Men hvor i all verden ble tiden av?

Endelig var dagen her. Nalle skulle komme!! Og han kom, sent fredag kveld. Milli ble så glad! Det gikk helt hurramegrundt på verandaen her til seine natta (for Nalle og Milli altså)! Gjensynsgleden var stor hos dem begge, og jeg og Ola synes det var knallkoselig å se Nøve og Bjørn igjen også!

Når de villeste gjensynsscenene var foretatt, og kjær'steparet kunne roe seg litt, gjorde Ludo sin entrè...Nallemann fikk seg en traumatisk opplevelse, det fantes en katt han ikke klarte å jage..... Nei, det skjønte han ingenting av. Ludo lå i stolen sin på verandaen, hvis Nalle nærmet seg, begynte han å lage lyd og se fryktinngytende ut (selv ikke Nalle kødder med en sinna Ludo). Ola, Bjørn, Nalle og Ludo selv tok dette med stor ro, mens Nøve og jeg nok satt litt på nåler til å begynne med. Men de firbente gutta fant ut av det på egenhånd, de lata som de ikke så hverandre resten av helgen. Luringene:o)

Så opprant lørdagen, og det var tidlig opp (for noen av oss;o) for å få mye ut av dagen. Vi la blodspor, Milli og Nalle løp litt rundt på beitet, vi var på Verdens Ende, og vi rakk enda et blodspor før mørket kom, MEN VI SKULLE JO RUKKET SÅ MYE, MYE MER....Uansett, Nalle var kjempeflink! Han gikk sporet og fant kloven. Det virket som om han skjønte hva det handlet om med èn gang. Det synes på bildet at denna gutten er stolt over å ha funnet enden av sporet!

Nalle har virkelig fått erfare hva det vil si å ha en purung kjæreste! Stakkars nydelige, tålmodige, fantastiske Nalle!Milli har bokstavelig talt hengt på ham i helgen. Hun henger seg fast i "kinnskjegget" hans, og den dama gir seg ikke for et lite klynk fra kavaleren sin! Til slutt ble gutten så frustert at han sto med hodet inni et hjørne for å slippe unna barnslighetene til Milli. Men å si fra til henne med mer enn ett klynk eller to, det gjorde galante Nalle-mann IKKE (tro meg, det burde han gjort). Den masekråka han er sammen med regjerte følgelig verandaen sammen med menneskene, mens Nalle hadde kjøkkentjeneste, høyst frivillig, han ble sliten av dama!

På søndag var det opp igjen (da var det noen andre som var tidlig på'n:o). Vi rakk en tur og et spor på hver av hundene før Nalle med familie satt kursen mot Hallingdalen igjen. Nøve måtte selvfølgelig hilse på "jentene" (les: søyene), og det så ut som om hun fikk god kjemi med flotte Frida.

Bjørn og Ola har vært tålmodige denne helgen. Fisketuren deres blåste bort, så de har vært med på tur, passet litt på hundene ved behov og virkelig støtta opp om "kjærringenes" hundegalskap. Det skal de ha de to:o)

Det blir nok ikke siste gang vi gjør dette. Nalle m/familie en en utrolig trivelig gjeng å være sammen med så detta vil vi gjøre mer!!!

Litt av hvert så langt i uken

På søndag ble det kjørt i hjel et rådyr på veien nedenfor oss. Uff, sånt er så trist synes jeg. Viltnemda kom heldigvis og avlivet dyret raskt. Ola fikk dyret, blødde det av og skar av en klove. Milli fikk gå spor på ferskt rådyrblod, med en fersk klove i enden av sporet. Hun gikk som en gudinne. Det var et langt spor med lite blod, og jeg var så stolt av henne når hun kom til enden av sporet, så proff som bare det:o)

I går hentet vi ned alle dyra fra beitet og fikk dem inn i fjøset. Klipper'n kom i dag. Nå har vi satt 37 nyklipte og fine jenter opp på beitet igjen, mens lamma går inne i noen dager. De fem (det ble en til) nye søyene vi har kjøpt ser ut til å gå fint inn i resten av flokken, uten for mye markering fra dem som har bodd her hele tiden. Det er bra.

Også vi som hadde møkka ut og feid i fjøset... Nå er det fullt av møkk og ull, så det er bare å begynne på'n igjen.

I morgen er det siste dag på jobb denne uka:o)))) Milli hadde sin siste dag på piller i dag, så nå er det bare å krysse fingrene for at beinet holder. Det ser lovende ut. Hun fikk løpe ørlite grann løs i dag, og ble helt gira av endelig å få ut litt damp igjen. Nå bare gleder vi oss til besøk fra Hallingene!

