Årets første lam:o))))))))))))))

I dag tidlig kom årets første lam til verden her hos oss på Glenne. Søye nr. 7049 “Lerke” fikk et fint, ganske stort bukkelam og et fint, men litt mindre søyelam. Det var en perfekt lamming. De lå rette veien og alt var bare velstand. Det hender at de har litt pusteproblemer, og da gnir jeg dem hardt med halm til “de kommer i gang”. Dere kan se at jeg gjør det her, på lam nr. 2, samt at jeg fjerner fosterhinna i munnen og over mulen.

Har forsøkt å filme selve lammingen. Jeg tror resultatet ble greit nok, men nok en gang med mye “veiving”.

 

Veeeeldig nyfødte og veeeeeeeeeeeeldig søte:o)

Nå har jeg vært og hengt opp varmelampe og melket søya for noen desiliter råmelk. Den fryses ned og brukes til lam som ikke får nok næring av mammaen sin. Hvis vi er flinke til å gjøre dette med de første søyene som lammer, så har kan vi redde noen små liv:o)

Sist jeg var å så til dem, så var størstemann god og mett og sov litt, mens “Lerke” er svært så behjelpelig mht. at minstejenta skal finne spena, mens hun “humrer” og lager go’lyder, sånne lyder som de bare lager til lamma sine:o) Fine Lerke-mor, så stolt, så stolt nå!

Ha en riktig god helg:o)

Rollebyttet:o)

Så var endelig dagen kommet. Hallingene var på vei nedover! Vi har gledet oss stort, både Ola og jeg. Milli har vi ikke turt å nevne det for. Ventetiden på kjæresten blir jo så uendelig lang….;o) I filmen under, ser dere hvorfor vi ikke kan snakke om “Nalle” her i huset. Når han er vel hjemme på Bergheim, og han skal snakkes om, så går han (av en eller annen grunn) under navnet “Svein”…

At de to var glade for å se hverandre igjen. Utvilsomt!!!! At Millis bakdel lukter ubeskrivelig deilig? Veldig!!! At Milli sier fra så hun til tider satt med rødt ragg i munnen. Jada….Men en ekte Nalle på frierføtter, han lar seg ikke skremme av ei litt småsur kjærring;o) Han jukket løs både her og der, og Milli sa høylytte nei, og det er VELDIG uvant for meg å se henne flekke tenner.

En ting som har skjedd, er at Milli og Nalle har byttet roller!! Før var det Milli som var en liten plageånd og Nalle som overbærende fant seg i maset hennes. Han har vært en fantastisk tålmodig og snill fyr. Nå som Milli har innsett verdien av det hun bokstavelig talt sitter på, er rollene fullstendig byttet om! Nalle vil ha oppmerksomhet, Milli vil helst ha ham der, men i fred og ro… Det har vært morsomt å observere dette i takt med at Milli har vokst fra liten valp til voksen dame. Jeg er utrolig takknemlig for at hun har fått ha Nalle som en slags mentor, for jeg ser hva hun gir videre til f.eks. Bella, og jeg ser veldig mye av fantastiske Nalle i det!

“Milli!! Her er jeg!!”

“Milliiiiiiiiiiiiiii…..”

Puh, det er jammen slitsomt å ha ei så kostbar dame altså!

Milli likte nok oppmerksomheten, for etterhvert som Nalle ble vant til go’lukta, og ble litt mer avslappet i forhold til den – ja se da kom Milli litt mer på banen.

“Nalle!!! Her er jeg!”

Nalle har vært i et strålende humør og han har vært litt Svigermors gutt – noe Svigermor har satt utrolig stor pris på. En vakker, brun bamse i hælene kan jeg da slett ikke gjøre annet enn å elske:o) Her er noen flere bilder av radarparet:

Et vakkert par!

Full fart på jordet!

Liten og feminin jente og stor og sterk gutt:o)

Frierføttene til Nalle ble virkelig satt på prøve i dag;o) Milli sprang som en hvirvelvind, og Nalle fulgte go’lukta….;o)

Vi menneskene har også kost oss masse. Ola og Bjørn har fisket, Nøve og jeg har skravla om alt og ingenting. Det føles lenge siden sist, så det var ordentelig koselig å ha litt “kvalitetstid” sammen med Nøve og Nalle igjen, det synes både Milli og jeg.

