lørdag 27. desember 2008

Julen på fjellet


Vi har hatt det så innmari fint!

Vi dro jo oppover lille julaften. Utrolig nok glemte jeg ingenting (bortsett fra å skrive huskeliste;o). Gud hjelpe meg så full det går an å få en bil selvom vi bare er to voksne mennesker og en hund........


Vi ankom Bergheim og der ventet Bjørn og Nalle. Det er ett eller annet som skjer når man kommer til Bjørn og Nøve, de er så innmari gjestfrie! Det er veldig koselig, og jeg skulle ønske jeg var halvparten så god på det der!! Nøve kom rett etter oss. Milli var selvfølgelig henrykt over å se henne, men gjevest av alle er NALLE!!!
Avslørende gjensynsglede?


Vi fikk risengrynsgrøt som hadde stått og godgjort seg i ovnen hele dagen. Jeg har ikke spist hjemmelagt grøt på årevis. Det var kjempegodt!!!! Etter grøt og litt prat og litt lek for hundene, bar det av gårde mot Vaset. Vi kjørte over Lykkja ganske seint på kvelden, det var ganske mye snø, og bare oss på vei. Det var magisk!



Milli har vært helt i ekstase over all snøen. Det var vel ca. 60 cm. der oppe. Hun har bykset rundt eller sittet ved hjørnet av hytta i 3 dager! Når noe er gøy, så tilter det litt for Milli. Hun klarer ikke å slappe av, men MÅ gjøre det som er gøy, helst hele tiden. Når vi tvang henne inn, satt hun bare og ventet på å komme ut igjen. Hun er veldig rolig inne, men det er ikke tvil om at lek og atter lek står høyere enn all verdens pølsebiter og godsaker hos frøkna.



Julaften kom vi oss ut på en bitteliten skitur, den varte i ca. 400 meter, da røyk trinsene på begge stavene mine (veeeeeeeeeeeeeeldig gamle staver, veeeeeeeeeeeeeeeldig lite brukt i det siste). Gorillagange i skisporet er litt slitsomt, så vi kjørte for å kjøpe nye staver og bestemte oss for å komme sterkere tilbake neste dag. Julaften koste vi oss med tradisjonell julemat og-drikke. Stille og rolig og aldeles herlig. Vi er utpregede A-mennesker både Ola og jeg, så det var tidlig i seng og tidlig opp dagen etter. DA skulle vi på ski! Vi møtte nesten ingen (bare 2 stykker i trikots med hund type setter, som forsvant over alle hauger fort som bare det). Milli elsket å være med på skitur. Hun skjønte at hun fikk lov til å trekke, og var veldig, veldig, veldig flink!

Åh, kan vi ikke gå videre snart da Farsan?


Ikke før fikk Milli med seg gubben, før gamla skal stoppe for å ta bilde....


Det var akkurat som om hun forsto at det var greit å trekke i løypa, og hun så gjorde. Vi gikk ikke mer enn en times tid, men jeg tror det var nok for Milli-mor. Hun var sliten, men inntok sin post på hjørnet av hytta med stor iver når vi kom hjem.

Spor fra en liten harepus, det er så koselige spor synes jeg:o)


2. juledag var vi bedt på julemat hos moren og faren til Ola. Vi satt kursen mot Oslo tidlig på morgenen, og ble traktert med veldig god mat og veldig hyggelig selskap. Det var to små barn der, og det har ikke Milli møtt før... Det var en ubetinget sukssess, for de vil jo så gjerne LEKE:o))) Når vi kom hjem i går kveld, tror jeg Milli var lettet. Det er akkurat som om hun bare MÅ så lenge hun har muligheten, hun kan slappe av når vi er hjemme på "vanlige" Glenne. Hun har ligget rett ut siden, avbrutt av enkelte tisse- og bæsjeturer og en tur i skogen i dag. (Da bestemte Ludo seg for å bli med på absolutt hele turen, noe som gjør at jeg ikke tør å gå i nærheten av veien, men en times tid ble det, og nå ligger Milli rett ut igjen).


