Julen på fjellet

Vi har hatt det så innmari fint!

Vi dro jo oppover lille julaften. Utrolig nok glemte jeg ingenting (bortsett fra å skrive huskeliste;o). Gud hjelpe meg så full det går an å få en bil selvom vi bare er to voksne mennesker og en hund........


Vi ankom Bergheim og der ventet Bjørn og Nalle. Det er ett eller annet som skjer når man kommer til Bjørn og Nøve, de er så innmari gjestfrie! Det er veldig koselig, og jeg skulle ønske jeg var halvparten så god på det der!! Nøve kom rett etter oss. Milli var selvfølgelig henrykt over å se henne, men gjevest av alle er NALLE!!!
Avslørende gjensynsglede?

Vi fikk risengrynsgrøt som hadde stått og godgjort seg i ovnen hele dagen. Jeg har ikke spist hjemmelagt grøt på årevis. Det var kjempegodt!!!! Etter grøt og litt prat og litt lek for hundene, bar det av gårde mot Vaset. Vi kjørte over Lykkja ganske seint på kvelden, det var ganske mye snø, og bare oss på vei. Det var magisk!

Milli har vært helt i ekstase over all snøen. Det var vel ca. 60 cm. der oppe. Hun har bykset rundt eller sittet ved hjørnet av hytta i 3 dager! Når noe er gøy, så tilter det litt for Milli. Hun klarer ikke å slappe av, men MÅ gjøre det som er gøy, helst hele tiden. Når vi tvang henne inn, satt hun bare og ventet på å komme ut igjen. Hun er veldig rolig inne, men det er ikke tvil om at lek og atter lek står høyere enn all verdens pølsebiter og godsaker hos frøkna.

Julaften kom vi oss ut på en bitteliten skitur, den varte i ca. 400 meter, da røyk trinsene på begge stavene mine (veeeeeeeeeeeeeeldig gamle staver, veeeeeeeeeeeeeeeldig lite brukt i det siste). Gorillagange i skisporet er litt slitsomt, så vi kjørte for å kjøpe nye staver og bestemte oss for å komme sterkere tilbake neste dag. Julaften koste vi oss med tradisjonell julemat og-drikke. Stille og rolig og aldeles herlig. Vi er utpregede A-mennesker både Ola og jeg, så det var tidlig i seng og tidlig opp dagen etter. DA skulle vi på ski! Vi møtte nesten ingen (bare 2 stykker i trikots med hund type setter, som forsvant over alle hauger fort som bare det). Milli elsket å være med på skitur. Hun skjønte at hun fikk lov til å trekke, og var veldig, veldig, veldig flink!

Åh, kan vi ikke gå videre snart da Farsan?

Ikke før fikk Milli med seg gubben, før gamla skal stoppe for å ta bilde....

Det var akkurat som om hun forsto at det var greit å trekke i løypa, og hun så gjorde. Vi gikk ikke mer enn en times tid, men jeg tror det var nok for Milli-mor. Hun var sliten, men inntok sin post på hjørnet av hytta med stor iver når vi kom hjem.

Spor fra en liten harepus, det er så koselige spor synes jeg:o)

2. juledag var vi bedt på julemat hos moren og faren til Ola. Vi satt kursen mot Oslo tidlig på morgenen, og ble traktert med veldig god mat og veldig hyggelig selskap. Det var to små barn der, og det har ikke Milli møtt før... Det var en ubetinget sukssess, for de vil jo så gjerne LEKE:o))) Når vi kom hjem i går kveld, tror jeg Milli var lettet. Det er akkurat som om hun bare MÅ så lenge hun har muligheten, hun kan slappe av når vi er hjemme på "vanlige" Glenne. Hun har ligget rett ut siden, avbrutt av enkelte tisse- og bæsjeturer og en tur i skogen i dag. (Da bestemte Ludo seg for å bli med på absolutt hele turen, noe som gjør at jeg ikke tør å gå i nærheten av veien, men en times tid ble det, og nå ligger Milli rett ut igjen).

I morgen fyller Ola 50 år, og vi skal bort i dag, så det er litt hektisk for meg med litt "ordnings" i forbindelse med dagen hans (som vi feirer littegrann i kveld). Sang, champagne, kake og gaver skal ordnes og kjøres bort dit vi skal være, uten at han merker det, jeg tror han har skjønt litt, for jeg er vanligvis ikke mye utenfor gården.... Håper han blir glad, han ville ikke ha noe oppmerksomhet, men innerst inne tror jeg han synes det er helt ok.

Ha en fredelig 3. juledagskveld alle sammen, vi hør's snart igjen:o)

Nå er det snart "dags":o)

Julemat er kjøpt inn, saue-, høne- og kattepass er i orden og bagen er pakket. I morgen setter vi kursen mot Vaset. Først noen timer på jobb, hjem i dusjen, pakke resten inn i bilen, panisk prøve å komme på om jeg har glemt noe, senke skuldrene og "være på vei". Deilig!! Helt til jeg kommer på at jeg har jo glemt A: Ribba, B: Pakkene C: Juleakevitten eller D. Ski og staver!!! Det kommer jeg garantert ikke på før i Drammen, sånn at vi garantert ikke gidder å snu.....

Jeg skal skrive huskelapp. Jeg skal ikke bare tenke at jeg skal skrive en huskelapp, jeg skal faktisk skrive den..... etterpå.....

Det er masse snø på fjellet ser det ut til, så ski og staver er et "must". Det er kjedelig å glemme ribbe og akevitt, for da må vi kjøpe nytt, og det synes jeg er bortkasta penger, i hvertfall ribba, akevitten holder seg nok. Selv voksne synes det er litt stas med pakker på julaften, så det er ikke no' bra å glemme dem heller..... Det som kanskje er litt merkelig er at posen med gaver i hovedsak er fylt med innpakkede overraskelser, der kortet sier "Til Milli".....

Når vi kommer frem i morgen kveld er det sikkert masse snø i bakken opp fra parkeringsplassen til hytta. Da skal jeg insistere hardnakket på å ordne med sengetøyet og sånt, mens Ola bærer opp fra bilen (det er maaaaange lass), det er kuldegrader så det er ikke så mye som kan bli liggende.... Etter vi har kranglet om hva som skal bli liggende i bilen og hva som må opp, og stilltiende inngått et kompromiss, lander vi nok i sofaen med et glass rødvin.

