengiven og hun vil det aller beste! Hun skal koses med hele tiden og dermed basta:o) Hun er lett å bli sjarmert av den dama der. Jeg forsøker å rose minst like mye som jeg kjefter, og hun blir bare SÅ glad:o))

DSC_0340

Vakker, vakker jente:o)

En ting som er litt slitsomt, er at Milli har sluttet å gi seg. I hvertfall her hjemme. De kan leke i vildens sky, helt til noen av dem finner noe de liker, og da barker de i hop noe skikkelig! Jeg har litt angst for sånt, og har et kjempeanstrengt forhold til hunder som slåss, så jeg bryter det av med en gang. Bienna stakkars blir nok litt forskrekket, når “flokklederen” brøler høyere enn dem. Milli derimot tar det med stor fatning. De kranglet noe skikkelig om en pinne for litt siden, jeg gikk mot dem mens jeg knurret og brølte (godt det var nesten mørkt, da kan naboene gjerne tro det er hundene). De slapp pinnen øyeblikkelig og når Bienna tok den igjen slapp hun med en gang jeg sa “nei”. Dette resulterte selvfølgelig i at Frekke-Milli snappet til seg pinnen og løp av gårde, (hun har da hørt mor brøle før, og tar det ikke så tungt;o) men hun slapp den igjen etter 20 meter og var litt spak hun også. Heldigvis. Da har jeg ikke brukt opp alt kruttet:o) Da fikk de masse, masse ros og godbiter. Jeg tror nesten man kan utvikle en slags spaltet personlighet av dette….

DSC_0336

Det er mye tenner når de to jentene leker fint:o)

Natten i natt gikk kjempefint. Milli i senga og Bienna på gulvet. Helt rolig. Et bar små boff fra Bienna var alt som ble sagt. Det synes jeg må være lov, det er jo tross alt helt nye lyder for henne her. Jeg tenkte at Bienna også kunne få ligge i senga i natt, det tenkte jeg helt til jeg så henne rulle seg henført i en haug med møkk på jordet…. Bienna blir definitivt på gulvet eller i sin egen seng i natt også:o)

I morgen blir det atter en dag med tur og streng/blid stemme. Verandaen vår er gull verdt, den er stor, og der kan de være alene en stund, særlig nå som jeg har fjernet alt som kan være en kilde til konflikter….

Ellers er det helt fantastisk her ute nå. Det er som om noen har skrudd av en bryter og øya er i høstmodus. Stille og ganske folketomt, i hvertfall hvis man sammenligner med sommeren.

DSC_0328Noen har kastet hageavfall i skogen, men villvinen lever på bjerka 

Det er en sånn god “ro”. Jeg elsker denne tiden, ikke minst på grunn av at det er så lite folk her. Vi tar tilbake hyttefeltene og Milli kan gå mye mere løs. Det er så deilig!!! Øya er “vår” igjen:o)

En god helg til dere fra oss!

 

DSC_0324a

En deilig tid!

18 kommentarer:

Gry Viola og Roxie sa...

Så koselig med besøk!! Godt at du ikke trenger å brøle til de to jentene hele tida da. Tror nok at de to jentene koser seg skikelig.
Godt å høre fra Bienna igjen og at alt bare er bra, så er ho jo på besøk hos Milli som er verdens snilleste jente!!!
Ha en fin helg videre med de to firbeinte også må jeg jo ikke glemme ludo gutten!! Han må jeg bare treffe en gang. De bildene jeg har sett av han er jo bare nydelige!!

Nøve sa...

Så flink du er! Rart å si det først, for det er moro med besøk...men Bienna er vel den største utfordringen du har hatt hittil??
Jeg er sikker på at Milli og Bienna storkoser seg :o))))

Ha ei riktig god helg, hils jentene frs oss. Nå skal vi ut på tur!

Gry og Millis blogg sa...

