Innkallingskurs og “familieforøkelse” på Tjøme

Så har vi lært innkalling….. Jeg håpet Thomas hadde en trylleformel han kunne lære bort, sånn at  Milli  kommer på kommando uansett hva som frister i “andre enden”. Jeg håpet, men jeg visste jo at det kanskje var litt annerledes:o)

Nøve kom fra Nesbyen (hun slutter aldri å imponere meg – kjører MILEVIS for Nalle-mann sin skyld) litt før de andre. Milli og Nalle var henrykt over å se hverandre, og lekte litt på verandaen.

Gjensynsgleden var stor;o)

Nøve har beskrevet kurset helt glimrende på sin blogg, så det trenger jeg ikke gjenta her. Jeg er imidlertid litt opptatt av å se om vi virkelig fikk noe ut av det. Thomas er uten tvil en fantastisk flink hundetrener, man ser hva han gjør for å få kontakt og for å få det beste ut av hundene våre. Thomas har også muligens litt lett for å “prate seg bort”…. Jeg synes det ble vel mye teori og lite praksis. Her må jeg legge til at jeg har full forståelse for at teori må til, men jeg mener at den delen kan gjennomføres raskere og mer effektivt, slik at øvelsene kan begynne i praksis… Jeg lærer mye om meg selv. Jeg er ikke konsekvent nok, jeg har samme tonefall på “nei” og “bra” og jeg er rett og slett for lat. Jeg går gjerne tur, og vi trener litt på både søk og lydighet Milli og jeg, men ikke på langt nær nok. Skjerpings fra nå:o) Jeg tror det er takket være Millis milde og snille sinnelag at vi har kommet dit vi har (et ørbittelite stykke:o). Nøve nevner Hanne i sin blogg:o) Hun ble liksom vårt intelligente alibi i går. Når Thomas stilte spørsmål, kom vi andre med mer eller mindre intelligente betraktninger, mens Hanne til stadighet skar gjennom med sin lynskarpe hukommelse. Bølgen for Hanne! Du ble savnet etter at du reiste – han fortsatte nemlig å stille spørsmål….:o)

Jeg synes det ble ganske dyrt, selvom det ble mange timer. Alle betalte jo sin del av dette, og jeg håper dere føler at dere i hvertfall fikk litt ut av det. Jeg tror vel egentlig at man har mer igjen for å leie Thomas “alene”, for da kan man gnage i vei om sin hund så mye man bare orker;o) Uansett, tusen, tusen takk til alle som kom og gjorde dagen vellykket (for det var den). Takk til omtenksomme Inger, som atter en gang kom med hjembakst, kaffe og til og med pappkrus (lurt, jeg hadde glemt det), Hanne stilte med nydelig kake og Anne bidro i godtebollen:o) Man sulter definitivt ikke i hjel i vårt selskap:o)

I dag tidlig kom det to nye, små medlemmer i sauefamilien vår til verden. Mora ble født i fjor, men er kjempeflink! Jeg lar denne lille filmsnutten tale for seg:o)

Ha en fin uke alle sammen!

Innlegget i siste lapphundstikka – referat fra Hundetreffet på Tjøme

Jeg fant kopien av innlegget og jeg fikk kopiert det inn hit. Til dere som har spurt om jeg kunne gjøre det: Nyyyt bildene, her er de i farger, det gjør seg så utrolig mye bedre.

HUNDETREFF PÅ TJØME

Tekst: Gry Eriksen

Jeg er den lykkelige eier av den finske lapphunden Rödmossa Onni-Milli (selvfølgelig verdens vakreste), jeg er også i den lykkelige situasjon at jeg bor på et lite småbruk på Tjøme, da jeg i tillegg har blitt kjent med en rekke flotte hundemennesker via internett, begynte tanken å melde seg; kanskje vi kunne fått til et treff oppe på et av jordene våre? Da dette ble nevnt i bloggen til Milli (jeg er utelukkende redusert til sekretær;o), var interessen overveldende! Da jeg i tillegg fikk den samme responsen når jeg kontaktet andre folk vi kjenner med hund, var det i grunnen bare datoen som manglet før treffet ble en realitet. Datoen ble satt og interessen var fortsatt stor. Dette var ikke et rent lapphundtreff, her var alle raser velkomne. Tilfeldighetene ville det allikevel sånn at det utelukkende var spisshunder som meldte sin interesse (”skal det være, så skal det være”).