På julaften har vi store planer om å gå på ski på dagen. Det er så lenge siden jeg har gått på langrennski, jeg hadde aldri lyst til det etter at Kaisa ble dårlig til beins og ikke kunne være med, det var akkurat som hun så trist på meg hvis jeg så mye som tenkte på å gå tur uten henne.... Det blir gøy å se hvordan Milli reagerer på skiene. Jeg antar hun blir litt skremt først, for så å glemme hele skiskrekken, for det er jo snø å leke med må vite:o)

1. dag blir det sikkert alt for mye spising, litt lengsel etter pc'n.... (Ola leser ikke dette) og litt pakking og rydding, fordi vi må dra i juleselskap på formiddagen 2. dag. Vi må starte fra hytta i 08 tiden på morgenen (stønn).

Så er det hjem til dyra og noen deilige fridager her hjemme:o)

Til: Nøve, Camilla, Tove, Nina, Marianne, Tina og Hanne. Jeg er rimelig treig å få hjemmefra, jeg er rimelig sær og jeg er rimelig glad i mitt eget selskap. Men det er godt å føle at man allikevel er del av et slags fellesskap, der hovedinteressen er hund, men hvor også temaene penser inn på så mye annet. Takk skal dere ha alle sammen, for at jeg av og til føler meg riktig så sosial, selvom det i all hovedsak foregår på internett:o) Ha en riktig god og fredfull jul alle sammen, vi "snakkes" før nyttår:o)

Klem fra Gry

Milli har hatt besøk:o)))

Endelig, i dag kom Bienna! Vi har gledet oss i flere dager, og vi avtalte å gå her ute i 12 tiden i dag. Det er rart med det, når det er folk med hund som kommer, så er jeg liksom ikke redd for at vi ikke skal få noe å prate om, så da er det bare å se frem til og treffes.

Bienna, Thea og Hanne kom. Bienna satt Milli litt på plass, for å vise hvem som var sjef, det gjorde hun på en sunn og trygg måte, så Milli ble ikke det minste redd, men tok hintet.

Bienna og Milli på Brannåsen

Etter at sjefsrangen var avklart var alt greit, de har løpt og løpt på det Thea kaller "på lapphundvis" helt inntil hverandre, skulder mot skulder og lår mot lår, av og til dyttende og jumpende. Et fint syn med to glade hunder:o)

Thea og Hanne var veldig koselige! De har trasket og gått. Vi gikk oss selvfølgelig litt bort igjen... Det er liksom det at "den stien jeg er helt sikker på", den er overalt, og den stemmer aldri med kartet i hodet mitt.... Vi har sklidd på rompa ned små fjellskrenter og gått mye i bærlyng og myk mose. Både Thea og Hanne tok dette med kjempehumør, og mente de fikk se en ny side av Tjøme (det gjorde vel forsåvidt jeg også:o)

Fire blide jenter på tur

Vi har nok gått et stykke, for da jeg kom inn oppdaget jeg at vi hadde vært borte i 2 og 1/2 time. Nå skal det nevnes at Thea og Hanne ikke er noen jåler! De lurte på om de kunne få hilse på sauene. Det er så innmari koselig når folk spør om det! Ikke nok med at de hilste, de gikk inn på beitet, satt seg på huk og lot sauer og lam nafse i hår og luer og annet "løsøre" som er interessant for en sau. Så var det inn i fjøset å hilse på bukkene. Samme prosedyre der (bortsett fra at vi står på utsiden av bingene). Det er så fint å se at folk setter kontakten med dyra høyere enn om det kommer sauelukt i tøyet. Sånt varmer en "sauemammas" hjerte:o)

Her hilses det! Jeg vet ikke om det er sauene eller Hanne og Thea som trives best:o)

Før de dro, så måtte de jo hilse på sjefen sjøl - Ludo. Ludo var helt i nirvana etter at Thea klødde og klødde og klødde ham.

Vi har hatt det SÅ fint i dag. Milli har gått i koma, blid og fornøyd, og jeg er glad for å ha blitt kjent med Bienna, Thea og Hanne. Dette skal vi gjenta!!

Bienna hadde med seg julepresang til Milli (smelt)

Både Hanne og Thea har sine egne blogger. De ligger under blogger jeg følger. Dere andre burde gå inn å ta en titt hos dem:o)

Litt om sau og enda mindre om høner

I dag skal jeg skrive litt om sauene våre:o) Først vil jeg si at dem som sier at sauer er dumme, de aner ikke hva de prater om!! Hver av våre sauer har forskjellig "personlighet", noen er sære, noen er kosete, noen er direkte sure og andre igjen kan være ganske likegyldige. De kjenner oss igjen, og reagerer forskjellig på meg og Ola. Når jeg kommer er det stormende jubel og alle kommer for å se om det er noe godt å få, er det ikke det, tar de fleste av dem mer enn gjerne i mot litt kos. De som er mest kosete står i kø for å bli klødd mellom forbeina. Når jeg begynner å klø en annen, presser de hverandre vekk for å stå nærmest. Når Ola kommer er de litt mer avventende. De tar gjerne i mot mat, men den maten han kommer med blir oftest kjørt på traktor, og da må han jage evt. lokke dem vekk...

De kjenner igjen bilene våre, og de kjenner igjen Jorun, naboen vår som ofte passer dyra når vi skal noe. Når jeg hadde Kaisa brydde de seg ikke om henne i det hele tatt, men de reagerer med frykt på andre hunder. Når de går med lam blir de sinte og forsvarer lamma sine med livet som innsats. Det kan være farlig for en hun å komme mellom en sau og f.eks. en vegg, traktor eller annet for de stanger HARDT for å passe på barna sine, og flere gjeterhunder har fått brist og brudd i ribbeina.

Her er Frida, min desiderte favoritt blandt alle sauene våre. Hun er som en hund, og det er aldri noen problemer med henne.