Bienna er definitivt den største utfordringen jeg har passet hittil. Hun er veldig krevende men samtidig så er hun så innmari go'! Jeg binder henne og Milli mens jeg er inne på jordet og sjekker sauene, da bjeffer hun helt forskrekket i vei "at du kan da ikke gå inn dit, de kan være farlige", også er hun utrolig glad når jeg kommer tilbake og tross alt har overlevd:o) Jeg kan ha vært fraværende under 5 minutter og hun er superglad (og da mener jeg SUPER).

Hun piper ekstremt mye, hele tiden faktisk. DET er ganske slitsomt, og lunta mi' blir kortere og kortere utover dagen. Det er ikke noe bjeffing, i hvertfall ingenting å skrive om. Det er jo kjempebra! Jeg tror kanskje Bienna hadde kost seg mer hvis hun hadde vært alene med et menneske og sluppet å dele oppmerksomheten med noen. Jeg vet jo ikke, men den dama der er skikkelig, skikkelig kosete, og her må kosen fordeles på fler. Milli oppfører seg som en forferdelig drittbikkje!!! Hun provoserer og MÅ leke hele tiden. Bienna orker ikke det og blir lei, og prøver å gjemme seg eller finne meg, hun vil nemlig kose:o)

Ville sa...

Du beskriver hundene, katta og dine egne tanker så utrolig godt Gry, jeg trekker på smile bånde rett som det er, spalta personlighet... herlig Gry;o) knurr vennlig, ikke lett det.

Det er sikkert lurt å bryte inn mellom dem, slik må jo vi gjør mellom Dixie og Ville, vi har jo fått erfare at det er nødvendig. Tror det er bedre å bryte en gang for mye, enn en gang forlite.

Moro å lese om forskjellene mellom dem, det som slår meg at Ville og Milli er veldig like i oppførsel, men kan jo være alderen også da.

Er Milli blitt røde i pelsen???

Charlie og Ninas blogg sa...

Se, dette er noe du tar på strak arm. Nå innlosjerer vi alle våre hunder hos deg snart. Kennel neste!

Og Milli som har fått tilbake den fine pelsen sin og begynner å få vinterfargen også. Vakre Milli!:o)

Ha en fortsatt god helg på Glenne, alle sammen!

Dixie sa...

Så koselig med besøk av Bienna! Høres ut som hun og Milli er litt som Dixie og Ville, veeeldig gode venner, men bare MÅ krangle bittelitt innimellom! ;)

Lykke til videre!

Gry og Millis blogg sa...

Å nei du Nina, nå holder det for en stund tror jeg. Nå skal Bienna hentes i morgen og da skal jeg opp på jordet til sauene og kose meg med en stille Milli i bånd på jordet ved siden av:o))) Jeg blir veldig bundet av at Biennas piping går over i hyl, og det tåler ikke ørene til Ola, så da må hun være med meg hele tiden, og da snakker vi hele tiden.

Berit: Jeg synes at Milli ble litt rødere i vinter også ble hun enda rødere når den hvite underulla forsvant, nå synes jeg hun blir lysere igjen, men jeg håper du har rett, for hun er finest som rød (synes jeg da:o)

Ville sa...

Jeg synes hun er fin uansett farge. Synes bare hun virket rødere på bildene denne gang.
Så har jeg også sett at Bissi, mor til Ville, er blitt rødere med åra, kan tenke meg at hun var lys som Milli, når hun var unghund, det er det jeg har innbilt meg.
Men så er det vel sånn også da, at bilder lyver litt hva farge angår.

Glemte å nevne at det var kjekt å høre at Bienna er ok igjen, har jo lurt litt på hvordan det er med henne.

God helg til deg Gry og resten av gjengen på Glenne.
Klem fra søster Ville til Milli:o)

Ps. har noen bilder jeg skal legge inn fra våre daglige tur. Dagene løper ifra meg for tiden, håper jeg rekker det iløpet av helgen.

Luna sa...

