Milli på utstilling!

Så var dagen for Valpeshow i regi av NKK kommet. Dagen begynte veldig bra! Nøve sendte melding litt over kl. 0600(!) "Vi er i farta". Nøve og Nalle kjørte altså ca. 25 mil - hver vei - for å se Milli i utstillingsringen. Det kaller jeg ekte kjærlighet (selvom jeg antar det var Nøve som kjørte:o)

Vi møtte hallingene på parkeringsplassen ved Andebuhallen. Jeg kjente, irriterende nok, at det kriblet litt i magen. Det er irriterende fordi jeg egentlig ikke er noe opptatt av utstillingsresultater.... Nøve ventet på Nina og Charlie ute, mens jeg gikk inn i hallen. Tenkte kanskje at Milli skulle venne seg litt til alle lydene og sånn. Det hadde jeg ikke trengt å tenke på, for så lenge det er andre hunder der, så er Milli helt i 100 (minst). Vi gikk ut igjen, og da hadde Nina og vakre, vakre Charlie kommet. Charlie er helt på nivå med Milli, det nivået heter LEKELEKELEKELEKELEKOGLEKEMER.... De fant så absolutt tonen de to, men Nalle passet godt på at de ikke gjorde noe usømmelig, han passer da på forloveden sin må vite:o)

Nalle tar Charlie litt "i skole". Milli tror som vanlig hun er midtpunkt:o)

Jeg ble for øvrig helt matt når jeg kom inn i hallen, det var bord, stativer, børster, pudder, pusseskinn og mange mennesker som tar dette veldig alvorlig. All respekt for dem, for det er litt av en jobb! Jeg er bare ikke "der". Kilingen i magen forsvant på et blunk, og jeg bestemte at dette skal være Millis dag. Hun skal ha det gøy her!!!! Så Milli fikk leke med Nalle og Charlie, så mye hun orket og så mye de klarer å leke med bånd på seg.

Etterhvert skulle vi i ringen, og der er jeg helt grønn! Et mirakel av en ringsekretær hjalp oss hele tiden og vi skylder henne en stor takk!!! Jeg synes Milli gikk fint jeg. Hun var klar over at det var kokt/stekt lever å få, og hun var veldig opptatt av lomma og hånden til mammaen sin. De andre to lapphundene var kjempefine! Det var en liten valp som stilte i 3 til 6 måneder. Hun så ut som en "mini-Nalle". Helskjønn! Også var det en flott tispe som heter Chantie. Eierne til Chantie har vært på utstilling før (tror jeg). De visste hvordan de skulle gå i ringen og virket proffe, i hverfall i forhold til oss. Milli er litt eldre enn Chantie, og har nok vokst seg mere "til". Vi ble faktisk veldig overrasket når vi ble bedt om å plassere oss foran skiltet som viste 1 tallet! Vi vant. Milli ble BIR!!! Da måtte vi jo vente på Best i Gruppe bedømmingen (har jeg lært i dag). Nina, Kirsti (søsteren til Nina), Nøve, Nalle, Charlie, Milli og jeg gikk en tur. Vi spiste litt og koste oss. Det er så fint å se at hundene trives sammen. Milli ble litt våt og skitten, men siden det var Millis dag, så gjorde det ikke noe.

Så begynte BIG bedømmingen. Jeg speidet nervøst etter "min" ringsekretær. Puh, heldigvis var hun på plass:o) Den bedømmingen gikk veldig fort. Først måtte alle i gruppa (spisshundene) stå klare. Så måtte vi gå noen runder mens dommeren så på, og det var egentlig det. Vi trodde ikke våre egne ører når vi ble ropt opp til 4. Best i Gruppe. Jeg tror det forkortes 4. BIG. Jeg vet ikke hva jeg skal si, bortsett fra at det var veldig, veldig gøy!!!

Dagens fangst. Er det rart vi er stolte?

Jeg tror at Lapphundklubbens utstillinger er mer "vår greie". Det er så koselig å være der, og ikke så hektisk som i dag. Men vi lærer hele tiden, og dukker det opp en NKK utstilling i nærheten, så skal vi aldri si aldri....

Vi er så utrolig takknemlige for at Nøve, Nalle, Charlie, Nina og Kirsti kom for å se på oss. Vi hadde ikke vært særlig høye i hatten på egenhånd (for å si det mildt). Tusen, tusen takk og en stor klem til dere både fra Milli og meg.

Fanklubben til Milli:o)

Nalle passer på meg. Da er jeg så trygg at jeg tar meg en liten høneblund"

Nå har Milli-mor gått i koma under stuebordet, og jeg er sliten etter en lang og uvant dag:o)

Så var kurset over....

I kveld var siste kursdag, og det har jeg egentlig gledet meg litt til, men nå synes jeg det er litt vemodig også....

