Litt om jula og romjula

Vi har kost oss i jula:o) Noen deilige fridager, en deilig julaften, bare Ola og meg og skikkelig avslappet  - akkurat sånn vi liker det:o) Milli fikk masse pakker – den ene fant hun selv og bar rundt, kry som en hane. Den inneholdt griseører og var fra venninne Daisy. Ellers fikk hun en julenissepipeleke fra Charlie, veldig populær! En pipeball fra Bella, en “aktivitetsball” fra Mini og julestrømpe fra menneskefetterene sine. Hun var kjemperar når vi åpnet presangene, satt så forventningsfull og så på og ventet – akkurat som et lite barn:o)

1. juledag dro vi til Oslo, 2. juledag var vi på pinnekjøtt hos en venninne av meg og 3. juledag hjemme. I går var vi på fest, men siden vi skulle jobbe begge to i dag, så var vi tidlig hjemme og vi var veldig ordentlige;o)

Milli har blitt en liten ramp! Hun vil IKKE, IKKE, IKKE høre når jeg snakker til henne. Det er nok min skyld, så nå jobber jeg med å være konsekvent og ikke la ting skli ut. Har jeg gitt en kommando, så SKAL hun høre. Når hun ikke hører blir jeg streng og når hun er flink så vanker det godbiter. Jeg synes jeg ser resultater allerede, det inspirerer i allefall til å jobbe mer med saken. Jeg tok henne på fersken i å stikke av fra en “bli” –kommando  - det medførte “lekselesing” og en streng mamma, da var hun VELDIG lydig en stund etterpå – det medførte godbiter og en blid mamma. Dette ser ut til å virke, men jeg tar gjerne i mot tips. Jeg prøver altså å lære henne at det skal medføre et visst ubehag ikke å høre, mens det skal lønne seg å høre. Milli er veldig snill og myk og god, men hun er innmari utspekulert. Hun har sannsynligvis funnet ut at det skjer jo ikke noe hvis hun drøyer med å høre, så da kan hun jo like gjerne gjøre det…. Godbiten har jo til nå kommet når hun finner det for godt å komme eller å bli eller hva vi nå holder på med…..

På torsdag setter vi kursen mot Bergheim for å feire nyttårsaften sammen med Nøve, Bjørn, Nalle og Tussi. Vi gleder oss masse alle sammen:o))))) Det skal bli skikkelig gøy å treffe Tussi, og jeg tror nok at Milli tar resultatet (altså Tussi) av Nalles sidesprang med vakre Ofelia på en svært pen måte;o)

Her er noen bilder jeg tok før all snøen lavet ned på første juledag.

Fiiiiin……

Kjempefin……

….også så hoppende glad:o)

Jeg ønsker med dette alle dere andre et riktig godt nyttår!!!!! Gleder meg til å dele 2010 med dere:o)

En liten julegavetest:o)

Har fått videokamera av Ola til jul, må bare teste om jeg får det til, sånn litt i allefall;o)

Hvis dette går som det skal, så viser filmsnutten at Milli er ute og søker etter ballen sin i en drøy halvmeter med snø.

Vi har hatt en fin og fredelig jul, som ble i hviteste laget etterhvert – i dag målte naboen 67 cm. snø…. Dagen har stort sett gått med til å gjøre det fremkommelig for folk og dyr her hos oss. Milli er selvsagt henrykt, selvom vi ikke har drevet det lenger enn til å gå langs veien og kaste ball ut til sidene. Det er stort sett ingen som kommer opp bakken her nå, så biltrafikken er omtrent ikke eksisterende:o)))))

Ønsker alle en fin romjul:o)

Ha en riktig GOD JUL alle sammen!

De fleste har vel ikke kunnet unngå å få vår julehilsen på den ene eller den andre måten, men vi gir oss ikke, og ønsker dere alle en riktig GOD JUL!!! Kos dere!!!!

Hundetreff og litt jul;o)

Vi synes det var så vellykka på hundetreffet her i februar, at vi satser på gjentakelse søndag 7. februar. Hold av denne datoen dere som har tenkt å komme:o) Det kommer mer info. om dette etterhvert. Vi gleder oss til å se mange av dere (håper vi:o)!!!

Det var jo veldig gøy da:o)

For øvrig er ikke dagene våre så veldig preget av noen form for julestress. Litt baking i helgen, siste julegaveinnkjøp i morgen, Milli skal få en “juledusj”, også er vi vel i mål tror jeg:o)

I tillegg til at jeg ALDRI skulle på utstilling, ALDRI skulle kjøpe utstillingsbånd og ALDRI kjøpe sløyfer og sånt, så skulle jg i allefall ALDRI ha noen form for klær på en urhund som jo lapphunden er….

Neheinei……

Jeg skulle bare kjøpe en liten nisselue for å ta nissemorbilder av Milli, men jeg KLARTE IKKE å la være og kjøpe hele kjolen…. (hvor skal nå dette ende…..???). Ser dere meg med Milli en en veske? Får hun diamanthalsbånd? Farger jeg pelsen hennes rosa? Ikke vet jeg, og jeg undres;o)

Kaisa ble sur bare jeg tok på henne en bitteliten rød sløyfe eller noe sånt. Milli derimot svinset litt rundt i sin røde kjole tydelig fornøyd. Særlig når hun fikk bite litt i nisselua si’. Den dama har et særs godt humør vil jeg si (beundringsverdig).

