Så har Barfi reist hjem til Vina og menneskene sine:o)

…. og den som synes det er litt trist, det er jeg. Det tok liksom ikke lange tiden å venne seg til den sorte, vennlige, kontaktsøkende skyggen som har vært her de siste par dagene. Vær stolt av henne du Tove, hun er skjønn!! Du som ikke synes du har vært flink nok til å miljøtrene henne… Hun tok støvsugere og sauer på strak arm, den eneste som skremte henne var Ludo, og det er jo mye vett i å vite når slaget er tapt også:o) Ludo har skremt langt større hunder enn Barfi (ikke sant Nøve?;o)

Jeg sitter jo med en god del bilder i kameraet mitt, og dem har jeg bestemt meg for å dele med dere. Så her kommer de altså, bildene fra dagene med Barfi:o)

På vei til jobben:

Barfi liker IKKE å kjøre bil, men må man, så må man, og dette gikk over all forventning!

På jobb:

Lekeslåssing på jobben er lov når man er hund:o)

Jeg tror aldri de fant ut av hvem som er størst i munnen;o)

Barfi gir seg ikke med bare munnbruk…

På tide med en skikkelig jenteprat

…før man gnir seg godt på snuten…

…og sovner

Det er ikke bare Barfi-mor som er trøtt!

Hjemme:

Vel hjemme er det litt mennesketing som skal gjøres, og tørkesnora er god å feste jentene i

Før vi går opp på jordet og lekeslåss litt til

og leker litt med ball

og løper om kapp litt igjen

Skal si det tar på, her er to seriøst lange tunger:o)

Barfi var glad for å se Tove igjen (men ikke, ikke, ikke bilen:o)

Tusen takk for nå lille Barfi, du er hjertelig velkommen igjen:o)

Vårt første døgn med Barfi

I går kom altså Barfi for å være her noen dager. Som nevnt i forrige blogginnlegg, så gikk Milli, Barfi og jeg en liten tur mens Tove, Vina, Irene, Nina og Charlie dro. Da vi kom hjem var jeg spent på om hun ville lete etter dem som var reist. Neida, Barfi var like blid, og såre fornøyd med Ola, Milli og meg som selskap. Hun er vanvittig trygg, stø og tillitsfull og synes i grunnen alt er helt greit, så lenge en av oss (særlig meg - hi-hi;o) er i nærheten.

Barfi på verandaen, i godt humør:o)

I går hadde jeg konstant følge av en svart, vakker, liten skygge. Satt jeg meg, ja da la hun seg, gikk jeg så gikk hun. Veldig sjarmerende. Barfi har samme tempo i kroppen sin som Milli tror jeg. De er veldig rolige begge to. De har sine rush på tur og på verandaen, men så kan de ligge og slappe av litt innimellom slagene. Jeg ser at Milli vokter mer på Barfi enn på Charlie, de måler krefter tror jeg. Hvis Barfi skulle vært her lenger enn noen få dager, så er jeg ikke i tvil om at hun hadde gått seirende ut av den konkurransen. Milli er konfliktsky, men sleip som få. Nina oppdaget det når hun var her i helgen. Jeg tror hun ble litt overrasket, for hun har alltid sett på Milli som bare mild og snill, men hun er skikkelig “ful”:o) I dag hadde Barfi fått tak i et bein som Milli helt tydelig ville ha uten å måtte slåss for det….. Da gikk hun bort til Barfi, satt og showa litt ved siden av og fikk jazza Barfi opp til lek (Milli VISSTE hva hun gjorde). Så fort Barfi hadde snudd seg vekk fra beinet da snappa Milli det og lå og voktet det som en skatt….

Her er det drakamp om fasanen, det tror jeg de synes er gøy begge to:o)

Jeg var veldig spent på hvordan natten skulle forløpe. Det gikk aldeles strålende!! Begge to var stille som små mus:o) Milli litt rundt omkring og Barfi stort sett i senga til Milli. Når vi la oss var det spede tilløp til leking, noe som ble effektivt stoppet av meg – OG DET VIRKER! De forstår at det skal være ro, og ingen av dem gjorde flere forsøk på å leke eller ta kontakt med hverandre før jeg sa at det var greit i dag tidlig. Flinke jentene:o))