Det gikk ganske fint i dag. Milli jobbet jevnt og trutt og jeg gjorde likeså. Vi hadde en evaluering av hver enkelt til slutt og kritikken på Milli og meg ble omtrent som følger: "De første par gangene ble jeg stresset og irritert når vi ikke fikk til ting, og ikke klarte å holde følge med de andre. Det har jeg lagt av meg og Milli elsker å jobbe når hun er fokusert. I følge instruktøren er det også litt rasetypisk at hun av og til "detter litt ut" for å konsentrere seg om det hun mener er mer interessante ting. Jeg personlig tror også at det er litt aldersbetont. Vi har et bra tillitsforhold og jeg er veldig flink til å rose og å belønne i tide. Plutselig blir instruktøren stille og så sier han "Hun bjeffer jo ikke!!! Er du klar over hvor mange lapphunder jeg har hatt her som bjeffer, og de bjeffer MYE??" Lille, flinke Milli-mor. Det er ikke mye lyd i henne.

Nå kan jeg begynne på bronsemerkekurs i januar. Det betinger masse trening hjemme. Trening hjemme er vi faktisk innmari flinke til. Eller så kan jeg begynne på hverdagslydighet neste torsdag. Akkurat nå kunne jeg tenke meg å ta en ørliten pause (også for Millis skyld, hun er litt "rørete" om dagen og Yvonne sa at hun ikke pleier å drive med nyinnlæring når de er i alderen 7 - 10 måneder (slyngelalderen)). Jeg føler meg ikke klar for bronsemerkekurs enda, men etter et kurs i hverdagslydighet kunne vi prøve. Er det noen av dere som har kan gi meg input på dette? De har nye kurs hele tiden, så det er sikkert et kurs i hverdagslydighet i januar også. Hmmmmm....(tenke, tenke tenke). Kathrine (leverposteidama) skal også på utstilling på søndag. Jeg lovte å se på henne. Hun starter kl. 1100. Vi har en slags løs avtale om å trene litt sammen. Det hadde vært gøy!

Ellers er Milli i litt bedre humør enn hun var i begynnelsen av uken (heldigvis). Jeg tenker og tenker på hva som kan ha utløst den adferden hun plutselig fikk på søndag og utover i uken (bortsett fra kommende løpetid). Jeg tror jeg har nevnt en gang at hun reagerer veldig på sånne små elektriske støt som vi får hele tiden. På søndag satt hun i sofaen og lekte med Per, hun fikk et lite støt og løp langs sofaryggen, den ble "elektrisk" og hun ble kjemperedd. Siden søndag har hun ikke villet være i sofaen. Jeg tror hun er litt "overfølsom" for sånne små støt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Når det gjelder andre ting er hun jo kjempetøff. Hun står og slikker de største værene våre på mulen, elsker alle mennesker og dyr og er ikke redd for bøtter og trillebårer og andre litt rare ting, slik som hun var når hun var liten (mindre). Har noen av dere opplevd noe sånt med deres hunder, evt. hørt om det? Slike støt får man jo hele tiden, og jeg kan ikke fjerne årsakene til dem.... Setter pris på tilbakemeldinger!

Dette ble mange løsrevne tanker satt på "et papir". Nå skal jeg ned å ta meg et glass vin, mens jeg venter på svar fra dere:o)

Bydag!

Så var bydagen over. Det gikk over all forventning(!) Om ikke vi var dronninger av kurset, så var vi i allefall adelige:o)

Vi startet med teori på en parkeringsplass i Tønsberg. Nyttig. Så fikk vi beskjed om å gå i følge opp til Tønsberg Torg. Instruktøren plasserer oss rekkefølge. Vi fikk også beskjed om å ta hensyn til at hundene var på et nytt sted, og at dette skulle være en positiv opplevelse for dem. Milli var så henrykt over å være ute på tur sammen med alle kursvennene sine at hun glemte hele spøkelsesalderen. Instruktøren begynte å le av henne, fordi hun så tydelig viser at hun trives i en hundeflokk (her kommer gjengen og jeg liksom). Ingenting var noe skummelt, men alt var veldig nytt og spennende. Flinke, flinke Milli! Vi fikk skryt når vi kom frem, fordi jeg hadde satt henne i "flokkdrift" når vi begynte å gå og rost henne masse på veien opp.

På torget falt liksom dronningfaktene litt sammen, og det gikk "greit". Så fort vi skulle sitte og bli sittende stakk den så brått abdiserte dronninga bort til Bosse for å showe litt:o) Det gjorde ikke noe. Vi fikk ikke slippe Bosse og Milli på bli-kommandoer etter det, for de synes det var mye morsommere å leke enn å sitte der. Milli hopper en del opp etter godteposen, men det gjør ikke noe det heller. Det er en stor Rottweiler hann der, han er litt i spøkelsesalderen og bjeffer på statuer og mennesker og sånn. Han er veldig grov i målet. Milli spretter inntil meg så fort han åpner munnen. Da er hun VELDIG lydig. Jeg håpet egentlig at han skulle gneldre hele tiden, men så vel gikk det oss ikke;o)

Jeg kokte og stekte lever i går, og jeg skal si det falt i smak! Ikke luktet det så forferdelig som jeg trodde heller. Det skal vi fortsette med med ujevne mellomrom, sånn at hun ikke blir lei.

