Litt om oss (igjen)…

Etterhvert begynner vi å få på plass små rutiner som gjør at hverdagen sklir litt lettere. Det ER forskjell på å ha èn og to hunder, og det var jeg veldig forberedt på. Begge to må sitte pent foran døra før vi går ut, og ingen får gå ut før jeg har sagt at det er greit. Når vi har kommet så langt, ja da må Tjorven bæres ned trappa (noe hun synes er helt fortreffelig), før vi, i et virvar av bånd og bein og kroppsdeler har kommet oss de 5 meterene ut på veien…….. Nå har jeg fått et kortere bånd til Tjorven enn det lange jeg hadde, noe som har lettet turene våre betraktelig. Ingen av dem får ta initiativ til lek i bånd, da det sørger for at vi igjen er et kaos av bånd, bein og kroppsdeler. Dette fungerer helt til jeg kjenner jeg blir helt bløt av den lille tøtta som går så fint med pinnen sin i munnen, eller at jeg ser at Milli ertekrok irriterer livet av Tjorven svinsende foran med en pinne. Kom akkurat inn fra tur nå, og har innført nulltoleranse for begge to.

De første dagene lot jeg dem leke inne, for jeg synes det var så koselig at de lekte. Det er det også slutt på. Skal de leke, får de leke på verandaen eller når vi er på jordene. Tror det sparer oss for mye herjing etterhvert, og det er også et godt råd jeg har fått av Sissel.

Jentene i lek.

Tjorven er mer makelig anlagt enn Milli var på den alderen. Tjorven vil gjerne gå å legge seg i senga si’ et par ganger om dagen. Siden den er i annen etasje, og hun ikke får gå i trappa, ja da synes jeg hun kan ligge nede sammen med oss. Jeg har ved et par anledninger nå funnet henne på toppen av trappa, i et forsøk på å snike seg til sengs…..

Det er jo godt da, at den mer makelige av dem er valpen. Det ville vært slitsomt om det kom en kjempeleken valp og vi hadde en makelig anlagt voksen fra før. Jeg ser at Milli trives bedre og bedre med dette, og hun er uendelig tålmodig. Jeg hadde ventet at hun skulle forsvare ballen sin, men neida, hun synes det er rågøy at noen vil løpe etter henne…. Endelig – for ingen andre gidder.

Når Milli var på Tjorvens alder, da beit hun i båndet og røsket og rev. Tjorven tar båndet pent i munnen og liker å bære på det. Jeg husker at Berit fortalte det samme om tante Ville, bare bære, ikke herje

Tjorven sover godt hele natta, og jeg må løpe ut med henne så fort vi står opp, ellers går det reint gæli. Tisse ute funker når jeg ikke “skal bare” først….. Har brent meg et par ganger der nå. Hun får ikke komme opp i senga, men ligger 20 cm. under min seng. Det ser ut til å passe henne aldeles fortreffelig det også. Jeg er rimelig sikker på at Dronning Milli vil regjere sengeriket aldeles alene. Tjorven har noen herlige sovelyder, små, små “knirk” liksom.

Jeg synes dette er så moro, og jeg synes jeg har to praktfulle prinsesser. Tjorven er så go’. Hun rulter rundt og er blid hele tiden, og gjør så godt hun kan liksom. Vi trener 5 minutter lydighet hver dag, det går “så der”, men hun er jo bare en liten baby enda. Milli får også sine 5 minutter, og det synes hun er gøy.

Jeg kjenner at jeg ikke har så god tid til å ta meg av dem hver for seg de dagene jeg jobber, det sliter litt i samvittigheten min, men sånn får det nesten bare være. Da er Tjorven med på Millis tur, også prøver jeg å få til de 5 min. med lydighet på hver, og en ekstra liten trening- eller kosestund med Milli. Det er vel sånt som går seg til.

Tjorven har blitt bedre til  kjøre bil uten Milli. I dag gråt hun bare til bunnen av bakken her. Flott synes jeg. I morgen tenkte jeg at hun og jeg skal på jobb for første gang uten Milli. Gruer meg til å se Millis fjes i vinduet når vi drar, men hun synes nok det blir godt med litt alene-tid også.