Vi har fått kuldegrader og litt snø, og nå håper jeg bare det varer til over jul!

Vi ønsker dere en fin førjulstid!

En valpepappa er valgt:o) IKKE VIS NALLE DETTE INNLEGGET!!!

Etter mye grubling og tankevirksomhet så har jeg plukket ut en pappa til Millis første kull:o) Det har vært en morsom prosess, men litt slitsom også, når jeg fant ut hvor vanskelig det er å finne en hannhund som har: Bra hofter, er PRA fri, øyelyst u.a. og med et godt gemytt og som ikke er brukt for mye i avl.

Jeg har tenkt og tenkt, Sissel har tenkt og tenkt, Nina har kommet med forslag (særlig på de soble – vi er jo svak for dem;o). Christian har også kommet med noen innspill, men også han har funnet ut at dette slett ikke var kjempelett.

Milli kommer fra en fantastisk oppdretter – Kennel Rödmossa. Yvonne er alltid der for oss hvis vi lurer på noe. Hun er svært restriktiv når det gjelder å låne ut hannhundene sine. Gleden her var derfor stor når hun skrev: “Du kommer til å bli en flink og ansvarsfull oppdretter Gry, du kan få bruke min Funny”. Så her er han altså: Paukapää Funny:

Han er fra Finland, har A-hofter, er PRA –fri, er øyelyst u.a. og har i følge Yvonne et fantastisk gemytt (på siste utstilling måtte han nusse litt på dommeren når han var ferdig i ringen:o). Siden min tillit til henne er absolutt, så er vi veldig stolte av å presentere ham:o) Han er som dere ser veldig mørk, men må ha noen soble eller lyse gener langt bak, for hittil har han gitt ganske mange soble valper. Han har nylig fått et kull med Millis mamma, bare se her:

Av 6 valper var 4 soble og 2 svarte (bildet er stjålet fra Kennel Rödmossas hjemmeside).

Bildet av Funny er ganske gammelt, og Yvonne har lovet meg nye. Gleder meg!!!

Så på ett eller annet tidspunkt neste år, når jeg tror at Milli er “klar”, så hiver vi oss i bilen og kjører til Virserum. DET blir spennende det:o). Tusen takk for tilliten Yvonne!!!

Jeg har også fått beskjed om at kennelnavnet jeg søkte om er godkjent av NKK og FCI, etter det kommer i neste Hundesport, så er det en klagefrist for andre. Hvis ingen klager, så blir valpene etter Milli det første kullet hos “Kennel Rusketrollet” ( jeg har et par greie alternativer hvis ikke dette navnet går gjennom også, så det skal nok gå greit).

Jeg er fryktelig spent og fryktelig forventningsfull til dette. Ola har fått beskjed om at jeg samler all ferie og tar den hjemme til neste år. Han tar det greit (da kan jo han dra fram og tilbake på hytta som han vil, mens jeg passer dyr her:o) Milli har enda ikke fått sin andre løpetid, så før den kommer, så vet jeg ikke helt når noenting skjer.

Jeg har fått lov til å bruke Sissel og Per på Fjelldronningen og Yvonne på Rödmossa som “mentorer” på dette. Jeg er i de beste hender!! Tuuuuuuusen takk til dere!!!!

Også har jeg lyst til å si takk til Nina og Christian også. De har har hjulpet meg på hvert sitt vis. Nina alltid engasjert og har sendt over en del bilder av potensielle valpepappaer og til Christian fordi jeg kan nevne et hundenavn for ham, så får jeg indekser og familiebakgrunn laaaaaaaaaangt bakover på no time:o) Og for ikke å snakke om alle på bloggen som kom med oppmuntrende ord etter at jeg var på “genetikkurs”:o)

Nå håper jeg jo alt går som det skal (at hun blir drektig er jo liksom litt viktig midt oppe i dette), men gjør det ikke det, så skal vi klare det også, så lenge alt er bra med Milli-mor:o)

DET ER VELDIG VIKTIG AT IKKE NALLE FÅR SÅ MYE INFO. OM DETTE!! Milli og Nalle er jo tross alt forlova, selvom om den gutten også har sine svin på skogen (noe som har resultert i noen utrolig vakre avkom må selv en svigermor innrømme;o)

ER IKKE DETTE GØY ELLER?????

Rapport fra et lite stykke vinter Norge:o)

Fredag kveld kom vi opp på hytta til minus fire grader og 60 cm. snø. Milli ble helt “Elle-Milli” og kunne ikke tro det hun så – et endeløst teppe av den absolutte lykke!!!!

Lykken er: Snø, snø og atter snø:o)

Jeg har en kjetting her på hytta som jeg pleier å binde Milli i, den har på merkelig vis forsvunnet. Det bare folk på en av hyttene rundt her og lite biltrafikk helt her oppe, så jeg tok sjansen på å la henne være løs ute. Det gikk fint – en stund…. På den hytta der det er folk, bor det en gammel Border Collie, Balder. Balder synes det er kjempegøy å besøke Milli noen sekunder av gangen, før han blir lei av den “noe” pågående frøkna og stikker hjem igjen. Milli har ingen sperrer og blir gjerne (og ubedt) med Balder hjem. Til nå har jeg hatt 5 turer over til hytta deres for å hente henne. Litt brokete kledd, i superundertøy og vide støvler (etterhvert fulle av snø). I tillegg må jeg passe på som en smed når jeg åpner døra, for vips, så er hun på enda et besøk hos Balder igjen. Jeg klarer ikke roe meg med at hun sikkert går bare dit, så det er ingen løsning å bare la henne gå.Løsningen ble flexibåndet hennes (som jeg vanligvis bare bruker på skiturer). Milli var veldig fornærmet en stund….