Ellers sover og sover og sover hun når vi er inne, og er som en liten rakett ute. Hun har fått helt dilla på å legge seg i små "huler", så vi finner henne stort sett under skjenken i stua eller under senga på soverommet. Jeg tilskriver det hormonene i den lille kroppen hennes.

Jeg er skrekkelig selvtilfreds i dag! Det var bare viljestyrke som fikk oss av gårde på kurset, og da er det ekstra gøy at det faktisk går greit!

Torsdag er siste gang på grunnkurs. Da skal vi få en individuell evaluering. Det blir spennende. Det blir nok ikke flere kurs på oss før Milli er ferdig med slyngelalderen (ca. 10 måneder), men da har jeg jammen lyst til å finne på noe.

En perfekt helg (nesten)

Dette har vært en herlig helg. Med mye tid til Milli, tid til å gjøre litt ekstra i fjøset og kose litt med alle dyra. Over 30 søyer har hatt brunst, så vi er storfornøyd hittil. Vi har fått gjerdet inn et nytt beite (egentlig mest Ola, jeg hadde med Milli, og ble litt revet med i leken med henne;o) Stine (datteren til Ola) har vært hjemme og blitt med på tur med Milli. Milli ble helt henrykt over å møte noen som var nesten på størrelse med henne (Stine er 160 cm., ikke så stor).

Utover i helgen merket jeg at Milli var utilpass, nedstemt og syntes at alt var skummelt. Hun er av natur uhyre glad i alle mennesker og dyr, så jeg blir virkelig urolig når jeg føler at hun ikke har det fint. Etter en mail til Yvonne på Rödmossa ble jeg beroliget med spøkelses- og slyngelalderen. Når vi kom på jobb i dag, trakk hun seg unna både meg og de som ville hilse på henne, DA ble jeg virkelig redd. Det er Millis faste morgenrituale det, å hilse overbegeistret på alle som kommer og har tid til å snakke og kose litt med henne (slikking i alles ører inngår i dette ritualet). Nok en mail til Yvonne ble sendt. Yvonne og jeg har akkurat passe mye kontakt, når noen av oss lurer på noe eller har noe å si, dette skjer så å si alltid på mail, så når Yvonne ringte(!) ble jeg enda mer bekymret. Hun spurte om vi hadde flått her vi bor. Vi bor jo midt i "Flåttfabrikken" så det måtte jeg bekrefte at ja, det har vi mengder av! Da fikk jeg klar beskjed, bestill time hos veterinær så fort som mulig og få henne utredet for Borrelia. Jeg fikk time med en gang, kastet oss inn i bilen og dro av gårde til Tjøme i en fei (det var ganske dramatisk, nesten som på film;o)

Det første som skjer hos dyrlegen er at jeg må beskrive symptomene. Inne i denne noe forvirrede beskrivelsen hører jeg meg selv til stadihet gjenta ordet engstelig (om Milli altså). Dyrlegen kom for å hilse på henne, og hva skjer? Joda Milli-mor kaster seg over dyrlegen med sin sedvanlige innlevelse i hilsningsritualer, dyrlegens øre blir behørig vasket og det går med mye tid til kos og ros. Da jeg ser på dyrlegen sier hun....."Eeeeeh, jeg har vel sjelden møtt en mindre engstelig hund". Jeg fortsatte (litt panisk må jeg innrømme) å insistere på en borreliatest, så Milli fikk tatt blodprøve og vi måtte vente litt (de har heldigvis sånne hurtigtester, sikkert fordi vi bor her midt i Flåttland). I ventetiden ble magen klemt på og undersøkt, det ble lyttet på hjertet og tenner ble sjekket. Det ble stilt følgende diagnose "Det er ingenting fysisk i veien med denne hunden". Milli var fortsatt like betatt av veterinæren, begynte å hilse litt igjen. Det begynte å ane meg hvor dette bar.....:o) Borreliatesten var selvfølgelig negativ, det samme var hjerteormtesten (det er den samme testen, bare for å ha nevnt det;o) Akkurat det er jeg kjempeglad for!!!! Vi konkluderte vel til slutt også med at Millis problem befinner seg mellom mine ører:o)

Milli er litt "pre". Løpetiden er nok på vei, og det kombinert med både spøkelses- og slyngelalder kan jo ta på noen og enhver (særlig meg er jeg redd). Når de skal ha løpetid kan de bli litt sure og sære. Egentlig kan de bli hvordan som helst (har jeg lært i dag)! Milli har altså reagert på den måten at hun liker å ligge litt i fred og ro, og blir mer skvetten enn hun pleier. Nå har vi fått roet oss både Yvonne og jeg, så nå skal lille Mad-Milli få lov til å være så "pre" hun bare vil.