I morgen fyller Ola 50 år, og vi skal bort i dag, så det er litt hektisk for meg med litt "ordnings" i forbindelse med dagen hans (som vi feirer littegrann i kveld). Sang, champagne, kake og gaver skal ordnes og kjøres bort dit vi skal være, uten at han merker det, jeg tror han har skjønt litt, for jeg er vanligvis ikke mye utenfor gården.... Håper han blir glad, han ville ikke ha noe oppmerksomhet, men innerst inne tror jeg han synes det er helt ok.


Ha en fredelig 3. juledagskveld alle sammen, vi hør's snart igjen:o)
































mandag 22. desember 2008

Nå er det snart "dags":o)


Julemat er kjøpt inn, saue-, høne- og kattepass er i orden og bagen er pakket. I morgen setter vi kursen mot Vaset. Først noen timer på jobb, hjem i dusjen, pakke resten inn i bilen, panisk prøve å komme på om jeg har glemt noe, senke skuldrene og "være på vei". Deilig!! Helt til jeg kommer på at jeg har jo glemt A: Ribba, B: Pakkene C: Juleakevitten eller D. Ski og staver!!! Det kommer jeg garantert ikke på før i Drammen, sånn at vi garantert ikke gidder å snu.....


Jeg skal skrive huskelapp. Jeg skal ikke bare tenke at jeg skal skrive en huskelapp, jeg skal faktisk skrive den..... etterpå.....


Det er masse snø på fjellet ser det ut til, så ski og staver er et "must". Det er kjedelig å glemme ribbe og akevitt, for da må vi kjøpe nytt, og det synes jeg er bortkasta penger, i hvertfall ribba, akevitten holder seg nok. Selv voksne synes det er litt stas med pakker på julaften, så det er ikke no' bra å glemme dem heller..... Det som kanskje er litt merkelig er at posen med gaver i hovedsak er fylt med innpakkede overraskelser, der kortet sier "Til Milli".....


Når vi kommer frem i morgen kveld er det sikkert masse snø i bakken opp fra parkeringsplassen til hytta. Da skal jeg insistere hardnakket på å ordne med sengetøyet og sånt, mens Ola bærer opp fra bilen (det er maaaaange lass), det er kuldegrader så det er ikke så mye som kan bli liggende.... Etter vi har kranglet om hva som skal bli liggende i bilen og hva som må opp, og stilltiende inngått et kompromiss, lander vi nok i sofaen med et glass rødvin.


På julaften har vi store planer om å gå på ski på dagen. Det er så lenge siden jeg har gått på langrennski, jeg hadde aldri lyst til det etter at Kaisa ble dårlig til beins og ikke kunne være med, det var akkurat som hun så trist på meg hvis jeg så mye som tenkte på å gå tur uten henne.... Det blir gøy å se hvordan Milli reagerer på skiene. Jeg antar hun blir litt skremt først, for så å glemme hele skiskrekken, for det er jo snø å leke med må vite:o)


1. dag blir det sikkert alt for mye spising, litt lengsel etter pc'n.... (Ola leser ikke dette) og litt pakking og rydding, fordi vi må dra i juleselskap på formiddagen 2. dag. Vi må starte fra hytta i 08 tiden på morgenen (stønn).


Så er det hjem til dyra og noen deilige fridager her hjemme:o)


Til: Nøve, Camilla, Tove, Nina, Marianne, Tina og Hanne. Jeg er rimelig treig å få hjemmefra, jeg er rimelig sær og jeg er rimelig glad i mitt eget selskap. Men det er godt å føle at man allikevel er del av et slags fellesskap, der hovedinteressen er hund, men hvor også temaene penser inn på så mye annet. Takk skal dere ha alle sammen, for at jeg av og til føler meg riktig så sosial, selvom det i all hovedsak foregår på internett:o) Ha en riktig god og fredfull jul alle sammen, vi "snakkes" før nyttår:o)