Koselige Maristua

…. og det ene stabburet

Det har ikke blitt noe skigåing. I går hadde jeg mest lyst til å gå på bena, det ble ikke så mye gåing, men desto mere basing. Milli synes det var kjempegøy, og det gjorde vel egentlig jeg også:o) I dag hadde jeg store planer om en skitur til fjells. Tåka lå tjukk som en vegg helt inntil hytteveggen her, så Ola satt bestemt foten ned. Etter litt “prat” rundt dette, var jeg fornuftig nok til å gi meg. Vi tok bena fatt (igjen) for å gå rundt vannet denne gang. Vi kom imidlertid ikke mer enn halvveis, for da hadde ikke brøytebilen kjørt lenger. Det var litt dumt, for det er en fin tur (og jeg synes det er så kjedelig å gå samme vei til og fra). Ola var snill og kom og hentet oss;o)

Men da rakk vi jo å leke litt med ballen

Når vi er her, så vil Milli bare være ute. Selv etter at jeg var så utrolig ondskapsfull å binde henne. Hun sitter på hjørnet sitt og titter og av og til ser jeg at hun får noen slags anfall av ekstase, der hun ruller seg i snøen, kun avbrutt av å dytte hodet sitt så langt ned i den hun kommer. Man blir jo glad av å se på sånt:o) Når jeg tar henne inn på kvelden, så er hun jo kjempetrøtt, hun sover jo langt mer i løpet av en dag hjemme enn hun gjør her. Her er hun jo stort sett våken hele dagen.

I morgen har vi fri fra jobb, men må sette kursen hjemover igjen. Ingen tur innom Bergheim denne gangen, vi kjører via Begnadalen og Hønefoss og hjem (sier “sjefen”). Jeg kunne levd godt med å være her ei stund til jeg, men sånn blir det ikke denne gangen.

Ha en fin uke!

Bare en ørliten betraktning….

Jeg sitter og tenker på at det er nesten en uke siden utstillingen på Lillestrøm. Jeg må trekke på smilebåndet, for da jeg kjøpte Kaisa, min forrige Lapphund, så skulle jeg:

IKKE på utstilling! ALDRI!!! Makan til tullete greier….. Vi dro heller aldri på utstilling. Prisippene ble ridd med hard hånd:o)

Da jeg kjøpte Milli, og (snodig nok) dro på utstilling, så skulle jeg:

IHVERTFALL IKKE ha utstillingsbånd!!!! Makan til tullete greier – akkurat som om Milli blir noe penere av det liksom….

Så, etter at jeg, til Nøves store fornøyelse (“Har Milli fått utstillingsbånd - Ha-ha-ha”) hadde kjøpt utstillingsbånd, så skulle jeg:

ALDRI I LIVET kjøpe de rosettene!!! De havner jo bare i en skuff…..

Jaha…..

Her mangler vel i grunnen bare utstillingsbåndet… Jeg forsikerer dere – det finnes;o)

Sitter på fjellet med 60 cm. snø og 4 minusgrader. Deilig!!!! Rapport kommer!!

Ha en fin helg:o)

Dronninga av Lillestrøm:o))

I dag var det jo tid for utstilling, og Sissel og jeg måtte tidlig av gårde. Uforståelig nok så har noen vært i tvil om vi kom til å finne Lillestrøm, så vi beregnet god tid;o) Opp av senga kl. 0430, så møtte jeg Sissel og Cita på Jarlsberg kl. 6. Milli og Cita brukte omtrent 15 sekunder på å kjefte litt på hverandre, etter de hadde klargjort at Milli var sjef, så var de bestevenninner igjen, og ble satt i samme bur på vei inn til utstillingen. De var superflinke:o)

Sissel var et perfekt reisefølge, det har for så vidt Nina forberedt meg på:o) Tiden gikk så fort at det virket som om vi så vidt hadde passert bygrensa ut av Tønsberg når vi så skiltet til Lillestrøm (ha-ha-ha – noen som tvilte på at vi skulle se dette;o). Dette er Citas første utstilling, så vi hadde forberedt oss litt og fått låne ei tralle som vi kunne ha bur på

Vi synes selv vi så gørrproffe ut:o)

Siden vi hadde beregnet god tid, så så hallen sånn ut når vi ankom

Deilig, stor, nesten tom hall!

Vi følte oss litt som smådronninger når vi kunne velge og vrake i plass, og tok, kloke av skade etter klager på bjeffing i Kongsberg, en plass så langt unna dommerbordet som vi kom. Perfekt!

Jeg må skryte av Cita! Dette er helt nytt for henne. I dag var det mange folk, mange hunder, veldig mye lyd både fra annonseringer over lydanlegget til konkuranser eller noe greier i en ring ovenfor oss. Stresset til Cita kom med små topper, men så ble det bedre og bedre og bedre. Flinke jenta!!! Redningen ble nok buret, der vi tettet igjen med tepper og jakker og det vi fant.

Flinke jenter inne på utstillingen.

Cita fikk trekk for stress i ringen og fikk blå sløyfe, men kritikken var mildt sagt udelt positiv når det gjaldt det eksteriørmessige. Så innmari gøy for Sissel og Cita dette var. Jeg er stolt av dere begge to! GRATULERER!!!!

