Koselig besøk og fjelltur:o)

Forrige helg gikk vi tur med Hanne, Thea og Bienna. Hver gang vi går tur, så lurer jeg på hvorfor vi ikke gjør dette oftere – det er jo så koselig å være sammen med dem, men så flyr dagene hastig av gårde, og vi sees alt for sjelden. Denne søndagen var imidlertid Hanne, Thea og Bienna så sporty at de stilte på kort, kort varsel. Kjempekoselig. De var spente på Tjorven tror jeg, og jeg tror hun innfridde forventningene

Hanne og Thea storkoser med Tjorven.

Milli har inntatt en veldig beskyttende rolle overfor Tjorven, så jeg var spent på hvordan det skulle gå når Bienna kom. Det gikk helt strålende. Det er tydelig at Milli stoler på gamle kjente, og det var kun ved èn eller to anledninger hun følte behov for å passe litt ekstra på. Hun utagerer ikke på noen som helst måte, hun bare stiller seg beskyttende mellom Tjorven og den andre hunden eller over Tjorven.

Milli følte behov for å passe litt på “lillesøster” akkurat her.

Bienna er definitivt sjefen av de to, det ser man også av bildet synes jeg, Milli bare står der, og akkurat da viker hun ikke, men viser like fullt av Bienna er sjef. Flotte, språksterke jenta mi’

Ellers koste jentene seg med hverandre. Tjorven sluttet ganske fort å dra Bienna i halen og ellers i kroppen, og de tre bare løp og lekte mens vi menneskene deres hadde nok med å se på dem (mens skravla gikk) Bienna hadde vel forresten mer enn nok med å finne ferske, bløte saueruker å rulle seg i – noe hun lyktes svært så godt med

Go’ jenter!

Bienna i farta

Tripp, trapp, tresko (og gummistøvlene til Thea)

Tusen takk for turen dere tre nøttlendingene, det er alltid så utrolig koselig å være sammen med dere!!!!!

Forrige mandag bråbestemte Lise og jeg oss for å ta en jentetur til Vaset i helgen som var. SOM vi har kost oss. To gamle venner og tre hunder. Vi har gått lang fjelltur og vi har spist og drukket godt.

Milli, Tjorven og Bella høyt til fjells

Hundene har travet og gått, Tjorven måtte bæres litt på lørdag, da turen ble lenger enn planlagt. Vi tok hyppige, små pauser så hun kunne samle krefter. Veslejenta var så flink atte! For ikke å snakke om Bella, som har de korteste beina av alle (folk ler når de møter oss, man forventer liksom settere og andre typiske jakthunder, men Bella forventer man definitivt ikke å møte 1368 moh!

Fjellreven vår

Lise er fryktelig flink til å lage mat, og på lørdag fikk jeg ønske meg akkurat hva jeg ville. Jeg slet fælt med å bestemme meg! For et luksusproblem. Valget endte til slutt på hjemmelaget lasagne. Du og du hvor det smakte godt etter mange og lange timer i fjellet! Jeg er mer glad i å rydde og vaske opp, så både Lise og jeg var superfornøyd med arbeidsfordelingen! Vi har akkurat samme “rytme” i kroppen vi to, så det blir tidlig til sengs og tidlig opp. Vi lo litt når vi følte at vi var sterkt på overtid lørdag kveld kl. 2215

Fiiiiineste jentene det!!!!

Milli har det samme behovet for å beskytte Bella som hun har med Tjorven. Det kladda seg litt til for henne, når de to begynte å bråke litt. Tjorven er jo mye større enn Bella, og hun synes det var uhyre festlig å dra henne metervis av gårde etter halen. Bella satt definitivt ikke pris på denne formen for underholdning. Etterhvert fant de to ut av det, og det ble nesten bare tull når Milli kom for å ordne opp…. Løsningen var å avlede Milli med litt pinnekasting, og å sette noen grenser for unge Tjorven-Lorven.