Vi er overbevist om at dyra har best av å gå ut og inn som de vil, derfor prøver vi så langt det er mulig å la flest mulig av dem få denne muligheten. Det går med søyene som er over ett år, men de lamma som ble født i våres og ble bedekket nå (ja, det går an, til å begynne med synes jeg det var helt pedofilt) må ha ekstra kraftfòr. De må vi ta inn etter jul, sånn at både de og lammet i magen får nok mat til at begge kan vokse. Værene går også inne. De stresser søyene så fælt med å fly etter dem for å "ha seg" at det ikke går. Bedekkinga er vi akkurat ferdige med. Vi har 3 værer og deler søyene inn i 3 flokker, sånn at vi unngår innavl og for at vi skal vite hvem som er faren. I år er det 4 av de voksne søyene som ikke har fått brunst, og jeg har en sterk mistanke om at vi var for seint ute med å skille fra bukkelamma... Det betyr at vi ikke vet når de skal ha lam, og når vi ser om de er drektige (det ser vi når juret vokser) så må de inn og vi må begynne å gå oppe på nettene. De andre går ute til ca. 1 uke før vi har notert lammedato, da går de inn, sånn at vi har oppsyn med dem på natta. Lamming er innmari gøy, men veldig, veldig slitsomt fordi vi aldri får nok søvn. Heldigvis ser det ut som om vi er ferdige i løpet av april måned til neste år. Søyene går drektige i ca. 5 måneder minus 5 dager. Jeg bruker et dataprogram til å beregne lamming utfra tidligere års drektighetstid.

Her går dyra ut og inn som de vil. Det trives de med. Er det kalde, klare netter, ligger de ofte ute.

Sauer er takknemlige dyr å drive med. De biter ikke, søyene stanger ikke, de er friske (stort sett) og de er kjempekoselige. Det værste som kan skje er vel egentlig å bli løpt ned. De er VELDIG glad i kraftfòr. En gang Ola sto med kraftfòrbøtta midt i flokken klarte de å rive ham over ende. Jeg klarte ikke å holde meg og fikk helt latterkrampe, heldigvis gikk det bra, for de klatrer bokstavelig talt over lik for å få litt av kraftfòret. Det eneste som skjedde med Ola var at brillene hans ble enda litt skjevere;o) Noen av badegjestene her ute, sender barna sine ut på beitet til sauene. JEG BLIR ILLSINT!! Det er livsfarlig!! Har de med seg en plastpose eller noe annet som sauene tror det er mat i, er sjansen stor for uheldige utfall.

Jeg er VELDIG opptatt av sauene våre, noen ganger litt i meste laget tror jeg.... Alle de voksne har navn, og jeg ser forskjell på alle sammen (ikke de som ble født i år, jeg må lære dem å kjenne først:o) Under lamminga flytter jeg stort sett inn i fjøset, og henter Ola hvis noe er galt. Han er innmari, innmari flink til å snu og sortere lam som ligger galt inni søya. Jeg blir mer stressa og hyler stort sett kontinuerlig om å ringe dyrlegen, eller har lyst til å hente kalde kluter å legge på panna dems. Jeg kommer meg imidlertid, og er inne og kjenner og snur på dem som jeg vet hvordan ligger og hvordan skal snus. Jeg er alltid kjempeforelska i Ola under lamminga, han har en ro og en mengde kunnskaper jeg er veldig stolt av akkurat da (han merker det nok ikke så godt, for jeg er passe grinete på grunn av underskudd på søvn, men jeg prøver å være flink til å skryte av ham).

Her spises det! De har fri tilgang på rundballer, og spiser når de vil (og det er nesten alltid:o)

Her er Trixie, hun er datteren til Frida. Frida og Trixie er veldig lette å kjenne igjen. De har så innmari lange ører:o)

Men vi kan jo ikke beholde dem alle, og på høsten begynner vi å plukke til slakt. Vi veier når de blir født, om våren og om høsten. Da kan vi se hvilke søyer som er gode melkere og hvilke lam som vokser bra. Vi sender vanligvis de største lamma til slakt i august. Jeg liker ikke dette, men Ola kan ikke klare alt alene, så jeg hjelper ham med å samle dem inn, skille dem og merke dem. Den eneste gangen jeg var her når slaktebilen kom begynte jeg å grine, så det har vi i grunnen latt Ola ta seg av siden.... Den gangen skulle vi slakte ut en del voksne søyer, de nekta å gå på bilen helt til jeg ropte på dem, da gikk de tillitsfullt på... Jeg følte meg som tidenes Judas.

Både Ola og jeg tenker at dyra skal ha det godt mens de er hos oss. Jeg har en filosofi om at jo mer de er vant til mennesker, jo mindre stresser vi dem når vi skal jobbe med dem (vaksinere, ormekurbehandle, skille dyr, flytte dyr etc.). Jeg vil ikke at sauene skal være redde og stressa, så jeg bruker mye tid på dem (mye mere før Milli kom, skal jeg være helt ærlig). Det betaler seg i bøtter og spann! De lunter ned fra beitet og inn i låven av seg selv (med meg bak), de kommer for å søke kontakt, og er lette å få tak i når vi av en eller annen grunn trenger det.

Jeg tror jeg tør si at dyra våre har det godt, selvfølgelig glipper det her av og til, men vi prøver så godt vi kan:o)

I dag har jeg møkka ut av hønsehuset. Da er det liksom litt koselig der til jul også:o) Det lukter så godt av nystrødd flis, også kommer hønene inn og vasker seg i flisa. Hønene har jeg bare 12 stykker av nå, og de har et lite hus med en liten hønsegård, der de kan gå ut og inn som de vil.

Høne-pøne bader og koser seg i ny flis.

Dette var litt om gården. Siden lamminga er bare en gang i året, så er det ikke så mye å fortelle om (selvom jeg ser at det ble mange ord:o). Under lamminga går det en kule varmt, og da har jeg sikkert mye å si:o)

Jeg bare MÅ ta med bildet ovenfor. Sånn har vi det på Tjøme nå. Øde hytteveier, uten biler og folk og et eldorado for en fastboende som ikke er overbegeistret for "badegjester":) Dette bildet tok jeg når Milli og jeg gikk tur i dag, ingen julestemning akkurat, men det viser hvilken ro som hviler over "Sommerøya" i vinterhalvåret.....

En fin søndag

Mammas lille hjertegull (sukk)

I dag har vi hatt en fin dag!!! Tidlig opp å fòre 5 fornøyde "gutter", Ola kom fra jakt uten rådyr (jippi, heia Bambi;o), koselig frokost, bort å mate katten til naboen, tok ikke med Milli i dag, selvfølgelig ingen schäfer å se da..... Også, ut på tur med Milli-mor. De er så koselige disse turene våre, vi rusler i vårt eget tempo, Milli går stort sett løs hele tiden, og hun er VELDIG opptatt av hvor jeg er (heldigvis). Vi leker og trener litt på jordet før vi går videre på veier i hyttefelt som er stengt med bommer. Tomme for biler og tomme for folk. NÅ er det godt å bo på Tjøme!