Fjelldronningens Chicko i sitt rette element (foto: Marianne Velle)

Datoen var satt til søndag 8. februar. På fredag begynte det å snø, OG DET GA SEG ALDRI!!! Ola (mannen min) begynte å brøyte vei inn til jordene og bålplassen på fredag, fortsatte på lørdag, og tok siste omgang på søndag, rett før ankomst. Jeg var sikker på en rekke avbud, men neida, hundefolk er hundefolk, og absolutt alle som hadde bebudet sin ankomst stilte opp. Tatt i betraktning at noen var svært så langveisfarende, så sier dette noe om interessen! Her kom hunder fra Nesbyen, Kristiansandsområdet, Østfold og, selvfølgelig, Vestfold.

Til sammen ble vi 13 hunder: 8 Finske lapphunder, 4 Islandske fårehunder og 1 Eurasier. Jeg er egentlig litt stolt over at jeg er NESTEN helt sikker på at det aldri har vært samlet så mange FL’er på Tjøme før (jeg liker i allefall å tro det). Hundene ble fulgt av sine 17 mennesker, de fleste godt innpakket, da snøværet omsider måtte gi tapt for 10 minusgrader og strålende sol. Noen av mannfolka våre hadde sørget for adkomstvei og bål, til og med ferdige pølsespyd hadde de spikket til oss før de tuslet av gårde på fisketur (nok litt lettet over å slippe både hunde- og kvinneglam kjenner jeg dem rett). Jordet lå helt urørt av puddersnø som blinket i solen. Dette måtte jo bare bli bra.

Milli, Chicko, Charlie, Naman, Dimma, Ofelia og Ask baser i snøen (foto: Marianne Velle)

Med klok veiledning fra Sissel på Fjelldronningen slapp vi hundene litt etter litt. Det fungerte stort sett utmerket. FL’en Lappejentas Gadi-Nalle og den islandske fårehunden Snorre var litt grinete på hverandre, så de måtte stort sett holdes i bånd, men ellers gikk det absolutt helt strålende!! Ikke så rart at Nalle ble litt irritert, han har vært på Tjøme før, og en sein lørdagskveld i høst ble han jammen forlovet bort til Milli også, så han hadde jo litt å bevise, den staute karen fra Hallingdalen, og Snorre syntes vel egentlig at han skulle være litt sjef, han hadde jo tross alt med seg lille, vakre Dimma (også islender). Tispene oppførte seg til 20 i stil, og var det noen uoverensstemmelser, så var de over før vi rakk å fange dem opp.

Nalle og Snorre – ikke dagens bestevenner (foto: Gry Eriksen)

Islender leder an i lapphundstafetten (foto: Marianne Velle).

Etter masse basing og løping i løssnøen på jordet (dette gjaldt BÅDE hunder og eiere), var det tid for grilling av pølser på bålet og en kaffekopp eller to. Et par av de deltakerne hadde også med seg hjemmebakst. Hundene ble hanket inn, og de fleste hadde vel fått blåst så mye damp ut av kroppene sine at de synes det var helt greit med en liten pause, særlig når det begynte å lukte pølse.

Hanne, Bienna og Thea koser seg ved bålet (foto: Gry Eriksen)

Praten gikk livlig mellom både folk og dyr, og det var mange, nye to- og firbente å hilse på. Som ”vertinne” (i den grad man kan kalle seg det, når man stiller et nedsnødd jorde til disposisjon og gjestene har med maten selv), føler jeg at jeg ikke fikk nok tid til hver og èn, men tilbakemeldingene tyder på at alle hadde det bra. At hundene koste seg er jeg helt sikker på. Det var virkelig en idyll av en annen verden! De løp ”i tog” og pløyde snø med snute, hode og kropp. Jeg er sikkert på at jeg så noen store, lykkelige smil i samtlige spisshundfjes denne dagen.

Et øyeblikk av total lykke (denne gang illustrert ved islenderen Embla)  (foto: Marianne Velle)

Etter å ha godsnakket litt med ”Gubben” ( = snøbrøyteren, fyrbøteren, sjåføren etc.), er jeg sikker på at vi kan få dette til å bli en tradisjon her hos oss på Tjøme. Jordene ligger jo der og på vinterstid går sauene våre nede ved gården.

Jeg tror altså jeg tør å si dette til dem som har lyst: Velkommen til oss på Hundetreff (også) i 2010!

Lappiser i tog – dette vil vi til neste år også! (foto: Hanne Drtina)

Og vinteren er tilbake…..