Alle tre jentene i lek

Her hjemme har vi kommet inn i riktig så fine rutiner synes jeg. De dagene jeg jobber, så står jeg opp, mens Tjorven må ligge i senga si’ til jeg har stelt meg litt. Det går fint. Da hilser jeg god morgen til en henrykt liten lappevalp, og bærer henne ned trappa og ut. Det tisses og bæsjes og vi går inn og spiser litt mat alle tre. De to søstrene leker på verandaen til jeg er ferdig med å fòre sauene her nede. Da går vi ut og det tisses og bæsjes igjen. Så bærer det av gårde på jobb, Milli er av og til med, men hjemme hvis Ola har korte dager. Jeg tror det er lurt å skille dem litt av og til. Tjorven er kjempeflink på jobben, og enten leker hun med Millis gamle leker som jeg har på jobben eller sover. Jeg kan godt gå ut en tur, og de andre har til gode å høre noen mishagsytringer fra den unge damen. Utrolig flink. Når vi kommer hjem er gjensynsgleden stor hos dem begge. DA er Tjorven full av futt og fart, og det gjelder bare å få på seg skoa og komme seg ut. Jeg kaster ball med Milli og leker litt godbitsøk med Tjorven. De to leker og jager hverandre, før jeg kobler dem og vi går en “vanlig” tur. Vel hjemme igjen er det fòring og Olas tørrfiskutdeling (det er rart hvor fort minstejenta vendte seg til den gitt…..). Tjorven er utrolig matglad, noe som gjør det veldig moro å trene med henne. Vi kan ikke så mye, men er i gang med “give me five”, “sitt”, “sitt og bli”, “på plass”, “legg deg ned” og, selvfølgelig “kom”. Jeg er litt usikker på om det er et godt tegn at hun allerede nå er litt bedre enn Milli på innkalling…… Jeg tar dem med ut en 5 – 10 minutter hver for seg hver dag for å trene litt lydighet. De synes det er moro begge to. Jeg har totalt forbud mot lek inne og lek når de går i bånd. Det fungerer også veldig greit. Når det nærmer seg sengetid er Tjorven storfornøyd når jeg bærer henne opp trappa. Hun forter seg bort i senga si’ og har stort sett sovnet før jeg har krabbet opp i min egen seng (noe som er litt omstendelig om dagen, siden jeg har “gjerdet” Tjorven inne ved siden av “min” sengeside, og Milli okkuperer Olas sengeside…. Tjorven knirker og sover før jeg har dikkedert meg på plass, og roen senker seg over oss alle tre.

Alt er ikke bare “glory, glory”. Milli er uhyre klar over at jeg har latt “dragefjesdressuren” ligge ganske så i brakk etter Tjorven kom, og det utnytter hun til fulle. Innkallingen jeg var så stolt av en stund er pr. tiden historie dessverre. Vi får ta det opp etterhvert. Jeg stresser ikke så mye med det nå, for jeg har ikke så lyst til å være så streng når jeg har to å fordele tiden på og mye av den går til Tjorven (sikkert dumt, men sånn er det nå en gang). “The dragon will be back”! Det er faktisk det eneste jeg synes er litt dumt, ellers storkoser jeg meg med mine to, og våre hundevenner. Til helgen kommer halvbror Frost, og både Milli og jeg gleder oss masse. Tjorven vet jo ikke hva som venter enda, men at hun blir glad – ja det er jeg ikke i tvil om

Dette var litt fra oss – ha en fin uke alle sammen!

En fantastisk dag!

