På fredag var jeg på båttur med jobben, det var koselig og stille og rolig:o) Utrolig nok løyet vinden, sånn at det ble nogenlunde levelig “utpå” og vi lagde og spiste fiskesuppe og drakk godt drikke til. Vi hadde skjærgården helt for oss selv, og det er en litt spesiell opplevelse en fredag i juni….
På lørdag skulle Nina og Charlie komme og overnatte til lørdag. Vi gledet oss. Nina og Charlie kom, og Milli tok i mot kompisen sin med høye hyl(!). Litt uvant mye lyd fra den frøkna egentlig. Vi hadde flyttet sauene, så vi kunne være på jordet “vårt”. Gjett om de to bestevennene koste seg:o)
Glade for å se hverandre igjen. Milli har vært i bekken….
Milli gnager litt på poten til Charlie
Charlie runder svingen i 100:o)
Vi deler da gladelig på pinnen
Charlie, Milli og Nina koser seg
Charlie har tatt oss med storm. Han er konstant i et kjempegodt humør!!! Det var veldig gøy å se hvor flink han var på innkalling oppe på jordet. Nina ropte og Charlie kom. Hver gang. Det virker som om han skjønner at han får lov til å løpe løs og kose seg, så da er det greit å stikke innom for å ha litt kontakt med oss andre.
Utpå kvelden ble det mat og drikke og litt øl/vin på verandaen. Vi storkoste oss!!! Nina og Charlie er hjertelig velkomne igjen! På søndag morgen var Charlie litt overlegen, da gadd han ikke hilse på Milli. Alt annet lokket mer(!) Vi lo av den nye, blaserte Charlie-gutten:o)
Nina og jeg satt oss i bilen med kurs for Drammen. Et skikkelig radarpar, med meg bak rattet og Nina bak kartet evig kaklende:o) I Drammen møtte vi mange fra bloggegjengen, og det er alltid veldig koselig!! Nina sa det så fint – det er så koselig at vi treffes, at resultatene i ringen ikke betyr så mye lenger, det er bare, bare koselig. NLK utstillingene er jo da også kjempesosiale, med masse hyggelige folk. I dag var det ekstra koselig å få tid og anledning til å prate litt mer med Gry Viola, Mariken og Roxie (kan isbjørnen Knut ha hatt litt mer enn en finger med i spillet på farssiden her?) og Kathrine og det vakre sjarmtrollet Lana.
Milli gjordet det bra i dag. Hun ble 1 kval og fikk hederspremie. Det var veldig gøy. Hun er helt fantastisk å ha med på utstilling. Milli bare ligger helt rolig selv om hun ligger alene. Jeg kaster jo hyppige blikk mot henne om jeg står litt unna, og hun ligger der i ro, litt sånn “verdig” på en måte. DA er jeg stolt mamma da:o) Selv synes jeg det gikk veldig bra med Milli og meg sammen i ringen. Jeg følte at vi hadde god kontakt, uten særlig bruk av godbiter. Kathrine bemerket det også, og da fikk jeg bekreftet at det var sånn (nok en gang, tusen takk Kathrine). Vi har ikke akkurat en selvtillit av stål i ringen, så det gjør godt med hyggelige tilbakemeldinger:o) Dommeren i dag var helt utrolig! Man lærte så masse av å høre på henne, og alle meldinger ble gitt klart, tydelig og forståelig. Hun ga begrunnelser for bedømmingen og jeg synes hun var fantastisk flink. Selvom Milli ikke hadde gjort det så bra, så hadde jeg definitivt hatt kjempesansen for henne, det var lærerrikt å stå ved siden av ringen i dag! Kritikken til Milli ble:
“Harmonisk bygget tispe på 15 måneder med feminint hode m/godt uttrykk. Kraftig o-linje, bra u-linje for alder. God vinkel i bakbeina, litt steil o-arm. Forøvrig bra vinklet. Akseptabel benstamme med bra poter. God pelskvalitet. Stødig gemytt og korrekt bitt. Litt hasetrang, lett svak m hånd(?) under bevegelsen”.
Nina, Charlie og dommeren. Charlie fikk gul sløyfe i dag pga. størrelsen. Nina strålte som en sol og var storfornøyd med dagen allikevel:o)
Thea gikk med Nalle i dag, og er helt utrolig flink!!! Hun har en ro og en dreis på det greiene der som er helt utrolig. Nalle ble nr. 1. Supergratulerer til Nalle-mann og Thea!!!