Klem fra Gry


lørdag 20. desember 2008

Milli har hatt besøk:o)))

Endelig, i dag kom Bienna! Vi har gledet oss i flere dager, og vi avtalte å gå her ute i 12 tiden i dag. Det er rart med det, når det er folk med hund som kommer, så er jeg liksom ikke redd for at vi ikke skal få noe å prate om, så da er det bare å se frem til og treffes.
Bienna, Thea og Hanne kom. Bienna satt Milli litt på plass, for å vise hvem som var sjef, det gjorde hun på en sunn og trygg måte, så Milli ble ikke det minste redd, men tok hintet.







Bienna og Milli på Brannåsen

Etter at sjefsrangen var avklart var alt greit, de har løpt og løpt på det Thea kaller "på lapphundvis" helt inntil hverandre, skulder mot skulder og lår mot lår, av og til dyttende og jumpende. Et fint syn med to glade hunder:o)

Thea og Hanne var veldig koselige! De har trasket og gått. Vi gikk oss selvfølgelig litt bort igjen... Det er liksom det at "den stien jeg er helt sikker på", den er overalt, og den stemmer aldri med kartet i hodet mitt.... Vi har sklidd på rompa ned små fjellskrenter og gått mye i bærlyng og myk mose. Både Thea og Hanne tok dette med kjempehumør, og mente de fikk se en ny side av Tjøme (det gjorde vel forsåvidt jeg også:o)



Fire blide jenter på tur

Vi har nok gått et stykke, for da jeg kom inn oppdaget jeg at vi hadde vært borte i 2 og 1/2 time. Nå skal det nevnes at Thea og Hanne ikke er noen jåler! De lurte på om de kunne få hilse på sauene. Det er så innmari koselig når folk spør om det! Ikke nok med at de hilste, de gikk inn på beitet, satt seg på huk og lot sauer og lam nafse i hår og luer og annet "løsøre" som er interessant for en sau. Så var det inn i fjøset å hilse på bukkene. Samme prosedyre der (bortsett fra at vi står på utsiden av bingene). Det er så fint å se at folk setter kontakten med dyra høyere enn om det kommer sauelukt i tøyet. Sånt varmer en "sauemammas" hjerte:o)


Her hilses det! Jeg vet ikke om det er sauene eller Hanne og Thea som trives best:o)


Før de dro, så måtte de jo hilse på sjefen sjøl - Ludo. Ludo var helt i nirvana etter at Thea klødde og klødde og klødde ham.


Vi har hatt det SÅ fint i dag. Milli har gått i koma, blid og fornøyd, og jeg er glad for å ha blitt kjent med Bienna, Thea og Hanne. Dette skal vi gjenta!!

Bienna hadde med seg julepresang til Milli (smelt)


Både Hanne og Thea har sine egne blogger. De ligger under blogger jeg følger. Dere andre burde gå inn å ta en titt hos dem:o)












fredag 19. desember 2008

Litt om sau og enda mindre om høner

I dag skal jeg skrive litt om sauene våre:o) Først vil jeg si at dem som sier at sauer er dumme, de aner ikke hva de prater om!! Hver av våre sauer har forskjellig "personlighet", noen er sære, noen er kosete, noen er direkte sure og andre igjen kan være ganske likegyldige. De kjenner oss igjen, og reagerer forskjellig på meg og Ola. Når jeg kommer er det stormende jubel og alle kommer for å se om det er noe godt å få, er det ikke det, tar de fleste av dem mer enn gjerne i mot litt kos. De som er mest kosete står i kø for å bli klødd mellom forbeina. Når jeg begynner å klø en annen, presser de hverandre vekk for å stå nærmest. Når Ola kommer er de litt mer avventende. De tar gjerne i mot mat, men den maten han kommer med blir oftest kjørt på traktor, og da må han jage evt. lokke dem vekk...
De kjenner igjen bilene våre, og de kjenner igjen Jorun, naboen vår som ofte passer dyra når vi skal noe. Når jeg hadde Kaisa brydde de seg ikke om henne i det hele tatt, men de reagerer med frykt på andre hunder. Når de går med lam blir de sinte og forsvarer lamma sine med livet som innsats. Det kan være farlig for en hun å komme mellom en sau og f.eks. en vegg, traktor eller annet for de stanger HARDT for å passe på barna sine, og flere gjeterhunder har fått brist og brudd i ribbeina.