ENDELIG våknet vi til sol!!!! Åh, det var så deilig. Det var jo meldt, men jeg har ikke helt våget å tro på det. Planen var klar. En tur til favorittstedet mitt her oppe – noe jeg har døpt til Millivann. Det er bratt opp fra den ene siden, men når vi kommer opp på fjellplatået, ja da er det bare fantastisk! Etter at jeg ble sjuk, så har jeg av og til bekymret meg for om jeg skal komme dit igjen…. I dårlige perioder blir kroppen helt vissen, og selvom hodet vil, så går det liksom ikke, det skjer gjerne hvis jeg har jobbet med mye kroppsarbeid hjemme og blitt skikkelig sliten. Jeg BLIR skikkelig sliten av å gå opp til Svenskeknippa (høyden før Millivann), og jeg var veldig spent på om jeg måtte snu. Men NEI DA!! Kroppen fungerte helt supert! Jeg ble så glad (den dårlige kondisjonen skal da ikke leddgikta ha skylda for, det går nok litt på tankens makt også tror jeg, for Ola påstår at vi aldri, noensinne har gått opp så fort før). Det var nesten så jeg felte en liten tåre på toppen der, dit skal jeg MASSE i sommer!!!

På vei opp fikk Ola øye på noe. Heldigvis hadde jeg Milli i flexiline og belte rundt livet (Tjorven gikk å snuste på strå og steiner og sulla med sitt).

Et fantastisk syn. Rypa som gjorde så godt hun kunne for å lokke oss vekk fra ungene sine.

Når jeg opplever sånt, har jeg følelsen av å få noen sekunders innblikk inn i en verden jeg ikke har noe med, og det gir meg en slags ærefrykt. Vi fikk tatt noen bilder, også overlot vi rypemor til seg selv (og ungene hennes).

JIPPI!!! Vi er oppe. Veien vi gikk fra kan skimtes bak Ola.

Vi hvilte litt på våre laurbær når vi var kommet opp, men så at vi hadde folk i hæla og stakk nedover mot Millivann.

Noen stakk fortere enn andre. Lille supergode Tjorven holdt koken.

…..men var flink til å ta seg en pust i bakken (og la inntrykkene fra sin første fjelltur sige inn).

Milli bader i Millivann. Lillesøster Tjorven står forskrekket igjen på bredden….

Jeg håper at Tjorven blir like glad i å bade som Milli er. Hun fikk en pangstart på fredag, da hun ivrig fulgte etter Milli ut i Vasetvann (innkallinga er ikke akkurat på plass enda…). Hun gikk på trynet uti, og karret seg forskrekket på land igjen (jeg må innrømme at jeg lo litt av henne da). Hun virker ikke skremt, bare litt opptatt av å ha fast grunn under potene. Jeg tror det er på tide å begynne å trene med henne, som jeg gjorde det med Milli (blæretang var favoritten hennes – den ble kastet lenger og lenger ut fra grunna).

Skal, skal ikke???? Skulle ikke i dag

Så var det på tide å sette kursen nedover igjen. Det var da den første tabben ble gjort…. Jeg skulle vise Ola en sti jeg hadde funnet ned fra fjellet, som gikk fra siden av fjellplatået og vi slapp å gå tilbake samme vei igjen….. For dem som kjenner meg, så kommer det knappast som noen bombe at jeg ikke fant den stien, men en helt annen sti. Vi ble enige om å følge den ned til veien, og så gå veien tilbake til bilen. For dem som har sett på nyhetene i det siste kommer det knappast som noen bombe at det begynte å bli vått – UHYRE vått på vei nedover. Tjorven turte jeg ikke å bære, for det var rett og slett for bratt og vått og enten litt glatt eller veldig myrete. Skinkeosten ble flittig  brukt (som en slags hundens svar på Kvikklunsj), og vi var nesten nede ved veien da jeg oppdaget kardinaltabben. Mobilen hadde ligget i samme lomme som den hyppig brukte Skinkeosten, og den var borte. Ikke at den er så dyr og fin, men ergelig er det å miste den, enda verre å miste alle numre og sperre den og alt det medfører. Jeg sa til Ola at vi enten kunne blåse i den, evt. kunne jeg gå å se etter den. Ola gikk, han påsto at skulle jeg gå selv, da måtte han fly på fjellet i 14 dager for å se etter meg om jeg gikk tilbake, så han gikk. Miraklenes tid er enda ikke forbi, HAN FANT DEN!!! Et enda større mirakel var at den hadde landet på den eneste tørre plassen i kilometers omkrets. Snakk om flaks og snakk om fornøyd meg.