Noen som vil leke med meg? Jeg har ball.....

Som jeg nevnte i forrige innlegg, synes jeg det er veldig gøy med sporsnø. Det er jo en hel dyreverden rett utenfor her, som jeg får et ørlite innblikk i. I dag tok jeg med kamera....

Helt ferske rådyrspor

Ikke fullt så ferske ekornspor...

Et helt perfekt og ferskt lite "Milli-spor"

Ingen uoppdagede dyrearter akkurat, men gøy allikevel. I dag så vi selvfølgelig ikke noe Ola tipper er mår eller røyskatt spor. Jeg blir på en måte ydmyk i forhold til dyra og naturen og føler meg ørlite grann andektig når jeg finner sånne små ting jeg gleder meg over. I går jaga Milli to rådyr, men ikke lenge. Kanskje et minutt, da skiftet bjeffingen tone, og ble mer sånn "åh, hvor ER mamma, jeg løper jo her helt alene" og vips så var hun tilbake hos meg.

Vi fikk hentet den nye væren (Øyvind) og påsettlamma i dag. Det pleier å være en tidkrevende jobb å få tak i dem, og få dem opp på hengeren. Så ikke i dag. Jeg er så heldig at de kjenner meg igjen (de har gått på en annen gård her ute i halvannen måned nå) da er veldig mye gjort. De tammeste kom bort for å hilse, vi fikk dem opp på hengeren, og jammen hoppet resten etter:o) Så bar det hjem til Glenne og resten av dyra. Nå har vi 52 dyr på jordet og 8 i fjøset. Alle mann alle er hjemme hos meg igjen. Det er så utrolig deilig at jeg har så god kontakt med sauene våre. De er veldig tamme og lette å ha med å gjøre, men Ola kan ikke gjøre det alene, da blir det mere ball ut av det, de er ikke så tamme mot ham. De kjenner igjen sine venner, og utallige timer med kos og bestikkelser i fjøs og på beite betaler seg i bøtter og spann. Fine dyra mine det!! Øyvind er ikke tam enda, så nå er det bare å sette seg i bingen med små doser kraftfòr i hånda. Litt etter litt blir han tam og kosete. Det er en liten seier hver gang jeg får det til. Dette ble kanskje litt skrytete? På den annen side, det er ikke så mye jeg "kan", men jeg får til å temme sau;o)

Ola har sovna på sofaen (igjen). Han må ha blitt bitt av tse-tse-fluen eller noe sånt:o) Jeg og Per kjøpte oss kinamat og jeg kjøpte masse godterier jeg har smugspist nå. (Angre, angre, jeg skjønner hvordan Nalle-mann har det....)

Jeg handlet alle julepresangene på torsdag (flinke meg), da belønnet jeg meg selv med den siste Pondusboka. Jeg ler så innmari av den tegneserien. Nå skal jeg jammen ta med meg Pondus til sengs og kose meg;o)

En deilig, fredelig lørdagskveld:o)

Ola har sovnet på sofaen, og jeg kan sitte her i fred og ro. Ikke rart han sover, han har trava rundt i småskauen på jakt i hele dag. Han fikk ingenting og siden jeg er på lag med rådyra synes jeg egentlig at det er helt strålende:o)

I går var vi på julebord med jobben, det var koselig. MASSE god mat, og godt drikke. Vi tok det rolig, Ola var sjåfør og vi var hjemme før midnatt. Deilig det også. Jeg var faktisk på shopping i går (!). I samme bygg som matbutikken her ute, ligger det en klesforretning som har ganske mye fint (jeg kikker i vinduet av og til). Jeg lurer meg selv til å tro at jeg bare skal handle matvarer, og da klarer jeg å gå innom der (rekker liksom ikke å grue meg). Er ikke noe flink med klær og sånn, men siden jeg har gått igjen i den samme kjolen i 15 år nå, var det vel på tide å prøve seg litt. I den butikken jobber det noen engler, som tåler at jeg er vrang (jeg liker ikke "ditt", synes "datt" ser ut som en mammakjole, "nei det så ut som et dynetrekk" etc. etc....) Altså ikke akkurat drømmekunden. Jeg er ikke noe flink med klær heller, så hjelp er absolutt påkrevd. Englene i denne butikken kommer løpende med plagg etter plagg (så slipper jeg i hvertfall å gå ut av prøverommet). I går kjøpte jeg en kjole som jeg synes jeg ble så fin i at jeg nesten ble sjenert for meg selv... Det var veldig uvant (for å si det mildt). Ola ble henrykt, jeg tror han synes det er veldig koselig når jeg pynter meg..... Nok om det.

Milli og jeg gikk en fin tur i går. Vi har en runde vi bare går i helgene, for det er så mørkt å gå der etter jobb. Vi kaster ball og trener litt på jordene før vi går den runden. Jeg tror jeg koser meg like mye som Milli:o) Det er masse rådyr rundt her, og det er gøy nå som det er sporsnø. Jeg ser spor etter rådyr, rev, mår, ekorn og mus. Det virkelig litt av et dyreliv rett rundt husveggen vår, og det er koselig å tenke på:o) I dag har vi tatt ut værene og bestemt at bedekkinga for i år er over. Vi mangler dato på 4 søyer, og lurer litt på om de ikke har hatt brunst, eller om vi har vært helt sløve med å observere dem. Det er vel helst det siste. Nå skal vi hente påsettlamma og den siste væren i morgen. Søyene får lov til å gå ut og inn som de vil, mens "gutta" pent må holde seg innendørs fra nå av. Vi fòrer søyene med rundball, og de varer noen dager, så jobben med dem nå består stort sett i å forsikre seg om at de har det bra. Når påsettlamma kommer må de ha en del kraftfòr, sånn at lammet i magen kan vokse samtidig med at mamma'n vokser og gror enda hun også. Siden vi reiser bort i jula, begynner vi med tilleggsforing etter vi kommer hjem igjen. Da må nok de stå inne, ellers tar de eldste søyene alt.

Jeg har så mye jeg burde gjøre, men siden vi drar på hytta, orker jeg ikke stresse med det. Har brått nedjustert mine juleambisjoner til å lage medisterkaker og å få vasket i 2. etasje.... Jeg har vel egentlig hatt tid nok i dag meeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeen..... kanskje i morgen;o) En ting jeg er veldig flink til er å sette telys i røkelsesstativet. Jeg synes kongerøkelse lukter så godt av jul.