 

I dag har jeg filmet dem på jordet her ute. De storkoser seg når de får løpe der.

Dette var litt fra oss. Ha en strålende uke

Jada, jada, jada……;o)

En liten filmsnutt av Tjorve-lorva! Alle som ser den forstår sannsynligvis hvorfor jeg ikke er noe glad i å filme. Jeg glemmer liksom at jeg har kameraet i hånden……. Kanskje, og jeg presiserer kanskje, kommer jeg sterkere tilbake

Men vakker det er både hun og storesøster

En kjapp, liten oppdatering fra oss:o)

Livet som tohundsmor er perfekt – dette er helt fantastisk gøy – for jeg har to helt fantastiske lappejenter. Det er lett å sammenligne dem, selvom jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg gjør det… Jeg ser akkurat den samme “roen” i dem begge. Noe som ikke betyr at de ikke er lekne eller fulle av futt og fart, men det er ikke stress i dem, og det synes jeg er godt! Der Milli var (og tildels er) skeptisk, er Tjorven helt motsatt og veldig trygg. Dette kan være plutselige, høye lyder, store gjenstander som ikke står der de alltid har stått, biler og annen trafikk. Milli som valp var (og er) veldig, veldig sosial, MÅTTE hilse på alt og alle. Sauene var like velkomne i hennes øyne som hunder og mennesker. Hun hadde ikke før kommet inn fjøsdøra før hun kom seg inn i en binge og forsøkte å leke og drikke melk…. Mot andre mennesker er Tjorven egentlig litt likegyldig, for det er jo så mye annet som må undersøkes, andre hunder har vi ikke møtt så mye enda og sauene er bittelitt skumle, men ikke skumlere enn at de er litt spennende også. I dag var vi oppe på jordet hos sauene som går hjemme. De enser ikke Milli, men de ble fryktelig nysgjerrige på Tjorven. Tjorven synes det var tryggest mellom føttene til mor (og det hadde hun nok rett i). Da kom Trixie, den absolutte favoritten min på hele gården! Hun snuste fint på Tjorven, før hun dultet så forsiktig, så forsiktig til henne med mulen, som om hun sa “det er greit at du er her, men ikke prøv deg på noe – jeg ser at du er et lite barn enda, så du er unnskyldt”.

Vi har vært på jobb i går og i dag, og det har gått over all forventning. Tjorven er stille som en mus og leker med alle de gamle lekene til Milli. Milli synes det er ganske kjedelig å være barnevakt på jobb hver dag, men en dag til neste uke, så må Tjorven klare seg uten storesøster. Vi er ute og øvekjører, og det går greit så lenge Milli er med. Uten Milli går alarmen bak i buret. Hun høres fryktelig trist ut, lange uuuuuuuuuuuuuuul kommer ut av den lille kroppen. Jeg fortsetter bare med mitt, så det går bedre og bedre.

Jeg har ridd høyt på medgangsbølgen “ingen uhell inne”. Hovmod står for fall, og i takt med at vi begynte å jobbe, så kommer uhellene som perler på en snor. Når jeg ikke er på “alerten” konstant, ja da går det litt galt. Jeg må ta meg selv i nakken, for Tjorven er faktisk ikke bedre til å tisse ute enn jeg er til å lufte henne. Så altså, fy på meg!!!

I dag har Tjorven for første gang vært med på Millis tur. Hun går mye løs, og Milli springer mye etter ballen sin. Lille Lorv forsøker så godt hun kan å følge med, men må gi opp for storesøsters fart og spenst. Det er bra, for da finner hun ut at det er godt å ta en hvil innimellom. Etterhvert tok vi bånd på og ruslet langs en skogsvei en stund. Milli i bånd og Tjorven gående løs med båndet etter seg. Jeg var spent på om hun skulle bli veldig sliten, men hun ble ikke mer sliten enn at hun hadde overskudd til å plukke med seg både løv og kongler på sin vei. Hun var god og trøtt når vi kom hjem, men nå er hun jammen i full fart igjen.