I morgen er det by-dag på kurset. Trøster meg med at Milli-mor er "pre" og skal få lov til å være "bare Milli". Jeg skal smile, for det er i hvertfall "ingenting fysisk i veien med den hunden".

Takk til Yvonne for å bry seg om og for å være der når jeg trenger henne!

Ja, ja....

Så var det kurs igjen (sukk). Det begynte så innmari bra! Jeg hadde smuldra masse kylling ned i godbitposen, og det var stor suksess! Milli fulgte med på plass, gjorde holdt og snudde til høyre og venstre ved foten som en liten dronning(!) Enn så lenge....

Det begynte å øvekjøre en bil på parkeringsplassen der vi står, og da falt hun helt ut. Det var kjempeskummelt med sånne kengurustarter og frontlykter som gikk av og på... Det var på sin plass å si fra til resten av gjengen (syntes Milli - som den eneste). Etter det fikk jeg store kontaktvansker, hvorpå instruktøren, lettere irritert, minte meg på at vi akkurat hadde gjort en øvelse som viste oss hva vi skulle gjøre i sånne tilfeller. Hvorpå jeg, ikke fullt så lett irritert, informerte ham om at jeg rett og slett ikke fikk kontakt.... Han tok Milli og fikk knallkontakt umiddelbart (stønn).

Så var det tid for dekk og bli.... (dobbeltstønn). Milli dekker og er kjempeflink, men BLIR ikke. Hun kommer glad og fornøyd til mor:o)) Instruktøren hadde muligens gitt oss opp på dette tidspunktet, og roste henne for at hun kom til meg, og ikke begynte å løpe rundt... Så var det tid for innkalling, da kom hun ikke til meg, meeeeen (gjett 3 ganger...) begynte å løpe rundt....

Så skulle vi stå i en sirkel. En skulle begynne å gå med hunden, de skulle stoppe ved hver person/hund i sirkelen, sette seg og gå videre. Både hunden som gikk og hunden som ble stående skulle ha fullt fokus på eier. Dette gikk merkelig nok ganske greit (bortsett fra at Milli sannsynligvis har fått i seg alt for mye kylling:o)

Det store høydepunktet i dag, bortsett fra starten, var at hun gikk som en prest ved mors fot når vi skulle gå til bilen etter kurset (sugen på mere kylling - utrolig nok).

Dro hjem med en sånn "dump" følelse i magen, og var for første gang glad for at det er bare 2 ganger igjen (neste gang er by-dag, uuuuuæææææhhhh). Sutra litt til Ola, som ganske korrekt satt meg på plass ved å bemerke "at det finnes verre ting her i verden enn at Milli er litt bajas på det kurset". Så sant, så sant... Også hjalp det litt at det lå en kjempekoselig mail fra Kennel Fjelldronningen og ventet på oss, der de bl.a. skrøt av hvor pen Milli var..... (det skal så lite til) . På en skala fra "YESSSSS" til "JA, JA..." TIL "OH NO", havnet vi i dag på "JA, JA" (noe som er en klar forbedring siden forrige gang:o) Leverposteidama bemerket også på en veldig hyggelig måte og uten å være det minste ekkel at "sist gang var jo Milli helt fjern"... Jeg trøster meg med oppdretter Yvonnes ord "Det går O V E R....:o)" og at Ola har helt rett, det finnes da i himmelens navn og rike verre ting her i verden en at Milli er litt bajas på det kurset.

Hovmod står for fall:o)

Var på trening i dag. Den verste dagen EVER! Lille frøken Milli syntes at absolutt alt var mer spennende enn meg, og det var ingen - jeg gjentar - ingen kontakt å få. Vi ble stående med en fremmed hund ved siden av oss, det syntes hun at var viktig å få sagt fra om. Når vi skulle ha hundene inn i inngangsstilling ville hun heller klø seg litt. På plass fungerte overhodet ikke. Som den gode lederen jeg lært at jeg var på lørdag, tok jeg henne ut av situasjonen, hvilket innebar at vi sto like mye oppi småskauen, som ute på banen sammen med de andre..... Ja, ja, nå kan jeg ha for å være så eplekjekk:o)) Jeg var kjempefrustert, men satt tappert inn "smilebøylen" og fortsatte, men poenget er jo at Milli helt sikkert merker det...

Akkurat nå har jeg mer lyst til å gå å grave meg ned enn å tenke mer på trening. Jeg prøvde å trene litt for meg selv etter kurset, men det gikk skikkelig dårlig det også. Det er vel bare å innse at vi ikke har dagen i dag, og prøve å få det til på torsdag. Jeg merker skikkelig godt forskjell på henne fra forrige uke, når jeg hadde ferie og hadde tid til å la henne få leke og søke etter ballen og å gå en fin tur før kurset. Nå venter jeg på jobben, men går en tur med Milli før vi drar inn til Tønsberg. Jeg tør ikke ha henne løs rundt der vi jobber, så hun preges nok litt av at hun har litt mye energi i kroppen sin.