Roxie og Mariken gjorde rent bord i dag, og ble BIR valp. Kjempeflinke og kjempekoselige begge to. Velfortjent!!!! Gratulerer fra oss:o)
Sidsel og Arja gjorde det kjempebra i dag, med hederspremie. Nok et gratulerer fra Tjøme:o)
Jeg datt litt av lasset mht. fotografering på slutten, så jeg fikk ikke tatt noen bilder av bl.a. Bienna. I dag ble hun nr. 4 i åpen klasse. Det bedømmes forskjellig, for i Kongsberg vant hun jo.
Vi fikk hilse på vakre, vakre, Vesle-Mira. En herlig liten bjørnejente, som hadde kjørt (med sjåfør;o) langt og lengere enn langt for å se på i dag.
Vesle-Mira fra Sørlandet. Vakker, vakker, vakker og trygg og god:o)
Til alle vi møtte i dag; tusen takk for en fin dag. Det er skikkelig koselig å være på utstilling synes både Milli og jeg. Det er mange inntrykk og vi blir slitne, men det er GØY!!
Ha en strålende uke alle sammen!
22 kommentarer:
Gratulerer med kjempe fint resultat på Milli:-)Gry du er kjempe flink til og stille henne ut.Gøy og se hvordan Milli og Charlie koser seg løse.
Hei på dere og takk for en kjempe koselig dag!! Det er så morro å være med på utstillingene og treffe så mange koselige folk!! Nå har vi bestent oss her, så da ble det til at vi melder oss på til biri utstillingen, så da ses vi der om vi ikke treffes føre!!
Gratulerer igjen,kjære Milli!! Og Gry! Vi er stolte av dere :o)
Charlie og Milli og ett utrolig flott radarpar, det må jeg innrømme. Det er så lett å se at de stortrives ilag!
Gratulere med gode resultater:o)
Sååå flink Milli er til å sitte pent og vente, Ville har myyye å lære der, tenker da på når vi var på Agility i helgen-kurs, forsøkte å binde henne til et gjerde, og gå litt bort fra henne...puh.. boff.... boff "mor, mor, mor, mor kom å hent meg.
Håper hun blir bedre etterhvert, kan jo ikke ha det sånn.
Det er så koselig å se alle bildene fra "blogglandia samlingen" og Charlie og Milli i fri lek, herlig:o)
Ja det må jeg si, Milli er helt utrolig! Ho bare lå rolig der på plassen sin, glad hvis noen kom bortom, men ikke en lyd. Skikkelig Dronning av Drammen!! (slik var ho på Kongsberg også,forresten)
Ja, nå har vi endelig kommet oss etter en time på sofaen i ettermiddag. Det tar på å dra på tur i helgen. Til og med Charlie er sliten ennå.
Vi har hatt det kjempekoselig hos dere, Gry. Og vi kommer igjen.
Masse fine bilder du har tatt. Jeg datt litt av i Drammen ;-) Angrer!!!!
Gratulerer igjen, dere er blitt skikkelig proffe begge to.:o)
Vi har storkost oss Nina, men jeg er også sliten i dag. Det blir tidlig kvelden i kveld tror jeg:o)
Du er velkommen når du måtte ønske.
Vi kan bare måle resultatene våre mot oss selv, og denne gangen synes jeg var den beste (å gå i ringen altså). Vi har forsøkt Berit og Villes kontakttrening, med hell, så den skal vi fortsette med.
Jeg synes det var så utrolig bra at du hadde det så bekvemt i ringen i går. Du var kjempeflink Nina!!!
Gry, hvordan har du trent på å få Milli til å sitte så rolig å vente på deg.
Ville klarer det rett og slett ikke, og i bil er hun like ille.
Ville elsker jo ellers å ligge å titte på det som foregår, jeg fikk tips om å ignorere henne, det hjalp ikke noe særlig.
Det har jeg lurt på også, Berit. Jeg har sett på Milli på utstillingene vi har vært på. Gry setter henne bare fast og der sitter hun tålmodig og venter. Den hunden er bare helt utrolig!
Jo da, Gry. Ringen var heldigvis ikke noe problem. Jeg koste meg i den. Tror nok Sandefjord blir litt mer "høytidelig".
Milli bare er sånn!
Ho blir "forlatt" hver dag under fjøsstellet, får trent hver dag på den måten. Kanskje det ligger noe der?? Enestående, er ho iallefall :o)
Det hadde vært moro å være med dere i Sandefjord, men nå har vi fått nok av utstillinger for ei stund ;o)
Det er sant, Nøve. Det har nok vært treningen. Nå har jeg det. Jeg har ikke forlatt Charlie. Sitt og bli er nok ikke helt det samme.
Milli-mor, du er bare vakker og nydelig og flink! Ikke rart at du sjarmerer den ene dommeren etter den andre på utstillinger, du sjarmerer jo alle de firbeinte!!
