En liten rapport fra Runderingskurs – del 2

Som de fleste sikkert har fått med seg, har vi vært på runderingskurs hos Hilde igjen. Forrige gang var så vellykket, at jeg både gledet meg og var ganske spent. Kunne det bli like bra denne gangen???? Jeg skal ikke holde dere i åndeløs spenning, svaret er et kort og godt og rungende “JAAAAAAAA”! Heldigvis:o)

Selve runderingen og kurset er utførlig beskrevet etter at vi gjennomførte del 1, Nøve og Hilde har dessuten blogget om del 2, så jeg går ikke så mye inn på selve øvelsene her, jeg konsentrerer meg litt mer om den sosiale biten tror jeg (men vi får nå se i hvilken retning dette innlegget fører meg;o)

Fredag var det dags for å dra fra Tjøme. Jeg hadde fylt opp cd spilleren i bilen med “min” musikk, planlagt innkjøp av kaffe og sjokoladeboller på Statoil, og klokelig unnlatt å fortelle Ulla Britt hvor vi skulle (da holder hun i hvertfall kjeft). Det var strålende solskinn og en flott tur. Jeg fant veien uten problemer (og uten masete Ulla Britt). Det viste seg i ettertid at jeg (selvfølgelig) hadde kjørt litt feil, men det tok det mange timer før jeg fikk greie på, så det gjør ikke noe. Vi ble møtt på Bergheim av en strålende Nøve og en henrykt men noe ufokusert Nalle, han ville nok helst hatt besøk av dama Vicky, som har løpetid en liten spasertur unna….. Camilla og vakre Dimma kom rett etter meg, og skravla var i gang:o)

Lille, vakre Dimma-limma:o)

Nøve hadde fryktelig lyst til å gå tur utpå kvelden og hun både “lokket og truet”, men Camilla og jeg var urokkelige i dobbelt forstand, så noen tur ble det ikke denne kvelden. Milli og Dimma hadde mer enn nok med hverandre og Nalle skulle jo holde orden i rekkene samtidig som han skulle nyte go’lukta fra andre siden av RV7. Det tar på for en stakkar det;o)

…..”og sånn gikk no timan”….

Milli vil leke, Nalle prøver å få seg en liten blund…

“Kanskje hvis jeg pirker litt borti’n"?….

-“Nei!” -“Nei, nei”…..

Utpå kvelden serverte Nøve nydelig gryterett og vi koste oss med litt vin og praten gikk fortsatt livlig. For et utpreget A –menneske var det litt av en prøvelse å holde tritt med to superduper B –mennesker. Jeg gikk først til sengs, men jammen fulgte de ikke på litt senere. Vi skulle jo være opplagte til kurs må vite:o)

Morgenen kom, Nalle og Milli gjorde sitt beste for å vekke oss. Det er rart, men Nalle kan faktisk STIRRE meg våken! Han setter seg ned og nistirrer helt til jeg våkner. Morsomt også, for han blir jo så glad den gutten når jeg gjør den tabben å kikke på ham med det ene øyet… Da vet han at han har vunnet:o)

Etter kaffe, egg og bacon til frokost stablet vi oss inn i bilen til Camilla og satt kursen mot Tunhovd. Som Nøve nevner i sin blogg, så er det helt utrolig hva hundene våre forstår. Denne gangen var de helt klare for rundering!

Litt teori må til:o)

Kurset er en helt perfekt blanding av teori, praksis, latter og alvor! Det er rett og slett bare innmari moro! Kjemien er perfekt mellom oss alle, og vi storkoser oss HELE TIDEN!!!

 

Nalle tar løsbittet hos Camilla

Superflinke Nalle avleverer bittet hos fører Nøve

Så viser han Nøve hvor Camilla er

Da vanker det selvfølgelig en go’bit:o)

Oppgaven er løst helt perfekt og alle er glade:o)

 

En svært engasjert Hilde følger med fra sidelinjen

Etter lørdagen var ferdig sånn rent kursmessig, tok vi turen i butikken (alle tre med en svært så frisk odør av Camillas tørkede fiskeboller godt gnidd inn i jakkelommene….) handlet inn mat og satt kursen mot koselige Bergheim igjen. Alle hundene fikk gå et lite blodspor. Dimma gikk et flott spor for første gang, dette så det ut som om hun likte:o) På kvelden ble det fondue og litt rødvin på oss (veeeeeeldig gøtt;o), før jeg nok en gang tok føringen og stupte til sengs – rett før de (ikke fullt så) innbitte B-menneskene. Søndag morgen opprant og Nalle gjentok sin stirretaktikk. Også denne morgenen med stor suksess. Frk. Bin Laden var selvfølgelig med på leken, og vips så var vi alle våkne….