Jeg passer katten til noen venner av oss og tok med Milli bort dit når jeg skulle gi den mat. Da kom det en løs schäfertispe... Det er ikke noe gøy å prøve og holde styr på to hunder. Den ene virker truende mot den andre som bare vil leke... Til slutt fikk jeg bundet Milli i et tre, og tok med meg schäfertispa ned til hun som eier den. Hun hadde sluppet den ut, og gått og lagt seg igjen. Jeg liker ikke sånt. Er redd Milli skal få seg en skikkelig støkk, for jeg synes det er så koselig at hun er så tillitsfull mot og glad i andre hunder. Kaisa var et sant mareritt på det området. Hun bjeffet konstant til de var ute av syne og helst litt til. Litt sært når vi var på båttur og det var hund i nabobåten.....

Dette ble en veldig lang historie om ingenting er jeg redd, men det er så koselig å sitte her å kommunisere med dere, på den måten vi gjør det.

Ha en fin lørdagskveld og søndag:o)

Vi har vært i Nesbyen:o)

Fredagen her gikk i en fiseføyk, med tur og sau og alt det vanlige. Siden det var ullinnlevering, hadde vi litt å gjøre med merking av sekker og sånt. Det sludda så fælt at vi ikke kunne legge sekkene på hengeren før vi skulle dra på lørdag, så da lørdagen opprant var det bare å sprette opp av senga, legge ut fòr til sauepasseren, og begynne å lempe ull. Heldigvis var det knallvær. Vi skulle prøve å være hos Nalle og familien i god til før kl. 16, så det var ingen tid å miste:o)

Vi rakk det! Til vi kom hadde Nøve laget nydelig grønnsakssuppe. Nalle kjenner igjen bilen vår tror jeg, for han begynet å hyle av iver og hadde ikke tid til å hilse på Ola og meg, han visste at dama hans var ankommet:o) Ola bar Milli ut av bilen og over gjerdet til Nalle. Hun buktet og vred seg og logret som besatt. Så dette var kjærkomment for de forlovede!

Endelig sammen igjen, la oss grave et hull....

Så bar det av gårde til kosetrening med Hilde. Jeg gledet meg. Bjørn og Ola parkerte vi (ikke motvillige) på en pub i Nesbyen:o). Og det var en skikkelig kosetrening. En kjempeblid Hilde hilste oss velkommen på et utrolig koselig bruk i Nesbyen. Hilde hadde tent opp i fjøslykter utenfor stabbur og fjøs. Milli var et lite sjarmtroll, og hilste som besatt.

Det er et litt mørkt bilde, men det er ei fjøslykt på trappa til stabburet , også er det plassen vi trente på

Som Nøve skriver i sin blogg, så var Nalle mektig stolt av dama si'. Hun tok Kango med storm, og jeg tror ikke han har glemt henne enda. I følge mammaen til Kango, kjenner han bare sure kjærringer, så Milli var den første som ville leke:o) Etter å ha holdt på med noen øvelser etter eget valg var det pause. Vi satt hundene i bilen (Milli og Nalle deler selvfølgelig bur;o), og hva annet ventet oss enn gløgg og pepperkaker. Dette er en trening HELT etter mitt hjerte!!!

Pause, med gløgg og pepperkaker (og en aldri så liten røyk)

Etter pausen trente vi litt sammen, med Hilde som instruktør. Det var fint å prøve seg med litt forstyrrelser i form av nye og ukjente hunder. Dette må jeg (også) bare nevne, før vi gikk fikk alle hundene julepresang av Hilde! Kjempekoselig!!!

Vi dro for å plukke opp Ola og Bjørn på puben og så tilbake til kjempekoselige Bergheim! Da var det tid for litt mat og drikke, mens kjæresteparet var ute (og ute og ute og ute), mon tro hva de holder på med de to;o)

"Den pinnen VIL jeg ha Nalle, om jeg så må bruke makt..."

Dagen etter var det klart for tur i minus 12 grader og i ca. 30 - 40 cm. snø. Milli har aldri sett så mye snø, og storkoste seg. Nalle gikk litt verdensvant foran henne, og bykset litt opp i skogkanten en gang i blant. Vi gikk en flott tømmervei i den fine kalde vinterværet. Så deilig, også så deilig å se at Milli og Nalle koser seg sånn! En morsom ting var at Nøve (hvem andre) satt seg ned for å bryte av noen istapper til hundene. Milli satt og så at hun gjorde det et par ganger. Så tok jammen meg Milli saken i egne poter, og gikk og brakk av en hun også (på samme sted som Nøve). Det rører seg i det lille, vakre hodet hennes:o)

Se så vakkert vinterfjell!

"Kom igjen a' Schnuppa, detta ække farlig, dessuten er jo jeg her".

"Ok, jeg er med"

Så var tiden kommet for hjemreisen. Det er aldri gøy, men nå var det spesielt trist å se på Nalle. Han forsto godt hva som skulle skje, og han satt seg rett ned, ikke en lyd, ikke en bevegelse... Akkurat som om han sa "hvorfor gjør dere dette, vi har det jo så gøy, og vi gjør ikke noe galt". Bildet under er tatt i det vi reiste... Dere ser ikke øynene hans, men det gjorde vi....

Nalle - trist farvel med Milli.

Hadde du kunnet lese Nalle, så hadde du visst dette - vi planlegger flere turer!! Du skal få ha det mere moro med Milli'n din. Svigermor lover deg!

Milli på utstilling!