I dag skulle vi på jobb. Milli og Barfi fikk ikke mat, egentlig av den enkle grunn at Frida måtte ha i seg vann og det kan være litt tidkrevende når jeg må helle det i henne fra en Colaflaske….. Nok om det. Begge jentene bæsjet og tisset som på bestilling og oppførte seg eksemplarisk i tørkesnora mens jeg holdt på med sauer og høns. Så var det å sette begge hundene inn i buret til Milli og vi kjørte på jobb. Ikke en lyd fra buret (før jeg begynte å skryte av dem, det sluttet jeg fort med:o) Barfi siklet litt, men kastet ikke opp og var helt rolig:o) Vel framme på jobben, ble hun ønsket hjertelig velkommen av sjefen, da kvitterte hun med å legge en skikkelig kabel. Det ble litt hektisk med vasking og litt lufting (før resten av folka kom). Barfi og Milli inn i “resepsjonsbingen” min. DER SKULLE BARFI IKKE SITTE – FOR DER VAR JO IKKE JEG!!! Jeg var nemlig og vasket bort “noe”. Når det luktet rent og pent og jeg var vel inne i bingen, ja da var hun storfornøyd. I likhet med Charlie ble hun veldig opptatt av buret Milli har på jobb, det er jo så mange nye leker der:o) Etterhvert forsto hun også at jeg alltid kom tilbake til “resepsjonsbingen”, så da jeg skulle ut å handle lunsj til oss hadde jeg alliert meg med sjefen, i tilfelle for mye lyd, så skulle hun midlertidig forfremmes til hans sekretær. Men tro det eller ei, jenta var helt, helt stille, så  det trinnet på karrierestigen til Barfi hoppet hun ikke opp på denne gang (men for all del, hun har nye sjanser på tirsdag og onsdag;o). Hjem fra jobb i bil – det må være noe med Tjømelufta, for hun er helt rolig. Jeg tror hun er litt redd, for hun legger seg tett, tett inntil Milli og “speiler” alle bevegelsene hennes, men bilkjøringen har hittil gått over all forventning (det er mulig Tove har skremt meg litt ekstra mye her….;o)

Vel hjemme var det tid for tur i regnværet:o)

To flotte jenter på tur

Hva er nå dette for slags dyr??? Nei, grensen får gå ved dem med krøll på halen!!!:o)

“Kom igjen a’ Milli – det er SKIKKELIG gøy å løpe om kapp”

Etter at vi hadde vært på Sandbekk og sjekket sauene, så var det ut på jordet. Siden Barfi er så opptatt av hvor jeg er, bruker jeg ikke langline, er det noen av de to som holder styr på hvor jeg befinner meg, så er det lille Barfi:o)

Se hvem som kommer til “tante” og hvem som har “spottet” linselusjoggeren….

Èn ting kan de enes om de to – DET ER SÅ GØY Å LEKE!!!!!

Etter vi kom fra tur har de sovet litt, også har Milli brukt ganske mye energi på å holde øye med hvor Barfi er til enhver tid. De ligger og “lurer” på hverandre. Hele tiden.

For en fantastisk jente Barfi er! Så trygg!! Hun bjeffer ikke, er ikke redd for noe, selv støvsugeren tuslet hun avslappet rundt mens den gikk, alle lyder som er her går henne helt “hus forbi”. Tove må ha vært utrolig flink med miljøtrening (til tross for hva du hevder Tove;o), for hun synes ikke noe er skummelt. Jeg kjenner at jeg ikke har så veldig lyst til at hun skal reise igjen….. Hun har liksom sklidd rett inn her. Jo, forresten, hun ER redd for noe…. Nemlig gårdens store skrekk, Ludo. Hva som har skjedd mellom dem er jeg jammen ikke helt sikker på, men hun vil ikke ut av døra hvis han står på trappa. I går kom han ned på jordet når vi lekte, DA bråsnudde hun og gikk sakte og skulende i en STOR ring forbi (under sterk tvil:o)

I morgen skal jeg huske kameraet når jeg drar på jobb, jeg må jo dokumentere at jeg endelig jobber på en kvinnearbeidsplass (jeg er egentlig eneste “jenta”, men med Barfi og Milli og ferieavvikling, så er vi i overtall:o)

Dette var litt om vårt første døgn med ei fantastisk blid og tillitsfull lita lappisjente. Hun er en drøm å passe på!