Når de kom i går, så gikk vi tur. Da var snøen blitt varm, så vi kunne ikke gå på jordet, men stolpret oss frem på andre steder. I dag var vi tidlig ute, og da kunne vi gå i de gamle trugesporene mine, mens hundene fortsatt kunne løpe på skaren (som dere ser). Vi har spist og kost oss, og under over alle undere – Bjørn fikk til og med en fisk(!)

Nøve, Bjørn og Nalle. Tusen, tusen takk for besøket, vi setter utrolig stor pris på dere og har nok en gang hatt det innmari koselig sammen med dere. Jeg er glad for at vi har blitt kjent med dere! Og hvem skal ha æren for det?

Jo, en vakker, brun bjørn med store poter             og ei nett lita, jente med små:o)

Takk for nå dere tre, gleder oss allerede til vi sees igjen:o)

Kjære, kjære Milli-min

I dag er du to år.

Du er en fantastisk hund. Myk og tøff, glad og tenkende, snill og rampete.

Jeg er så inderlig, inderlig glad for at akkurat du kom til oss (det er som Ola sier - “det blir ikke bedre enn deg!!!”:o)

Takk for at du gjennom disse årene har gjort hver eneste time, hver eneste dag litt mer meningsfylt, litt mer glad og litt mer verdt å leve.

 

GRATULERER MED

DAGEN JENTA MI’!!

En flott helg med et snev av vår:o)

Det har vært en fantastisk helg, det har rent og klukket og smeltet fra alle tak og snøhauger. Resultatet er vel ikke særlig synlig enda, men bare det å kjenne at det går mot vår – ja det trenger i allefall vi nå:o)

Drypp, drypp, deilig:o)

Ludo fant ut at stigen etter takmåkinga ga et fint overblikk over en flott dag.

Inspirert av Berit og Anne-Liss har jeg tatt med filmkamera på tur med Milli:o) På denne filmen søker hun etter ballen sin. Den ble litt lengere enn jeg setter pris på, men jeg var visst ikke sikker på hvordan jeg klippet film i Windows Movie Maker allikevel…., i tillegg til “litt” veivete filming, blir det en del kakling fra meg også…

Kjære Berit – håper du koser deg med denne:o)

 

Helgen bare raser av gårde, til tross for at jeg ikke jobber på fredager. Vi bruker en del unødig tid og energi på å stresse med ting vi ikke får gjort på grunn av all snøen (det å kjøre møkk ut på jordet er høyst påkrevd, da vi må tømme fjøset før lamminga, men ganske umulig foreløpig). Men, men, nå har jeg vel forbannet denne vinteren på bloggen min så mange ganger at det er i grunn rart snøen ikke har smeltet rundt husene her;o)

I dag kom en koselig melding fra Nina og Charlie - “har dere lyst til å komme og gå tur?”, etter tillatelse fra Ola (som spadde møkk), satt vi oss i bilen og kjørte mot Larvik. ENDELIG skulle bestisene få treffes igjen. Gjensynsgleden var STOR!!! Milli lukter nok fortsatt himmelsk for en stakkars Charlie som har nabolaget fullt av løpske tisper;o) Hun slapp ham ikke til, men kan godt bli litt kvassere mot Charlie når han prøver seg som best han kan.

Litt lei nå, og snøen er så dyp at hun kommer ikke så lett unna.

Her begynner hun å få litt nok

“Gi deg Charlie!!!!”

Nina og jeg begynner å få rutine på disse koselige besøkene:o) Nina har kaffen klar, vi tar en røyk og litt kaffe og så går vi ut. I dag gikk vi på truger:o) DET ER SÅ HIMMELSK GENIALT!!

Se så lettvint. Snøen rekker Nina til anklene. Uten truger hadde vi hatt snø til langt opp over låra eller livet (avhengig av hvem av oss du spør;o)

Bestiser i lek:o)

Jeg synes litt synd på Charlie, han fortsetter å være like ung til sinns, mens den ene lekekameraten etter den andre blir litt mer voksen. Selv Milli (det er litt trist synes jeg), selvom jeg tror Charlies hormonelle tilstand ble litt mye i dag – i allefall kominbert med dyp snø… Det løsner nok når de kan springe på barmark igjen, det er jeg sikker på:o)

Tusen takk for oss Nina og Charlie, vi har nok en gang storkost oss i dere selskap:o) Gleder meg til vi sees igjen!