Her er Frida, min desiderte favoritt blandt alle sauene våre. Hun er som en hund, og det er aldri noen problemer med henne.

Vi er overbevist om at dyra har best av å gå ut og inn som de vil, derfor prøver vi så langt det er mulig å la flest mulig av dem få denne muligheten. Det går med søyene som er over ett år, men de lamma som ble født i våres og ble bedekket nå (ja, det går an, til å begynne med synes jeg det var helt pedofilt) må ha ekstra kraftfòr. De må vi ta inn etter jul, sånn at både de og lammet i magen får nok mat til at begge kan vokse. Værene går også inne. De stresser søyene så fælt med å fly etter dem for å "ha seg" at det ikke går. Bedekkinga er vi akkurat ferdige med. Vi har 3 værer og deler søyene inn i 3 flokker, sånn at vi unngår innavl og for at vi skal vite hvem som er faren. I år er det 4 av de voksne søyene som ikke har fått brunst, og jeg har en sterk mistanke om at vi var for seint ute med å skille fra bukkelamma... Det betyr at vi ikke vet når de skal ha lam, og når vi ser om de er drektige (det ser vi når juret vokser) så må de inn og vi må begynne å gå oppe på nettene. De andre går ute til ca. 1 uke før vi har notert lammedato, da går de inn, sånn at vi har oppsyn med dem på natta. Lamming er innmari gøy, men veldig, veldig slitsomt fordi vi aldri får nok søvn. Heldigvis ser det ut som om vi er ferdige i løpet av april måned til neste år. Søyene går drektige i ca. 5 måneder minus 5 dager. Jeg bruker et dataprogram til å beregne lamming utfra tidligere års drektighetstid.

Her går dyra ut og inn som de vil. Det trives de med. Er det kalde, klare netter, ligger de ofte ute.

Sauer er takknemlige dyr å drive med. De biter ikke, søyene stanger ikke, de er friske (stort sett) og de er kjempekoselige. Det værste som kan skje er vel egentlig å bli løpt ned. De er VELDIG glad i kraftfòr. En gang Ola sto med kraftfòrbøtta midt i flokken klarte de å rive ham over ende. Jeg klarte ikke å holde meg og fikk helt latterkrampe, heldigvis gikk det bra, for de klatrer bokstavelig talt over lik for å få litt av kraftfòret. Det eneste som skjedde med Ola var at brillene hans ble enda litt skjevere;o) Noen av badegjestene her ute, sender barna sine ut på beitet til sauene. JEG BLIR ILLSINT!! Det er livsfarlig!! Har de med seg en plastpose eller noe annet som sauene tror det er mat i, er sjansen stor for uheldige utfall.

Jeg er VELDIG opptatt av sauene våre, noen ganger litt i meste laget tror jeg.... Alle de voksne har navn, og jeg ser forskjell på alle sammen (ikke de som ble født i år, jeg må lære dem å kjenne først:o) Under lamminga flytter jeg stort sett inn i fjøset, og henter Ola hvis noe er galt. Han er innmari, innmari flink til å snu og sortere lam som ligger galt inni søya. Jeg blir mer stressa og hyler stort sett kontinuerlig om å ringe dyrlegen, eller har lyst til å hente kalde kluter å legge på panna dems. Jeg kommer meg imidlertid, og er inne og kjenner og snur på dem som jeg vet hvordan ligger og hvordan skal snus. Jeg er alltid kjempeforelska i Ola under lamminga, han har en ro og en mengde kunnskaper jeg er veldig stolt av akkurat da (han merker det nok ikke så godt, for jeg er passe grinete på grunn av underskudd på søvn, men jeg prøver å være flink til å skryte av ham).

