En fiiiiin helg:o)

For lenge siden avtalte Sissel og jeg at jeg skulle komme ned å se på valpene fredag 25. november. Jeg hadde gledet meg helt siden da, og utpå fredagen var jeg ikke sen om å sette kursen mot Sandefjord. Det er alltid utrolig koselig å komme til Sissel, Per og de andre Fjelldronningene! Så gjestfritt, avslappende og koselig! Sissel hadde (som vanlig) laget nydelig mat, og med godt drikke og hyggelig selskap ble det en innmari fin kveld. Jeg hadde jo dessuten ikke hilst på selveste Baronessen. Hun var utrolig vakker og hun levde opp til navnet sitt synes jeg.

“Baronessen”.

Hun virket i grunnen som hun har inntatt sjefsrollen over både hundene og folket på Jåberg, så hun er virkelig en ordentlig baronesse

Her gjør hun seg litt kostbar bak Pengetreet.

Honey og Labbetuss’ valper var bare helt fantastisk fine. For meg, som liker de lyse variantene av FL’ene best, var jo dette helt perfekt!

To vakre brødre på vei mot nye eventyr

Vakre, lille Minni

Det ser nesten ut som om hun smiler.

Mira sjekker kvaliteten på glidelåsen. Det ble gjort grundige tester.

… og en av de utrolig vakre hannene

Honey, Ofelia og Indy lurer på hva i all verden Sissel og jeg driver med ute i gangen

Jeg sover alltid så godt hos Sissel og Per, koselig rom, god seng OG ALLER VIKTIGST TROR JEG; en lapphund eller to i senga. Finnes ikke bedre sovemedisin.

Tusen takk for meg Sissel! Alltid koselig å komme på besøk, og deilig å føle at jeg drar hjem etter mye latter, mye alvor og med ny energi på lager! Storkoser meg på disse kveldene våre!

Ola hadde tatt seg av Milli og Tjorven, og da jeg kom hjem hadde han tatt dem med på drivjakt etter rådyr (altså nok en runde offroad kvistslalom med to hunder i bånd – beundringsverdig mann!). Denne gangen fikk de et dyr, og Ola hadde tatt med Tjorven bort for å snuse på det. Hun hadde syntes det var litt skummelt, men var helt vill etter å komme ut igjen når de kom inn, så det var nok en skrekkblandet fryd tror jeg.

Jeg klaget jo min nød over at Tjorven tar seg sine turer på egenhånd. Etter tips fra Anne-Liss (og andre) har jeg nå konsekvent begynt å gjemme meg når hun ikke ser på meg. Jeg tør nesten ikke skrive det, men det ser ut til å ha hjulpet (vær så snill alle som leser dette – bank i bordet!). Hun har ikke forsvunnet siden tirsdag kveld, og ta tok jeg med meg Milli, skrudde av hodelykt og “blinkere” og satt oss langt inni et briskekratt. Hun kom tilbake i ekspressfart og begynte målrettet å snuse oss opp. Moro å se det blå og hvite blinkende lyste søke over jordet i full fart! Det gikk ganske fort, men jeg håper det har satt en støkk i henne. Det kan muuuuligens virke sånn. Håper, håper håper!!! Milli synes kanskje ikke det er så moro å blir dratt inn i all verdens kratt og buskas sånn hurten og sturten, men det får bare være enn så lenge. Milli og Tjorven begynner å ha skikkelig glede av hverandre. Når Millis hormoner sluttet og herje i den lille kroppen hennes, har hun jo blitt riktig så omgjengelig, og hun byr ofte opp til lek med lillesøster. Jeg blir så glad av å se på dem!

Milli erter Tjorven

Tjorven plager Milli

….men vi kan være flinke jenter å ligge og bli også.

I dag har det blåst noe forferdelig på denne sommerøya vår ytterst i Oslofjorden. Glemmer liksom at vi bor på ei øy, for vi er tett på Tønsberg. Men av og til merkes det godt!

To lappedamer i frisk medvind.

Da jeg sjekket TB.no i ettermiddag, ble jeg litt forskrekket for det var meldt storm i kveld. Den har så til de grader ankommet! Det er helt vilt ute! Hadde vært greit å vite om ørlite grann lenger på forhånd synes jeg.

Nissefar flyttet inn på høyloftet i dag, men han fant jeg igjen flere meter inne på gulvet, helt forblåst stakkars.

Adventstreet lyste sist jeg sjekket

Vi har fått lagt inn strøm i “utefjøset”. Veldig praktisk når Ola måtte løpe ut for å sikre dører og takplater. Sauene koser seg inne!