Jeg fikk nesten sjokk i dag, når jeg hørte at det bare er halvannen uke igjen på kurset. Jeg vil jo egentlig ikke slutte nå, det er jo kjempegøy (stort sett). Tror jeg må gå i tenkeboksen, å finne ut hva vi skal drive med etter dette, noe må vi jo gjøre.

Vi får tenke positivt frem til torsdag, og håpe at det funker bedre da.

Brukshunddag og hummerlag

Trolsk stemning på Sandbekk

Nå er ferien definitivt over, har ikke engang helgen igjen..... På fredag styra vi rundt her for å gjøre mest mulig klart til vi fikk gjester på lørdag. Siden jeg skulle på brukshunddag med dressurkurset, var det greit å få det gjort. Ola kokte nydelig hummer og jeg handlet og dekket bord og sånn. Tiden flyr når vi i tillegg passer sauer for noen andre bønder her ute, og skal sørge for bedekking både der og her hjemme. Nå er det godt at de kommer hjem igjen i dag.

Vi dro på brukshunddag, og angrer IKKE. Det var veldig ålreit. Jeg og leverposteidama og en til var de eneste fra grunnkurset i Tønsberg, men tilsammen var vi ca. 30 elever og 6 instruktører. Først var det litt teori (hundene i bilen) også gjorde vi noen "På plass" og "bli" øvelser. Det var flere instruktører enn vanlig, og det gjorde at vi fikk mer tilbakemelding. Milli og jeg fikk skryt....:o) Jeg for godt lederskap (i en bisetning egentlig, men jeg husker det godt;o) og Milli fikk ros for sin ro(!) og for å se ut som om hun var enkel å jobbe med(!!). Jeg følte det ikke sånn akkurat, men vi hadde fått beskjed om å ta hensyn til at hundene ville reagere på at det var flere og andre folk og hunder enn på en vanlig kurskveld. Så var det grilling (hundene i bilen) også skulle vi prøve å gå spor. Da ble vi delt opp i grupper på 4, og fikk egen instruktør til den gruppen. Milli er vant til blodspor, men nå la vi godbiter under støvlene når vi gikk en bitteliten sporløype, sånn at hundene skulle følge våre fotspor. Lille, tapre Milli-mor forventet seg nok litt mer enn det.... Hun fulgte sporet helt flott, om enn litt lei seg (hvor er blodet og rådyrkloven?) Også kom kommentaren fra kurslederen: DETTE ER DEN PERFEKTE SPORHUND!!!!!!!!!!!!! Jeg ble nesten rørt til tårer der jeg satt og holdt rundt den lille jenta mi'. Han synes det er glimrende hvis vi vil gå videre med henne på sporøvelser. Jeg vokste sikkert 4 meter! Hun var så innmari søt, der hun litt betuttet la i vei, og spiste opp godbitene i sporet...


Til slutt hadde vi noe som het "Hundesprinten", der en av instruktørene holdt Milli mens jeg løp (luntet) av gårde, så ble Milli sluppet og løp etter meg og de tok tiden på oss. Vi vant ikke for å si det sånn...... Jeg er veldig glad for at jeg dro dit. Det var mange slags folk og mange slags hunder. Jeg har hatt schäfer selv, men har glemt hvor mye lyd det er i dem. Så også noen helskjønne blandingshunder. Blandingen var elghund og papillon, de var helt utrolig søte!

I går kveld hadde vi hummerlag, det var koselig, men jeg har blitt så gammel at jeg er henrykt over at det er leeeeeeeeeeeeeeeeenge til neste fest..... Broren til Ola var her. Han hevdet at han aldri har sett Ola så myk og betatt av noe dyr som han er av Milli-mor. De to har en flott kjemi, og jeg synes det er så godt å se.

I dag har vi ruslet en liten tur i nydelig vær, gjort noen øvelser og kastet litt ball. Ikke så veldig flinke i dag kanskje, men noen dager skal vel være sånn også. Nå gleder jeg meg til neste kurskveld som er på tirsdag! Konkluderer med at jeg er knallfornøyd med Oslo Hundeskole (hører du Tove;o)

Så er ferien ferdig....

Eller ferie og ferie...., opp kl. 630 og fyker rundt i fjøs og hus hele dagen. Det er faktisk sant at jeg synes det skal bli ålreit å komme på jobb igjen (nesten da:o). Det faller nok mere arbeid på Ola, men vi er i gjenge med bedekkinga.