Både Milli og Tjorven var slitne når vi kom hjem. Tjorven har aldri vært så villig til å sette seg i bilen, og hun har sovet noen timer nå. Det samme har Milli, men nå er de i ferd med å “krangle” om en vedkubbe her ute.

For meg var dette en liten “seier” – jeg trenger ikke engste meg mer for ikke å komme til mitt “jordbærsted” her på Vaset. Ola var nok litt lettet han også tror jeg – er kjerringa fornøyd blir livet så mye enklere for han også.

I morgen skal vi hjem, har ikke lyst, vil være her i ukesvis nå (og bare gå til Millivann).

Fortsatt god pinse til alle sammen!

Vi er på pinsetur :o))))

Jeg hadde gledet meg vanvittig til tur på hytta i pinsen! Stor ble derfor forskrekkelsen når det kom telefon om søye med brukket ben. Hjem fra jobb, ut på beite, sjekke sau, som ikke hadde brukket benet, men som hadde akutt jurbetennelse. Stakkars, stakkars sau. Det er IKKE godt. Hun måtte hjem sammen med trillingene sine, dyrlege ble kontaktet og medisiner ble foreskrevet og gitt. Jeg begynte å revurdere hele turen. Kan jo ikke dra fra sjuke dyr! Etter at hun ble adskillig piggere, og i samråd med dyrlege og avløser reiste jeg allikevel. Det er så godt å komme seg bort litt!

Vi skulle først til vakre Bergheim! Regnet gjorde det hele tiden, det var bare et spørsmål om hvor mye som kom ned til enhver tid. Nallemann var litt grinete på akkurat det, og knurra til Tjorven. Nøve og jeg ble så forskrekket at vi stort sett sto midt på plenen (så det ikke skulle bli trangt for dem) og holdt dem under oppsyn, avbrutt av et oppdrag som meisebarnevern (jeg lover dere, Nøve har reaksjonsevne som en leopard!!!). Det ble vått, så etter en stund dro jeg oppover mot Valdres

Han er nok værsjuk den godeste Nalle – men kjip på å dele det er han IKKE!!!!

Tjorven har av og til blitt litt uvel i bilen, så jeg har vel sett like mye bakover som forover de 30 milene jeg kjørte i går (akkurat som om det hjelper….). Det gikk aldeles strålende i går. Hun fikk ikke mat etter frokosten bortsett fra at hun tok oppvaska for stefar Nalle (grundig oppvaskhjelp han skaffet seg der gitt).

Før vi får gjerda skikkelig på hytta, har jeg funnet ut at jeg må få stengt jentene mine inne på en eller annen måte. Det endte med at jeg kjøpte en haug med sånne grønne grinder. Når jeg regna på det så hadde jeg faktisk bortimot 32 meter av dem…… Regnet hadde lettet, så det var bare å skride til verket…. Nesten oppspist av mygg og med to henrykte hjelpere (riktignok sto de mest for underholdning til arbeidet), ble jeg etterhvert ferdig. Det er så vaklevorent at jeg er redd det skal regne ned (takker min skaper for at det ikke er et vindpust), men miraklenes tid er enda ikke forbi – det står enda!!!!!! Jentene kan løpe og jeg kan slappe av. Tjorven er der hvor Milli er og Milli hater alt som bråker og er ustøtt, så gjerdet holder hun seg unna (ikke at det bråker så fælt der det står, men det kan bli litt leven hvis hun river det ned). Rundt hytta ser det nå litt ut som en sigøynerleir (siden 32 meter ikke var nok, har paller og leca også blitt brukt).

En bitteliten del av mitt mesterverk (det måtte et par glass beroligende rødvin til – særlig når hele lengden bare faller til bakken for 15. gang på like mange sekunder).