Dette har vært en fin, fin helg. Neste helg er jeg i Barcelona, og Ola tar vare på både sau og hunder. Gruer meg litt til å reise fra Tjorven og Milli, men de får det nok fint her hjemme

Nå få jeg gå og henge opp adventsstjerne og sette opp adventsstaken inne. Synes egentlig det er mye mer moro å pynte ute og på låven, men nå må jeg ta meg sammen litt på innefronten.

Ønsker alle en fin første søndag i adventskveld og en fin uke.

….. og enda en fin helg:o)

Torsdag klarte jeg ENDELIG å få rota meg til å kontakte Hanne. Jeg har ikke sett henne på evigheter, og det hadde vært veldig koselig med en tur! Det var helklaff, for Hanne hadde fri på fredag, og både hun, Geir og Bienna tok turen til Tjøme. Vi koste oss, til tross for tåke, lett yr og mye søle. Kameraet lå hjemme, så jeg har ingen bilder fra turen, men vi var først litt på jordet, før vi gikk opp i åsen over beitene og så hjem. Milli og Tjorven var henrykt over å se Bienna igjen, og jeg synes det var utrolig koselig å se Hanne og Geir! Tusen takk for besøket nøttlendinger, håper ikke det går så lang tid til neste gang vi møtes.

Jeg har hatt mye vondt i beina i det siste, og siden Ola skulle drive rådyr for en annen jeger i går, tilbød han seg å ta med hundene. Stakkars Ola! Milli og Tjorven i bånd, i skogen, utenfor stiene…. Han kom tilbake etter tre kvarter, avleverte jentene og forsvant igjen. Milli og Tjorven var imidlertid svært så fornøyde, så de sovnet – det var jo nytt dette  - offroad “kvistslalom” med fører…. Èn hviledag har gjort underverker for beina, og jeg spretter rundt som en annen gaselle(!) her. Merkelig sykdom!

I dag hadde vi avtalt nok et besøk fra Frost og Leo med eiere. Det er alltid utrolig koselig, og jeg tror aldri vi blir lei av å se på de fire. Dynamikken dem i mellom er til å ta og føle på, og alle fire stortrives sammen. Hele tiden. Tjorven og Leo har liksom sin greie, mens Frost og Milli har sin, men alle fire er superduper venner og veldig glad for å se hverandre. De fleste har vel fått med seg at Tjorven og Leo er kullsøsken. Jeg føler at det er en veldig fin gave å gi dem, det at vi ikke bryter båndene fra valpekassa. Vi ser så utrolig tydelig hvor utrolig sterke de er!

Leo er forøvrig en kreativ fyr, han er helt fantastisk god til å skrive!!! For dem som vil få seg en skikkelig god latter, gå inn på denne linken:

http://leo-lapphund.blogspot.com/2011/11/hei-igjen-alle-sammen-na-er-det-jo-et.html

Den anbefales på det aller, aller sterkeste!!! Det bor en stor fremtid som forfatter i Leo fra Kodal!

Takk for i dag Stine, Stian og Frost og Kristin, Håvard og Leo!!!!!

Det var litt om oss, ha en strålende uke

En fin helg!!!

Åh, hvorfor må helgene gå så innmari fort???? Jeg synes ikke det er no’ gøy å jobbe nå, for det er mørkt når jeg kommer hjem og går tur med Milli og Tjorven. Det nytter ikke å klage, for årstidene går sin gang, men et lite hjertesukk kan jeg jo tillate meg.

Jeg nyter i allefall å utnytte de lyse, fine fridagene. Vi går tur, leker og koser oss. Dvs. at Tjorven-Lorven koser seg litt mer enn godt er, for hun har begynt å stikke av litt lenger enn jeg setter pris på. I går ble hun borte igjen. Hun stikker ikke av bare for å gjøre det, hun er ganske god på innkalling (så sant ikke bror Leo eller en eller annen nydelig lukt lokker henne på ville veier). Hun blokkerer helt og setter av gårde… I går stakk hun altså igjen, en fortryllende lukt må det ha vært. Nesa i bakken og borte var hun.. Jeg tok tiden, og det tok 8 minutter før hun var tilbake, men da bare fortsatte hun å løpe og vips så var hun borte ca. 20 minutter til. Det var LANGE minutter. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, jeg trenger noe som kan bryte den blokkeringen…. Tips mottas med stor takk, for sånn kan vi ikke ha det! Jeg synes ikke det er gøy med løse hunder selv, og pga. at vi har sau, er jeg sjølveste Sjefsheksa oppi her. Det går forsåvidt greit om vinteren (siden jeg stort sett “hekser” på badegjestene), men det er veier rundt her, og Tjorven er LYNRASK. Hun kommer langt på kort tid. Det er heller ikke gøy å tenke på at hun kan jage ville dyr. Jeg vil så fryktelig gjerne ha mulighet til å ha henne løs, for hun spruter av energi og livsglede. En mulighet er jo å fòre henne opp så hun ikke kommer gjennom sauenettingen uten at jeg får tak i henne først). Kristin nevnte i dag at Leo er fryktelig glad i pipeleker. Jeg lurer på om det hjelper å “trigge” Tjorven med en pipeleke, også ta med en på tur? Det er i allefall verdt et forsøk vel?