Milli er en fantastisk storesøster. Hun lar lillesøster regjere nesten alt, utenom tørrfisken! DER går grensen! Etter en samtale med Sissel i dag, så er det bare sånn det skal være, og Milli er en flott storesøster og rollemodell så lenge Tjorven er så liten. Dette varer en stund, helt til Milli synes hun har brukt opp valpetiden, og setter henne skikkelig på plass.

For de som savner bilder i dette innlegget, så kan jeg fortelle at vi har et relativt omfattende turutstyr med oss om dagen, ball, ballkaster, skinkeost på tube (takk for tipset Hilde), en tom bærepose som etterhvert fylles med gress til kopplamma. I tillegg til to søtnoser som ikke alltid har styr på masjeringa si’ (med påfølgende vikling av bånd og kroppsdeler), ja da ble det litt mye med et kamera i tillegg.

Nå skal vi ta kvelden hvert øyeblikk. Tjorven er så fornøyd med den nye senga si’ med teppet fra Fjelldronningen i. Hun går og legger seg der før jeg setter grinda foran, og koser seg med at det er kvelden, storesøster Milli-mor er nok veldig glad for at hun fortsatt regjerer i dobbeltsenga alene med meg tror jeg.

Vi hør’s. Hilsen trekløveret på Glenne

Dødsforelska:o))))

Så har vi hatt Tjorven i to døgn her på Glenne. Jeg går i en tilstand av heftig forelskelse, og vet ikke helt om det er så sunt at jeg kjenner stoltheten strømme gjennom hele kroppen for den minste ting hun gjør. Når hun bæsjer, tisser, sover (med de utrolige knirkelydene), vralter etter Milli eller egentlig uansett hva den lille tøtta foretar seg.

Men man må da bli helt på trynet etter denne lille bamsen?????!!!!!!!

Vi har vært på et par korte bilturer, definitivt ikke toppen av lykke for lille Tjorven, men det går seg til. Jeg husker det samme dramaet både med Kaisa og Milli, og Tjorven roer seg fortere og fortere.

Milli har begynt å få det hun ba om, nemlig en skikkelig lekekamerat! Tjorven ble akkurat observert i det hun helt bevisst tok fart fra den ene siden av verandaen og bort til den andre der Milli sto, og slang seg i “skjegget” hennes. Kjempegøy.

Ikke mange bra bilder av “Kamikaze-Tjorven”, men legger dem ut allikevel

En Milli med litt blanda følelser må bare ta i mot

Små lillesøstre kan nemlig bare geipe så mye de vil til storesøstre

Siden vi (jeg) bestemte oss (meg) for en hund nr. 2, har vi ledd av at det er skikkelig “pay-back time” for Milli. Hun var en liten terrorist når hun var valp, og særlig mot Nalle, som hun var så heldig å se så mye til i valpetiden (de ble riktignok kjent når hun var 6 måneder). Nå som Tjorven begynner å bli husvarm, er tiden inne. Dette blir veldig moro å følge med på. Jeg kan ikke se meg mett på de to flotte jentene mine! Milli kan av og til se bebreidene på meg og sukke dypt og inderlig, men jeg er innmari nøye på at hun får alle sine daglige gjøremål gjort. Nå har hun til og med begynt å få frokost, sånn at ikke bare Tjorven skal få mat. Hun får turer og stell, og hun har en “pappa” som er veldig opptatt av henne, så hun har det bra. Vi går våre turer med ballen hennes alene, hun og jeg, og hun råder Olas seng alene. Ingen fare med Milli-mor, selvom hun må dele på meg.

Tjorven sov i hele natt også. Vekket meg i halv seks tiden. Da lå hun og knurret og beit i senga si’. Vi gikk ut alle tre for å se om noe måtte gjøres, så gikk vi å la oss igjen. Tjorven prøvde å si at vi skulle stå opp, men jeg mener det er min jobb, så vi sov like godt til kl. 8. Utrolig deilig.