Her spises det! De har fri tilgang på rundballer, og spiser når de vil (og det er nesten alltid:o)

Her er Trixie, hun er datteren til Frida. Frida og Trixie er veldig lette å kjenne igjen. De har så innmari lange ører:o)

Men vi kan jo ikke beholde dem alle, og på høsten begynner vi å plukke til slakt. Vi veier når de blir født, om våren og om høsten. Da kan vi se hvilke søyer som er gode melkere og hvilke lam som vokser bra. Vi sender vanligvis de største lamma til slakt i august. Jeg liker ikke dette, men Ola kan ikke klare alt alene, så jeg hjelper ham med å samle dem inn, skille dem og merke dem. Den eneste gangen jeg var her når slaktebilen kom begynte jeg å grine, så det har vi i grunnen latt Ola ta seg av siden.... Den gangen skulle vi slakte ut en del voksne søyer, de nekta å gå på bilen helt til jeg ropte på dem, da gikk de tillitsfullt på... Jeg følte meg som tidenes Judas.

Både Ola og jeg tenker at dyra skal ha det godt mens de er hos oss. Jeg har en filosofi om at jo mer de er vant til mennesker, jo mindre stresser vi dem når vi skal jobbe med dem (vaksinere, ormekurbehandle, skille dyr, flytte dyr etc.). Jeg vil ikke at sauene skal være redde og stressa, så jeg bruker mye tid på dem (mye mere før Milli kom, skal jeg være helt ærlig). Det betaler seg i bøtter og spann! De lunter ned fra beitet og inn i låven av seg selv (med meg bak), de kommer for å søke kontakt, og er lette å få tak i når vi av en eller annen grunn trenger det.


Jeg tror jeg tør si at dyra våre har det godt, selvfølgelig glipper det her av og til, men vi prøver så godt vi kan:o)


I dag har jeg møkka ut av hønsehuset. Da er det liksom litt koselig der til jul også:o) Det lukter så godt av nystrødd flis, også kommer hønene inn og vasker seg i flisa. Hønene har jeg bare 12 stykker av nå, og de har et lite hus med en liten hønsegård, der de kan gå ut og inn som de vil.


Høne-pøne bader og koser seg i ny flis.

Dette var litt om gården. Siden lamminga er bare en gang i året, så er det ikke så mye å fortelle om (selvom jeg ser at det ble mange ord:o). Under lamminga går det en kule varmt, og da har jeg sikkert mye å si:o)




Jeg bare MÅ ta med bildet ovenfor. Sånn har vi det på Tjøme nå. Øde hytteveier, uten biler og folk og et eldorado for en fastboende som ikke er overbegeistret for "badegjester":) Dette bildet tok jeg når Milli og jeg gikk tur i dag, ingen julestemning akkurat, men det viser hvilken ro som hviler over "Sommerøya" i vinterhalvåret.....





























søndag 14. desember 2008

En fin søndag


Mammas lille hjertegull (sukk)

I dag har vi hatt en fin dag!!! Tidlig opp å fòre 5 fornøyde "gutter", Ola kom fra jakt uten rådyr (jippi, heia Bambi;o), koselig frokost, bort å mate katten til naboen, tok ikke med Milli i dag, selvfølgelig ingen schäfer å se da..... Også, ut på tur med Milli-mor. De er så koselige disse turene våre, vi rusler i vårt eget tempo, Milli går stort sett løs hele tiden, og hun er VELDIG opptatt av hvor jeg er (heldigvis). Vi leker og trener litt på jordet før vi går videre på veier i hyttefelt som er stengt med bommer. Tomme for biler og tomme for folk. NÅ er det godt å bo på Tjøme!

Noen som vil leke med meg? Jeg har ball.....