Søndag var en kjempefin dag på kurset, vi begynte å sette de forskjellige delene sammen til èn handling, og det er gøy å se hvordan det går fremover. Milli bin Laden begynte å bære preg av døgnkontinuerlig terror, og var ganske sliten på slutten av dagen. I tillegg fikk hun et litt merkelig ganglag… Hilde var den første som la merke til at hun virket sårbeint. Vi fant ingen sår på tredeputene, men det er sikkert ikke særlig digg å gå/løpe/ barbeint på reinlav….

Når vi kom hjem til Bergheim på søndag skulle Camilla og Dimma kjøre lenger enn langt, mens Milli og jeg bare skulle kjøre langt:o) Vi dro relativt raskt begge to.  Jeg ble venner med Ulla-Britt, men på vei nedover, viste det seg at hun ikke har gjort leksa si’! Hun vet rett og slett ikke veien lenger, den godeste svensken… På E18 forsto hun ingenting (men det gjorde heldigvis jeg), hun vet visst ikke at det har kommet ny vei der. På tide å sende henne på et lite oppfriskingskurs tror jeg. Milli besvimte totalt når vi kom hjem. Hun var helt gåen! Jeg måtte bort å sjekke om hun pustet et par ganger…

Vi har bestemt oss for å fortsette kurset. Vi har det helt perfekt sammen, både menneskene og hundene, og vi kan jo ikke gi oss nå?! Vi har jo akkurat begynt!!!! Jeg vil gjerne takke Hilde, Nøve, Nalle, Camilla og Dimma for nok en perfekt helg - Så var det altså ikke for godt til å være sant:o)

Det tar på med besøk Nalle-mann… Takk for nå!

Dette trenger ingen kommentarer:o)

Ny uke

På søndag ble Bienna hentet, og vi ble alene igjen. På lørdag kveld skjedde det imidlertid noe snodig. Jeg hadde litt behov for en “hunde timeout” og gikk opp til sauene, mens Ola passet hundene. Da jeg kom hjem, etter en times tid, ble jeg møtt av en trøtt men glad Milli. Hvor var Bienna????? Joda, hun lå i sin skjønneste søvn på verandaen:o) DA hadde jenta endelig slått seg til ro:o) Det medførte en stille og rolig lørdagskveld. Jeg tror at jeg flyr for mye når jeg egentlig er inne. Jeg blir rastløs av å sitte mye i ro, og Bienna-mor fikk litt mye å holde styr på. Når Ola er inne så sitter han oftest i ro, han jobber mest ute. Da Bienna forsto at dette mennesket skulle sitte i go’stolen en stund, ja da roet hun seg fort!! Det var litt gøy å se.

Vis fullstendig album

Bienna ble veldig glad for å se Hanne og Thea igjen. De fikk en skyllebøtte for å ha reist fra henne, men hun var veldig glad med hele seg:o)

Ludo er mye bedre i ørene sine, og han lengtet nok ut fra badet på lørdag morgen:o) DA ville han atter være den utekatten han egentlig er. Han er jo flott da, gutten vår:o). Jeg kjenner ingen katter som er så trygg på seg selv, han tror han kan hamle opp med de største hundene (og, i rettferdighetens navn, det kan han sikkert også!)

I går skulle vi stelle litt med sauene. Vi klipper bort møkk fra hale og rompe på dem som har vært bløte i magen, vi har begynt å fòre med rundball, så det må kjøres inn på beitet og vi sjekker om formen ellers er bra. Da Ola skulle kjøre inn den siste rundballen, stakk selvfølgelig en del av dyra ut (stønn). Det er ikke moro nå når gresset faktisk er (mye) grønnere på andre siden av gjerdet…. Etter litt om og men, en bøtte med kraftfòr og en pose med brød, så var de på riktig side av gjerdet igjen. Milli gjorde tjeneste som gjeter av Dagens dust, ikke med like stor sukssess som sist, men hun hjalp oss nå i hvertfall å jage det mot oss, og fikk masse (og litt ufortjent) skryt. En ting hun fortjener skryt for, det er tålmodigheten sin!! I går satt hun over en time bundet til gjerdet på motsatt side av der vi var, uten et pip! Helt stille sitter hun og bare titter på oss. Flinke, flinke Milli!! Da jeg skulle ned i kjelleren å vaske noen egg senere på kvelden, og bandt henne i tørkesnora, ja DA hadde hun fått nok! Da kom det et par skikkelig indignerte bjeff! Og med rette spør dere meg:o)