I går morges ble jeg veldig bekymret. Hver morgen, før jobb, går jeg og sjekker om dyra har det bra. Da fant jeg ei av søyene liggende syk i fjøset nede på jordet. Det er rart med det, alle ligger, men man ser med en gang den som ikke er i form. Jeg fikk henne ut av fjøset, men det var det. Lenger kom vi ikke. Jeg tok tempen på henne og ringte dyrlegen, som lovte å stikke oppom i løpet av formiddagen. Da hun kom trodde hun at det var vitaminmangel, noen av søyene gir all næringa til lamma i magen, og tar ikke opp næring selv. Hun ga en vitamincocktail og dro igjen. Da jeg kom fra jobb var søya kjempedårlig og lå bare med hodet flatt forover mens det surklet i henne. Dyrlegen ble ringt etter igjen, og vi antok det var melkefeber. Jeg måtte inn til byen å hente kalk og hun kom og injiserte den. Jeg trodde virkelig at sauen var på vei til de evige beitemarker. Etter et par timer gikk jeg ned til henne – da lå hun og stirret frekt på meg, etter ytterligere noen timer fant jeg henne stående på beina og hun spiste villig av brødskivene jeg hadde med til henne. I dag tidlig kom hun og møtte meg i fjøsdøra, sugen på mere mat og jeg tror nesten hun lurte på hva jeg maste sånn for. Kalk mot melkefeber er en trolldom! Jeg er så glad for at hun er frisk igjen, at jeg ikke en gang gidder å irritere meg over at vi har fått 30 cm. snø, og det laver fortsatt ned. Jeg er bare kjempeglad!!!! Hadde jeg visst at det endte bra, skulle jeg tatt “før” og “etter” –bilder. Jeg blir like overrasket hver gang!

Det satt en gjeng med trost ved fuglemateren vår og lurte fælt på hvorfor ikke den var fylt opp i dag tidlig:o)

Svarttrosten slåss om maten

Så kom det en due og ville ha litt å spise.

Ellers har vi begynt å slippe inn Ludo (katten) noen timer hver kveld. Da ligger han langflat i fanget mitt. Milli synes jo det er litt skrekkelig, så hun vil også være med på moroa.

Milli stirrer triumferende på Ludo - “Jeg fikk også lov”.

Ikke så mye å fortelle om i dag egentlig. Var oppe på jordet nå, der hvor vi skal være på søndag. Mye snø. Håper det forsvinner litt og at skaren holder. Ola kommer ikke inn med traktoren for å brøyte til oss, så høye støvler eller gamasjer er nok en god idè tror jeg… Jeg fortviler over hønenes skjebne, jeg skal visst aldri få gjort rent huset deres. Ola har reparert hønsegården, så hvis de hadde vært glad i snø, hadde de hatt ganske mye tumleplass. Jeg har kjøpt sikkert 3 kilo kålrot og lagt inn til dem (hvilket egentlig betyr at jeg har kjøpt meg litt bedre samvittighet…)

I kveld skal jeg og Lise ut i Tønsberg. Vi skal spise Tapas (nam, nam, nam). Vi blir kjørt og hentet, så vi kan til og med dele en flaske rødvin (også nam, nam, nam:o)

Dette blir visst bare “vissvass”. Ha en riktig god helg alle dere:o)

Forberedelsene til lamminga har så smått begynt

Her har vi Frk. Smilla. Hun skal lamme ca. 2. april:o)

Denne helgen har vi fått gjort litt her på gården. Når snøen gradvis forsvinner, kommer det fryktelig mye til syne….. Her tyter det av landbruksplast, møkk i helt utrolige mengder, bøtter, spader og alt annet som har blitt skjult av vinterens snømengder. Det er ikke noe pent syn her nå. Huff og huff… I tillegg ble snøen for tung for hønsegården, så Ola må til å reparere “litt”…

På fredag var vi på en liten handlerunde. Det gamle kjøleskapet vårt (som nå også “fungerte” som dypfryser på bakveggen) gikk gudskjelov enda mer i stykker, sånn at Ola omsider gikk med på at vi trengte et nytt. Jeg takker høyere makter…. Ikke særlig økonomisk at alt som ikke står helt forrest på hylla blir fryst, tint, fryst, tint osv., osv…. Det er faktisk utrolig mye som kan skjule seg i et kjøleskap, til tross for at man glaner inn i flere ganger daglig. Her heiv jeg opptil flere bæreposer. Når vi spadde ut (ja, spadde ut!!) av fryserdelen, fant jeg jammen noen dypfryste margbein jeg har kokt til Milli-mor. Hun så veldig fornøyd ut når hun fikk dem….