Så koselig med besøk, moro å høre hvordan de holder på.. milli som drar leken over en sliten bienna, he he, for ei ertekrok.. ;) Sikkert litt slitsomt med den pipinga kan jeg tenke meg, luna er ganske stille av seg, men av og til piper hun litt, da skal det ikke så mye til før jeg blir litt stressa.... ;) men det er da veldig kjekt for hundene å ha noen å leke med, det er jo det kjekkeste som finst, syns hvertfall lunapuna :)

Nøve sa...

Jeg ser dere levende for meg. Alle tre. Og Ludo. Og Ola som går der og antagelig ikke merker noen ting. Antar du koker litt innimellom men SER bare ekstra blid den andre vegen.. Litt sånn schizofren,ja :o)

Gry og Millis blogg sa...

Ludo har satt seg i respekt. Det kan jeg love deg! Bienna turte ikke gå forbi bilen på den siden Ludo satt og stirret på henne i dag tidlig:o) Ola merker Bienna, det skal godt gjøres å la være, hun er ganske hørbar, men det løsna litt i går kveld, og hun har slått seg mer til ro nå. Det har vært antydning til koking her ja, men like mye på Milli som på Bienna. Milli er en plageånd, og MÅ erte henne!

Hanne og Bienna sa...

Takk for at du tok sjansen på å passe Bienna i helgen, Gry!!!! Vi er kjempetakknemlige!!!

Takk også for super stemningsrapport og fine bilder!!!

Nå må jeg ta meg selv i nakken og blogge litt snart jeg også. Det er jo evigheter siden sist. Å ha en syk hund i huset tok litt knekken på meg.... Om hun piper mye til vanlig så pep hun ekstra mye da, kan jeg love!!!

Nå har Bienna kapitulert og søkt fred og ro i senga si under trappa. Tipper det er en "Osama" på Glenne som har lagt inn årene for en stund også???

Gry og Millis blogg sa...

Frk. Bin Laden har ikke lettet på hverken seg selv eller et øyelokk siden dere dro. Hun har gjemt seg i hulen sin og planlegger å holde seg i skjul der en stund tror jeg.

Det var koselig å ha Bienna, og enda koseligere å se at hun faktisk synes jeg er ganske ålreit, selv etter denne helgen, med en streng tante, med stemmevolum:o)

Irén sa...

Ikke alltid kjekt å måtte være så myndig, men av og til er det nok nødvendig :-) Skikkelig stilig bildet med tennene...

Ser veldig koselig ut med besøk. De få gangene vi får besøk av folk med hund her på tunet, går Balder helt bananas. Vet ikke hva godt han skal gjøre for å innynde seg :-)

Gry og Millis blogg sa...

Iren: Da har jeg en sterk mistanke om at Milli Bin Laden hadde ELSKET å komme på besøk til Balder!!! Hun vil bare lekelekelekelekeleke!!!! Den eneste på hennes alder som matcher henne hittil er Charlie:o)

Hilde sa...

Så flink "hundevakt" du er, Gry! Alle burde hatt ei slik ei i nærheten.

Det var morsomt å lese alle kommentarene her inne nå.
Jeg synes bildet av Milli da hun erter Bienna med ei leike på verandaen, er veldig godt!
- og så må det jo være deilig å få øya omtrent for seg selv igjen. Slik føler jeg det på hytta også nå. Her er det omtrent ingen på hyttene og sauene er blitt hentet.Det kan jo ikke sammenlignes egentlig, med tanke på hvor mange som kommer til dere hver sommer.

Takk for koselig kommentar på bloggen min. Nå er det ikke lenge til du skal til Bergheim igjen.
Jeg ønsker deg og dine ei riktig god uke!

Mvh Hilde

Nøve sa...

Det kan nok sammenlignes bedre enn du aner Hilde - sau og Tjøme-turister ;o)

Venter egentlig på ett nytt innlegg, om livet på Glenne etter Bienna.

Hanne har heller ikke holdt ord...

snorredimma sa...

Å, så herlig, Gry....Syns jeg både ser og hører deg der du knurrer og brøler til hundene...;-)))))