På lørdag var jeg ute på tur med Milli og Bienna, og vi gikk over en ørliten ås inne i skogen her. Plutselig går begge hundene med hodet høyt, ørene rett fram og sånn helt strake i overkroppen - tydelig oppmerksom på noe. Milli (og bare Milli) setter i gang med en høylytt bjeffekonsert. Noen få meter unna (kanskje 10) hører jeg et stort dyr som rører på seg og løper av gårde. Jeg ble helt skjelven og håpet bare at den løp VEKK. Det er mye elg her nå, og de blir alt for tamme. Ikke redd for stemmer eller biler eller andre menneskeskapte lyder. Heldigvis var den elgen ikke av de tammeste her ute…. Jeg tok med meg hundene og pilte av gårde til nærmeste hyttevei (av en eller annen grunn føler jeg meg litt tryggere da). Et annet år med mye elg her, var det en som gikk bananas ved minibanken (av alle steder…).

Milli har fått en ny leke. Hun elsker den over alt på jord nå om dagen (bare ballen står høyere i kurs:o) Hun lærte seg hva den het (“Rotta”) med en gang, og er veldig stolt av den. Den har en lang hale som ikke kom med her og er så ekkel at den er kul:o)

Til helgen er det kurs på Bergheim, og jeg har gledet meg siden vi var på forrige kurs!! Det kan bare ikke bli bedre!!!! Vi har trent litt nesten hver dag, men jeg er ikke så imponert over fremgangen. Det er faktisk litt fremgang å spore hvis vi trene inne, fullstendig uten forstyrrelser, men ute, der det skjer litt mer, mangler det mye enda. Vi setter vår lit til at Hilde klarer å få frem det beste i oss begge, selv med forstyrrelser. Vi har nå i allefall gjort en innsats, om enn bare noen få minutter hver dag.

Nå sees vi snart igjen Dimma. Herlig!!!

Kanskje gutta vil leke med oss denne gangen??

Ha en fin uke:o)

Vi har besøk av Bienna:o)

Hanne spurte meg om jeg kunne passe Bienna denne helgen. Det kunne jeg jo, men siden jeg vet at Bienna er en dame med mye på hjertet, så ville jeg gjerne ha en “Plan B”. Plan B består i at en av Hannes venninner trår til hvis det blir litt “mye”. Ola har øresus (eller Tinnitus som det vel heter), og øra hans tåler ikke så mye lyd.  Vi er jo velsignet med Milli, som er veldig stille (i hvertfall innomhus:o) Så dette ble spennende.

Så langt kan jeg si at dette har gått over all forventning. Jeg har vært superstreng med bjeffing og det virker:o) Bienna har så mye å fortelle oss, at når hun ikke får bjeffet, ja – da piper hun. Jeg er streng med dette også, så det blir mye “nei” her om dagen…. Uansett ser det faktisk ut som om hun har det fint, hun befinner seg aldri mer enn 50 cm. unna meg hvis hun får velge selv og hun har slått seg til ro, selvom hun nok savner Hanne og Thea veldig tror jeg.

Nå har mamma’n min reist fra meg. Hvor ble det av barnevakten????

 

To gode venner på tur tidligere i dag

Milli klarer jo ikke å slappe av, så hvis Bienna har tatt en ørliten høneblund, ja da er Milli på pletten for å vekke henne…. Milli er en leketerrorist! Det blir en del “nei” på henne også. Hun er en ertekrok av dimensjoner. Når hun ser at Bienna blir sliten, så bare MÅ hun….

Bienna er utslitt og Milli bare MÅ dra leken frem og tilbake foran henne og over henne….

Bienna er, så vidt jeg har forstått det på Hanne, en kattejeger. Jeg vet ikke helt når hun og Ludo fant ut av ting, men nå hun later simpelthen som om hun slett ikke ser ham. Da slipper hun å ta den kampen liksom…  I dag var Ludo hos dyrlegen og fikk skrapet ørene for øremidd. Han ble dopet ned, og vi må ha han under oppsikt i 24 timer. Jeg stoler ikke helt på at han oppfører seg særlig pent med Bienna når han er sånn i ørska, så han er innlosjert på badet for natten. Vi andre har følgelig forbud mot dusjing og klesvask for da blir han sikkert redd. Til tross for sin noe reduserte tilstand, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at han blir direkte farlig for hunden(e) hvis han blir provosert nå, så det er best sånn tror jeg.