Tjorven er så innmari trygg. Om morgenen er både hun og Milli med meg i fjøset, og jeg skal love at det er MYE lyd i 11 kopplam som synes de får frokosten servert for sent. Det affiserer henne overhodet ikke. Når vi møter andre mennesker, så er hun liksom litt likegyldig til dem. Det er liksom det samma for henne om hun hilser eller ei, men siden Milli alltid vil hilse, da vil hun etterhvert også. Hun finnes ikke utrygg på disse menneskene, bare fullstendig avslappet. Kult!

Men nysgjerrig er hun, hullet i denne parasollfoten har vært utforsket leeeeeeenge

Foreløpig er det nesten ikke lyd i henne, bortsett fra tidligere i kveld, da hun bestemte seg for å drepe vannkanna:

Den SKULLE bare tas livet av (helt greit for meg).

Hun sprang rundt på verandaen med den både foran og etter seg. Mye lyd, men det er bare moro!

Her vet hun ikke helt hvem som skal tas først; kanna eller grisen fra Barfi.

Jeg har jo skrytt så fælt av at vi ikke har hatt noen “uhell” inne tidligere, og jeg må si jeg ble imponert tidligere i dag, da jeg så hun gikk ned i en begynnende “hockey” ved døra. Et lite og forsiktig “nei, vi tar det der ute vi Tjorven” fra meg, førte til at hun knep igjen og heller tok det ute. Imponerende kontroll over både blære og lukkemuskel! Jeg var en tur ute i sta’, og da fant jeg en dam foran verandadøra. Stakkars Tjorvis, hun har sikkert forsøkt å fortelle Ola noe, også han han gått glipp av poenget. Uansett delig at hun ikke gjør det på teppet, men at gulvet er like greit.

I går synes hun det var kjempegøy at jeg måtte fange henne i stua hvis vi skulle ut. Hun var forsåvidt alene om å synes at det var særlig moro, så inspirert av Hilde har jeg gått til innkjøp av skinkeost på tube. Nå står den i gangen, og matglade gulljenta følger ivrig etter…… Det har også ført til at kommandoen “sitt” er nesten inne.

 

Vi er så heldige at vi har jordet her nede ved huset tomt for sau, både Milli og Tjorven elsker å være der! Så mange ting å snuse på, og så innmari gøy å springe løse.

Hu hei hvor det går

Det blir litt hulter til bulter oppdateringer herfra, men sånn får det bare være akkurat nå. Internett er jo genialt når det gjelder å få “tømt” seg for det man har på hjertet, uten å plage folk i hjel. Jeg har bare lyst til å snakke om henne og Milli hele tiden, og blir nesten irritert når jeg blir avbrutt i min noe ensidige talestrøm…..

Milli, Tjorven og jeg har fri i morgen, på tirsdag skal vi på jobb alle tre. Det blir gøy!

Vakkervakkervakkervakkeroggodogsnillogtryggogglad (puh)

Natta!

Tjorven har kommet hjem!!!!

Endelig, i går skulle vi hente hjem verdens beste Tjorven!!! Jeg var helt i ørska i hele går, og gledet meg VELDIG!!! Ikke uten grunn skulle det vise seg. Noe så utrolig herlig å få i hus!!!! Så trygg og god og rolig og harmonisk og kosete og absolutt perfekt!!!!!!

Jeg hadde veddet ganske mye på at Milli skulle bli superhenrykt over en lillesøster. Så feil kan man ta! Milli ga fort (og helt på sin plass) beskjed om at HENNES pupper, de skulle få være i fred, så gjorde hun et forsøk på å piske opp steminga igjen med litt lek….. Millis lek er mildt sagt voldsom, hvilket Tjorven ga klar beskjed om. Da så Milli oppgitt på meg, og jeg er sikker på at hun tenkte "når du først skulle dra ei lillesøster i hus, kunne hun ikke vært lekbar liksom??????” Siden har hun gitt litt opp og er litt likegyldig egentlig. Hun gjorde forsøk på å teste ut om Tjorven har blitt mulig å leke med i løpet av det siste døgnet – det kommer seg – men Milli ønsker seg en type Charlie, og der har vi nok et par uker igjen tror jeg. Når det er sagt, så skal det sies at Milli er uendelig snill! Ikke irritasjon å spore, bare en form for oppgitthet, men mild og god og bare fin!!!!