Så var dagen for Valpeshow i regi av NKK kommet. Dagen begynte veldig bra! Nøve sendte melding litt over kl. 0600(!) "Vi er i farta". Nøve og Nalle kjørte altså ca. 25 mil - hver vei - for å se Milli i utstillingsringen. Det kaller jeg ekte kjærlighet (selvom jeg antar det var Nøve som kjørte:o)

Vi møtte hallingene på parkeringsplassen ved Andebuhallen. Jeg kjente, irriterende nok, at det kriblet litt i magen. Det er irriterende fordi jeg egentlig ikke er noe opptatt av utstillingsresultater.... Nøve ventet på Nina og Charlie ute, mens jeg gikk inn i hallen. Tenkte kanskje at Milli skulle venne seg litt til alle lydene og sånn. Det hadde jeg ikke trengt å tenke på, for så lenge det er andre hunder der, så er Milli helt i 100 (minst). Vi gikk ut igjen, og da hadde Nina og vakre, vakre Charlie kommet. Charlie er helt på nivå med Milli, det nivået heter LEKELEKELEKELEKELEKOGLEKEMER.... De fant så absolutt tonen de to, men Nalle passet godt på at de ikke gjorde noe usømmelig, han passer da på forloveden sin må vite:o)

Nalle tar Charlie litt "i skole". Milli tror som vanlig hun er midtpunkt:o)

Jeg ble for øvrig helt matt når jeg kom inn i hallen, det var bord, stativer, børster, pudder, pusseskinn og mange mennesker som tar dette veldig alvorlig. All respekt for dem, for det er litt av en jobb! Jeg er bare ikke "der". Kilingen i magen forsvant på et blunk, og jeg bestemte at dette skal være Millis dag. Hun skal ha det gøy her!!!! Så Milli fikk leke med Nalle og Charlie, så mye hun orket og så mye de klarer å leke med bånd på seg.

Etterhvert skulle vi i ringen, og der er jeg helt grønn! Et mirakel av en ringsekretær hjalp oss hele tiden og vi skylder henne en stor takk!!! Jeg synes Milli gikk fint jeg. Hun var klar over at det var kokt/stekt lever å få, og hun var veldig opptatt av lomma og hånden til mammaen sin. De andre to lapphundene var kjempefine! Det var en liten valp som stilte i 3 til 6 måneder. Hun så ut som en "mini-Nalle". Helskjønn! Også var det en flott tispe som heter Chantie. Eierne til Chantie har vært på utstilling før (tror jeg). De visste hvordan de skulle gå i ringen og virket proffe, i hverfall i forhold til oss. Milli er litt eldre enn Chantie, og har nok vokst seg mere "til". Vi ble faktisk veldig overrasket når vi ble bedt om å plassere oss foran skiltet som viste 1 tallet! Vi vant. Milli ble BIR!!! Da måtte vi jo vente på Best i Gruppe bedømmingen (har jeg lært i dag). Nina, Kirsti (søsteren til Nina), Nøve, Nalle, Charlie, Milli og jeg gikk en tur. Vi spiste litt og koste oss. Det er så fint å se at hundene trives sammen. Milli ble litt våt og skitten, men siden det var Millis dag, så gjorde det ikke noe.

Så begynte BIG bedømmingen. Jeg speidet nervøst etter "min" ringsekretær. Puh, heldigvis var hun på plass:o) Den bedømmingen gikk veldig fort. Først måtte alle i gruppa (spisshundene) stå klare. Så måtte vi gå noen runder mens dommeren så på, og det var egentlig det. Vi trodde ikke våre egne ører når vi ble ropt opp til 4. Best i Gruppe. Jeg tror det forkortes 4. BIG. Jeg vet ikke hva jeg skal si, bortsett fra at det var veldig, veldig gøy!!!

Dagens fangst. Er det rart vi er stolte?

Jeg tror at Lapphundklubbens utstillinger er mer "vår greie". Det er så koselig å være der, og ikke så hektisk som i dag. Men vi lærer hele tiden, og dukker det opp en NKK utstilling i nærheten, så skal vi aldri si aldri....

Vi er så utrolig takknemlige for at Nøve, Nalle, Charlie, Nina og Kirsti kom for å se på oss. Vi hadde ikke vært særlig høye i hatten på egenhånd (for å si det mildt). Tusen, tusen takk og en stor klem til dere både fra Milli og meg.

Fanklubben til Milli:o)

Nalle passer på meg. Da er jeg så trygg at jeg tar meg en liten høneblund"

Nå har Milli-mor gått i koma under stuebordet, og jeg er sliten etter en lang og uvant dag:o)

Så var kurset over....

I kveld var siste kursdag, og det har jeg egentlig gledet meg litt til, men nå synes jeg det er litt vemodig også....

Det gikk ganske fint i dag. Milli jobbet jevnt og trutt og jeg gjorde likeså. Vi hadde en evaluering av hver enkelt til slutt og kritikken på Milli og meg ble omtrent som følger: "De første par gangene ble jeg stresset og irritert når vi ikke fikk til ting, og ikke klarte å holde følge med de andre. Det har jeg lagt av meg og Milli elsker å jobbe når hun er fokusert. I følge instruktøren er det også litt rasetypisk at hun av og til "detter litt ut" for å konsentrere seg om det hun mener er mer interessante ting. Jeg personlig tror også at det er litt aldersbetont. Vi har et bra tillitsforhold og jeg er veldig flink til å rose og å belønne i tide. Plutselig blir instruktøren stille og så sier han "Hun bjeffer jo ikke!!! Er du klar over hvor mange lapphunder jeg har hatt her som bjeffer, og de bjeffer MYE??" Lille, flinke Milli-mor. Det er ikke mye lyd i henne.

Nå kan jeg begynne på bronsemerkekurs i januar. Det betinger masse trening hjemme. Trening hjemme er vi faktisk innmari flinke til. Eller så kan jeg begynne på hverdagslydighet neste torsdag. Akkurat nå kunne jeg tenke meg å ta en ørliten pause (også for Millis skyld, hun er litt "rørete" om dagen og Yvonne sa at hun ikke pleier å drive med nyinnlæring når de er i alderen 7 - 10 måneder (slyngelalderen)). Jeg føler meg ikke klar for bronsemerkekurs enda, men etter et kurs i hverdagslydighet kunne vi prøve. Er det noen av dere som har kan gi meg input på dette? De har nye kurs hele tiden, så det er sikkert et kurs i hverdagslydighet i januar også. Hmmmmm....(tenke, tenke tenke). Kathrine (leverposteidama) skal også på utstilling på søndag. Jeg lovte å se på henne. Hun starter kl. 1100. Vi har en slags løs avtale om å trene litt sammen. Det hadde vært gøy!

Ellers er Milli i litt bedre humør enn hun var i begynnelsen av uken (heldigvis). Jeg tenker og tenker på hva som kan ha utløst den adferden hun plutselig fikk på søndag og utover i uken (bortsett fra kommende løpetid). Jeg tror jeg har nevnt en gang at hun reagerer veldig på sånne små elektriske støt som vi får hele tiden. På søndag satt hun i sofaen og lekte med Per, hun fikk et lite støt og løp langs sofaryggen, den ble "elektrisk" og hun ble kjemperedd. Siden søndag har hun ikke villet være i sofaen. Jeg tror hun er litt "overfølsom" for sånne små støt, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det. Når det gjelder andre ting er hun jo kjempetøff. Hun står og slikker de største værene våre på mulen, elsker alle mennesker og dyr og er ikke redd for bøtter og trillebårer og andre litt rare ting, slik som hun var når hun var liten (mindre). Har noen av dere opplevd noe sånt med deres hunder, evt. hørt om det? Slike støt får man jo hele tiden, og jeg kan ikke fjerne årsakene til dem.... Setter pris på tilbakemeldinger!