Sissel er stolt av jenta si’

Se så fin hun er! Cita-Lita!

Jeg hadde bare med det lille kameraet mitt og det ble ekstremet mange mørke bilder, men her har jeg et par avstandsbilder som ble ok.

Hanne og Marco i godt driv

Christian og Toivo

Det er alltid så koselig å møte dere andre. Både Hanne og Christian er jo levende oppslagsverk over alt som skjer eller skal skje på utstillingene, så det er veldig takknemlig å ha dem rett ved seg. Tusen takk skal dere ha begge to, jeg springer bare bort til dere hvis jeg lurer på om vi skal inn igjen eller hva som egentlig skjedde da Milli og jeg ble igjen alene i ringen. Dere er alltid så hyggelige og har svar på det jeg lurer på:o)

Milli var virkelig Dronninga av Lillestrøm med hensyn til avslapning (husker du at du døpte henne til Dronninga av Drammen Nøve? – hun har nå utvidet sitt rike;o) Litt i buret hos Cita, litt i fanget mitt, litt i fanget til Sissel også sovnet hun likegodt foran bena mine før vi skulle i ringen.

To gode venner:o)

Etter Kongsbergutstillingen var jeg litt spent, for jeg synes Milli stressa fælt der, og det samme gjaldt i grunnen flere av hundene jeg kjenner som roligere på andre utstillinger. Det var ett eller annet der som ikke var noe særlig, i hvertfall ikke for Milli. Jeg hadde også tenkt at Norsk Vinnerustilling sikkert blir 20 ganger mer hektisk, men det gjorde ikke det. Det var roligere, “luftigere” på en måte. Det har vel kanskje noe med det å gjøre at vi fikk velge plassene våre så tidlig, og satt med ryggen tett mot en vegg, da hadde vi ikke folk som gikk bak oss. 

Jeg er så utrolig stolt av Milli når hun tar det med ro på den måten hun gjør. Til tider virker det nesten som om hun kjeder seg litt:o)

Så ble det altså vår tur, og det var bare to i vår klasse. Mens den andre hunden ble bedømt, så fant Milli en flekk – den luktet SÅÅÅÅÅÅÅ godt – det kunne være det samme med hele utstillingen bare hun kunne stå å dytte snuta si’ ned i akkurat den flekken. Jeg har trodd at Millis slankekur (vellykkede sådan:o) skulle føre til at alle godbiter var kjempegode, men ikke i forhold til akkurat DEN flekken…. Det satt en norsk/svensk engel ved ringen og så dette. Plutselig hører jeg sånn halvt hviskende “Gry, jeg har MASSE oksevom”. Hvem andre enn skjønne Herdis sitter der og passer på at vi skal få det til???? Herdis og Aikos godis gjorde susen, og Milli konsentrerte seg om den (og litt meg) i stedenfor flekken SIN. Tusen, tusen takk Herdis, du er bare go’ og jeg satt veldig stor pris på det:o)))) Den andre hunden vi gikk sammen med var plutselig borte og jeg følte meg litt fortapt en ørliten stund, jeg skjønte liksom ikke hva som skjedde (Hanne forklarte etterpå at den fikk blå sløyfe), men Milli gjorde det veldig bra i dag og ble 1. kval., 1. konk. og fikk HP (og jada, denne gangen kjøpte jeg rosett;o) Hanne skrev det så fint på bloggen sin at jeg hermer: Beste unghundstispe og HP!Vi er kjempestolte!!! Da jeg skulle hente rosetten fikk jeg jammen beskjed om at jeg skulle ha premie også, så vi fikk en fin pokal:o) Kritikken til Milli: “19 måneder, lys sobel, feminint hode, fine proporsjoner, utmerket hals og overlinje. Velvinklet. Bra bevegelser, korrekt kryss og hale. Vakker, velstelt pels. Godt gemytt”.

Se på go’jenta da:o)

Sissel og jeg tok en runde for å se på standen til NLK. Den var kjempefin! Det var mye folk der, så bildet jeg tok er litt preget av det

Litt av NLKs stand. Fin!

Etter at vi hadde vært der, så fant i grunnen både Sissel og jeg ut at vi hadde fått nok, og satt kursen hjemover. Det var deilig det! Vi stoppet og spiste nydelig mat på Stasjonskroa i Sande sentrum. Pinnekjøtt og Vossakorv. NAMMMMM!!!! Sissel har forøvrig i hele dag tatt blodsukkeret mitt skikkelig på alvor. Det begynte med Cola og kokosboller i bilen på vei innover, fortsatte med kaffe og brødskive på utstillingen og toppet seg med middagen i Sande. Tusen takk Sissel, nå MÅ jeg snart lære….:o)

Vi har hatt en flott, flott dag. Sissel og Cita var kjempekoselige å reise sammen med! Masse latter og herlig prat, akkurat sånn som jeg trodde.

Til slutt noe jeg har lovet Anne-Liss og Berit:

Et ekte Fjelldronningenteppe:o)

Nå skal jeg ned til Gubben og rødvinsglasset!