På lørdag gikk jeg en lang fin tur med Milli, hun gikk løs nesten hele veien. Det må jeg snart slutte med, for jeg ser at det begynner å komme flere folk nedover her i helgene (hulk,hulk,hulk). Jeg må forresten skryte litt av Milli nå! Hun er så utrolig flink og lydig om dagen!! Hun gjør alt jeg vil, og legger godviljen skikkelig til! Det er gøy! Dette gjelder imidlertid bare så lenge vi er alene, og vi må nitrene på innkalling med fristelser!! I går hørte hun noen stemmer på en av hytteveiene vi går, det er nok til at hun inntar en sånn “freeze” posisjon og er stokk døv…. Jeg begynte å løpe motsatt vei, da så hun bare dumt på meg, og kom ikke før jeg gikk skikkelig på trynet. Da var det plutselig kjempegøy:o)

Ola har vært skikkelig forkjøla, så jeg måtte begynne å ta ut møkk av fjøset. Det er tung, våt talle (møkkete halm, og da snakker vi MØKKete:o). Jeg bruker omtrent 3 ganger så lang tid som ham, men det er egentlig ålreit å holde på med synes jeg. Jeg blir veldig sundt sliten i kroppen, og i dag er jeg skikkelig støl, så det er tydelig at dette kan jeg godt gjøre mer av. Nå har jeg vasket hyller og  rengjort forskjellige remedier vi bruker, sjekka at vi har nok av ting og tang vi trenger, flyttet inn de dyra som skal lamme først, og føler at jeg har ganske god kontroll.

Edith og Edvarda er drektige, men skal ikke lamme før litt senere i april.

I dag fikk jeg en kjempekoselig melding fra Hanne! Om jeg hadde tid til å gå en tur i dag? OM jeg hadde. Bienna og Milli har ikke sett hverandre på en stund. Og gjensynsgleden var stor!! Bienna har løpetid, og var egentlig litt fredeligere enn hun pleier å være mot Milli. Hun fant seg i alt, og stilte seg villig opp med halen til siden når Milli ville kjøre trillebår (og det vil hun jo hele tiden…)

Milli kjører trillebår (litt fårete uttrykk i ansiktet), mens Bienna villig stiller seg opp, med halen godt brettet til side….

Bienna vil se på sauene, Milli vil kjøre trillebår…..

Hanne, hundene og jeg gikk en koselig tur i det nydelige været, skravlet litt på verandaen mens hundene lekte. Det var utrolig koselig med selskap på tur igjen. Det er en stund siden nå:o) Tusen takk for at du kom på den glimrende idèen Hanne!

To gode venninder:o)

Hønene stakkars, de vansmekter litt om dagen. Jeg kommer fortsatt ikke til med trillebår og hønsegården virker bare sånn halvveis… Det første jeg skal gjøre når det smelter litt mere snø er å gjøre rent i hønsehuset. De fortjener de – de jobber hardt for føden de hvite tuppene mine, jeg får i snitt 22 egg om dagen:o)

To dagers eggproduksjon

Ellers er Lille-Thea i ferd med å bli direkte feit, og jeg tør ikke gå god for BMI’en til den dama der…. I dag måtte vi klippe klovene til mamma Snipp. Klovene vokser, og blir til noen slags lange “snabelsko”. Det er ikke bra for dyra, og foruten at de kan få det vondt, kan det også resultere i gal beinstilling hvis de går med dette for lenge. Når de går på talle (sånn som hos oss), så sliter de ikke klovene. Lille-Thea ble kjemperedd når vi la mamma’n hennes på ryggen for å klippe. Hun kjente ikke mamma’n sin igjen fra den vinkelen, og løp brekende rundt. Noe som ikke akkurat gjorde jobben enklere for oss, da Snipp selvfølgelig ville stå på sine egne, fire bein så fort som mulig…. Vi fikk nå i hvertfall gjort det, og ser over resten av dyra i forbindelse med lamminga. Vi kan ikke snu på de drektige søyene, da er sjansen for feilstillinger under lamming stor, men jeg ser at det er flere av dem som har sterkt behov for en omgang pedikyr:o)

“Lille-Thea…?”

For en stund siden tenkte jeg at jeg må få litt dreis på det med Milli og innkalling når det er noe som skjer. Jeg/vi leide en hundeinstruktør, spurte de jeg har gått tur med og hatt mest kontakt med i “lappebloggegjengen” som bor i nærheten om de ville være med, og jammen blir vi 6 lappiser og 1 Grosse Münsterländer på et ørlite kurs her neste søndag. Det blir utrolig spennende og jeg gleder meg:o). Det eneste som er dumt er at ikke vi kan være ALLE SAMMEN!! Men det får vi ta igjen på et hundetreff:o)

Dette vil jeg forresten si: Jeg synes det er så moro at “vi” har blitt så mange her inne på bloggene! Så mange hyggelige folk, så mye kunnskap og så mye velvilje som finnes blandt dere. Det er innmari gøy!

Ha en flott uke alle sammen!!