Flinke Gry og Milli - jeg misunner deg det at du bare kan sette fast Milli og så blir hun sittende der å vente på deg - stille og rolig!
Og ut i fra bildene ser jeg at du og Nina og Charlie og Milli har hatt en kjempe-flott helg sammen. Bildene dine blir jo bare bedre og bedre, også....
Berit: Jeg har ikke trent på det. Ikke bevisst i allefall. Jeg snakket med oppdretteren til Milli om det, og hun sa at pappaen til Milli er likedan. Veldig, veldig tålmodig. I tillegg har Nøve helt rett! Hjemme hos oss er det mye som skal gjøres når vi først har kommet oss opp av sofaen, og da blir det jo mye venting... Når hun var mindre, bandt jeg henne i fjøsgangen mellom to fjøsrom, da var jeg liksom der, samtidig som jeg holdt på med ting og tang. Nå er fjøsgangen utvidet til tørkesnora, og jammen går det bra på fremmede steder også. Men hun er jo rar da, hun viste jo også tydelig at hun ikke ville være med meg på jobb, men heller være alene hjemme. Hun er en selvstendig frøken, på godt og vondt Milli-mor:o) For meg, som aldri har hatt en så utrolig tålmodig hund (Kaisa var IKKE sånn), så er dette nesten et lite mirakel. Hvis vi glemmer henne på verandaen, så er det nesten skummelt, for det kommer ikke en lyd:o)
Men dette skal sies: Kommer det folk inn i gården når hun står i bånd og venter, DA går alarmen:o) Hun vil jo hilse må vite, og de lyse gledesbjeffene høres både østenfor sol og vestenfor måne er jeg redd:o))
På utstillingen i Drammen nå, var hun ganske hyper en halv time, og så ruslet vi en liten tur, da roet hun seg og resten av dagen var hun, som Nøve skriver, Dronninga av Drammen;o)
Takk skal du ha Gry, her vi bor er det så mye forstyrrelser, har gate på begge sider av huset. Så hun har lett for å gi beskjed når noe skjer.
Ville er vant til å sitte bundet ute ved trappa, men da med Øystein som holder på med forskjellig ute.
Tror jeg skal øve litt med at jeg setter henne på trappa ute, og beveger meg litt bort fra henne.
Så blir hun vant til at jeg også kommer og går???
Berit: Jeg tror mye hos Milli er en slags medfødt "ro", men det er, som sagt på godt og vondt, for hun klarer seg ganske godt uten mammaen sin hun.... Det har hjulpet med kontakttreningen vi lærte av deg:o)
Vi har vært superstrenge med bjeffing. Ola har øresus, og det ringer i ørene hans hvis Milli setter i gang. Særlig den lyse valpebjeffingen var veldig vond for ham. Hun har aldri fått lov til å bjeffe, unntatt - ser jeg nå, når hun er glad når det kommer noen... Der har hun "nådd fram", og det vet hun. Når hun har bjeffet ute ellers har jeg ALDRI gått bort til henne, men oversett henne til hun blir stille. Jeg tror det hjelper. Av og til får hun også en liten godbit der hun sitter så stille og fint:o)
Det er så herlig at vi kan hjelpe hverandre på denne måten.
Det med hund/sau er jo så viktig å kunne forstå når vi er rundt omkring om sommeren, er jo sauer og lam nesten overalt her.
Jeg er veldig glad for de tipsene jeg har fått av deg Gry. Er nå sikrere på meg selv i hvordan jeg skal håndtere det.
Dumme meg har liksom trodd at hunden bør få seg en trøkk for å holde seg borte fra sauer og lam, jeg likte jo ikke den tanken da, at mi Ville-mor skulle bli stanga. Godt at hun slipper det:o)
De over 40, den var gull fin:o)))
Ville har sittet bunnet på trappa i dag, jeg har gått og kommet tilbake, til og med bortover gata, ikke en lyd av frøkna da.
Må nok øve en annen plass, hvor hun ikke er så kjent, håper hun blir like flink som søster Milli;o)
Kjekt at dere fikk utbytte av min erfaring ang. kontakt, tror du har mye erfaring Gry, men det er vel sånn med oss alle at vi av og til går oss litt fast. Da er det godt å få noen tips som hjelper en å se det fra en litt annen vinkel.
Håper dere har fine dager hos dere nå, jeg slapper litt av etter en travel uke og helg.