Ha en fin uke alle sammen:o)

Vakre øyne og to koselige besøk:o)

I dag skulle Milli øyelyses. Jeg grua meg litt, for jeg visste ikke helt hva som skulle skje. Dette har vi jo aldri gjort før…

Jeg har en fobi (sikkert flere, men denne er veldig fremtredende): Jeg HATER å komme for sent. Jeg hadde time i Sandefjord kl. 10 og reiste fra Tjøme kl. 9 – i mitt hode var det tilstrekkelig med tid. Det var helt til vi kom 50 meter ned i veien “vår”, der sto det en haug med biler og en gravemaskin, så det var bare å vente (og vente og vente…..). Allerede da begynte jeg å bli litt stram i maska. Etter noe som virket som vinter og vår, så flyttet den seg. Da tenkte jeg vi skulle “rælle” til Sandefjord uten flere stopp, noe Ola nektet fordi diesellampa lyste. Det var en VELDIG stram munn som sto og fylte diesel gitt… Ola fikk korte bjeff til svar på alt han sa, kun avbrutt av halvt overbærende stønn hver gang han måtte bremse ned…. Jeg ringte til slutt dyrlegen og fikk (nesten hulkende) fortalt at vi kanskje ble 5 minutter forsinket – hvilket vi selvfølgelig ikke ble – vi var der på slaget kl. 1000 (det er bare det at jeg liker å være der sånn 10 minutter før…). Da ble Milli halvveis revet ut av bilen og jeg SPRANG de to meterene inn på kontoret hans….. Jeg rakk å få med meg at Ola satt i bilen og skar en slags grimase… Milli ble først lyst i øynene, så fikk hun lokalbedøvelse på dem, og så ble hun lyst igjen etter 30 minutter. Dyrlegen sa at det var lenge siden han hadde sett så perfekte øyne. Han sa det selvfølgelig IKKE på fleip og med glimt i øyet, dette tolker vi på ramme alvor;o) Milli var kjempeflink, selvom det var ganske tydelig at hun ville ut derfra på slutten.

Så tok vi turen til Sissel og Per. De har “noe” som gjør at man føler seg så innmari velkommen og avslappet! Jeg tror at jeg skal spørre pent om de kan arrangere et kurs;o) Sissel hadde en glimrende idè om at Cita og Milli burde hilse på hverandre, siden vi skal ha dem i samme bil på søndag. Cita er prikk lik Charlie og tok i mot Milli med et stort  smil i det vakre ansiktet sitt. Det var helt greit for henne at Milli dreiv å sjefa litt, bare de lekte sammen. De fant tonen så til de grader at vi putter dem inn i samme bur på søndag:o) Jeg må tilstå at jeg har vært grådig misunnelig på de teppene Sissel lager til Fjelldronningvalpene… Jeg vurderte en stund å be Sissel og Per fjernadoptere Milli, nesten helt gratis, bare mot et sånt teppe;o) Så langt kom jeg aldri, for når vi kom i dag så lå det et vakkert lite teppe og et kort til Milli. Jeg ble kjempe, kjempe glad!!! Det er allerede plassert i bilburet hennes og hun lå og kroet seg på det når vi kjørte videre fra Jåberg.

Ola og jeg har en fast runde vi kjører annenhver fredag, da gjør vi liksom alt vi ikke får gjort på Tjøme (tro det eller ei, det er ganske mye). I dag fikk Milli en ny høneleke på FK og sauer og høner (ordentlige) fikk fòr for en stund til. Vi var innom Gilde og handlet der, og derfra tok vi med litt mat ut til datteren til Ola, så da satt vi kursen mot henne. Der er jo barnebarnet Falk:o) Han er veldig, veldig søt og rar. Jeg er ikke så vant med babyer (litt redd dem egentlig), men i dag holdt jeg han mens jeg satt musestille (vi tar et skritt av gangen;o). Det var ganske gøy, for han lå helt stille og bare tittet. Stine hadde fått streng beskjed om å hente ham MED EN GANG det kom et grynt som kunne føre til noe som ligner gråt, men nei da, den lille raringen var helt stille:o) GØY!!!

I morgen skal Ola jakte, og da har Milli og jeg noe å glede oss til, for da kommer Oscar:o)))) Den lille settervalpen som nå sikkert har blitt større enn venninna si’. Det gleder jeg meg veldig til! Også gleder jeg meg til å kjøre inn til Lillestrøm sammen med Sissel på søndag morgen. Det kan bli livlig innover tror jeg. Jeg er litt usikker på om jeg gleder meg så veldig til utstillingen, det høres rimelig hektisk ut, men det blir sikkert verdt å skrive noen ord om på søndag om ikke annet.

Det var litt om vår dag og våre planer for helgen, da kan jeg bare ønske alle dere andre en riktig god helg:o)

En herlig gjeng samlet på Glenne:o)

Som de fleste vel kanskje har fått med seg, så har altså Nina, Charlie, Nøve, Nalle, Hilde og Ebbie vært på besøk her på Glenne fra lørdag til søndag. KJEMPEKJEMPEKJEMPEKOSELIG. Herlige folk, herlige dyr og herlig stemning. Dessverre har jeg tilsynelatende litt trøbbel med min ellers så gode kommunikasjon med værgudene, så søndagen regnet helt bort. Om dette skremte denne gjengen fra å være ute? Nei da, vi bare droppet den organiserte treningen og ruslet tur i steden:o)