Vi er forresten storfornøyd hittil. I løpet av de fire dagene vi (eller værene) har holdt på, har 12 søyer vært i brunst. Det betyr at 12 søyer lammer på 4 dager i lamminga. Hvis det fortsetter sånn, og alle har "tatt seg", er lamminga unnagjort på drøye 20 dager. Det tar nok litt tid før påsettlamma kommer i brunst, men det er jo lov til å håpe.....:o)

Her er Kyrre (gammel-væren) med dagens harem

I dag har vi hatt et fantastisk vær! Frost og sol(!) Til tross for det, har det vært en sånn dag som alt går galt. Man mister alt man tar i, snubler og glemmer alt jeg skal huske.... Jeg var veldig spent på kurset i dag, om alt skulle skjære seg der også. Kommer snart tilbake til det.

Milli og jeg gikk en flott tur. Vi trente oppe på jordene og alt gikk ganske så bra, da en sjarmerende liten dvergschnauzer kom fykende inn til oss. Milli ble selvfølgelig henrykt. Hugo (schnauzeren) angret nok litt når han fant ut hvilken tornado av en hund han hadde dratt i gang, og føyk ut igjen, det førte vel egentlig bare til at Milli fant ut at hun også kunne løpe gjennom sauenettingen, så hun fortsatte å plage lille Hugo..... Til slutt måtte han og mamma'n hans gå. Da stakk Milli etter som et olja lyn..... Alle rop var forgjeves og jeg satte etter. Godt å oppdage at den lille frøkna mi' ikke er så tøff på egenhånd. Hun stoppet et stykke unna, og kom løpende når jeg løp motsatt vei.

Hmmm, sol i dag..... ah, nå kom jeg på hva jeg gjør når det er sol....

Jeg tar meg et forfriskende bad....i hvertfall kan jeg vasse litt...

Så var det av gårde på kurs. Dagens adrenalinnivå tatt i betraktning, var dette ikke noe jeg gledet meg til....

Mine noe sure oppstøt vedrørende "hundene i bilen på kurs" slo til, og Milli måtte tilbringe den første halve timen i bilen... Men så! Vi skulle trene på å passere hverandre med hund, og hundene skulle ikke hilse før de fikk lov. De skulle gå pent, sitte og vente til de evt. fikk lov til et kort møte, så skulle de gå pent videre. Jeg ble satt sammen med leverposteidama (som egentlig er veldig hyggelig), OG DET GIKK SÅ BRA! Det hadde jeg aldri, aldri, aldri trodd. Milli og Kaisa (hennes hund) satt som to prinsesser og glodde på godbitene i hånden på mammaene sine. Det gikk kjempefint mange ganger, helt til de begynte å bli slitne (de var ikke alene om det), da ble det dårlig med fokus, men vi ga oss ikke før øvelsen "satt" en siste gang, og vi kunne avslutte på topp:o). Det var så gøy. Nå er Milli helt gåen, og har ikke en gang ork til å følge etter oss inn på kjøkkenet.

På lørdag skal det være "bruksdag", med grilling, sporlegging og noe konkurransegreier. Vi har bedt noen folk hit på kvelden (angreangreangre) og jeg har egentlig ikke tid, men hvis jeg lar huset se ut som det gjør og ikke tar så nøye på forrett og dessert, så får jeg det til... Jeg tror det kan blir veldig ålreit (kan jo ikke la være, nå som jeg har etterlyst "kosen" på kurset?) Det som er litt dumt er at alle avdelingene kommer, så det blir kanskje like mange som det var på teorikvelden (sosialangsten bare kryper nedover ryggen min:o). Men jeg har jo med meg Milli:o)

Og hvem er dronninga av kurset nå????

I dag kom vi på kurs med ganske lave forventninger (ikke så rart). Vi møtte en halvtime tidligere enn vi pleier, for vi skulle trene på noe som heter forsterkning (motivasjon med ball i en snor). Det gikk veldig fint. Vi kasta ballen, Milli hentet den (stort sett) og jeg skulle dra i den og la henne vinne drakampen. Jeg må engasjere meg skikkelig selv, ellers mister hun fokus, det er veldig viktig for meg å lære dette, for jeg ser hvor "med" hun blir når jeg er helhjerta.

Så begynte kurset. Milli var helt superduper! Gikk på plass, satt seg når hun skulle, ble sittende når hun skulle (selv med innlagte forstyrrelser). Vi er superfornøyde og kan PÅ DET VARMESTE anbefale noen godbiter som ser ut som bittesmå kjøttbein, fåes kjøpt i dagligvarebutikker og er av merket "Smart".....

Etter pausen skulle vi trene innkalling, men da var vi litt slitne begge to. Da var det sånn litt halvhjerta "på plass" og så tok det for langt tid å bli sittende før jeg kalte henne inn. Når frøkna først begynner å titte litt rundt er løpet kjørt. DA er det mye annet som er mye mer interessant en mor med go'biten. Vi tok det ikke så tungt, for regnet sipla ned i to samfulle timer, vi var klissvåte og det var en del ting som begynte å bli rimelig mer interessante, også for "mor", enn å stå gjennomvåt på en parkeringsplass i Tønsberg. Det virker dessuten som om Milli har fått nok etter en drøy time. Vi er kjempestolte av oss selv i dag og Milli er stjerna i familien i kveld:o))

I morgen er det tidlig på'n. De som har sau sammen med oss på Hole drar til Frankrike og jeg må ut der å bedekke og fòre ca. kl. 0700......(gjesp).