Bienna er veldig, veldig herlig. Hun minner meg masse om Kaisa. Stri og sta og hørbar, men veldig snill og veldig hengiven og hun vil det aller beste! Hun skal koses med hele tiden og dermed basta:o) Hun er lett å bli sjarmert av den dama der. Jeg forsøker å rose minst like mye som jeg kjefter, og hun blir bare SÅ glad:o))

Vakker, vakker jente:o)

En ting som er litt slitsomt, er at Milli har sluttet å gi seg. I hvertfall her hjemme. De kan leke i vildens sky, helt til noen av dem finner noe de liker, og da barker de i hop noe skikkelig! Jeg har litt angst for sånt, og har et kjempeanstrengt forhold til hunder som slåss, så jeg bryter det av med en gang. Bienna stakkars blir nok litt forskrekket, når “flokklederen” brøler høyere enn dem. Milli derimot tar det med stor fatning. De kranglet noe skikkelig om en pinne for litt siden, jeg gikk mot dem mens jeg knurret og brølte (godt det var nesten mørkt, da kan naboene gjerne tro det er hundene). De slapp pinnen øyeblikkelig og når Bienna tok den igjen slapp hun med en gang jeg sa “nei”. Dette resulterte selvfølgelig i at Frekke-Milli snappet til seg pinnen og løp av gårde, (hun har da hørt mor brøle før, og tar det ikke så tungt;o) men hun slapp den igjen etter 20 meter og var litt spak hun også. Heldigvis. Da har jeg ikke brukt opp alt kruttet:o) Da fikk de masse, masse ros og godbiter. Jeg tror nesten man kan utvikle en slags spaltet personlighet av dette….

Det er mye tenner når de to jentene leker fint:o)

Natten i natt gikk kjempefint. Milli i senga og Bienna på gulvet. Helt rolig. Et bar små boff fra Bienna var alt som ble sagt. Det synes jeg må være lov, det er jo tross alt helt nye lyder for henne her. Jeg tenkte at Bienna også kunne få ligge i senga i natt, det tenkte jeg helt til jeg så henne rulle seg henført i en haug med møkk på jordet…. Bienna blir definitivt på gulvet eller i sin egen seng i natt også:o)

I morgen blir det atter en dag med tur og streng/blid stemme. Verandaen vår er gull verdt, den er stor, og der kan de være alene en stund, særlig nå som jeg har fjernet alt som kan være en kilde til konflikter….

Ellers er det helt fantastisk her ute nå. Det er som om noen har skrudd av en bryter og øya er i høstmodus. Stille og ganske folketomt, i hvertfall hvis man sammenligner med sommeren.

Noen har kastet hageavfall i skogen, men villvinen lever på bjerka 

Det er en sånn god “ro”. Jeg elsker denne tiden, ikke minst på grunn av at det er så lite folk her. Vi tar tilbake hyttefeltene og Milli kan gå mye mere løs. Det er så deilig!!! Øya er “vår” igjen:o)

En god helg til dere fra oss!

 

En deilig tid!

Lille Milli-gjeterhund:o)))))

Dette må jeg bare fortelle dere om! I dag skulle sauene flyttes til et annet beite enn der de har gått til nå. Det er å hente dem på ett jorde, følge dem over ett annet jorde, så lose dem 20 meter inn på en vei og inn på det beitet vi skulle flytte dem til. Dette gikk aldeles strålende:o) Det er gøy å se hvor vant de er til å lytte til stemmen jeg bruker når jeg “lokker”, også kommer jammen meg alle 97 med. Alt vel så langt…. Problemet er at det er ALLTID en “Dagens dust”! I dag var intet unntak, og ett av lamma løp tilbake og sto på motsatt side av dit de andre dyra var flyttet til, med to gjerder og en sti mellom seg og sine…. De av dere (Tove og Christian?) som har forsøkt å løpe etter lam, vet at dette er helt nyttesløst.  Etterhvert blir man bare oppgitt, og ikke så rent lite irritert. Jeg hadde med meg Milli-mor i bånd og tenkte at hvis jeg slipper Milli nå, så skremmer hun lammet, slik at hun enten sliter det ut eller så løper det i gjerdet (da blir det sittende der lenge nok til at jeg rekker å få tak i det). Som tenkt så gjort. Jeg er faktisk nesten litt stum av beundring over henne. Hun virket som om hun lekte, men det var noe “mer” der. Hun var uhyre bevisst på å holde lammet mellom meg og seg selv, og befant seg aldri i midten. Da skvatt hun unna, og løp på yttersiden av lammet igjen. Dette er litt rart, for søyene har skremt henne såpass at hun alltid sørger for å ha meg mellom seg selv og søya. Det skjedde ikke i dag – det virket faktisk som om det ligger “noe” i hodet hennes som sier at hun skal jage lammet mot meg, og ikke bare jage det langt pokker i vold! Det tok i underkant av 3 minutter før lammet løp i gjerdet og jeg fikk tak i det. Milli bjeffet og var veldig fornøyd med seg selv. Jeg hadde nesten lyst til å halse av glede sammen med henne:o)