En liten vårhilsen fra Tjøme

Disse fant jeg i hagen i dag:o) Tett inntil veggen, omgitt av ca. en halv meter snø på alle kanter, har de første snøklokkene gitt meg et tegn på at våren er i anmarsj…. Det gjorde godt å se dem!

Bloggelysten min er avtagende kjenner jeg. Det er liksom mer morsomt å være ute så lenge kveldene nettopp har blitt litt lysere. I dag satt jeg med kameraet ved foringsplassen til rådyra, men det dukket selvfølgelig ikke opp ett eneste ett….

I helgen har Ola og jeg vært i Bremen sammen med et vennepar av oss. Det var veldig koselig! Masse god mat, godt drikke og mye å se på. Vi hadde flaks med været, det var nesten vårlig når vi kom ned fredag kveld, litt kjøligere på lørdag og ikke regn før på søndag:o) Jeg liker Bremen, og Hilde og Steinar (som vi reiste med) har liksom det samme “tempoet” som oss: Kikke litt, spise litt (mye), ta en øl, kikke litt til etc., etc. Mens vi var i Bremen var Milli med “tante” Lise og “onkel” Espen på hyttetur på Meheia. Hun har hatt det storveies, og var sliten da hun ble hentet. Det har blitt mye skigåing. “Fetter” Teodor har tatt sin del, i tillegg til at Lise og Espen selvfølgelig har skjemt henne grundig bort, både med mosjon og kos. Det er så deilig når jeg hører at de ikke bare passer henne for å være greie, men at det virkelig gir dem noe å være sammen med henne en helg. Det blir mye skryt og mye latter. Jeg savner henne sånn når vi ikke er sammen, at jeg tror jeg har pratet litt for mye om henne på Bremen-turen…. Hilde og Steinar gjør imidlertid gode miner til slett spill, og hører på (trur eg….;o)

Ei av søyene våre døde natt til i går. Vi har vært veldig forskånet for å miste dyr, men det må vel skje her også av og til. Det er uansett trist, og jeg lurer alltid på hva vi kan gjøre annerledes. I dette tilfellet ser jeg ingenting, bortsett fra kanskje å flytte inn i fjøset om nettene (det gjør vi jo snart allikevel, for rundt 1. april starter lamminga, og vi får mange nye liv her på Glenne). Man får vel bare tenke at naturen er brutal, og at livet tar og livet gir….

Nå har jeg (som nevnt før) blitt så utrolig lei av å gå den samme runden med Milli hver dag, at jeg tok en annen runde. Det angret jeg ganske fort på, når jeg skjønte at det var en hest, og ikke ett menneske som hadde laget de sporene jeg hadde tenkt å gå i… Jeg lover dere; hester tar UTROLIG lange skritt…, og de får ikke støvlene fulle av snø… Det ble en litt slitsom tur, men i allefall noen annet enn den kjedsommelige, faste.

Det er forresten en ting med Milli som forundrer meg litt…. Når vi kommer hjem løper hun til vinduet “sitt” der hun kan se oss når vi er ute, så kommer hun til døra når vi kommer inn. Når vi da endelig møter henne er hun PÅ INGEN MÅTE hysterisk glad over å se oss. Hun ser veldig fornøyd ut over at vi er hjemme, strekker seg og gjesper kanskje litt, også går hun videre for å fortsett med sitt. De andre hundene jeg har hatt, har laget en høylytt velkomstseremoni med svært utagerende kroppsspråk, men lille Milli tar våre hjemkomster med stor fatning. Hvis vi får gjester derimot, er hun helt ellevill, og skal hilse, slikke øre, sitte i fanget og ha all oppmerksomheten… Jeg tror hun tenker som så at vi er flokken hennes, og det er naturlig at vi kommer og går. Hun vil jo overhodet ikke være med på jobben mer, og har aldri synes det har vært noe skummelt å være alene hjemme. Er det noen av dere som har opplevd dette? Jeg synes det er litt rart,  det at det er Ola og jeg som lager de mest elleville scenene når vi kommer hjem til henne….;o)

Jeg har ikke så mye mer  å fortelle om i dag, men lover å komme sterkere tilbake, med flere bilder (forhåpentligvis av noen rådyr:o)

Ha en fin dag alle sammen!

Gratulerer med dagen din, du kjære, kjære jenta mi’!!!

Tenk at i dag har du blitt ett år Milli. Tiden vi har hatt deg har vært så full av ren glede!