I dag hadde vi besøk av Leo og Frost igjen. Innmari, innmari koselig! Aller mest glad er jeg for at Milli definitivt har bedre dager etter at hun er ferdig med den innbilte drektigheten sin. Kristin nevnte det i dag, at hun er jo en helt annen hund(!) Hun ville være med å leke, og jeg kunne etterhvert ta vekk ballen, den har jeg brukt som en avledning når hun kunne bli litt grinete…. Bort med ballen og Milli sprang, løp og lekte og jeg så tydelig at hun hadde det fint!

Frost, Leo, Milli (her fortsatt med ball) og Tjorven i pur glede.

Hun koser seg igjen (og omsvermet er hun også!)

Åh, Frost (dette må ikke Nalle få se!!!)

Jeg er så glad for at hun er seg selv igjen, og kjenner nå hvor mye energi jeg har brukt på å tenke på at hun er trist og på at hun skal ha det fint samtidig som Tjorven også skal ha det optimalt. Jeg kjenner at jeg smiler her jeg sitter, og det føles som om jeg har gått ned 50 kg. (hvilket dessverre ikke er tilfelle).

Tjorven og Leo, er Tjorven og Leo….. Leo brenner kruttet med en gang, men søsteren hans har litt mer krutt på lager, så han får ikke fred. I dag hørte jeg for første gang at Tjorvis kan bli sinna. Hun var drittlei jokkinga til Leo, og jeg skal si hun ga beskjed! Han fikk så øra hang (hun hørtes nesten ut som en illsint katt). Leo ble så utrolig furten. Han hang med både snute og ører og gikk alene og sturet en stund. Få julig av ei jente da gitt, også attpåtil lillesøster….. Jeg så nok et tegn på at Milli er tilbake i vår verden igjen, for et par, tre uker siden ville hun “grusa” Leo, ikke kødd med søstera mi’ liksom. Nå hentet hun en pinne, bød begge to opp til lek og løste situasjonen (bortsett fra at Leo fortsatte å furte en god stund, men bråket løste seg i allefall opp, og det var akkurat det hun ville oppnå)

Bestevenner og beste søsken!

Det er full fart, hele tiden.

Ikke no’ tull Brorsan!

Leo furter, han har SÅ lyst til å gå bort til de andre, men kan liksom ikke heller. Det endte med at Tjorven måtte hente ham.

Jeg tror at Leo synes Milli er veeeeeeldig pen, og i dag var hun jo attpåtil “lekbar”

Vi kan godt leke Leo, jeg er litt ferdig med å være “Hormonella de Ville” nå!

Mon tro hvor de er på vei, de fire glade hundene. Leo i rompa på Milli og Tjorven tett på Frost.

Frost og Milli i full fart

….. og alle fire litt igjen

Men det ER noe spesielt med disse to da, og tro det eller ei, de har aldri vært i tottene på hverandre (bortsett fra at Milli gir klar beskjed om at jokking ikke er tillatt).

Litt “voksentid” må jo til!

Når Milli igjen har “finni seg sjæl”, så vil leken ingen ende ta. Utrolig gøy!

Kristin, Håvard, Leo, Frost og Stian, takk for besøket i dag. Det var innmari koselig!!

Når vi kom hjem fra jordet villle Milli ut på verandaen. Tjorven “må”  jo selvfølgelig også, selvom hun var god og trøtt. Milli ville leke mer!!! Hun løp rundt og skapte seg, og Tjorven skjønte ikke no’. Hva skjer med gamla liksom…..

Jeg hadde lagt noen blodspor til dem tidligere i dag. Milli gikk sitt veldig fint. Tjorven hadde fått et på ca. 25 meter, men èn vinkel. Det gikk superfint helt til vi kom til slutten av sporet. Skrekk og gru, noen har stjålet rådyrkloven!!!! Rødpus er mistenkt, men ingen er siktet i saken. Sproret fikk liksom ingen naturlig slutt, og både Tjorven og jeg var litt forvirret (men leverpostei ble utdelt i rikelig mengde altså!). Neste gang knyter vi kloven fast, selv i egen hage, under egen veranda….