Sissel var klar over at dette villle skje, så jeg har bare fått gode råd om ikke å stresse og la dem ordne opp mest mulig selv. Det er et deilig råd å få synes jeg. Da slipper jeg å bry hodet mitt med å bekymre meg om alt mulig.

Liten og stor. Tjorven DIGGER Milli!!!!

Foreløpig ingen uhell inne, flinke jenta tisser og bæsjer ute!

Sånn skal det gjøres

Tjorven har sovet i hele natt. Milli og jeg måtte vekke henne i sju-tiden i dag morges. Da ville hun gjerne kose litt før vi sto opp. NOE SÅ HERLIG!!! Vi sov kjempegodt i natt, og jeg har ikke tatt Tjorven opp i min seng. Hun fant seg en fin plass under den, og av og til i senga si’ med Fjelldronningteppet i.

Tjorven er både myk og tøff på en gang, en helt utrolig vellykket blanding! Når de vokser litt “sammen” så har jeg en mistanke om at Milli og Tjorven blir det perfekte radarpar.

Vent på meg a’ Søss, jeg kommer for å leke med deg i den herlige vedhaugen (som ikke akkurat er noen haug lenger….).

Tjorven er utrolig kosete. Hun blir helt glassmanet i øynene når jeg stryker henne på magen, da siiiiiger hun sammen og bare kroer seg. Tjorven er også ekstremt glad i mat!!! Jeg håper aldri hun finner ut at kraftfòr er godt…. Ola truer med å døpe henne om til “Korven”, hun er ikke akkurat noen sylfide, men har en god og rund valpemassepose, sånn som valper skal ha.

Om andre har hatt i seg maten før, nei det plager ikke Tjorven-mor. Sauebæsj er digg!

Tjorven kan navnet sitt og hun kan gå i bånd (forover….). Hun synes det er SÅ stas å gå ved siden av Milli i bånd, snuser på alt Milli snuser på og er helt blodfan av alt storesøster gjør. Kjempegøy å se på.

Heldige meg, som får tygge på samme pinnen som Søss….. DET er tøft altså!

Tjorven lager sånne søte, små knirkelyder når hun sover. Skikkelige gode lyder, bittesmå knirk fra den lille (dog noe korpulente) kroppen.

Verdens vakreste Tjorven-korven på jordet.

Beslutningen om å få en hund nummer 2 var helt genial!! Jeg synes dette går kjempefint, til tross for Millis noe manglende entusiasme. Om to måneder er jeg sikker på at Milli lurer på hva i all verden hun tenkte på når hun ønske seg en lekekamerat i stedenfor en søt liten valp i hus!

Tjorven er helt perfekt som lillesøster og familiemedlem hos oss. Jeg gleder meg til livet med Milli og Tjorven sammen. Tusen takk til Sissel og Per som har tatt så godt vare på jenta mi’ helt til nå. Hun har hatt det fantastisk hos dere, hun kan nemlig ikke bli bedre!!!

Dette var en litt rotete oppdatering fra oss, men vi har det bra nå vi tjømlingene. Fjelldronningens Lykke bærer sitt navn med rette. Velkommen til oss lille venn!

God helg!!!!

PS! .....og akkurat etter at jeg hadde skrevet dette innlegget, lekte de to i vildens sky ute på jordet her. Sissel hadde rett. Milli avpasser farta og intensiteten og Tjorve-lorva tåler mer. Nå går det ei kule varmt på verandaen. Så deilig!!!!

En barnevakts bekjennelser (kortversjonen;o)

Lørdag jobbet vi lenge og vel, nå SKULLE alle dyr på beite, slik at søndag ble fridag for Ola og barnevakt dag for meg. Sissel og Per lurte på om jeg kunne være noen timer for å se etter valpene, mens de var i konfirmasjon. Jeg var IKKE vond å be!!!

SOM de vokser disse små! Det er vel drøyt to uker siden jeg så dem, og det har skjedd MYE!!! Mer futt og fart og mer kropp og pels og kontaktsøking! En blid og bunadskledd Sissel forlot Ofelia, valpene og meg. Ofelia synes det var gøy tror jeg, at de andre voksne var ute, mens hun og jeg regjerte inne.