Hilde og Nina har beskrevet helgen så fint i sine blogger, at jeg ser ingen grunn til å si noe særlig mer. Linkene til Hilde og Nina finner dere her:

http://hildeshunder.wordpress.com/2009/11/22/2214/

http://charlieogninasblogg.blogspot.com/2009/11/en-super-helg.html

Noen småting må jeg jo nevne da:o) Hilde kom først og hun og Ebbie, Milli og jeg gikk opp på Brannåsen (det ene beitet vårt). Vi skravlet og lo og koste oss, da meldingen fra Nøve kom: “Framme”. Siden Nøve er ganske kjent her, så tok hun beina fatt rett opp til oss. Jeg visste jo at Nalle var i anmarsj, så jeg så til Milli at “nå kommer Nalle”. Det er ei jente som vet hvem kjæresten sin er. Hun begynte å springe ned fra den lille kollen Hilde og jeg satt på, og i enden av beitet dukket jo forloveden og Svigermor opp:o) Hun vet så inderlig godt hvem han er, og det var så gøy at Hilde så det:o) Det sier seg vel selv at gjensynsgleden var stor!!

Pga. været, så har det blitt tatt veldig få bilder for min del. Jeg tok imidlertid noen inne, og det var radarparet Milli og Charlie som regjerte inne hos oss den kvelden:

Milli og Charlie herjer i fanget på Nøve.

Det er jo utrolig takknemlig da, å ha gjester som synes toppen av lykke er å ha to hypre hunder lekende på fanget i sofaen….;o)

Som de andre har nevnt, så har vi pratet om hund, hund, hund og atter hund:o) Ola har vært litt til og fra oss, men han har overhørt en del samtaler, og han påstår vi er gærne. Jeg har vært veldig flink til å velge meg en mann, for han sier det med glimt i øyet og ønsker dem velkommen tilbake:o)

En annen ting som var veldig fint denne helgen, var at Nøve og Nina, som ellers jo sitter og tviholder på hver sin hannhund, virkelig fikk tatt seg en god, lang prat og fikk tid til å “bli kjent” (selvom bloggen har gjort mye på den fronten:o) Natteravnene satt oppe senere enn alle oss andre, og jeg mistenker dem for å ha storkost seg sammen:o) Nalle og Charlie er i ferd med å bli litt kjent, og ting kunne vel ikke vært bedre der i gården.

Utpå søndagen begynte gårdsplassen og tømmes for biler og hunder og damer, men Nina ble igjen litt etter de andre. Nevøen hennes skulle plukke dem opp her. Han hadde med kone og en liten sønn, det var en veldig blid liten gutt, som selvfølgelig måtte få en tur i fjøset:o)

Nina og William hilser på Kyrre.

I går kveld skjedde det noe gøy! Ola ble bestefar, og da blir jo jeg bestemor (hjelp!!!;o). Datteren til Ola fikk en fin sønn. Han må jo selvfølgelig også med, og siden vi har vært på besøk i dag, kommer et ferskt bilde av en fin, liten gutt som er helt ny her i vår verden:o) Han skal få mere plass siden. Det er jeg ganske sikker på!

Ha en fin uke alle sammen!

Utstilling på Kongsberg i dag:o)

Nina og jeg liker å ha god tid, så jeg satt kursen for Larvik kl. 0700. Da jeg ankom hadde Nina kaffen klar, og Milli og Charlie fikk herje litt før vi satt dem i buret til Milli og dro mot Kongsberg. Vi var ganske tidlig ute, og fikk en “fin” plass ved ringen rett bak dommerbordet. “Fin” fordi det var litt for teit at ringsekretæren ba Nina og å få Charlie til å være stille (vi er jo tross alt på en hundeutstilling og Charlie bjeffet ikke SÅ mye….).

Charlie koser seg hos mamma’n sin

Etterhvert kom alle strømmende inn. Så utrolig koselig å se alle igjen!!! Jeg er forresten ganske sikker på at Milli har fått seg en ny beundrer…. Bare se under:

Milli var absolutt fabelaktig henrykt over å se Inger igjen. Aiko har bare øye for Milli:o) Her ser vi også Inger, Herdis og Herdis sin koselige ektemann Mats.

Aiko har da vett på å utnytte de små øyeblikkene;o)

“Dette gikk jo fint, jeg prøver å kjenne etter den deilig lukta med hele hodet når jeg først har anledning”

“Hm? Hvem? Jeg?”

På veien oppover nevnte Nina at hun hadde pakket ned vaksinasjonskortet til Charlie. Jeg trodde et øyeblikk jeg skulle få hjertet i halsen. DET HADDE JEG GLEMT!!! Åh, jeg ble så lei meg! For første gang skulle vi stille i ny klasse og vi har sett fram til det (litt mer enn jeg liker å innrømme faktisk). Jeg var sikker på at Milli måtte tilbringe dagen i bilen… Men neida, jeg spurte pent om det var noe jeg kunne gjøre for å bøte på skaden, og det viste seg at de bare har stikkprøvekontroller. Takk og lov slapp Milli en superkjedelig dag i bilen pga. en glemsk mor (som absolutt ikke pleier å glemme sånt).