Dette ble mange løsrevne tanker satt på "et papir". Nå skal jeg ned å ta meg et glass vin, mens jeg venter på svar fra dere:o)

Bydag!

Så var bydagen over. Det gikk over all forventning(!) Om ikke vi var dronninger av kurset, så var vi i allefall adelige:o)

Vi startet med teori på en parkeringsplass i Tønsberg. Nyttig. Så fikk vi beskjed om å gå i følge opp til Tønsberg Torg. Instruktøren plasserer oss rekkefølge. Vi fikk også beskjed om å ta hensyn til at hundene var på et nytt sted, og at dette skulle være en positiv opplevelse for dem. Milli var så henrykt over å være ute på tur sammen med alle kursvennene sine at hun glemte hele spøkelsesalderen. Instruktøren begynte å le av henne, fordi hun så tydelig viser at hun trives i en hundeflokk (her kommer gjengen og jeg liksom). Ingenting var noe skummelt, men alt var veldig nytt og spennende. Flinke, flinke Milli! Vi fikk skryt når vi kom frem, fordi jeg hadde satt henne i "flokkdrift" når vi begynte å gå og rost henne masse på veien opp.

På torget falt liksom dronningfaktene litt sammen, og det gikk "greit". Så fort vi skulle sitte og bli sittende stakk den så brått abdiserte dronninga bort til Bosse for å showe litt:o) Det gjorde ikke noe. Vi fikk ikke slippe Bosse og Milli på bli-kommandoer etter det, for de synes det var mye morsommere å leke enn å sitte der. Milli hopper en del opp etter godteposen, men det gjør ikke noe det heller. Det er en stor Rottweiler hann der, han er litt i spøkelsesalderen og bjeffer på statuer og mennesker og sånn. Han er veldig grov i målet. Milli spretter inntil meg så fort han åpner munnen. Da er hun VELDIG lydig. Jeg håpet egentlig at han skulle gneldre hele tiden, men så vel gikk det oss ikke;o)

Jeg kokte og stekte lever i går, og jeg skal si det falt i smak! Ikke luktet det så forferdelig som jeg trodde heller. Det skal vi fortsette med med ujevne mellomrom, sånn at hun ikke blir lei.

Ellers sover og sover og sover hun når vi er inne, og er som en liten rakett ute. Hun har fått helt dilla på å legge seg i små "huler", så vi finner henne stort sett under skjenken i stua eller under senga på soverommet. Jeg tilskriver det hormonene i den lille kroppen hennes.

Jeg er skrekkelig selvtilfreds i dag! Det var bare viljestyrke som fikk oss av gårde på kurset, og da er det ekstra gøy at det faktisk går greit!

Torsdag er siste gang på grunnkurs. Da skal vi få en individuell evaluering. Det blir spennende. Det blir nok ikke flere kurs på oss før Milli er ferdig med slyngelalderen (ca. 10 måneder), men da har jeg jammen lyst til å finne på noe.

En perfekt helg (nesten)

Dette har vært en herlig helg. Med mye tid til Milli, tid til å gjøre litt ekstra i fjøset og kose litt med alle dyra. Over 30 søyer har hatt brunst, så vi er storfornøyd hittil. Vi har fått gjerdet inn et nytt beite (egentlig mest Ola, jeg hadde med Milli, og ble litt revet med i leken med henne;o) Stine (datteren til Ola) har vært hjemme og blitt med på tur med Milli. Milli ble helt henrykt over å møte noen som var nesten på størrelse med henne (Stine er 160 cm., ikke så stor).

Utover i helgen merket jeg at Milli var utilpass, nedstemt og syntes at alt var skummelt. Hun er av natur uhyre glad i alle mennesker og dyr, så jeg blir virkelig urolig når jeg føler at hun ikke har det fint. Etter en mail til Yvonne på Rödmossa ble jeg beroliget med spøkelses- og slyngelalderen. Når vi kom på jobb i dag, trakk hun seg unna både meg og de som ville hilse på henne, DA ble jeg virkelig redd. Det er Millis faste morgenrituale det, å hilse overbegeistret på alle som kommer og har tid til å snakke og kose litt med henne (slikking i alles ører inngår i dette ritualet). Nok en mail til Yvonne ble sendt. Yvonne og jeg har akkurat passe mye kontakt, når noen av oss lurer på noe eller har noe å si, dette skjer så å si alltid på mail, så når Yvonne ringte(!) ble jeg enda mer bekymret. Hun spurte om vi hadde flått her vi bor. Vi bor jo midt i "Flåttfabrikken" så det måtte jeg bekrefte at ja, det har vi mengder av! Da fikk jeg klar beskjed, bestill time hos veterinær så fort som mulig og få henne utredet for Borrelia. Jeg fikk time med en gang, kastet oss inn i bilen og dro av gårde til Tjøme i en fei (det var ganske dramatisk, nesten som på film;o)

Det første som skjer hos dyrlegen er at jeg må beskrive symptomene. Inne i denne noe forvirrede beskrivelsen hører jeg meg selv til stadihet gjenta ordet engstelig (om Milli altså). Dyrlegen kom for å hilse på henne, og hva skjer? Joda Milli-mor kaster seg over dyrlegen med sin sedvanlige innlevelse i hilsningsritualer, dyrlegens øre blir behørig vasket og det går med mye tid til kos og ros. Da jeg ser på dyrlegen sier hun....."Eeeeeh, jeg har vel sjelden møtt en mindre engstelig hund". Jeg fortsatte (litt panisk må jeg innrømme) å insistere på en borreliatest, så Milli fikk tatt blodprøve og vi måtte vente litt (de har heldigvis sånne hurtigtester, sikkert fordi vi bor her midt i Flåttland). I ventetiden ble magen klemt på og undersøkt, det ble lyttet på hjertet og tenner ble sjekket. Det ble stilt følgende diagnose "Det er ingenting fysisk i veien med denne hunden". Milli var fortsatt like betatt av veterinæren, begynte å hilse litt igjen. Det begynte å ane meg hvor dette bar.....:o) Borreliatesten var selvfølgelig negativ, det samme var hjerteormtesten (det er den samme testen, bare for å ha nevnt det;o) Akkurat det er jeg kjempeglad for!!!! Vi konkluderte vel til slutt også med at Millis problem befinner seg mellom mine ører:o)