Jeg hadde fundert litt på hvordan jeg skulle løse ting her om natten. Milli veksler alltid på mellom å ligge i stua og på soverommet (les: sofaen og senga). Siden Tjorven ikke er 100% stuerein enda (men jeg sverger – hun er 80%), så vil jeg gjerne ha kontroll på henne. Hun havna på soverommet (les: senga – den er så høy at hun tør ikke hoppe ned), da slapp jeg å sperre Milli ute. Gjett om Tjorven var lykkelig. Ved siden av meg i senga, på ryggen og med et vell av knirkelyder natten gjennom (veldig koselige lyder, ikke som irriterende menneskesnorkelyder). Milli kom som hun pleier – litt hos meg og litt i sofaen. Perfekt!!! Senga er akkurat stor nok til oss tre jentene! Tjorven hadde det så fint at hun ikke hadde noe lyst til å stå opp i dag tidlig. Men vi må jo ut på do! Det ble gjort, og hun fortet seg inn igjen, mens Milli desperat forsøkte å innby til lek. Ikke Tjorven nei, her skal det soves og slappes av og knirkes! Tjorven er den mest unike valpen jeg har hatt tror jeg. Hun er så gammelmodig på en måte, samtidig som hun er så utrolig goooood! Hun minner meg veldig om halvbror Frost. Snuser litt på noen strå og holder på med sitt. For all del, er hun i humør til det, ja da får Milli kjørt seg. Milli løper gjerne rundt med en leke i munnen og forsøker å få Tjorven til å løpe etter. Tjorven er ikke helt sikker på hva hun løper etter. Hun er et supert rugbytalent, for hun “takler” i alle kroppsdeler. Milli har da sin fulle hyre med å få Lille-barracuda til å slippe den aktuelle kroppsdelen UTEN  at hun samtidig mister leken hun har i munnen. Det er litt av et skue.

Milli, med Tjorven hakk i hæl….. (legg forøvrig merke til “gjerdet”…… det STÅR!!!)

I dag har det regnet hele tiden! En grå vegg av regn. Jeg føler at sofaen med pleddet har fangarmer og jeg klarer ikke frigjøre meg. Gamlemor (Tjorven) føler det samme med gulvteppet. Stakkars Milli forsøker til stadighet å få oss ut av denne komatiske tilstanden, foreløpig uten å lykkes. Hun kommer inn med leker og får narra med seg Tjorven ut, Tjorven kommer inn med leken og legger seg ned med den, sånn har nå dagen gått….

I morgen er det meldt litt lettere vær, og godt er det! To sånne kjededager begynner å tære på meg også. Akkurat nå sitter Milli og titter ut av vinduet, hun er IKKE værsjuk…. (dessverre – hun trengte jo ikke lengte etter turer i øsepøseregn….).

Nå kommer snart Ola oppover, da veit jeg om ei som blir glad. Milli forguder ham! To blir glade forresten, for det Milli føler og gjør, ja det føler og gjør lille Tjorven også.

Skal jeg hoppe i regndressen eller skal jeg ikke??? Bruker nok noen timer på å vurdere tror jeg.

Hei og hopp fra fjellrevene

Så utrolig godt vi har det:o)

Siden sist har Tjorven vært med alene på jobb i to dager. Det har gått over all forventning. Ikke en lyd, og ikke et uhell. Hun oppfører seg som et prakteksemplar. Onsdag var Milli også med igjen, og DA kokte det neste over av lykke for lille-tøtta – storesøster var “back again” liksom. Men det gikk kjempefint, og alle som er innom skal jo selvfølgelig beundre og kose. Ikke rart spør du meg. Det beste er at alle jeg jobber med skryter av at det går an å ha med to så flinke og stille hunder. Skulle ikke tro det var noen der i det hele tatt. Enda går jeg ut og handler lunsj, og sitter på spiserommet med de andre og spiser den (vel bestikkes jentene med litt griseører og sånt, men litt må jeg vel tilby for så flott oppførsel vel?!).