Helgen med Nina og Charlie

Nå har Nina og Charlie reist, og Barfi har kommet:o)

Nina kom etter jobb på fredag, med gla’gutten “på slep”. Siden Ola hadde benyttet anledningen til å stikke til fjells, hadde jeg behov for en sauepasserassistent – og hvilken assistent Nina skulle vise seg å være!!!!!

Vi tok med Milli og Charlie og gikk opp til jordene. Der klipte vi klover på et par av sauene og ga en flåttmiddel og ormekur. Jeg kom på at det var lenge siden jeg hadde sett min favorittsøye Frida, og vi begynte å lete. Vi fant henne liggende, veldig, veldig syk midt på sletta. Hun var utrolig dårlig og var vel på vei til de evige beitemarker. Dyrlege ble kontaktet og jeg kjørte dit og hentet medisiner mens Nina passet hundene. Hvor fant jeg Nina når jeg kom tilbake? Jo sammen med Frida:o) Jeg fikk veldig god hjelp til å gi medisiner og ikke minst til å få flyttet Frida til et beite der ikke bukkelamma klarer å plage henne. Vi hentet bilen min, fikk søya inn, Nina kjørte som en prest ned til gården mens jeg satt bak og passet Frida. Frida er noe bedre, men langt fra bra. Vi vet ikke enda hvordan dette går, men takket være Nina fikk jeg i hvertfall gjort det som måtte gjøres på halvparten av tiden (minst) som det hadde tatt å gjøre det alene. En herlig kommentar som viser litt av Nina: “Gry, nå har jeg henda fulle av sauedritt, men jeg går ut fra at du har vann og såpe”. Sånt liker vi Nina!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Nina lokker på noen av sauene

På lørdag formiddag var Nina og jeg  ute og sjekket dyr på Sandbekk og Verdens Ende, alt sto bra til og på kvelden kom Hanne og Bienna en tur innom. Det var koselig. Vi spiste lasagne og koste oss mens hundene lekte.

Charlie, Milli og Bienna

Charlie og Milli leker så utrolig godt sammen. De er skikkelige “bestiser”!!! Jeg har ikke tatt så mange bilder av dem, for motivene er stort sett prikk like dem i forrige blogginnlegg. De deler på det de har og blir aldri lei eller irriterte. Milli storkoser seg med Charlie og jeg med Nina, så dette kan jo knapt bli bedre:o)

Søndag morgen kom Tove, Irene, Vina og Barfi. Barfi skal jo lære meg opp i hundehold, så dette er nyttige greier. Til min store overraskelse blåste Milli seg skikkelig opp når Barfi kom, men etter litt om og men og kjeft fra meg gikk de veldig fort over til å bli svært så gode venninner:o) Vina lot vi ikke få hilse på Milli denne gangen, siden Milli tydeligvis var i en litt krigersk stemning og Vina så absolutt er en dame som tar igjen. Jeg ville at starten på Barfis karriere her hos oss skulle bli så rolig og koselig som mulig. Men JEG rakk å hilse på Vina (bittelitt, jeg tror ikke egentlig at hun fant meg verdig). FOR en erværdig, egenrådig, herlig dame med personlighet!!!! Jeg rakk ørlite øyenkontakt med henne i det jeg ga henne litt brød ved bordet, da var jeg “inne i varmen” et lite øyeblikk:o) Tove, jeg gleder meg til å hilse på henne (evt. til Vina gidder å hilse på meg) ved en annen anledning:o)

Vina på Glenne, lurer sannsynligvis lettere irritert på hva jeg gnåler for….;o)

Dette må jeg nevne. Milli har en helt ufordragelig side!  HUN SKAL VÆRE MIDTPUNKT!!! Når Charlie leker med Bienna eller Barfi, da bjeffer hun som besatt fordi hun føler seg tilsidesatt.  Hun er vant til å få all oppmerksomheten, og det synes (høres) godt!!! Jeg lurer fælt på hvor hun har gjemt den sindige “Dronninga av Drammen” da….. Men, men, det er ikke så ofte og det går veldig bra når de er to eller fire (sånn at Milli for dekket oppmerksomhetsbehovet sitt;o)

Så vil jeg avslutte med et stort takk kjære Nina og Charlie for at dere kom. Det er alltid koselig å ha dere på besøk! Et dypfølgt takk Nina for all hjelpen du ga meg med Frida, det var faktisk  uvurderlig. Nå får vi bare krysse fingrene!