Det var så utrolig koselig å se alle igjen. Jeg skulle så gjerne pratet mye mer med mange, men det er så hektisk og så mye folk og hunder, at det er vel knapt en setning som har blitt fullført i dag. Jeg rakk ikke engang å kjøpe kake. Christian hadde i sin optimisme med seg kakao, den forble urørt tror jeg (forståelig nok, alene med to hunder). Ekstra koselig  i dag var det imidlertid å hilse på Ragnhild og Emma. Kjempeherlige begge to:o)

Etterhvert ble det vår tur, og “stå-treningen” vår den siste uka, har gitt ørsmå resultater. Jeg synes dette var en av våre beste ganger i ringen. Milli har en fin evne til å koble ut stress og mas rundt seg, og hun travet fint, kontakten var ganske bra på plass og undere over alle undere, det hendte hun sto:o))) Litt hopp og sprett innimellom, men i vår verden skal det være rom for sånt, også i utstillingsringen. Dommeren var flink og uhøytidelig og ganske morsom. Han kjente på Milli og kom med følgende kommentar “Jasså ja, så du bor litt nærme kjøkkenet du”? Det har jeg jo allerede ant, og Sissel så det med en gang. Nå er det halvparten av mengde mat, godbiter skal være grønnsaker og Ola får bare lov til å gi den ene tørrfiskbiten (til nød – men ellers bare gjør han det og juger for meg). Sissel har helt med rette satt Milli på diett, og vi lover at resultatet skal være synlig til Lillestrømutstillinga om 14 dager (noen mål må man jo sette seg:o). Nina og Inger synes Milli er “sååååå nydelig som hun er”, mens Sissel kort kommenterte at “nei, hu’ er for tjukk”! Og jeg synes at alle de tre damene er helt herlige uansett hva de sier:o)

Milli fikk kval. 1 og konk. 2. Det er vi storfornøyd med! Ei flott jente fra Mallalasses ble nr. 1 og vakre Lana ble nr. 3 i vår klasse.

Kritikken var: “Meget bra type, fin størrelse, litt høystilt. Feminint hode, kunne ha litt mere bredde i skalle. God hals og overlinje. Normalt vinklet, god kropp, litt godt hold. Fin pels, jevne bevegelser, bra fasthet”.

Etter at vi var ferdige satt Nina og jeg Charlie og Milli i bilen (litt av en lettelse egentlig, jeg blir KJEMPESLITEN og hører stemmer i hodet enda….). Nina sa det innmari bra. “På inne-utstillinger har jeg ingen steder å sette Charlie”. Veldig sant! På de utstillingene som holdes ute, så er det alltids et sted å få festet dem.

Nieida var så flott!!! Toivo er en storsjarmør, som logret bare han kjente lukten av Milli, og hvem kan stå for sånt?

Fiiiiine hundene til Christian!

Sissel hadde med Cita i dag, for å miljøtrene henne. Hun var så glad og jeg synes hun er veldig lik Charlie. Hun har farge som rødt gull, og hun har Charlies glade vesen. Jeg ble veldig betatt av Cita-lita….

…og det ble jammen Nina også

SE PÅ DEN FARGEN!!!!! Det er bare Cita og Ville (tror jeg) som jeg har sett med denne fargen. Helt skjønn!!!!

Nina, Herdis, Cita og Sissel. Vi ser godt hvem som er i sentrum for oppmerksomheten!

Jeg gleder meg til å se Cita igjen, det var ei skjønn jente, og jeg så masse “Charlie” i henne!

Tusen takk til alle som har gjort denne dagen så fin! Som sagt så skulle jeg gjerne snakket mer med alle sammen, men jeg tror alle som var der i dag hadde det omtrent som meg:o)

Nå skal jeg ned å forsøke å la alle inntrykkene synke inn, skru ned volumet på alle stemmene i hodet mitt og bare kose meg sammen med Ola og et glass rødvin:o)

Ha en fin uke alle sammen!

Litt om landbruk og litt om Milli (selvfølgelig:o)

For en stund siden så var det noen som hadde lyst til å se bilde av den eldste væren vår. Jeg tror det var Gry Viola:o)

Her er han altså, Kyrre:o)

Begge værene storkoser seg om dagen, der de får gå blandt søyene og gjør svært viktige forberedelser til neste års lamming;o) Når søyene ikke vil ha noe med værene å gjøre, da huker de seg ned og tisser. Da snuser værene på dette. På bildet over driver Kyrre avansert snusing….

Her var det nok ikke sjans å få i dag:o)

Her derimot, er søya klar for bedekking.

Når søyene er i brunst, så gjør de seg veldig bedårende for væren. De snur seg og ser på ham med rådyrblikk samtidig som halen går:o) De følger etter ham over alt, og dytter gjerne vekk andre søyer som har samme “ærend”. Brunsten varer i 1 – 2 dager. Hvis de ikke tar blitt drektige på første forsøk, så får de brunst igjen om ca. 17 dager.

Pr. i dag har vi bedekket 30 av 42 søyer. Jeg håper vi klarer å få med oss paringsdatoen for flest mulig, for det gjør ting så utrolig mye enklere når jeg vet hvem av søyene som skal ha lam når i en hektisk lammingstid.

Værene er rolige og fine når de får gå sammen med “jentene”. Kanskje det er sånn i menneskeverdenen også, at vi har en beroligende effekt på gutta?

Ellers er alt ganske stygt her om dagen, så jeg tar ikke så mange bilder. Det er klinete ute og rotete inne. Når vi fòrer med rundball inne, så ligger det igjen fòrrester overalt.

Jeg har ferie, og koser meg med det. Jeg har stålkontroll på hva lille Milli får av mat , og det gir sannelig resultater;o) Den lille kroppen ser ut til å ha gått ørlite grann ned i vekt, og er sånn som jeg vil ha henne nå:o)

Vi trener stadig innkalling. Det virker som om jeg har brukte opp kommandoen “kom”… Jeg tror Milli tror at hun kan komme når det passer henne. “På plass” derimot fungerer nesten hver gang. Vi er godt i gang med “Kryp” og det går stadig bedre. Også trener vi litt på “stå” (til ære for utstillingsringen), det går “så der”…..