Dette var en bitteliten rapport fra kveldens kurs. Gøy er det!!!

En helg i sauens tegn

Denne helgen har stort sett gått med til å forberede bedekkinga. På fredag fikk vi inn lamma og delte flokken i slaktelam og lam som skal bedekkes. Vi fikk søyene ned fra jordet og inn i det nye bygget Ola har laget nede på gården. Milli fikk en kortere tur en vanlig, og syntes nok at det var litt stusslig. Hun løper til døra hver gang vi reiser oss opp hvis vi ikke har gått så langt som hun vil. Hun elsker å være ute! På lørdag var det henting av ny vær, storinnkjøp på Felleskjøpet, flytting av lam ut til Hole (de skal bedekkes der). Den nye væren har vi døpt Øyvind. Han er en fin gutt, men var VELDIG redd når vi hentet ham. Han var imidlertid ikke reddere enn at han viste STOR interesse for "damene" når han ble introdusert for dem:o)

Milli var med ut til Hole og vi gikk en liten tur på jordene der. Vi skulle kanskje passet dachsejenta deres i helgen som kommer, men Milli og Frida var ingen god match. Frida er redd og angrep er det beste forsvar. Milli er super-intens og forstår ikke hvorfor de ikke bare kan løpe og leke. Etterhvert gikk det litt bedre når vi hadde dem løse ute sammen, men så fort vi tok dem innomhus startet levenet igjen. Milli-masekopp vil leke, Frida vil bare ha fred og ro. Det ble ikke noe pass av Frida til helgen. Kanskje like greit, det hadde blitt veldig slitsomt.....

På søndag fikk vi skilt søyene etter hvilken vær de skal bedekkes med. Fòr ble hentet og fordelt, og endelig er vi i gang med begynnelsen på neste års lamming. To av søyene var i brunst, og gjorde sitt beste for å forføre bukken. Den ene av dem ble så ivrig at hun begynte "å ri" på ham, det er første gang jeg har sett. Gammel-væren står nede hos de eldste søyene. Vi tar ham ut senere i dag og inn igjen i morgen. Da har de kanskje fått i gang noen hormoner og begynner å riste på rumpene (godt uttrykk Tove) når de ser ham.

Ting tar tid, og dette har vært en hektisk helg! Ikke nok med det. Det har regnet og blåst hele tiden (i allefall føles det sånn). Alt blir så innmari tungvint når det er drittvær. Dyra er våte og vondere å håndtere. Selvom vi har verdens enkleste sauer å jobbe med, blir at vått og klinete og ekkelt! Det renner vann av meg og ned på listene jeg fører over paringer, søyene vil helst stå stille inne, fòret vi henter blir vått, og det blir skikkelig guffent på uteplassen til dyra. Og det er ikke bare det at det regner, det blåser hatter og høy, så regnet kommer inn vannrett. Uff nei, nå ønsker vi oss oppholdsvær.

Milli blir litt oversett i forhold til hvordan hun vanligvis har det, men den lille damen tar det med fatning. I går var hun med til Lise. Vi var bedt på en uhyre velkommen pinnkjøttmiddag:o)) Jeg ser at Milli er godt kjent hos dem. Hun løper rundt og sjekker om alt er som det pleier.

Denne uken har jeg feire, sånn at vi får en slags rutine rundt bedekkinga. Deilig. Nå er klokken 0910 og jeg skal jammen ned å lage meg litt frokost (luksus dette:o).

Det blir dårlig med bilder i bloggen nå. Kameraet blir klissvått i lomma og det er ikke så gøy å ta bilder i vannrett regn. Vi kommer sterkere tilbake.

2. kurskveld gjennomført (om ikke med glans:o)

Så var det kurs igjen. Vi gikk på med friskt mot og erindring om strålende innsats på tirsdag. Så ikke i dag.... Milli ville ingenting! Vi står på linje før vi starter med noe som heter inngangsstilling. Dette betyr at Milli sitter rett foran meg, og vi har GOD kontakt. Dette fungerer helt perfekt - I TEORIEN. I dag hadde vi ikke kontakt i det hele tatt og alt og alle var mer interessant enn meg og godbitene som etterhvert øste ned over snuten hennes. Til slutt fikk jeg til dels tvunget henne rundt på noen øvelser, noe som resulterte i at kurslederne ga oss en hel masse "privatundervisning". En av de andre kursdeltakerene hadde med datteren sin, og hun dreiv og showa ca. 15 meter foran Milli..... Milli knurret og bjeffet og syntes hun var veldig skummel og litt spennende. Til slutt fattet en av instruktørene poenget og ba jenta flytte seg (veldig lurt), da sklei det greit en liten stund, før Milli ble drittlei av leverpostei på tube. Jeg forsøkte hektisk å dytte mer leverpostei i henne, men nei da....:o) Men en av kurslederne hadde med seg noen godbiter Milli-mor likte VELDIG godt, og det sklei greit en stund til, helt til jeg oppdaget at jeg av pur glede hadde gitt henne alle de gode godbitene og bare hadde leverpostei og matkuler igjen. Da var vi atter i gang med spøkelsesfaktene. Så kom instruktøren og hjalp oss, og jamen oppførte ikke Milli seg helt eksemplarisk, kurslederen sa faktisk at hun var kjempesmart (det er altså ikke i den enden av båndet problemet befinner seg:o)