Valpene var våkne og klare for lek, og det var i grunnen jeg også! Ofelia synes det ble litt mye med 4 lekne valper og en hurratante på valperommet, så hun foretrakk å observere oss. Jeg husker at Milli synes det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken min, og tenkte jeg skulle gjenta sukssessen med de 4 vakre fjelldronningene. Dårlig idè!!! Fryktelig dårlig idè!!!!!! Jovisst syntes de det var rasende festlig å nappe ut hårstrikken, men når man har hår som hestetagl med en del fall i, fører dette til at valper filtrer seg inn i håret og at hurratanta ikke får dem løs så raskt som hun plutselig ønsket når hun oppdager at 4 “barracudaer” ustoppelig biter seg fast i hodeskallen. Nuvel, dette løste seg uten dramatikk. Valpene synes det var dødsfestlig, hurratanta lo litt oppgitt over sin egen dumhet, mens Ofelia himlet med øynene der hun rolig lå og betraktet oss.

Sissel hadde etterlatt fersk suppe og sjokoladekake og etter fadesen med håret, trengte Hurratanta påfyll. Ofelia også (bittelitt). Valpene sov (med hår i munnen og lykkelig slitne). Hurratanta og Ofelia duppet jammen av litt de også.

Valpene våknet. Hurratanta trår til igjen (med håret i en liten topp denne gangen). Og sko i valpekassa. Viktig lærdom! Alternativet er makulerte sokker OG tær. Sluttet forresten å irritere meg over at kameraet var tomt for batteri, det er ikke lett å ta bilder av 4 kontaktsøkende små, som helst vil sitte/gnage PÅ deg:) Vannskåla til valpene skal fylles opp. Hurratanta på kjøkkenet og gjør sin plikt, Ofelia passer på (klok av skade). Tjorven sniker seg ut grinda og de tre brødrene Bruse følger etter søstra si’. Kjempekjappe alle fire. Hurratanta har glemt å lukke grinda inn til gangen og peisestua, og får et snodig utrrykk i ansiktet når hun ser hvor kjappe valpene er. Ofelia (nok en gang rolig betraktende) skjønner at Gamla er amatør og trår umiddelbart støttende til! I løpet av et par sekunder har hun fått alle valpenes oppmerksomhet og lost dem trygt inn på valperommet igjen, snur seg rolig og lar seg villig slippe ut. Kloke, vakre Ofelia. Dette var et utrolig skue!!!

Valpene hviler, Hurratanta og Ofelia hviler også litt igjen.

Sånn gikk timene jeg var der. Himmel og hav så moro!!!! Før jeg dro, slapp jeg inn Asca, Indy og Belle. De stusset ikke en gang noen sekunder over at det var meg som kom (de hadde vel friskt i minne at jeg ga dem mat litt tidligere på dagen, og håpet på mer).

Valpene er bare helt fantastisk tillitsfulle, rolige og trygge og harmoniske. Tjorven har jo selvfølgelig en spesiell plass hos meg, og hun er fantastisk spesiell (ikke subjektiv nå nei). Hun er gjennomførnøyd, blid og ville KOSE!!!!! Jeg var ikke vond å be. Nå har både matskålen og sengen hennes kommet på plass. Fredag er den store dagen, jeg gleder meg vilt og hemningsløst, og tiden kan ikke gå fort nok. Nå er det superduperviktig for meg at Milli ikke mister sin rolle i familien vår, men at vi får det til å skli fint, sånn at Tjorven ikke bare blir en berikelse for meg, men også for Milli (Ola kommer til å bli snurret rundt poten fra første stund, så han bekymrer jeg meg ikke for). Milli skal ha alenetid både med meg og Ola, noe som også fører til at Tjorven nødvendigvis får alenetid med en av oss. Det tror jeg er sunt og viktig! Jeg har et ønske om at de som kommer hit hilser på Milli først, selvom lille Tjorven-dokka er helt bedårende. Milli skal beholde sin plass i sengen ( eller egentlig Olas plass i sengen, kremt, kremt). TANKEN er at Tjorven skal sove i en seng (hundeseng faktisk) ved siden av min seng. Vi får nå se hvordan det går.……

Har en egen magefølelse på at dette skal fungere kjempebra, og er uvant "rolig" (på en god måte) og veldig forventningsfull!

