Vårt første døgn med Barfi

I går kom altså Barfi for å være her noen dager. Som nevnt i forrige blogginnlegg, så gikk Milli, Barfi og jeg en liten tur mens Tove, Vina, Irene, Nina og Charlie dro. Da vi kom hjem var jeg spent på om hun ville lete etter dem som var reist. Neida, Barfi var like blid, og såre fornøyd med Ola, Milli og meg som selskap. Hun er vanvittig trygg, stø og tillitsfull og synes i grunnen alt er helt greit, så lenge en av oss (særlig meg - hi-hi;o) er i nærheten.

Barfi på verandaen, i godt humør:o)

I går hadde jeg konstant følge av en svart, vakker, liten skygge. Satt jeg meg, ja da la hun seg, gikk jeg så gikk hun. Veldig sjarmerende. Barfi har samme tempo i kroppen sin som Milli tror jeg. De er veldig rolige begge to. De har sine rush på tur og på verandaen, men så kan de ligge og slappe av litt innimellom slagene. Jeg ser at Milli vokter mer på Barfi enn på Charlie, de måler krefter tror jeg. Hvis Barfi skulle vært her lenger enn noen få dager, så er jeg ikke i tvil om at hun hadde gått seirende ut av den konkurransen. Milli er konfliktsky, men sleip som få. Nina oppdaget det når hun var her i helgen. Jeg tror hun ble litt overrasket, for hun har alltid sett på Milli som bare mild og snill, men hun er skikkelig “ful”:o) I dag hadde Barfi fått tak i et bein som Milli helt tydelig ville ha uten å måtte slåss for det….. Da gikk hun bort til Barfi, satt og showa litt ved siden av og fikk jazza Barfi opp til lek (Milli VISSTE hva hun gjorde). Så fort Barfi hadde snudd seg vekk fra beinet da snappa Milli det og lå og voktet det som en skatt….

Her er det drakamp om fasanen, det tror jeg de synes er gøy begge to:o)

Jeg var veldig spent på hvordan natten skulle forløpe. Det gikk aldeles strålende!! Begge to var stille som små mus:o) Milli litt rundt omkring og Barfi stort sett i senga til Milli. Når vi la oss var det spede tilløp til leking, noe som ble effektivt stoppet av meg – OG DET VIRKER! De forstår at det skal være ro, og ingen av dem gjorde flere forsøk på å leke eller ta kontakt med hverandre før jeg sa at det var greit i dag tidlig. Flinke jentene:o))

I dag skulle vi på jobb. Milli og Barfi fikk ikke mat, egentlig av den enkle grunn at Frida måtte ha i seg vann og det kan være litt tidkrevende når jeg må helle det i henne fra en Colaflaske….. Nok om det. Begge jentene bæsjet og tisset som på bestilling og oppførte seg eksemplarisk i tørkesnora mens jeg holdt på med sauer og høns. Så var det å sette begge hundene inn i buret til Milli og vi kjørte på jobb. Ikke en lyd fra buret (før jeg begynte å skryte av dem, det sluttet jeg fort med:o) Barfi siklet litt, men kastet ikke opp og var helt rolig:o) Vel framme på jobben, ble hun ønsket hjertelig velkommen av sjefen, da kvitterte hun med å legge en skikkelig kabel. Det ble litt hektisk med vasking og litt lufting (før resten av folka kom). Barfi og Milli inn i “resepsjonsbingen” min. DER SKULLE BARFI IKKE SITTE – FOR DER VAR JO IKKE JEG!!! Jeg var nemlig og vasket bort “noe”. Når det luktet rent og pent og jeg var vel inne i bingen, ja da var hun storfornøyd. I likhet med Charlie ble hun veldig opptatt av buret Milli har på jobb, det er jo så mange nye leker der:o) Etterhvert forsto hun også at jeg alltid kom tilbake til “resepsjonsbingen”, så da jeg skulle ut å handle lunsj til oss hadde jeg alliert meg med sjefen, i tilfelle for mye lyd, så skulle hun midlertidig forfremmes til hans sekretær. Men tro det eller ei, jenta var helt, helt stille, så  det trinnet på karrierestigen til Barfi hoppet hun ikke opp på denne gang (men for all del, hun har nye sjanser på tirsdag og onsdag;o). Hjem fra jobb i bil – det må være noe med Tjømelufta, for hun er helt rolig. Jeg tror hun er litt redd, for hun legger seg tett, tett inntil Milli og “speiler” alle bevegelsene hennes, men bilkjøringen har hittil gått over all forventning (det er mulig Tove har skremt meg litt ekstra mye her….;o)

Vel hjemme var det tid for tur i regnværet:o)

To flotte jenter på tur

Hva er nå dette for slags dyr??? Nei, grensen får gå ved dem med krøll på halen!!!:o)

“Kom igjen a’ Milli – det er SKIKKELIG gøy å løpe om kapp”

Etter at vi hadde vært på Sandbekk og sjekket sauene, så var det ut på jordet. Siden Barfi er så opptatt av hvor jeg er, bruker jeg ikke langline, er det noen av de to som holder styr på hvor jeg befinner meg, så er det lille Barfi:o)

Se hvem som kommer til “tante” og hvem som har “spottet” linselusjoggeren….

Èn ting kan de enes om de to – DET ER SÅ GØY Å LEKE!!!!!

Etter vi kom fra tur har de sovet litt, også har Milli brukt ganske mye energi på å holde øye med hvor Barfi er til enhver tid. De ligger og “lurer” på hverandre. Hele tiden.

For en fantastisk jente Barfi er! Så trygg!! Hun bjeffer ikke, er ikke redd for noe, selv støvsugeren tuslet hun avslappet rundt mens den gikk, alle lyder som er her går henne helt “hus forbi”. Tove må ha vært utrolig flink med miljøtrening (til tross for hva du hevder Tove;o), for hun synes ikke noe er skummelt. Jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst til at hun skal reise igjen….. Hun har liksom sklidd rett inn her. Jo, forresten, hun ER redd for noe…. Nemlig gårdens store skrekk, Ludo. Hva som har skjedd mellom dem er jeg jammen ikke helt sikker på, men hun vil ikke ut av døra hvis han står på trappa. I går kom han ned på jordet når vi lekte, DA bråsnudde hun og gikk sakte og skulende i en STOR ring forbi (under sterk tvil:o)

I morgen skal jeg huske kameraet når jeg drar på jobb, jeg må jo dokumentere at jeg endelig jobber på en kvinnearbeidsplass (jeg er egentlig eneste “jenta”, men med Barfi og Milli og ferieavvikling, så er vi i overtall:o)

Dette var litt om vårt første døgn med ei fantastisk blid og tillitsfull lita lappisjente. Hun er en drøm å passe på!