Dette var helt utrolig gøy å være vitne til, og jeg fikk så lyst til å dele det med dere:o)

Det gjenstår å si at de som driver med gjeting hadde ledd seg fordervet over seansen vår, men det dugde for oss, og lammet ble fanget. Det hadde aldri gått med en av søyene, hun forstår godt at de kan være langt mer aggresive enn lamma (til gjengjeld er de langt enklere å håndtere med litt “sauegodis” (kraftfòr). At Milli skal få hjelpe til igjen neste gang Dagens dust er blandt oss, det er jeg ikke i tvil om:o)

Ha en flott helg:o)

Gratulerer med dagen kjære Nøve

 

Tenk at det alt har gått et år,

det føles jo som om det var i går.

Milli og Nalle flørtet på nett

hverandre hadde de aldri sett.

 

Vi møttes på Biri, og det sa “klikk”

jeg visste ikke da at en venn jeg fikk.

Nalle han flørtet så flott med Milli

og Milli, ja hu’ var jo mer enn villig.

 

Tiden har gått og kontakten er go’

både for firbeinte og oss på to.

Vi har hatt mange flotte stunder

sammen med våre fantastiske hunder:o).

 

Gubbene liker hverandre godt

de snakker masse om fisk de har fått.

Det er jo så fint – de  juger og skryter

mens vi kan gå turen vi riktig nyter.

 

Nøve, du er ei kjempeflott jente

jeg er så glad for vi har blitt kjente!

Jeg vil du skal vite at du setter spor,

og ikke bare som “svigermor”.

 

 

I dag har du bursdag – dagen er din

du fortjener at den blir kjempefin!

Med disse ord, så sender jeg

en kjempeklem fra meg til deg.

En liten oppdatering fra Tjøme

Her er det litt travelt, sau hentes, veies og plukkes evt. ut til slakt. Det er ikke hentingen og veiingen som tar tid, men det å få samlet den største flokken her hjemme. I dag har jeg løpt etter og lempet på sau fra kl. 11 – 17. God trening er det nå i allefall.

Ellers er jeg overrasket over hvor deilig jeg synes det var  å komme hjem fra ferie. Vanligvis lengter jeg til fjells igjen, men ikke denne gangen. Til og med jobben var grei å begynne på igjen. Jeg tror jeg har gått ned 1,5 kilo på en uke, noe som sier litt om hvor mye digg jeg har stappa i meg på ferie, og hvor inaktiv jeg var, til tross for et par timers tur hver dag….. Jeg har også skjerpet inn den “vanlige” treningen med Milli (noe som består i bittelittegranne lydighet hver dag), jeg ser at det hjelper litt på innkallingen (uten at jeg vil kalle det en umiddelbar suksess…..;o)

Vi har lagt et par blodspor. Milli går som en dronning, i dag var jeg helt “ute”, og mista sporet helt – noe som skyldes for få klesklyper… Milli fant det igjen, og gikk så flott som bare det:o) Jeg husker vi lærte på kurset: “Stol på hunden” – så sant, så sant….

Ellers er jeg ikke i noe særlig datahumør om dagen kjenner jeg. Ikke tar jeg bilder heller, så derfor dette heller kjedelige innlegget.

Milli-mor har heldigvis fått igjen litt av pelsen sin, og er mye “go’ere” å kose med igjen. Myk og deilig er hun:o) Det er gøy å se hvordan hun trives med å være hjemme hun også. Alle rutinene bare falt på plass for henne, og jeg tror til og med det å være bundet til tørkesnora var helt ok:o)

Med dette korte innlegget ønsker jeg dere en kjempefin uke – vi kommer sterkere tilbake herfra:o)