Charlie koser hos mamma’n sin

Nå har Nina, Charlie, Tove, Irene og Vina reist. Barfi, Milli og jeg har gått oss en liten tur, og nå ligger Milli nede mens Barfi ligger her ved siden av meg. Jeg har fått meg en vakker, hengiven og utrolig koselig svart skygge:o) Jeg gleder meg til de neste tre dagene for Barfi er også kjempe, kjempe herlig. Rapport med bilder kommer:o)

Ha en fin uke alle sammen:o)

Uka med Charlie – i bilder:o)

Jeg har fått igjen pc’n min (det er neppe noe sunnhetstegn at jeg hadde lyst til å sitte å klappe på den og å gi den en klem?!;o)

Uka med Charlie er jo beskrevet med i tekst. Nå er det jo sånn at et bilde sier mer enn tusen ord, så vær så god, her dokumenteres dagene med Charlie:o)

Charlie kom på søndag, da var det rett opp på jordet. Se han ler (han gjør det – helt sant!)

To glade lappiser med halen(e) til værs:o)

Mandag var det ingen bønn, da må vi på jobb. Charlie ser litt tvilende ut til hele jobb-greia.

Hmmmm, kontor med eget bur fullt av leker, kanskje det ikke er så dumt å ha en jobb??!

Til og med Milli fattet interesse for sitt eget bur (for første gang på ett år….)

Men ingenting slår en skikkelig “fight”:o)

En lur må til i løpet av en hard arbeidsdag….

Aaaah, det tar sånn på å være kontorist at jeg tror jeg må ta en ordentlig lur i senga…

… og hvor har DU vært mens vi tok en høneblund??? Her sitter vi jo helt alene…

Hjem fra jobben – ut på tur. Like bli’e:o)

Det tar jo på dette – å være både kontorist og gårdshund. Hvis jeg gjemmer meg her i sivet DA får jeg slappet av litt vel??

Nei, Milli-Masekråke fant meg. Jeg legger meg her ved sekken, så får de styre som de vil bare de tar meg med hjem igjen. Jeg er SLITEN!!!

Ok da, sliten men glad! Fornøyd nå?

Tilbake på jobb, fortsatt litt gåen, kan vel like godt finne senga…?

Milli benyttet også dagen på kontoret ganske godt;o)

Da har vi jo krefter til overs når vi kommer hjem:o)))

…En liten stund. Her er Millis tilfluktssted, under skjenken. DA vil hun være alene i fred og ro.

Charlie måtte reise, men Nina hadde med en rosa gummigris som grynter. Den er helt topp (den slår nok ikke Charlie, men er så absolutt en god erstatning;o)

Takk for besøket Charlie, du er hjertelig velkommen igjen:o))

Vår uke med Charlie:o)

Så er vår uke med Charlie over. De to første dagene har dere jo fått rapport om, men så streika pc'n min og da ble det slutt på den moroa.... Nå sitter jeg og tjuvlåner sønnen til Ola sin. Det er en fin dag å lage blogginnlegg på, så her kommer historien om resten av uka med Sjarmøren Charlie:o) Bildene legger jeg ut når jeg har fått igjen EN AV DE ANDRE(!!!!) pc'ene som er til reparasjon.

På tirsdag tok jeg med begge hundene på jobb. Kontoristen ville ha med sekretæren sin;o) De lekte og herjet litt, og så ble det jammen stille. Der lå de så fint sammen hele dagen, avbrutt av kontorlunsjen (griseøre) og en liten tur midt på dagen. Da vi kom hjem, hadde lufta gått litt ut av dem. Charlie forsøkte desperat å gjemme seg i sivet for å få litt fred fra Milli, da det ikke gikk, ga han fullstendig opp og satt seg pal ved sekken jeg hadde slengt fra meg. Da var han veldig go' og veldig rar.

Vi har ikke gått så lange turer, vi har gjort det jeg tror Charlie og Milli kanskje savner mest til vanlig, nemlig å få løpe løse og leke. Charlie har vært en drøm å passe. Han har ikke bjeffet, han har holdt seg i ro om natten, han har vært kontorist på jobben til 20 i stil, han har slikket litt på sauene, han har hatt et par jaktutslag mot hønene i hønsegården, han har fortalt meg at han ikke liker regn og tordenvær så veldig godt:o) Han er en uredd og sosial og blid og utrolig hyggelig fyr. Han og Milli blir ikke lei av hverandre, det er litt soving og avslapning, før de er i gang med leken sin igjen. Ingen av dem blir lei. De er så fine de to!