Her har Charlie gitt opp hele Milli, og tar til takke med “Tante” i steden:o) Han er bare SÅÅÅÅ fantastisk god. Ikke nok med at Nina får oss til å føle oss veldig velkomne, Charlie viser en rørende glede over å få besøk:o)))

Etter å ha vært i Larvik, fikk vi besøk av Stine og Falk. Veldig, veldig koselig. Nå har han blitt så stor at jeg kan holde ham og bære litt rundt på ham (føler meg litt tøff;o), han smilte og lo og var så blid. Nå tror jeg at det bare blir mer og mer moro med ham (det har liksom vært en forutsetning at hodet sitter fast;o). Ingen bilder dessverre, for batteriet ble helt utladet mens vi var på “bestisbesøk”. Nye muligheter kommer nok snart:o) Jeg turte forresten å passe ham mens Ola, Stine og Milli gikk opp for å sjekke rådyrplassen…. Resultet derfra ser dere her. Vakre, ikke sant?

Da håper jeg alle får en fin uke – så værmeldingen i sta’ – hvis den slår til, da kan i allefall ingen klage på været:o)

Hundetreffet neste lørdag er avlyst (og bittelitt nytt om oss:o)

Jeg kan ikke helt se hvordan vi skal klare å gjennomføre et hundetreff hvor det er trivelig å være både menneske og hund, for det er alt for mye snø oppe på jordet. Jeg er innmari lei meg for at det har blitt så mye styr rundt dette treffet i år, men sånn ble det altså. Beklager til alle som har gledet seg (og det gjelder meg også…).

Sånn ser det ut ved inngangen til jordet vi skulle vært på. Gjerdet er vel 90 cm. høyt hvis jeg husker rett….

I et anfall av optimisme, så tenkte jeg at jeg kunne tråkke opp trugespor og så forsøke å gå i dem etterpå.

Sånn gikk det….

Det er ikke særlig koselig for oss å stå i hvert vårt hull i snøen, og det er vondt å få inn veden til bålet. I morgen er det også meldt mere snø (og jeg brister ut i krampegråt)!!!

Kommunen har dessuten innført ekstraordinær båndtvang her ute, og det vil uten tvil virke litt provoserende på dem, dersom det blir observert et tosifret antall lappiser i fri dressur (selvom snøen er et effektivt hinder for noen særlig grad av jakt akkurat nå).

Jeg håper vi kan få til noe senere i vår/sommer, men da går det sau rundt oss på alle kanter (men snille Ola sier vi kan flytte dem for den ene dagen:o). Vi får se, nå begynner lamminga om 14 dager, og da har vi nok med det for en stund:o)

Ellers er jeg skikkelig lei av pc’n min om dagen, derfor er det lite nytt herfra. Jeg leser imidlertid alle bloggene deres og kommenterer vel også ganske ofte tror jeg:o)

Jeg er så innbilsk at jeg tenkte at noen av dere savner Milli bittelitt – her kommer det en liten filmsnutt av hennes favoritthobby om dagen. Hun hadde vært den perfekte målvakt:o)

Rådyra trives som plommen i egget med å få maten servert til stort sett faste tider. Sparbutikken her ute er fanstastiske til å forsyne oss med “gammel” frukt og grønt. Nå har vi hele kjøkkenet fullt, så nå må vi bare pøse på hos rådyra

Her ligger det som helt sikkert er revirbukken og tar seg en velfortjent blund

… og her spiser han litt, sammen med geit og kalv

Jeg synes at bukken er litt tynn, men han får i hvertfall den maten han trenger, noe mer får vi vel ikke gjort tror jeg

Nå håper jeg snart at isen går på sjøen, sånn at jeg får satt Anna Anka ut i sitt rette element. Jeg tror hun har glemt å fly, for i går skulle jeg kjenne etter om hun var blitt tyngre, og det eneste hun gjorde var å løpe foran meg. Hun har fått 60 liter vann å bade i – men bruker hun balja si’? Neida!!! Hun trenger så absolutt å komme ut blandt artsfrender igjen!

Det var litt herfra, håper dere alle får en fin helg, også beklager jeg nok en gang at ting blir som de har blitt mht. Hundetreffet.

Forresten, det virker som om det er vanskelig å kommentere blogginnlegg med filmsnutter i. Jeg har funnet ut at det hjelper å trykket på selve blogginnlegget og ikke bare på bloggen (ble det forståelig tro:o)??