Vi har vært så heldige å ha både Leo og Frost på besøk flere ganger før. Leo er jo kullbroren til Tjorven, og Frost er Nalle- og Ofeliasønn, så det gjør ham altså til halvbroren deres. I går skulle Frost og Leo møtes for første gang. Milli er selvfølgelig også med på dette, men har blitt så fryktelig, fryktelig voksen….. Frost er like blid som alltid, mens Milli bare MÅTTE informere Leo om at hvis han så mye som krummet et strå av Tjorvens pels – ja DA altså (noe Leo så ut til å ta med stoisk ro).
Jeg lar stort sett bildene tale for seg her, (men når jeg så gjennom dem, la jeg merke til at den godeste Leo jammen har et bredt uttrykksregister (for å si det mildt…..)
Vi måtte være på jordet nede ved gården, for det går sau på jordene oppe i skogen. Vi har for en stund siden gravd ned noen få høner her, need I say more???
At Tjorven var hoppende glad for å treffe bror Leo igjen, det er ingen overdrivelse!
Tre glade Fjelldronninger, Frost, Leo og Tjorven.
Tjorven, Frost og Leo i fullt firsprang, for dem som lurer på hvor Milli er….
….hos Kristin for å få kos. Milli er da slett ikke så barnslig (eller???)
Det nye drikkekaret til sauene ble sjekket nøye ut
Leo og Tjorven MÅ leke. Hele tiden!
Pass deg du brorsan, jeg kan være kjempeskummel altså
Oi da Leo, skremte hun deg?
Best å ta beina fatt…..
….. og Milli er fortsatt hos Kristin, og har lagt ser riktig så godt til rette for masse mere kos
De to halvbrødrene i lek mens Tjorven lurer på hva hun skal gjøre for å få full oppmerksomhet
… løsningen er: hønsevinge (stønn!!!) i munnen
Tre flotte hunder!
Frost tar en ørliten pause
Tjorven og Leo (igjen)
….og igjen
Veldig moro å se to av Tjorvens brødre her hos oss. Leo og Tjorven kjente hverandre umiddelbart igjen, Frost er jo bli’ som ei lerke, og Milli har altså blitt litt av en “tante Sofie”. For å få litt fart i Milli-mor, så tok jeg til slutt ut ballen hennes – DA blir det springing da, og Håvard (pappa’n til Leo), var litt av en ballkaster. Himmel – han kasta jo like langt med vanlig “fastmontert” arm, som jeg gjør med plastkastearmen Milli fikk av Bienna til bursdagen sin en gang….
Det var veldig koselig, men jeg trives bedre når vi er oppe i skogen. Hundene tror jeg ikke bryr seg døyten om hvor vi er – de storkoste seg tror jeg, både med hverandre og med “lekkerheter” de fant rundt omkring.
Milli og Tjorven var slitne og fornøyde etter lekebesøk i går. Gleder meg til vi gjentar dette!
Ha en fin uke