Jeg oppdager hvor forskjellige de er, på godt og vondt. Hvis Milli har en hvilepuls på 70, har Charlie den på 110. Han har mye på hjertet den lille Larviksgutten. Milli er i grunn likegyldig til menneskene sine så lenge hun har besøk, det er Charlie som sjekker at vi er til stede og kommer for å si "hei" stadig vekk. Det er Charlie som vekker meg med snuta si' om morgenen. Charlie har masse å snuse på ute på tur, så han må dra litt i båndet for å komme over alt, Milli tusler litt bak ham, like rolig. Jeg forstår egentlig godt at Nina vurderer en hund nr. 2, for når Charlie har så mye å fortelle, så er det godt å ha litt flere ører eller kropper som kan ta i mot all informasjonen han kommer med:o) Det var Ola som sa det (enda det ikke er ham som står for hundegalskapen her i huset) "Jeg tror Charlie er en sånn hund som er lettere å ha sammen med en til". Vi så jo hvor fint han lekte med Milli og hvordan han allikevel tok kontakt med oss. Milli har jeg nesten blitt kjent med på nytt etter at Charlie dro, for nå har hun tid til oss igjen.

Charlie var ellevill av glede over å se Nina og Kirsti igjen, og det var ingen tvil om at han ville være med mamma hjem! På samme tid er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at Charlie har kost seg her hos oss, han har ikke sturet ett sekund, men vært på gårdsferie.

Milli fikk en presang av Nina, en rosa, gryntende gummigris, jeg skal sette inn bildet av den etterhvert, hun elsker den, og skal helst ha dem med ut på tur også.

Kjære Nina, takk for at vi fikk ha Charlie her, det har vært så fint!!

Fortsatt god helg fra oss:o)

Vårt første døgn med Charlie

I går kveld var jeg veldig spent på hvordan natten skulle gå, med 2 hunder på soverommet, og ingen bar nevneverdig preg av 12 timers lek, bortsett fra Millis små tilflukter under skjenken i stua.

Jeg hadde bestemt meg for å være kjempestreng, og ikke tillate leking på soverommet. De skjønner jo dessuten “signalene” for soving vi mennesker sender ut. Jeg gikk til køys, Milli hoppet opp i senga til Ola (eller er det egentlig Millis?:o), Charlie la seg henrykt ned i senga til Milli (hundesenga). EUREKA!!! De var stille som små mus. Charlie hadde fått med seg sitt eget teppe hjemmefra, men ville heller ligge i hundesenga. Utpå natten hørte jeg tilløp til lekelyst, og var kjapt ute med å kommandere dem på hver sin plass, enda senere på natten hørte jeg forsiktig, forsiktig tassing. Da listet Charlie seg ut av hundesenga og Milli sklei umerkelig (trodde hun) ned fra senga til Ola/Milli:o) De er kjemperare når de lister seg, det er akkurat som om de går på en spesiell måte for å unngå “potetassing”. Etter nok en korreks var det dønn stille helt til jeg sa at vi skulle stå opp… Så flinke hunder! Det hadde jeg ikke trodd!!

I dag måtte de vente i tørkesnora (bundet til den altså;o) mens jeg fòret værene. Det går helt strålende. Begge to bæsja og tissa som bestilt, og det var tid for å dra på jobb. Charlie hoppet villig inn i bilburet mens Milli satt litt mistrøstig i vinduet og så på at vi dro. I følge Per lå hun rett ut på ryggen hele dagen, så hun har nok egentlig hatt det veldig bra. Charlie er nå døpt “Kontoristen”: Han har oppført seg helt perfekt!!! Jeg har jo alle hundetingene til Milli på jobb, så han fant seg fort en hundeseng, og lå rolig og fint, så lenge jeg satt på plassen min. Det var ørsmå tilløp til bjeffing når jeg beveget meg vekk fra synsfeltet hans, men ikke noe voldsomme greier. Sjefen min har gitt bort alt pålegget sitt og gjort seg til skikkelig bestis med Charlie. Lunsjen min fikk jeg spise uten å bli akkompagnert av bjeffing, enda han ikke kunne se meg, men hørte stemmen min. Flinke, flinke go’gutten!!!