Det ER virkelig kjempefint å dra nytte av hverandres erfaringer Berit:o) På tur nå, så har jeg alltid godbiter i lomma, når Milli tar kontakt (ofte på oppfordring) så får hun en godbit. For å være ærlig tror jeg hun ser mere på hånden min enn i ansiktet mitt, men vi er på vei, og hun snur seg mye oftere med forventning i blikket:o)
Egentlig er jeg enig med deg Berit, de bør få seg en dult, de små jentene våre, men det bør skje litt kontrollert. Siden jeg nå en gang driver med sau, så leser jeg ofte når det kommer, og kan ta henne vekk hvis det er i en situasjon jeg ikke liker.
Jeg får masse utbytte av rådene jeg får i bloggene rundt omkring, men viktigst av alt er det du skrev: VI kjenner våre hunder best, og bør handle deretter (veldig forkortet versjon:o) Jeg tenker på det mange ganger når jeg føler meg litt i tvil og litt dum mht. Milli og meg:o)
Ville ser også ofte på hånda mi, det synes jeg er helt ok, det viktigste er jo at de kommer tenker jeg.
Jeg tar noen få øyenkontakt-trening, når det passer sånn, eksempelvis etter litt lek, slik at det ikke går i glemmeboka. Lærte også litt mer om det på agility-kurset.
Jeg synes de er så herlige når de ser på oss med forventing blikket, da tenker jeg at vi er på rett vei;o)
Jeg tror, jeg mener: jeg hvet der ligger mye i det Siss sier. at en må stole på, ha tillit til oss selv og hundene våre:o)
Tror jeg venter med den "dulten" til jeg treffer sauekyndige folk som deg, Gry.
Jeg stoler ikke helt på meg selv og min reaksjon dersom noe skjer;o)
Gry: nå begynner all den teorien jeg lærte på agility kurset å sette seg i "hardisken". Hånd kontakt, kalte de lederhånd. Hunden følger hånden med godbit, etter utført oppgave får hunden godbiten.
Vi skal lære hunden å følge både venstre og høyre hånd. De kan også faktisk lære å forstå venste /høyre også, enkle ord kan hunden lære seg.
De fantastiske firbeinte vennene våre:o)
Jeg har testet det ut i løpet av uken, og Ville følger meg enda bedre en før:o)
Alle jeg har vært på kurs hos sier at øyekontakt er veldig viktig, jeg har ennå tilgode å virkelig få tak i en forklaring på hvorfor.
Jeg personlig føler at det skaper en veldig god kontakt. Marit foklarte at hunden leser ansikts-utrykket vårt, en rynke i pannen vår er nok til at hunden forstår at vi ikke er fornøyd, og at hunden liker å se oss i ansiktet.
Hun sa også at vi kan snu ryggen til hunden så kommer den naturlig å setter seg foran oss, fordi den liker å se oss i ansiktet. Jeg har forsøkt det å det stemmer.
De snakket også om belønning leke eller godbit, det er veldig individuelt avhenger av tempramentet på hunden og hva den liker.
Enkelt sagt så roer godbit ned, og lek som belønning får opp aktivitet/hisser opp/får oppfarten.
Dette er sikkert veldig rotete forklart, men håper at du som jeg vil få litt hjelp av det i forhold til få en god kontakt med våre små;o)))
Dette er kjempespennende Berit:o) Takk for at du deler det med meg/oss!
Når vi leker med ballen, vil ikke Milli ha godbiter, det er akkurat som om de forstyrrer henne i det hun synes er mest moro:o). Hun snur seg bare vekk og ser på det stedet hvor hun tror ballen er...
Skriv gjerne mer om dette temaet Berit! Jeg synes det er så gøy:o)
:o) jeg skulle så gjerne ha skrevet mer, men der er liksom ikke mer i mitt hode, kan nok utdype det, men jeg tror at enhver må erfare forskjellen på belønning med sin egen hund:o)
Jeg kan si det sånn at jeg har fått en ny aha opplevelse, forstår min søte gode Ville litt bedre:o)
Forstår nå bedre at hun ønsker å roe seg ned når hun setter seg foran meg å ser på meg: jeg trenger en godbit nå mor, er litt stressa å vil ha litt trøst;o)
Det tror jeg hun prøver å si meg, tror rett å slett at jeg vil bli bedre i å hjelpe henne til å falle lettere til ro når hun blir oppjaget.
Lykke til med ball-belønningen, jeg holder meg til Gry`s leverbiter, fungerer perfekt på Ville :o)))
Ikke så veldig Nøve, siden du er den eneste som vet hvor hytta er;o)
Forresten tror jeg vel kanskje at du er travelt opptatt med svigerdattera di' på den tiden, og det aller siste i hele verden du vil da, det er å finne meg?!;o)))
Legg inn en kommentar