Milli begynner virkelig å like rollen som storesøster. I dag har vi hatt fri, og Milli synes vi skal opp kl. 0700. Da setter hun snuten sin borti nesa mi, stiller seg så opp og nistirrer på Tjorven som ligger i senga si’. Dette medfører selvfølgelig en heftig og begeistret Tjorven, som (også) forsøker å få liv i meg i form av intens biting og krafsing på høyre skulder. Så altså – opp og stå……, ut å tisse, bæsje og snuse litt, før Milli la seg godt til rette i stua, og Tjorven-korven og jeg gikk opp for å legge oss litt. Det går helt strålende, den unge damen ELSKER jo senga si’ (så mye at jeg må sette opp en grind i trappa så hun ikke skal få sneket seg opp ).

Etter at vi hadde slappet av en times tid var det opp “på ordentlig”. Milli inviterte kjapt med seg Tjorven ut på verandaen for litt lek og moro.

Lille Tjorven-Kjempeskummel

Lekesauen fra svigermor Nøve er KJEMPEPOPULÆR!!!!

Der holdt de vel på et par timer, avbrutt av stadige turer inn for å sjekke at vi tross alt holdt oss pent på plass og noen små tisseturer ut.

Ola og  jeg måtte sjekke et gjerde og flytte noen sauer i dag, og jeg tok sjansen på å la “Twisted Sisters” være alene hjemme noen timer, minstemor var i allefall trøtt og god da vi dro. Det tok litt lenger tid enn jeg hadde trodd, og jeg var spent på hva som skulle møte meg når jeg kom hjem. Huset sto, interiøret var i samme stand som da vi dro, lille Tjorven satt ved døra og ville ut, mens Store-Milli lå og sov sin søteste søvn. Bare idyll med andre ord.

I dag gikk jeg først en time med Milli, så en med Tjorven. Det var gøy og nyttig! Før har jeg bare gått kortere turer med henne alene, men nå så jeg tydelig hvordan hun søkte mot meg når jeg slapp henne løs i skogen. Veldig gøy. Også veldig gøy å se at hun fort ble trygg nok til å utforske nye ting etter å ha fått litt go’bit når hun oppsøker meg.

Oi, kan det være noe skummelt eller gøy eller mat der borte mon tro????

Gøy på tur!!!! Fornøyd jeg.

Etter Tjorven og jeg kom hjem har det blitt mye lek og lite søvn på de to søstrene. Tjorven speiler absolutt alt Milli gjør. Hvilket betyr at det er helt stille inne, men litt lyd når de leker ute. Det aller, aller skumleste Tjorven vet er når Milli bjeffer for å varsle noe. Da må hun bjeffe litt hun også. Det er viktig å være solidarisk med storesøstera si’.

Tjorven har ikke så mye respekt for Ludo lenger, og han har hittil forstått at hun er en liten valp, og ikke tatt så hardt i som han gjerne gjør når Milli går litt over streken. I sta’ synes han imidlertid at nok var nok. Hun ga seg ikke, og han ga henne en skikkelig “vinge”. En velfortjent en! Da var Milli så god. Tjorven hadde tatt fornuften fangen og fjernet seg noen meter fra Ludo, Milli sprang mellom dem, gikk bort og sjekket Tjorven (evt. irettesatte henne – aner ikke), og la seg pal mellom de to til ett eller annet fanget interessen til en av de tre, og situasjonen var glemt. Veldig spesielt og veldig moro å se. Diplomaten i Milli vil ikke ha noe bråk mellom flokkmedlemmene sine her i gården nei.

Herlig med fri helt til mandag. I morgen skal hundene også gås med, evt. aktiviseres hver for seg. Det tror jeg er litt nyttig, for de henger sammen som erteris når de har anledning.

Det blir ikke bedre enn disse to– ikke for meg

Sjekk forresten potestørrelsene på bildet over. Tjorven ligger jo nærmere kameraet, men hun har snart grovere poter enn Dronninga sjøl.

Hei og  hopp så lenge