Vel hjemme fra jobb var gjensynsgleden stor, men jeg merker nå tydelig at duracell-kaninen (så bra uttrykk Hanne;o) Charlie ikke har fått ladet batteriene i samme grad som Milli, for nå er plustselig hun masekråka:o) Leken har imidlertid dabbet mye mere av, og løpingen og hoppingen blir stadig oftere byttet ut med liggende fekting. Dette går over all forventning. Charlie er fortsatt en drøm å ha i hus, og nå har vi jo gjort alt èn gang, så han begynner vel å forstå at ting har rutiner her også.

Her har Milli tatt en god dott av Charlie:o)

Dette var en liten rapport fra en stor dag med to lappiser:o)

Charlie har kommet!!!!

Etter festen i går, som selvfølgelig gikk veldig fint og var veldig koselig(!), har vi fått svært celebert besøk:o) Charlie har endelig kommet!! Dette har vi gledet oss til! Bare så det er sagt: HAN ER EN DRØM Å PASSE. Han hviler ALDRI, men bjeffer ikke, spiser som en hest og er (som vanlig) bare glad og blid. Jeg tror jeg en gang har beskrevet Charlie som “elskelig” – det er et veldig beskrivende ord, han er alltid blid den gutten der og sjarmerer oss i senk her.

Etter at Kirsti og Nina reiste gikk vi en liten tur opp på jordet. Jeg bandt han og Milli til hver sin gjerdestolpe mens jeg sjekket sauene – ikke en lyd å høre fra noen av dem. Når vi kom inn på jordet festet jeg langlina på ham, det var nok lurt, for han spotter alle mulige utganger umiddelbart… Det er helt nifst, han ser hvor han kan gå ut, og han går. Jeg tror han bare vil utforske litt, for han er mildt sagt VELDIG opptatt av hvor jeg er.

To gode venner:o)

Når vi kom hjem, bandt jeg begge to i tørkesnora mens jeg holdt på med hønene (som har for øvrig ikke bryr seg om i det hele tatt), fortsatt ikke en lyd. Han senser nok at for Milli er dette dagligdags og hennes trygghet smitter over på ham. Etter vi kom inn, kikket han litt etter Nina, før han fant ut at han nok må klare seg med bare oss. Like bli’:o) Han gir seg aldri med leken, Milli har nå søkt tilflukt under skjenken “sin” i et desperat forsøk på å få en blund på øyet, men det er jo ikke så lett, det er så innmari gøy å ha Charlie på besøk:o))) Charlie trekker mye mot Ola, noe selvfølgelig Ola er henrykt over.

Den matvrange Charlie-gutten har nå fått i seg anselige mengder Eukanuba, og jeg har stengt serveringen for kvelden, litt redd for magen hans i natt…

Nå skal jeg prøve å legge meg med begge to på soverommet mitt…. Jeg har advart Ola om at Milli sannsynligvis blir sendt ned til ham igjen. Så fort Milli rører på seg er Charlie klar for mere action. At han ikke er utslitt!!? De har lekt kontinuerlig i snart 12 timer de to gode vennene.

Rapport om nattens begivenheter følger helt sikkert i morgen, da skal han være med meg på jobb også, så det er mye nytt for ham nå.

En sjelden pust i bakken….:o)

Litt om ingenting egentlig:o)

En valmue fra Nøves hage

Sitter ved pc’n og vet ikke helt hva jeg skal ta meg til akkurat nå, så da  lager jeg et blogginnlegg:o)

Denne uken har det endelig vært vær til å gjøre noe. Noen av sauene har fått ormekur og flåttmiddel, og noen har blitt flyttet litt på. I dag flyttet vi de siste fra beitet på gården. Her begynte det å bli så skrint at de stakk av stakkars. Onsdag morgen våknet jeg av infernalsk breking på jordet utenfor soverommet, der løp det 4 lykkelige lam på utsiden av gjerdet, og fortvilte mødre sto på innsiden og breket. Til dem som ikke vet det; det er ikke lett å få tak i 4 lam som ikke vil bli fanget… Det gjør ikke ting noe bedre at dette var kl. 0600 om morgenen, og Ola var på jobb…. I går var det ei søye med 2 lam som hadde kommet seg ut. Da jeg gikk for å se etter dem hørte jeg breking bak en liten kolle et stykke unna gården, der stakk jammen søya Edith hodet frem og lurte på om jeg hadde noe godt med til henne. Det hadde jeg jo, og så langt gikk alt helt strålende, men det å få dem inn på jordet der det går 71 nysgjerrige dyr som også lurer på om jeg har med meg noe godt, DET er litt av en bragd, når alle står og trykker på grinda og vil ut til meg, mens jeg egentlig vil ha Edith og de to lamma hennes inn til dem…..:o)

