Vi har besøk av Bienna:o)

Hanne spurte meg om jeg kunne passe Bienna denne helgen. Det kunne jeg jo, men siden jeg vet at Bienna er en dame med mye på hjertet, så ville jeg gjerne ha en “Plan B”. Plan B består i at en av Hannes venninner trår til hvis det blir litt “mye”. Ola har øresus (eller Tinnitus som det vel heter), og øra hans tåler ikke så mye lyd.  Vi er jo velsignet med Milli, som er veldig stille (i hvertfall innomhus:o) Så dette ble spennende.

Så langt kan jeg si at dette har gått over all forventning. Jeg har vært superstreng med bjeffing og det virker:o) Bienna har så mye å fortelle oss, at når hun ikke får bjeffet, ja – da piper hun. Jeg er streng med dette også, så det blir mye “nei” her om dagen…. Uansett ser det faktisk ut som om hun har det fint, hun befinner seg aldri mer enn 50 cm. unna meg hvis hun får velge selv og hun har slått seg til ro, selvom hun nok savner Hanne og Thea veldig tror jeg.

Nå har mamma’n min reist fra meg. Hvor ble det av barnevakten????

 

To gode venner på tur tidligere i dag

Milli klarer jo ikke å slappe av, så hvis Bienna har tatt en ørliten høneblund, ja da er Milli på pletten for å vekke henne…. Milli er en leketerrorist! Det blir en del “nei” på henne også. Hun er en ertekrok av dimensjoner. Når hun ser at Bienna blir sliten, så bare MÅ hun….

Bienna er utslitt og Milli bare MÅ dra leken frem og tilbake foran henne og over henne….

Bienna er, så vidt jeg har forstått det på Hanne, en kattejeger. Jeg vet ikke helt når hun og Ludo fant ut av ting, men nå hun later simpelthen som om hun slett ikke ser ham. Da slipper hun å ta den kampen liksom…  I dag var Ludo hos dyrlegen og fikk skrapet ørene for øremidd. Han ble dopet ned, og vi må ha han under oppsikt i 24 timer. Jeg stoler ikke helt på at han oppfører seg særlig pent med Bienna når han er sånn i ørska, så han er innlosjert på badet for natten. Vi andre har følgelig forbud mot dusjing og klesvask for da blir han sikkert redd. Til tross for sin noe reduserte tilstand, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at han blir direkte farlig for hunden(e) hvis han blir provosert nå, så det er best sånn tror jeg.

Bienna er veldig, veldig herlig. Hun minner meg masse om Kaisa. Stri og sta og hørbar, men veldig snill og veldig hengiven og hun vil det aller beste! Hun skal koses med hele tiden og dermed basta:o) Hun er lett å bli sjarmert av den dama der. Jeg forsøker å rose minst like mye som jeg kjefter, og hun blir bare SÅ glad:o))

Vakker, vakker jente:o)

En ting som er litt slitsomt, er at Milli har sluttet å gi seg. I hvertfall her hjemme. De kan leke i vildens sky, helt til noen av dem finner noe de liker, og da barker de i hop noe skikkelig! Jeg har litt angst for sånt, og har et kjempeanstrengt forhold til hunder som slåss, så jeg bryter det av med en gang. Bienna stakkars blir nok litt forskrekket, når “flokklederen” brøler høyere enn dem. Milli derimot tar det med stor fatning. De kranglet noe skikkelig om en pinne for litt siden, jeg gikk mot dem mens jeg knurret og brølte (godt det var nesten mørkt, da kan naboene gjerne tro det er hundene). De slapp pinnen øyeblikkelig og når Bienna tok den igjen slapp hun med en gang jeg sa “nei”. Dette resulterte selvfølgelig i at Frekke-Milli snappet til seg pinnen og løp av gårde, (hun har da hørt mor brøle før, og tar det ikke så tungt;o) men hun slapp den igjen etter 20 meter og var litt spak hun også. Heldigvis. Da har jeg ikke brukt opp alt kruttet:o) Da fikk de masse, masse ros og godbiter. Jeg tror nesten man kan utvikle en slags spaltet personlighet av dette….

Det er mye tenner når de to jentene leker fint:o)

Natten i natt gikk kjempefint. Milli i senga og Bienna på gulvet. Helt rolig. Et bar små boff fra Bienna var alt som ble sagt. Det synes jeg må være lov, det er jo tross alt helt nye lyder for henne her. Jeg tenkte at Bienna også kunne få ligge i senga i natt, det tenkte jeg helt til jeg så henne rulle seg henført i en haug med møkk på jordet…. Bienna blir definitivt på gulvet eller i sin egen seng i natt også:o)

I morgen blir det atter en dag med tur og streng/blid stemme. Verandaen vår er gull verdt, den er stor, og der kan de være alene en stund, særlig nå som jeg har fjernet alt som kan være en kilde til konflikter….

Ellers er det helt fantastisk her ute nå. Det er som om noen har skrudd av en bryter og øya er i høstmodus. Stille og ganske folketomt, i hvertfall hvis man sammenligner med sommeren.

Noen har kastet hageavfall i skogen, men villvinen lever på bjerka 

Det er en sånn god “ro”. Jeg elsker denne tiden, ikke minst på grunn av at det er så lite folk her. Vi tar tilbake hyttefeltene og Milli kan gå mye mere løs. Det er så deilig!!! Øya er “vår” igjen:o)

En god helg til dere fra oss!

 

En deilig tid!