Tenk at for ett år siden gikk jeg rundt som en verpesyk høne og ventet (og ventet og ventet) på beskjed fra Yvonne på Rödmossa – og den kom “Det blev en tikvalp åt dej”. Jeg hylte på Ola, og all spenningen ble til forventning. Den kunne slippes løs lille Milli-min, gleden over å vite at du skulle komme til oss. Yvonne var (og er) fantastisk. Hun fulgte oss opp med bilder og beskjeder om hvordan du hadde det. Det var som å være nyforelsket, jeg tror egentlig det var det jeg var... Jeg sjekket mailen ustanselig, og hjertet hoppet over et par slag når det var mail fra Rödmossa kennel….

Her er du bitteliten jenta mi’. Jeg vet ikke, men jeg TROR du ligger lengst til høyre

Jeg hadde vanskeligheter med å snakke om annet enn deg. Gutta på jobben var veldig tålmodige i dette svangerskapet mitt. Er det rart jeg ikke fikk nok???

 

En vakker liten frøken, her ser du da virkelig litt frekk ut Milli mi’?!

Jeg kunne ikke se meg mett på deg, og gikk rundt med bilder av deg. Må nok innrømme at jeg tvang de fleste til å se grundig og lenge på dem….. Her er du fortsatt hos Yvonne i Sverige.

Ola og jeg satt oss i bilen og kjørte nesten 120 mil for å hilse på dere på Rödmossa. Hvem andre enn du kom løpende for å hilse på? Det var bare deg og “brorsan” som var våkne, de andre søsknene dine hadde tatt seg en liten hvil. Men DU, du var riktig så i slaget, og satt i fanget mitt helt til vi måtte reise igjen… Yvonne visste det da tror jeg, at dette var en bra match:o)

Den 10. mai hentet vi deg. Du satt på fanget mitt i 56 mil, ikke ville du drikke, ikke tisse og ikke bæsje…. Pappesken vi  hadde fått med av Yvonne, ville du ikke være i, bare i fanget og inntil brystkassen. Du var så flink lille venn. Tenk deg et fullstendig miljøskifte og en full omveltning i ditt lille liv, og du tok det med stoisk ro. Ikke et pip, ikke et klynk, bare søken etter kontakt (og gjett om du fikk akkurat det – i bøtter og spann:o) Den første natten tenkte jeg at du skulle ligge ved siden av sengen min, i din egen seng. Men nei da, du gikk å la deg ute på den lille soveromsbalkongen. Da lurte jeg på om du tenkte på dem hjemme i Sverige, for du unngikk kontakt. Jeg tror du hadde det litt vanskelig akkurat da…. Etterhvert fant du imidlertid din plass ved siden av sengen (som nå har forandret seg til i sengen:o)

  Tennisballen var (og er) en höjdare Milli-mor

Den første uka hadde jeg fri, og sleit litt med en syk søye. Du forsvant plutselig, en dag vi var i fjøset… Og hvor fant jeg deg? Jo, inne hos kopplammene, henrykt over noen firbente venner, ivrig på søken etter noen patter å drikke melk fra. Du var ofte i den bingen, og kopplamma var aldri redd for deg (og ikke du for dem).

Så skulle vi på utstilling. Etter noen heftige mail mellom “deg og Nalle”, var det på tide og møtes. Det var jammen meg full klaff!!!!

Nalle og Millis første date. Det gikk rett hjem hos begge to (og øvrige familiemedlemmer;o)

På den tiden hadde du vokst veldig i rykk og napp. Mest i beina for å være ærlig. Du så ut som en harepus (men var selvfølgelig vakrest i verden allikevel). Se bare her…

Langbeint og fin:o)

Jeg snakket så mye om deg, at jeg så at folk begynte å kjede seg. Men jeg klarte ikke å slutte!! Da fant jeg ut at en hjemmeside var tingen – jeg kunne jo skrive det av meg…. Der ble vi kjent med veldig mange andre, flotte hunder. Og Milli – jeg tror du har sjarmert dem hele gjengen:o)

Milli først i toget:o)

Du er så utrolig sosial! Det er helt fantastisk! Det gir meg så mye glede å se deg i ditt ess med andre hunder. Du ELSKER det!!! Vi har gjort mye; vært på hytta, vært på kurs, vært på båttur. Du er ikke beintøff – du er “myktøff”. Det finnes skumle ting, men det å gjøre noe nytt, det er aldri skummelt, det er liksom bare gøy. Du er rolig og fin inne, og eksploderer av fart og glede ute. Du er akkurat som du skal være Milli – du er den aller, aller beste!!