Milli har ikke hatt matlyst på lenge. Hun spiser nesten ingenting. For å være helt ærlig, så bekymrer det meg ikke så forferdelig mye, maten står nå der, og hun tar vel heller av den enn å sulte i hjel håper jeg. Dessuten har Ola og Milli noen små mellommåltider jeg visstnok ikke skal vite noe om:o) Det har forresten klikka for Milli, hun er fullstendig bajas om dagen. Stikker av og shower og bykser og spretter. Gjerne rett foran oss også stikker hun når vi vil ha tak i henne. Hun finner moreller eller plommekart på bakken og driver og slenger dem rundt og er helt klovn. Akkurat som om hun har blitt en liten valp igjen. I sta’ fikk jeg tak i henne mens hun ikke ville komme. Jeg “leste henne en lekse” og jeg skal si hun ble ganske spak. Milli er jo stort sett et englebarn, så hun får jo så godt som aldri irettesettelser. Etter at jeg hadde snakket til henne nå, så tuslet hun fint ved siden av meg inn. Da må hun jo ha skryt den lille heksa:o)

Huff a’ meg!! I morgen skal vi ha gjester. Jeg blir så stressa “hver gang” (2 ganger i året eller noe sånt). Jeg er en total katastrofe på kjøkkenet, og nå har jeg bestilt reker på et fiskemottak her ute, ENDA klarer jeg å grue meg. Nå planlegger jeg hver minste detalj og blir helt sliten av det. Det er jo gode venner av oss som kommer og jeg synes det er så koselig å være sammen med dem, men jeg stresser sånn med hodet mitt hver gang det kommer noen hit. Ganske teit!! De som kommer vet at jeg er sånn, og har tilbudt seg å ta med mat…. DET synes jeg er “litt” drøyt! Jeg må le av meg selv – når vi endelig er ferdige med å spise, så river jeg tallerknene ut av hendene på gjestene, og rydder helt frenetisk. Da er jeg liksom på trygg grunn igjen, når vi er ferdige med det matgreiene og bare kan drikke vin, skravle og kose oss, og det mest avanserte jeg skal gjøre, er å åpne potetgull- eller sjokoladeposer…. Ja, ja, det er vel bare å innse at “det bare er sånn…”:o)

På søndag kommer Charlie til oss, og skal være til fredag. Vi gleder oss MASSE, men er samtidig spent på om han vil roe seg, det viste seg ved en tidligere anledning her at den godeste Charlie er VELDIG avhengig av mammaen sin;o) . Må han så må han, men jeg vil jo gjerne at han skal kose seg. Jeg jobber jo, så han må være med på jobb, mens Milli blir hjemme. Noe jeg egentlig tror hun synes er greit, for da får hun slappet av litt mellom slagene. Det blir spennende å ha to lappiser, og Charlie er jo det blideste jeg kan tenke meg, dessuten går han så fint sammen med Ludo (i praksis vil det si at de overser hverandre helt:o)

Nei, nå får jeg slutte, på tide å planlegge morgendagen (igjen…..). Puh;o)

Ha en fin helg alle sammen!

FOR en helg:o))))))))

Så var Hundetreffet på Bergheim over! Det har vært en braksuksess!!! Vi har hatt det så utrolig fint. Både folk og hunder har storkost seg, og Nøve har vært den ultimate arrangør!

Vakre Bergheim. Skatten ligger rett over jordet….

Vi kom opp tidlig fredag formiddag, som de første. Nalle og Milli var henrykt over gjensynet (enn så lenge;o). Rett etter oss kom nemlig Hanne, Thea og Bienna, og det var sistnevnte som så absolutt gjorde størst suksess hos Nalle-mann denne gangen, til Millis, mors og svigermors store forskrekkelse. Bienna latet som om hun ikke satt særlig pris på oppvartningen, men vi har en mistanke om at hun egentlig likte det litt (som kvinnfolk flest;o). Etterhvert kom Anne, Kristina og Bonnie og Mona og Tuuli kom på et kveldsbesøk. Fredag kveld ble brukt til Tacospising og hundelek. Tuuli har begynnende løpetid, og var (også som kvinnfolk flest;o) ganske grinete akkurat nå. INGEN hunder skulle komme i nærheten av mammaen hennes (som var ganske forskrekket over disse bodyguard taktene:o)

Tuuli og Milli i et idyllisk øyeblikk.