Som jeg nevnte i forrige innlegg, synes jeg det er veldig gøy med sporsnø. Det er jo en hel dyreverden rett utenfor her, som jeg får et ørlite innblikk i. I dag tok jeg med kamera....

Helt ferske rådyrspor

Ikke fullt så ferske ekornspor...


Et helt perfekt og ferskt lite "Milli-spor"


Ingen uoppdagede dyrearter akkurat, men gøy allikevel. I dag så vi selvfølgelig ikke noe Ola tipper er mår eller røyskatt spor. Jeg blir på en måte ydmyk i forhold til dyra og naturen og føler meg ørlite grann andektig når jeg finner sånne små ting jeg gleder meg over. I går jaga Milli to rådyr, men ikke lenge. Kanskje et minutt, da skiftet bjeffingen tone, og ble mer sånn "åh, hvor ER mamma, jeg løper jo her helt alene" og vips så var hun tilbake hos meg.

Vi fikk hentet den nye væren (Øyvind) og påsettlamma i dag. Det pleier å være en tidkrevende jobb å få tak i dem, og få dem opp på hengeren. Så ikke i dag. Jeg er så heldig at de kjenner meg igjen (de har gått på en annen gård her ute i halvannen måned nå) da er veldig mye gjort. De tammeste kom bort for å hilse, vi fikk dem opp på hengeren, og jammen hoppet resten etter:o) Så bar det hjem til Glenne og resten av dyra. Nå har vi 52 dyr på jordet og 8 i fjøset. Alle mann alle er hjemme hos meg igjen. Det er så utrolig deilig at jeg har så god kontakt med sauene våre. De er veldig tamme og lette å ha med å gjøre, men Ola kan ikke gjøre det alene, da blir det mere ball ut av det, de er ikke så tamme mot ham. De kjenner igjen sine venner, og utallige timer med kos og bestikkelser i fjøs og på beite betaler seg i bøtter og spann. Fine dyra mine det!! Øyvind er ikke tam enda, så nå er det bare å sette seg i bingen med små doser kraftfòr i hånda. Litt etter litt blir han tam og kosete. Det er en liten seier hver gang jeg får det til. Dette ble kanskje litt skrytete? På den annen side, det er ikke så mye jeg "kan", men jeg får til å temme sau;o)

Ola har sovna på sofaen (igjen). Han må ha blitt bitt av tse-tse-fluen eller noe sånt:o) Jeg og Per kjøpte oss kinamat og jeg kjøpte masse godterier jeg har smugspist nå. (Angre, angre, jeg skjønner hvordan Nalle-mann har det....)

Jeg handlet alle julepresangene på torsdag (flinke meg), da belønnet jeg meg selv med den siste Pondusboka. Jeg ler så innmari av den tegneserien. Nå skal jeg jammen ta med meg Pondus til sengs og kose meg;o)



lørdag 13. desember 2008

En deilig, fredelig lørdagskveld:o)

Ola har sovnet på sofaen, og jeg kan sitte her i fred og ro. Ikke rart han sover, han har trava rundt i småskauen på jakt i hele dag. Han fikk ingenting og siden jeg er på lag med rådyra synes jeg egentlig at det er helt strålende:o)

I går var vi på julebord med jobben, det var koselig. MASSE god mat, og godt drikke. Vi tok det rolig, Ola var sjåfør og vi var hjemme før midnatt. Deilig det også. Jeg var faktisk på shopping i går (!). I samme bygg som matbutikken her ute, ligger det en klesforretning som har ganske mye fint (jeg kikker i vinduet av og til). Jeg lurer meg selv til å tro at jeg bare skal handle matvarer, og da klarer jeg å gå innom der (rekker liksom ikke å grue meg). Er ikke noe flink med klær og sånn, men siden jeg har gått igjen i den samme kjolen i 15 år nå, var det vel på tide å prøve seg litt. I den butikken jobber det noen engler, som tåler at jeg er vrang (jeg liker ikke "ditt", synes "datt" ser ut som en mammakjole, "nei det så ut som et dynetrekk" etc. etc....) Altså ikke akkurat drømmekunden. Jeg er ikke noe flink med klær heller, så hjelp er absolutt påkrevd. Englene i denne butikken kommer løpende med plagg etter plagg (så slipper jeg i hvertfall å gå ut av prøverommet). I går kjøpte jeg en kjole som jeg synes jeg ble så fin i at jeg nesten ble sjenert for meg selv... Det var veldig uvant (for å si det mildt). Ola ble henrykt, jeg tror han synes det er veldig koselig når jeg pynter meg..... Nok om det.