Til tross for dette, kurset er kjempegøy! Flinke, oppmerksomme og motiverende instruktører. Vi skal være veldig flinke til å øve på "på plass", "dekk" og "bli" i helgen. Jeg gleder meg til neste gang! Det er litt rart ettersom jeg føler at det gikk rimelig dritt i dag. Men det er jo jeg som lærer, og jeg kan jo bare bli bedre. Milli er virkelig flink hun, den lille jenta mi'. Hun er veldig sliten når vi kommer fra kurset, og når vi kommer hjem er det ikke mye liv i den lille kroppen. Nå sitter hun og lurer på om ikke vi snart kan legge oss for kvelden.

Ellers er det en hektisk helg vi går i møte. Vi skal begynne å bedekke søyene. Vi har kjøpt en ny vær. Da har vi 3 værer og må skille søyene inn i 3 flokker, sånn at vi vet hvem som er faren (innavl er ikke no' greit). Vi må gå med bukkene og se hvem av søyene de bedekker på hvilken dato. Det er veldig oversiktlig å ha lammedatoer på hver enkelt søye. Så nå blir det rydding av plass i fjøset, henting av sau og utskilling til riktig flokk. Til uka har jeg ferie, sånn at vi får litt rutine på bedekkinga. Det virker litt uoverkommelig akkurat nå, men det er jo som kjent dørstokkmila som er verst......:o)

Nå tror jeg at jeg skal gi etter for Millis bedende øyne.... Kommer helt sikkert til å ligge å tenke på at vi skal være flinke til å trene i helgen:o)

Morsom helg og endelig var første kurskveld gjennomført

I helgen har Milli vært hos Daisy. Daisy er KJEMPESNILL!!! Hun finner seg i Millis valpenykker og er tålmodig som dagen er lang. Jeg tror at Milli har storkost seg. Jeg har hørt rykter om at Daisy kanskje synes det var litt greit å få familien sin for seg selv igjen, for på slutten av Millis opphold hos henne, begynte hun å søke tilflukt for den ustanselige bitingen i overleppe og bein.... Milli var i koma i to dager etter at hun kom hjem. Hun leker og leker og synes det er så innmari gøy, også tror jeg faktisk hun også synes det er greit å ha det helt "vanlig" igjen:o)

Ola og jeg var på rakfiskfestival i Valdres og hadde det veldig, veldig moro!!!! :o)

I dag var endelig kvelden for kurset til Milli kommet. Etter teorikvelden hadde flere kommet til og det var 12 hunder og eiere som stilte opp. Et greit antall egentlig. Vi lærte "På plass" (Milli kan akkurat den) og vi begynte så vidt på å gå på plass. Dette tror jeg blir veldig bra. Dyktig og motiverende kursleder som hele tiden understreket at vi var der for å ha det gøy, og at vi ikke skulle være redde for å drite oss ut. På slutten av kurset skal vi ned på Tønsberg torv med løse hunder (GAAAAAAAAA:o) Det var forskjellige raser, forskjellige aldre og forskjelllige forutsetninger hos alle oss som var der. Jeg trodde ikke den godbit fantes, som kan holde Milli unna andre hunder, men leverpostei på tube funket helt supert (takk til Tina og Dixie som lanserte "tube-godis":o) dessuten blir jeg mye mer bevisst på å holde kontakt med henne når det er en sånn type trening. Jeg synes hun var kjempeflink! Er veldig stolt av henne. Hundene fikk ikke lov til å hilse på hverandre (da de i så tilfelle ble belønnet for å trekke i båndet). Milli smughilste på en nydelig blanding av Border Collie og Shetland Sheepdog (jeg smughilste litt jeg også). Jeg håper jo de kan få lov til å bli kjent med hverandre etterhvert.... Det var mange staute karer der, men INGEN som kan måle seg med Nalle:o)))))) Nå er det kurs igjen på torsdag, og leksa vår er å trene på "På plass" og å drive med innkalling MINST 10 ganger hver dag. Det skal vi klare i morgen kveld. Milli er sliten og maser ikke om tur på jordet i dag, sånn som hun pleier å gjøre. Dette tror jeg blir kjempebra!