Jeg gleder meg faktisk over hver dag med deg og dine ørsmå særegenheter. Jobben gidder du ikke å være med på lenger. Det er kjedelig, bedre alene hjemme. I det siste har du forresten fått en ny og ganske plagsom uvane. Du går bak meg og biter meg i buksa samtidig som du tar begge forlabbene rundt det ene beinet mitt, sånn at jeg må gå å slepe på deg. Du synes det er helt fantastisk gøy:o) Lille, lille raring…

Yvonne og jeg snakket om det Milli, at det var nok en mening med det at akkurat du skulle komme til oss. Det var nok det jenta mi’. Bedre kan det ikke bli for menneskene dine i allefall. Vi er helt ville etter deg alle sammen, og du gir oss så mye. Jeg føler meg som nyforelsket enda jeg Milli og det beste er: Jeg vet det vil vare. Uansett hva som skjer, så har du et eget, stort rom i hjertet mitt. Det står det Milli på døra, og der er det er bare du som bor!

GRATULERER MED ETT ÅRS DAGEN JENTA MI’ JEG GLEDER MEG TIL RESTEN!!!!

Jeg har stjålet bilder tatt av Yvonne, Nøve og Hanne…. Jeg går ut fra at det er helt i orden:o)

Vi snør nesten ned!

Denne helgen har det snødd og snødd og snødd. Jeg husker at jeg for en tid tilbake laget et blogginnlegg med tittelen “Det snør, det snør, tiddelibom”…. Angre, angre, angre!!!  Nå er jeg dyktig lei! Det er noe dritt å komme opp bakken her med rundballer, hønsehuset skulle så absolutt vært møkka ut og jeg er kjempelei av å gå den samme, evinnelige runden med Milli. Men, men, det nytter ikke å klage, det er bare å vente (tålmodig?) på våren:o) GRRRRRRRRRRRR!!!

For ca. 3 uker siden fant jeg en fugl som hadde flydd i et vindu på jobben. Jeg er litt syk i hodet, så jeg må alltid bort å pelle på sånt (jo eklere, jo bedre liksom). Denne fuglen var ikke ekkel i det hele tatt, det var en fin, fin kattugle. Jeg leverte den til utstopping, og nå har jeg fått den tilbake. Ble den ikke fin?

Uglen Ruth

Det er rart å tenke på at for 4 uker siden, levde den sitt ugleliv på Nøtterøy. Jeg synes så synd på den. I følge “Utstoppermannen” er det ei hunnugle, og den hadde så godt som sultet i hjel. På grunn av at mus og andre smådyr lever mye under snøen nå, så får de ikke mat, og veldig mange av uglene sulter i hjel. Denne hadde nesten ikke muskler og den var helt dehydrert. (Den er for øvrig fredet, så jeg måtte melde fra til Fylkesmannens miljøvernavdeling og bruke en utstopper som er godkjent av dem).

Ellers er det ikke så mye spennende som skjer hos oss. Nå i helgen har det snødd så mye (og så vått) at jeg ikke har turt å ta med kameraet ut. Det er synd, for vi har fått skikkelig mange rådyr på den ene fòringsplassen vår, og det hadde vært gøy å rigge seg til i nærheten med kameraet.

Milli og jeg gikk en lang, fin tur i går. Jeg tror den lille damen var fornøyd for noen timer når vi kom tilbake:o)

Milli slapper av etter dagens tur

Inspirert av Tina og Dixie trente vi litt “bli” og “stå” i går. Vi er rimelig gode på “sitt og bli sittende”, men har mye å gå på når det gjelder “stå”. Jeg trener ofte “bli” inne, og kaster godbiter utover. Hun får ikke lov til å ta dem før jeg sier fra. Det går fint. Jeg er imidlertid HELT sikker på at det ikke går så fint når det kommer andre mennesker eller hunder. Milli-mor er ultrasosial, og hun ELSKER andre skapninger. I dag stakk ei høne ut av hønsehuset. Milli sto løs på utsiden. Hun ble henrykt!! Jeg er sikker på at hun tenkte “YESSSSSS, EN LEKER”. Det er jeg ganske sikker på at høna ikke tenkte, så hun kom seg inn igjen i en fei.

Milli-mor får ikke lov til å gå ut av utgangsdøra før jeg sier “kom”. Det er hun kjempeflink til, og sitter så pent og venter (så lenge det er bare meg eller Ola på utsiden, for all del, ingen grunn til å bli eplekjekk…). På sommeren kjører det ganske mange biler på veien rett ved huset, og da synes jeg det er greit at hun ikke stikker ut ved enhver anledning. Akkurat der imponerer hun meg stort, men jeg har vært veldig konsekvent, og ser at det lønner seg.