Milli og jeg gikk en fin tur i går. Vi har en runde vi bare går i helgene, for det er så mørkt å gå der etter jobb. Vi kaster ball og trener litt på jordene før vi går den runden. Jeg tror jeg koser meg like mye som Milli:o) Det er masse rådyr rundt her, og det er gøy nå som det er sporsnø. Jeg ser spor etter rådyr, rev, mår, ekorn og mus. Det virkelig litt av et dyreliv rett rundt husveggen vår, og det er koselig å tenke på:o) I dag har vi tatt ut værene og bestemt at bedekkinga for i år er over. Vi mangler dato på 4 søyer, og lurer litt på om de ikke har hatt brunst, eller om vi har vært helt sløve med å observere dem. Det er vel helst det siste. Nå skal vi hente påsettlamma og den siste væren i morgen. Søyene får lov til å gå ut og inn som de vil, mens "gutta" pent må holde seg innendørs fra nå av. Vi fòrer søyene med rundball, og de varer noen dager, så jobben med dem nå består stort sett i å forsikre seg om at de har det bra. Når påsettlamma kommer må de ha en del kraftfòr, sånn at lammet i magen kan vokse samtidig med at mamma'n vokser og gror enda hun også. Siden vi reiser bort i jula, begynner vi med tilleggsforing etter vi kommer hjem igjen. Da må nok de stå inne, ellers tar de eldste søyene alt.

Jeg har så mye jeg burde gjøre, men siden vi drar på hytta, orker jeg ikke stresse med det. Har brått nedjustert mine juleambisjoner til å lage medisterkaker og å få vasket i 2. etasje.... Jeg har vel egentlig hatt tid nok i dag meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeen..... kanskje i morgen;o) En ting jeg er veldig flink til er å sette telys i røkelsesstativet. Jeg synes kongerøkelse lukter så godt av jul.

Jeg passer katten til noen venner av oss og tok med Milli bort dit når jeg skulle gi den mat. Da kom det en løs schäfertispe... Det er ikke noe gøy å prøve og holde styr på to hunder. Den ene virker truende mot den andre som bare vil leke... Til slutt fikk jeg bundet Milli i et tre, og tok med meg schäfertispa ned til hun som eier den. Hun hadde sluppet den ut, og gått og lagt seg igjen. Jeg liker ikke sånt. Er redd Milli skal få seg en skikkelig støkk, for jeg synes det er så koselig at hun er så tillitsfull mot og glad i andre hunder. Kaisa var et sant mareritt på det området. Hun bjeffet konstant til de var ute av syne og helst litt til. Litt sært når vi var på båttur og det var hund i nabobåten.....

Dette ble en veldig lang historie om ingenting er jeg redd, men det er så koselig å sitte her å kommunisere med dere, på den måten vi gjør det.

Ha en fin lørdagskveld og søndag:o)

mandag 8. desember 2008

Vi har vært i Nesbyen:o)

Fredagen her gikk i en fiseføyk, med tur og sau og alt det vanlige. Siden det var ullinnlevering, hadde vi litt å gjøre med merking av sekker og sånt. Det sludda så fælt at vi ikke kunne legge sekkene på hengeren før vi skulle dra på lørdag, så da lørdagen opprant var det bare å sprette opp av senga, legge ut fòr til sauepasseren, og begynne å lempe ull. Heldigvis var det knallvær. Vi skulle prøve å være hos Nalle og familien i god til før kl. 16, så det var ingen tid å miste:o)

Vi rakk det! Til vi kom hadde Nøve laget nydelig grønnsakssuppe. Nalle kjenner igjen bilen vår tror jeg, for han begynet å hyle av iver og hadde ikke tid til å hilse på Ola og meg, han visste at dama hans var ankommet:o) Ola bar Milli ut av bilen og over gjerdet til Nalle. Hun buktet og vred seg og logret som besatt. Så dette var kjærkomment for de forlovede!
Endelig sammen igjen, la oss grave et hull....