Helgen som gikk

Det blir ikke så mange morsomme turer å skrive om nå som vi rusler gatelangs med Milli i bånd. Vi prøver å trene litt hjemme. Har forsøkt godbitsøk, det gikk ganske bra. Milli må ha kommet i puberteten for hun har glemt mye av det hun kunne før. Nå begrenser det seg til å "sitte" og til å "give me five". Hun har helt glemt hvordan hun skal legge seg ned og rulle rundt, det var hun jo så flink til. Vi får benytte anledningen til å friske opp kunnskapene hennes, men det virker helt mørkt, hun bare sitter og ser på meg.

På onsdag skal sauene klippes. Det blir veldig fullt i fjøset fra tirsdag til onsdag, men det går vel bra for et døgn. Det er deilig å klippe dem så tidlig, for da er jeg ikke så begymret når kulda setter inn.

Vi har kjøpt 4 nye søyer av en bonde som skal slutte med sau her ute. De er litt sky, så det er litt tid som skal brukes på dem for å få dem helt tamme, og lette og håndtere. De har fått navn. Randi og Edvarda (etter Randi og Edvard som vi kjøpte dem av) også Else og Edith. De kommer fra Engø, så da synes jeg alle skal ha navn på "E", men Randi ga seg jo selv.

Ellers er det stille og rolig, Ola beit i gresset og kjøpte en sånn dekoderboks, sånn at TV'n funker igjen. Vi har møkka ut av "gamlefjøset" og hønsehuset, det gir alltid en god følelse når det er gjort.

Millis hjertesukk

I dag har mamma'n min vært slem!!! Hun synes jeg har haltet så lenge så hun tok meg med til et sted der det luktet veldig mye av mange dyr, også kom det en mann i grønn frakk, han smilte og så snill ut, men det varte ikke lenge! Han klemte og dro i det vonde beinet mitt så jeg fikk veldig vondt, ikke nok med det han klemte og dro i det friske også... Mamma sa det var en snill dyrlege, men jeg er IKKE enig. Han forsøkte å bestikke meg med litt snop, jeg fortet meg å spise det opp, også fortsatte jeg å mislike ham INTENST! Til slutt ga han meg noen sprøyter og la meg på et bord. Vi skulle visst ta noe som het røntgen... Dette kunne da mammaen min spart meg for!

Mamma så lettet ut når det ikke var noe galt på bildene. Det kunne jeg da fortalt henne... Dyrlegen sa at jeg har fått en kraftig strekk/forstuing både i skulder- og potepartiet, så nå må jeg få piller 2 ganger om dagen og LUFTES I BÅND I EN UKE....... Grøss og gru, jeg hater å gå i bånd, også en hel uke da..... Dette er til å gråte av. Hvis ikke jeg er bedre om 14 dager, så må jeg tilbake til den slemme, slemme mannen.

En ting som er bra midt oppe i dette er at jeg i teorien nå skal være helt frisk i beinet mitt til Nallen min kommer!!! Vi skal jo gå blodspor, og springe løse på beitene, da har jeg ikke tid til sånt "vondt i beinet tull"!! Jeg gleder meg så innmari til å se ham igjen!! I kveld skal jeg sende ham et fint bilde av meg, sånn at han kan se hvor voksen jeg har blitt! Jeg vedder på at han gleder seg til å se meg også!

En ting er jeg sikker på. Jeg skal bli bra propell inne, når jeg må gå i det teite båndet ute... (mamma'n min sukker - det har a' bare godt av;o)

Så var denne helgen over

Uff. De går så innmari fort disse helgene..... Vi har hatt ganske mye fri i helgen, hvilket innebærer at vi ligger/sitter og leser (eller ser på DVD all den tid TV'n er svart). Men vi har nå fått samlet rubb og stubb av de sauene vi skal ha hjem, sortert ut slakt og sendt søyene videre opp på beitet. Milli og jeg var der oppi i sta', da hadde det roet seg, men det har breka fælt i mellom beitet oppe i skogkanten og huset i dag. Lamma som går her nede har også roet seg nå. Nå har vi bare 6 sauer på "bortebeite", men de kan gå der til klipperen kommer.

Hønene har begynte å spise sine egne egg..... Det er ikke så lurt av dem, for nå har jeg bestilt 20 nye, de kommer ikke før om 6 uker, så det blir nok eggedosisfest i hønsehuset en måneds tid til. Når jeg ikke er på jobb går det i grunn greit, for da stikker jeg innom hønsehuset så fort jeg har et ærend ute. Da snapper jeg egg rett fra hønserompa om jeg må.