Milli er den enkleste hunden jeg noengang har hatt. Hun er så glad og blid og myk og tøff på en gang. Hun er veldig rolig inne, men ute eksploderer hun i fart og glede. Hun viser ingen tegn på å dominans og er bare helt herlig!! Jeg har blitt så svak for henne at hun til og med får ligge i senga (Ola snorker så fælt, at han må ha sitt eget rom). I helgene kommer Ola inn med kaffe og aviser også prater vi og leser på senga. Milli ble så dritfurt på Ola i dag, han tok jo plassen hennes:o) Du kunne liksom se på hele uttrykket hennes at det var helt feil! Enda hun er minst like knyttet til ham som til meg, så ble det litt mye for henne da han også skulle opp i senga vår (altså min og hennes;o)

Jeg har forresten meldt oss på utstillingen i Kongsberg, og mens jeg først var i gang, så meldte jeg oss på i Drammen også. Gleder meg til å se mange av dere der!!! Når det gjelder Kongsberg, så er vi midt i lamminga, og jeg kan ikke bli hele dagen, men jeg må jo i hvertfall få med meg dere FL bloggere som skal dit:o)

Hos sauene er alt bra. Jura blir større og større:o) Lille-Thea har tendenser til overvekt, men trives og er blid. Nå gleder jeg meg veldig til hun får noen lekekamerater. Jeg skulle filme henne når hun er helt bajas, men da jeg kom med kameraet ville hun heller bare hilse pent:o)

 

Ha en fin uke!

En fin helg:o)

På fredag var det nydelig vær, og jeg er så utrolig lei av å gå den faste runden med Milli, så jeg bega meg ut på en slags ekspedisjon. Traska rundt oppe i en ås her, med snø til midt på låra, men det var verdt det – vi gikk i allefall et annet sted:o) Prøvde å ta noen “I sitt rette element” –bilder. Men det ble ingen jeg ville bruke.

Milli graver snøhule

På lørdag kom Tine og Wilma. Det var så utrolig koselig!! Vi vet det vel alle sammen, men Wilma er helt vilt herlig! Så rolig og god og leken og blid. Jeg er sjarmert i senk av Eurasieren til Tine:o)

Vakker, vakker Wilma

Wilma og Milli fant tonen umiddelbart, og de leker på akkurat samme måte, med litt løping (ikke så lett nå, med så mye snø) og mye brytekamp. Wilma “vant” (stort sett).

To gode venner:o)

Dessverre ble dette bildet uskarpt, for motivet synes jeg er kjempefint….

Milli “kjører trillebår”, mens Wilma snuser på “stubben til Nalle”

Vi var på jordet en stund også gikk vi en liten runde. Da vi kom hjem oppdaget vi hadde det hadde gått 3 (fine) timer:o). Tine måtte selvfølgelig hilse på sauene, og Lille-Thea var et selvfølgelig valg. Det blir helt sikkert ikke siste gang vi er ute på tur med Tine og Wilma, for dette var bare kjempekoselig. Både for folk og dyr:o)

Tine og Lille-Thea

Nå har jeg ENDELIG fått igjen min egen pc, og jeg har forsøkt å filme Lille-Thea. Her får hun mat av mammaen sin. Litt kjedelig egentlig, men det er så sjarmerende med den “romperistinga” (ser du Tove:o) når hun får melk av juret til mamma Snipp. De tre store værene nesten helt på slutten av filmen heter Kyrre, Günther og Øivind:o)

I dag snør det Gud hjelpe meg igjen…… Mer og mer…… Nå lengter jeg desperat etter våren!! Har sjekka Olas fòringsplasser for rådyra i dag, og de ser heldigvis ut til å bli flittig brukt. De sliter nå rådyra, og det er godt å hjelpe dem litt på vei mht. maten, når de har det så tungt.

Her har Ola lagt ut havre, høy, epler og gulrøtter. Fòringsplassene blir flittig besøkt av rådyra “våre”

Siden jeg først er i gang med å laste opp filmer, og synes det er fryktelig gøy, så slenger jeg med en av Lille-Milli Balltrikser oppe på jordet i dag:o) Den ble litt mørk (jeg vet ikke hvorfor), men dere kan fint se at hun er helt normal (Nøve:o) og bare liker å kose seg med ballen sin. Vakre, vakre jenta mi’:o))))

Det var egentlig helgen vår, i veldig korte trekk. Skulle ønske jeg kunne spole over ukedagene, og bare være sammen med Milli og de andre dyra hele tiden….. Nå går jeg konstant og peller søyene mellom bakbeina for å kjenne etter jur. Det kjennes lovende ut. Det ser ikke ut som om det har vært flere tjuvparinger, da er det bare vi som har “sovet litt i timen”når bedekkinga skulle noteres. Vi har forresten fått navn på to til av søyene våre:o) 800018 heter Tine og 800027 heter Wilma;o) Nøve og Lille-Thea har vi jo allerede, så de neste ut til dåp, blir nok Hanne, Tove og Nina:o)