Så bar det av gårde til kosetrening med Hilde. Jeg gledet meg. Bjørn og Ola parkerte vi (ikke motvillige) på en pub i Nesbyen:o). Og det var en skikkelig kosetrening. En kjempeblid Hilde hilste oss velkommen på et utrolig koselig bruk i Nesbyen. Hilde hadde tent opp i fjøslykter utenfor stabbur og fjøs. Milli var et lite sjarmtroll, og hilste som besatt.

Det er et litt mørkt bilde, men det er ei fjøslykt på trappa til stabburet , også er det plassen vi trente på


Som Nøve skriver i sin blogg, så var Nalle mektig stolt av dama si'. Hun tok Kango med storm, og jeg tror ikke han har glemt henne enda. I følge mammaen til Kango, kjenner han bare sure kjærringer, så Milli var den første som ville leke:o) Etter å ha holdt på med noen øvelser etter eget valg var det pause. Vi satt hundene i bilen (Milli og Nalle deler selvfølgelig bur;o), og hva annet ventet oss enn gløgg og pepperkaker. Dette er en trening HELT etter mitt hjerte!!!

Pause, med gløgg og pepperkaker (og en aldri så liten røyk)

Etter pausen trente vi litt sammen, med Hilde som instruktør. Det var fint å prøve seg med litt forstyrrelser i form av nye og ukjente hunder. Dette må jeg (også) bare nevne, før vi gikk fikk alle hundene julepresang av Hilde! Kjempekoselig!!!

Vi dro for å plukke opp Ola og Bjørn på puben og så tilbake til kjempekoselige Bergheim! Da var det tid for litt mat og drikke, mens kjæresteparet var ute (og ute og ute og ute), mon tro hva de holder på med de to;o)

"Den pinnen VIL jeg ha Nalle, om jeg så må bruke makt..."

Dagen etter var det klart for tur i minus 12 grader og i ca. 30 - 40 cm. snø. Milli har aldri sett så mye snø, og storkoste seg. Nalle gikk litt verdensvant foran henne, og bykset litt opp i skogkanten en gang i blant. Vi gikk en flott tømmervei i den fine kalde vinterværet. Så deilig, også så deilig å se at Milli og Nalle koser seg sånn! En morsom ting var at Nøve (hvem andre) satt seg ned for å bryte av noen istapper til hundene. Milli satt og så at hun gjorde det et par ganger. Så tok jammen meg Milli saken i egne poter, og gikk og brakk av en hun også (på samme sted som Nøve). Det rører seg i det lille, vakre hodet hennes:o)

Se så vakkert vinterfjell!

"Kom igjen a' Schnuppa, detta ække farlig, dessuten er jo jeg her".



"Ok, jeg er med"

Så var tiden kommet for hjemreisen. Det er aldri gøy, men nå var det spesielt trist å se på Nalle. Han forsto godt hva som skulle skje, og han satt seg rett ned, ikke en lyd, ikke en bevegelse... Akkurat som om han sa "hvorfor gjør dere dette, vi har det jo så gøy, og vi gjør ikke noe galt". Bildet under er tatt i det vi reiste... Dere ser ikke øynene hans, men det gjorde vi....

Nalle - trist farvel med Milli.

Hadde du kunnet lese Nalle, så hadde du visst dette - vi planlegger flere turer!! Du skal få ha det mere moro med Milli'n din. Svigermor lover deg!