Nå har jentene tatt kvelden tror jeg, og jeg vurderer det samme selv om ikke så alt for lenge!

Ha en fin uke.

PS! Det blir da ikke bedre enn dette???

Litt om oss igjen:o)

Her går ting sin vante gang. Ingen store begivenheter. Vi har så vidt begynt med bedekkingen. I den forbindelse har vi leid oss en ny vær, en suffolkblanding med svart hode og svarte ben. Jeg er veldig, veldig spent på lammingen til neste år. Håper det kommer mange små Sirkeliner og Marikker!!!

Væren “Anstein” (oppkalt etter bonden vi leier ham av).

Anstein er en rolig og sindig fyr, han bedekket den første søya i går, og han tror vel han har kommet til Paradis. Fra en værbinge i Fon, til bare mer eller mindre villige damer på Tjøme. Jeg var nede og sjekket tidligere i dag, og da sto han jammen med et par, tre flørtende damer rundt seg. Han så litt sliten ut, så han har nok vært på frierføtter fra tidlig morgen tror jeg

Milli-mor later til å komme seg ut av sitt falske svangerskap. Sakte, men sikkert synes jeg at hun blir i bedre humør. Nå har jeg dessuten fått tips fra Yvonne om en type homøpatmedisin som skal virke mot sånt, så da håper vi det bedrer seg over tid. Hun har det ikke godt når hun er så nedstemt stakkars. Hun er ikke akkurat sitt gamle, glade jeg enda, men det er lys i tunnellen tror jeg.

Milli har blitt så forferdelig voksen….. Nå fyller hun jo 4 år i mars, så det skulle vel skje, men jeg tror jeg har litt vanskelig for å innse det. I går vekket Tjorven meg og måtte ut. Milli ble aller nådigst med ned i første etasje før hun stakk seg bort, jeg ropte og lette og fant henne til slutt i go’stolen “hennes”, med et blikk som sa at “jeg skal IKKE ut så tidlig på morgenen, GLEM DET!!!”. Jeg kunne ikke annet enn å trekke på smilebåndet og la henne ligge og kose seg.

Tjorven er i spøkelsesalderen, men det varierer veldig hva som er skummelt. Hun er aldeles bedårende myk og hengiven. Hun er dessuten blitt ganske flink på “på plass”, “bli”, “stå”, “dekk” og “kom”. Det siste gjelder bare når det ikke er noe som frister i nærheten. Jeg har hatt hund i noe sånt som 30 år, men har aldri opplevd maken til sporing, og finner hun et spor som lokker, ja da er hun borte. Gjennom sauenettingen i full fart etter det hun jakter/sporer på. Hun kommer tilbake etter ca. 10 minutter, og jeg er ikke så veldig redd, men de 10 minuttene virker på en måte som 20….. Det er et lite stykke til vei og andre folk fra jordene våre, men hun kan i teorien komme seg ut på veien… Allikevel velger jeg å satse på at det går bra, for jenta må få mulighet til å løpe litt løs også, og det har ikke vært mer enn to ganger hun har blitt borte. Lille, rare, myke, tøffe Tjorven-dokka mi’. Når Milli var på Tjorvens alder, begynte hun å vise at hun ikke ville være med på jobben, det er så snodig å se at nå gjør Tjorven akkurat det samme. Etter tisse- og bæsjerunden på morgenen, går hun opp trappa til annen etasje, som for å si at “jeg klarer meg fint her jeg”. Nå har jeg dem av og til med på jobb begge to, noen ganger er Milli alene hjemme og i forrige uke var Tjorven alene. Det gikk kjempefint! Det er jo bare en fire timer eller no’ fordi Ola stort sett kommer hjem før kl. 12.

Det er litt spennende synes jeg, å se hvordan de to jentene mine, som kommer fra hvert sitt flotte oppdrett, etterhvert begynner å ha de samme vanene og væremåtene i kraft av hjemmet vi gir dem her, og at de blir mer og mer like fordi hverdagene deres er som de er. Jeg er så forferdelig glad i dem begge to, og det er fantastiske små lappejenter jeg har. Av og til (faktisk ganske ofte) får jeg en varm klump i magen når jeg sitter og betrakter dem. Ikke rart det vel????

Dronninga og Prinsessa av Glenne

Det var ørlite grann om oss, ønsker alle en fin søndag og en fin uke!