Milli er veldig flink, når jeg er der inne lar jeg henne sitte løs, da venter hun (stort sett) sittende med rak rygg rett på utsiden av døra. Tok henne med opp på beitet nå, hun løp litt løs, og fikk en skikkelig raptus. Da løper hun bare rundt og rundt og ser kjempeglad ut. Hun halter litt enda, men det ser ut som om det har bedret seg litt, så jeg avventer dyrlegebesøket. Den faste dyrlegen vår har forresten svangerskapspermisjon. Jeg er så egoistisk at jeg ikke liker det;o) Hun er så flink og så glad i dyr, så jeg blir litt rådvill når jeg må bruke noen andre (også blir man jo godt kjent da, når vi har så mange dyr).

I dag kjenner jeg at jeg ikke har så lyst til å gå på jobb i morgen. Kjedelig! Men, men, for virkelig å nyte ferie og fritid, er det jo en fordel å ha noe å ha fri fra (fattig trøst akkurat nå...)

Sopptid

Nå er det sopptid, og kurven er stort sett alltid med Milli og meg på tur. Vi går alltid innom beitene, og der kan Milli springe løs, mens mor står med rompa i været og plukker sopp. Tatt i betraktning at vi stort sett bare plukker kantareller og piggsopp er vi fornøyd med dagens resultat. Ola klager fælt på at vi alltid har sopp på menyen, uansett hva som ellers står på bordet, men, men, det får han bare leve med nå på denne tiden av året

Det kunne vært gøy å lære Milli kantarellsøk, kanskje det er noe å tenke på til neste år. Resten av 2008 får vi konsentrere oss om hverdagslydighet og blodspor tror jeg.

Nå er det på tide å få resten av sauene hjem fra "bortebeitene", plukke til slakt og plukke ut livlam. Vi har stort sett bestemt oss for hvilke søyelam vi skal beholde, og det ser ut som om det blir en 10 - 11 stykker i år. Det er koselig å være sammen med dem, og å få dem like tamme som resten av flokken stort sett er. Milli fikk løpe løs oppe sammen med sauene i dag, det er på tide de tar igjen litt med henne, for hun begynner å bli litt vel eplekjekk... Men det kommer vel tidsnok, om ikke før, så får hun seg helt sikkert et par overraskelser når de har fått lam til neste år....

Et aldri så lite jubileum:o)

I dag kan vi feire!!! Milli er 6 måneder. Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått. Jeg synes ikke det virker lenge siden vi var å så på henne i Småland. Da var hun 4 uker....

Milli er jo selvfølgelig verdens beste, men en av hennes aller beste sider er at hun elsker alle. Dyr og folk. Hun er myk, smart, snill og god. Kan vi ønske oss mere? Det er nesten så jeg blir redd innimellom, hun er liksom for god til å være sann.

Dagen i dag har hun fått leke ekstra mye med Daisy på jobben. Men den største presangen av alt sørget Nalle for, han har nemlig lovet at han kommer på besøk! DET er stort det. I kveld tror jeg jamen det vanker en liten pose kattemat på henne også (det er nemlig noe av det beste hun vet, kanskje fordi det til vanlig er strengt forbudt?:o)

Ellers driver vi og plukker til slakt her på gården. Det er ikke den lystbetonte delen av å være bonde. Jeg skulle gjerne beholdt dem alle, men skjønner jo at det ikke går..... Men, men, vi får sørge for at dem som blir her får et godt liv (det er liksom trøsten det da....)

Hjemme igjen

Har kommet hjem fra Praha etter å ha vært på 40 års jubileumstur med jobben. Veeeeeeeeeeeeeeeldig fin tur, veeeeeeeeeeeeeeeldig bra at det var "bare" 4 dager for man blir nemlig veeeeeeeeeeeeeeeeldig fet av storbyferie.....

Milli har vært hos noen venner av oss, og hun sjarmerte seg opp i sengen til "fetter Teodor" første kvelden, har vært på lange turer og blitt ordentlig bortskjemt. Har aldri vært borte fra henne, så jeg var litt urolig til å begynne med, men ble fort roet ned. Fikk beskjed om at hun ikke hadde virket som hun savnet meg ett eneste sekund og at hun oppførte seg eksemplarisk. Men det var kjempegodt å få henne hjem igjen da:o)

I dag var det tilbake til striskjorta og havrelefsa både for Milli og meg. Like greit egentlig. Å lande litt etter ferien og å komme i vanlig gjenge igjen.

Milli har selvfølgelig savnet Nallen sin, men nå som de kan holde kontakt via pc igjen er det litt bedre for henne;o)

Praha er jo en fantastisk flott by, masse historie og mange flotte bygninger. Vi har fått omvisninger, spist og kost oss masse. Vært veldig veldig sosiale (synes vi selv da), litt uvant kanskje.

Nå er vi i hverfall så smått begynt å komme oss i gjenge igjen. Dyra er sjekket og telt og alle har det bra.