Nå gleder vi oss til å møte mange av dere i Kongsberg på søndag:o) Vi er så heldige å få selskap av Nina og Charlie, hvilket gjør turen en million ganger koseligere:o)

Dette var litt om hvordan vi har det nå, ønsker alle en fin helg:o)

Litt om mye:o)

I dag har det vært oppholdsvær(!), og jeg, Milli - og for første gang på lenge - kameraet var på tur:o) Her ser dere noen av resultaten fra den turen. Høstmotivene er i ferd med å gi tapt for vinteren, men NOE finner man, hvis man leter litt:o)

En Berberis i veikanten lyser fortsatt i rødt

Slåpene er blå og fine (og gir INNMARI god likør etter en frostnatt).

Friskt dugg på dødt løv

Det har skjedd ett eller annet med lille frk. Milli. Hun har aldri vært spesielt matglad, og jeg synes ikke at hun har vært så god på å spise, selvom det ikke har vært noe stort problem akkurat (nå bør jeg kanskje fortelle at både Yvonne og dyrlegen tidligere har ledd av min bekymring – Yvonne når jeg skrev om høyde og vekt, og dyrlegen når han kjente på henne;o) Uansett – det siste året har hun virkelig innsett at mat er godt!!! Lille Milli-matvrak er VELDIG flink til  spise maten sin og hun er VELDIG flink til å tigge av pappaen sin (som nok er den mest ettergivende av oss….). Hun er nå på en lett slankekur før utstillingen på Kongsberg…. Milli får dette å spise: 1/2 “tannpinne” pr. dag, 1 tørrfiskbit, 2/3  standard hundefòrkopp med Royal Canin fòr (dette reduseres hvis hun har fått mye godbiter under trening – der godbitene består av halve “Smart” bittesmå, myke “kjøttbein” man får kjøpt i matbutikken), 1/2 gulrot. På “middagen sin får hun 1/2 ss. tran. Hun får også et “pump” av en Viacutan spray på en skive med kjøttpålegg om kvelden. Det hender en sjelden gang at hun får middagsrester eller tørre brødskiver (da mener jeg en sjelden gang – ikke en gang i uken kanskje en gang i måneden).  Av mosjon får hun daglig ca. 1 1/2 time (noen ganger litt mindre, noen ganger litt mer), hvorav hun løper ca. halvparten av tiden løs. Jeg kan ikke forstå hvordan det ikke går an å holde seg slank på dette inntaket. Ola har jeg snakket (hardt;o) til, han påstår hardnakket at han bare gir henne tørrfiskbiten… Hmmmmmmmmmmmm, hva synes dere?

Her er noen bilder av Milli-mor, tatt i dag – turgleden er STOR!!! Ola ler av henne, han sier hun er som en gammel, rolig dame inne – men så fort hun kommer ut – ja da eksploderer hun. Det er helt sant.

Milli har fått kommandoen “ut å søk”. Ikke noe å si på innsatsviljen her:o)

Det er jo så mange steder å lete….

Stolt Milli fant ballen sin (selvfølgelig – hun er rågod på å søke:o)

På Kongsberg er det første gang Milli skal starte i Unghundklassen. Det blir litt spennende, for det er kanskje flere som stiller i den enn i juniorklassen, men det er den samme Milli og den samme meg – og det viktigste for meg er å møte de andre lappisene med eiere – for vi skal KOSE oss:o) Er vi riktig heldige, så får vi med vår egen fanklubb også!

Ellers er vi godt i gang med bedekkinga. Vi har holdt på i 14 dager, og 18 søyer er bedekket. Til og med Lille-Thea (som jo ikke er noe liten i det hele tatt lenger:o). Sauene våre går ut og inn som de vil, og det fuktige været gjør at et er skikkelig klinete mellom fjøset og fòrhekken (som står ute). Jeg surfa rundt der ute med gummistøvler med hull i nå i ettermiddag, ikke særlig deilig og ikke særlig lekkert…. Nå kan vi godt få litt frost synes jeg. Tenkte forresten at jeg skulle legge ut en “landbrukshalvtime” her på bloggen snart.

I morgen får vi gjester. Vi pleier å ha hummerlag hvert år. I år blir vi bare 5 stykker, noe som gjør at jeg ikke blir helstressa (men jeg har dekket bordet alt da….;o). Milli blir sikkert henrykt. Hun ELSKER besøk!!! Hun vil veldig gjerne sitte på fanget til alle som kommer. Hun henter lekene sine ustanselig og setter seg tett, tett inntil dem som kommer hit. Siden Milli får være i sofaen, sier det seg selv at hun ofte tar over hele besøket;o) Det er et ganske morsomt skue egentlig. Hun er bare SÅÅÅÅÅ blid når det kommer folk. Hun er defintivt familiens mest sosiale medlem. Helt stille, ikke et bjeff eller annen lyd, bare kjempefornøyd.

Det var litt om “ståa” her hos oss. Nå regner det forresten igjen, så mine bønner om frost er foreløpig ikke hørt….

Vakre, lille, gladjenta mi’ (sukk:o))) på tur i dag, tydelig fornøyd!

God helg til dere alle:o)