2 dager igjen!!!!!! JUHUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!

Besøk og bever:o)

Det viktigste først her; Milli og Frost hadde merkelig nok drevet og sent hverandre tekstmeldinger og avtalt lekebesøk her på Glenne. Hva kunne vel Stine og jeg gjøre, annet enn å stille opp?

Vakre Frost!

Frost, og mamma Stine og mormor kom. Gjensynsgleden var stooooooor (for å si det mildt). Mormor hadde med seg lapper, både til to- og firbente. Nam, nam, nam!!!!

Frost er som far sin, liker i grunnen pausene best. Han har ikke røytet så mye som et hårstrå, så varmen tok nok på denne gangen. Milli løp foran med ballen sin, og de gangene Frost var med på leken, mistenker jeg ham for å ha Millis bakende som et lokkende mål, mens Milli lykkelig føyk avgårde i den tro at han ville leke “kom og ta meg leken” (og det ville han vel på sett og vis – bare litt på en annen måte). De storkoser seg sammen de to lappisene våre!

Frost ser ørlite oppgitt ut over den litt mer “hypre” venninna si’

Her mistenker jeg disse to for muuuuligens å ha fått seg en ikke så ørliten dose lapper….

Det er så koselig å ha blitt kjent med dere Stine. Vi setter stor, stor pris på besøkene deres! Kom snart igjen (men da er halvsøster Tjorven her også).

Her en dag gikk jeg tur med Milli, da nabobonden ropte. Han ville vise meg en beverdemning. Det er veldig, veldig uvanlig med bever på Tjøme, så jeg ble helt i hundre! Tenk den bor i hytta si’ og har jobbet jevnt og trutt for å lage en flott demning. Det er ikke småtterier av trær den feller heller! Akkurat som i Donald, så ser trærne ut som nyspissa blyanter. Jeg må si jeg er imponert både over arkitekten Bever og byggmester Bever.

Demningen hans. Så forseggjort, med pinner og gjørme. Jeg kunne gå over den, og det fantes ikke svikt.

Seriøs arbeidslyst denne karen. Ikke akkurat småtterier han “lør” seg på!

Ca. 10 meter ovenfor demningen har han bygd hytta si’. Det ser mest ut som en kvisthaug, men gjørme er også her sirlig stappet i alle hull. Den har inngang under vann , “oppholdsrom” over vann og en tunnell inn på jordet til nabobonden.

Her har han demmet opp Sandbekken, som normalt er ca. en halv meter bred…

Den etterhvert som berømte nabobonden har skikkelig greie på sånt, og mener det er en enslig hann. Den vil flytte utover sommeren, da det ikke er særlig mange “Bever-babes” å oppdrive her ute. Veldig gøy å få se har dette i allefall vært!

Nå er årets lamming over, og vi har 76 fine lam! Deilig at vi er ferdige, ikke fullt så deilig kanskje at det ble en rimelig høyt antall kopplam i år (11 stk. Sanne har flust av selskap Berit! Hun har forresten antatt en svært så snodig fasong – laaaaaaaaaaaaaaaaang, men slett ikke høy.  Litt sånn dachsaktig nesten).

I morgen er det en uke til Tjorven flytter hjem til oss. Jeg gleder meg noe helt vanvittig, nå som jeg har tid til å tenke på noe annet enn sau. Det skal bli både utfordrende og spennende og veldig, veldig moro. Har kjøpt en ny seng til henne, men egentlig ikke planlagt så mye mer (hvilket er litt sjokkerende – ikke uten grunn kaller ofte Ola meg for “Planleggingsministeren…..”). Jeg er bare fast i min tro på at dette skal bli veldig bra!

Ønsker dere alle en fin helg! Her skal vi klippe og kjøre ut på beite, de 13 sauene som enda ikke er klipt og satt ut. Det skal bli deilig, for det er myyyyye lyd her nå…..