Nalle var stolt som en hane over haremet sitt, men kunne da slettes ikke forstå hvorfor de ikke kunne sitte stille og bare se beundrende på ham. All denne løpingen og lekingen ble da aldeles for mye for Kongen av Bergheim:o)

Her har Bienna fått seg en liten pause fra sin ivrige beiler, og søster Bonnie gjør nytten;o) Tuuli og Milli følger ivrig med, og strengt tatt, så er vel Bonnie mest opptatt av Milli:o)

Søstrene fra Mallalasse’s med eiere sov på koselige Kolsrud camping, mens Milli og jeg sov hos Nøve. Kvelden/natten ble lang for noen av oss, men det hindret da slettes ikke gjengen i og samles hos Nøve formiddagen etter, med en liten fjelltur som mål, og et bad i et tjern som lokkemiddel. På denne turen skulle også de andre “Halling kara” være med. Kango og Børre ankom Nalle med harem før avreise. Nalle viste seg særs lite villig til å dele hagen og damene med kameratene sine, så det var bare å stappe hundene i bilen å begynne på kjøreturen. Nøve hadde innhentet tillatelse til å kjøre opp til en seter, sånn at ikke gåturen skulle bli alt for lang og bratt i varmen. Vi er VELDIG takknemlige for omtanken Nøve, for veien var BÅDE veldig lang og veldig bratt. Men for en idyll!!! Vi gikk ca. 1/2 time for å komme fra bilene og inn til Grisetjern. Jeg har bare ett ord: “HERLIG”!!!! Milli har bare to andre ord: “PÅ TIDE”!! Badeanda Milli slo ut i full blomst, og hun svømte og svømte og svømte, uten mål og mening, bare riktig kooooooooooooste seg:o)

Her er Børre og Badeanda i Grisetjern. De to eneste av hundene som var noe særlig glad i vann:o)

Bestisen til Nalle, Kango, har nok vært litt svak for Milli en stund. Jeg tror Milli har fortalt ham om Nalles påfallende interesse for Bienna, og Kango visste å smi mens jernet var varmt. Han ble absolutt helt besatt av Milli. De andre jentene brydde han seg ikke særlig mye om, men Milli var så absolutt dama i hans hjerte denne dagen.

Kango riktig nyyyyyyter oppmerksomheten fra Milli:o)

Her er gjengen på tur ved Grisetjern:o)

Etter bad og tur, ble det grilling på Bergheim. Hundene lekte og koste seg. Milli var nå så sliten at hun gikk inn og la seg under senga, men så fort noen av de andre hundene ga lyd fra seg (og det gjør de jo;o), så måtte hun ut for å sjekke. Det ble MYE ut og inn på Milli denne kvelden. De andre hallinggutta hadde litt å gjøre, så Nalle var nok en gang alene med haremet sitt

Her prøver Nalle å snike seg til “litt”, mens Bienna ligger og leker slapt med Milli, Bonnie er ganske så uaffisert…

Skal bare sjekke om det skjer noe jeg…

Etter at Nøve, Nalle, Milli og jeg tok en tur bort til Kolsrud Camping på besøk, tok vi relativt tidlig kvelden i går. I dag var det tid for avreise, men vi fikk tid til både skravling og kaffedrikking i dag også:o)

Jeg har så mange inntrykk nå, at det ikke er så lett å skrive dem ned. Hodet er liksom fullt. Men en ting vil jeg gjerne si: TUSEN, TUSEN TAKK NØVE OG NALLE FOR EN PERFEKT HELG!!! Den kunne ikke vært bedre. Dere er fantastiske begge to!!! Det er ikke rart vi trives i deres selskap!

Noe som er rart, er at for ett år siden kjente jeg ingen av de som var med i helgen!!! Absolutt alle har vært så positive og herlig humørfylte og bidratt til at Milli og jeg har hatt en opplevelse jeg kommer til å leve lenge på. Tusen takk til dere!!! Vi er glade for å ha møtt dere alle sammen.

Ha en flott uke:o)