Milli er litt "pre". Løpetiden er nok på vei, og det kombinert med både spøkelses- og slyngelalder kan jo ta på noen og enhver (særlig meg er jeg redd). Når de skal ha løpetid kan de bli litt sure og sære. Egentlig kan de bli hvordan som helst (har jeg lært i dag)! Milli har altså reagert på den måten at hun liker å ligge litt i fred og ro, og blir mer skvetten enn hun pleier. Nå har vi fått roet oss både Yvonne og jeg, så nå skal lille Mad-Milli få lov til å være så "pre" hun bare vil.

I morgen er det by-dag på kurset. Trøster meg med at Milli-mor er "pre" og skal få lov til å være "bare Milli". Jeg skal smile, for det er i hvertfall "ingenting fysisk i veien med den hunden".

Takk til Yvonne for å bry seg om og for å være der når jeg trenger henne!

Ja, ja....

Så var det kurs igjen (sukk). Det begynte så innmari bra! Jeg hadde smuldra masse kylling ned i godbitposen, og det var stor suksess! Milli fulgte med på plass, gjorde holdt og snudde til høyre og venstre ved foten som en liten dronning(!) Enn så lenge....

Det begynte å øvekjøre en bil på parkeringsplassen der vi står, og da falt hun helt ut. Det var kjempeskummelt med sånne kengurustarter og frontlykter som gikk av og på... Det var på sin plass å si fra til resten av gjengen (syntes Milli - som den eneste). Etter det fikk jeg store kontaktvansker, hvorpå instruktøren, lettere irritert, minte meg på at vi akkurat hadde gjort en øvelse som viste oss hva vi skulle gjøre i sånne tilfeller. Hvorpå jeg, ikke fullt så lett irritert, informerte ham om at jeg rett og slett ikke fikk kontakt.... Han tok Milli og fikk knallkontakt umiddelbart (stønn).

Så var det tid for dekk og bli.... (dobbeltstønn). Milli dekker og er kjempeflink, men BLIR ikke. Hun kommer glad og fornøyd til mor:o)) Instruktøren hadde muligens gitt oss opp på dette tidspunktet, og roste henne for at hun kom til meg, og ikke begynte å løpe rundt... Så var det tid for innkalling, da kom hun ikke til meg, meeeeen (gjett 3 ganger...) begynte å løpe rundt....

Så skulle vi stå i en sirkel. En skulle begynne å gå med hunden, de skulle stoppe ved hver person/hund i sirkelen, sette seg og gå videre. Både hunden som gikk og hunden som ble stående skulle ha fullt fokus på eier. Dette gikk merkelig nok ganske greit (bortsett fra at Milli sannsynligvis har fått i seg alt for mye kylling:o)

Det store høydepunktet i dag, bortsett fra starten, var at hun gikk som en prest ved mors fot når vi skulle gå til bilen etter kurset (sugen på mere kylling - utrolig nok).

Dro hjem med en sånn "dump" følelse i magen, og var for første gang glad for at det er bare 2 ganger igjen (neste gang er by-dag, uuuuuæææææhhhh). Sutra litt til Ola, som ganske korrekt satt meg på plass ved å bemerke "at det finnes verre ting her i verden enn at Milli er litt bajas på det kurset". Så sant, så sant... Også hjalp det litt at det lå en kjempekoselig mail fra Kennel Fjelldronningen og ventet på oss, der de bl.a. skrøt av hvor pen Milli var..... (det skal så lite til) . På en skala fra "YESSSSS" til "JA, JA..." TIL "OH NO", havnet vi i dag på "JA, JA" (noe som er en klar forbedring siden forrige gang:o) Leverposteidama bemerket også på en veldig hyggelig måte og uten å være det minste ekkel at "sist gang var jo Milli helt fjern"... Jeg trøster meg med oppdretter Yvonnes ord "Det går O V E R....:o)" og at Ola har helt rett, det finnes da i himmelens navn og rike verre ting her i verden en at Milli er litt bajas på det kurset.

Hovmod står for fall:o)

Var på trening i dag. Den verste dagen EVER! Lille frøken Milli syntes at absolutt alt var mer spennende enn meg, og det var ingen - jeg gjentar - ingen kontakt å få. Vi ble stående med en fremmed hund ved siden av oss, det syntes hun at var viktig å få sagt fra om. Når vi skulle ha hundene inn i inngangsstilling ville hun heller klø seg litt. På plass fungerte overhodet ikke. Som den gode lederen jeg lært at jeg var på lørdag, tok jeg henne ut av situasjonen, hvilket innebar at vi sto like mye oppi småskauen, som ute på banen sammen med de andre..... Ja, ja, nå kan jeg ha for å være så eplekjekk:o)) Jeg var kjempefrustert, men satt tappert inn "smilebøylen" og fortsatte, men poenget er jo at Milli helt sikkert merker det...

Akkurat nå har jeg mer lyst til å gå å grave meg ned enn å tenke mer på trening. Jeg prøvde å trene litt for meg selv etter kurset, men det gikk skikkelig dårlig det også. Det er vel bare å innse at vi ikke har dagen i dag, og prøve å få det til på torsdag. Jeg merker skikkelig godt forskjell på henne fra forrige uke, når jeg hadde ferie og hadde tid til å la henne få leke og søke etter ballen og å gå en fin tur før kurset. Nå venter jeg på jobben, men går en tur med Milli før vi drar inn til Tønsberg. Jeg tør ikke ha henne løs rundt der vi jobber, så hun preges nok litt av at hun har litt mye energi i kroppen sin.

Jeg fikk nesten sjokk i dag, når jeg hørte at det bare er halvannen uke igjen på kurset. Jeg vil jo egentlig ikke slutte nå, det er jo kjempegøy (stort sett). Tror jeg må gå i tenkeboksen, å finne ut hva vi skal drive med etter dette, noe må vi jo gjøre.

Vi får tenke positivt frem til torsdag, og håpe at det funker bedre da.

Brukshunddag og hummerlag

Trolsk stemning på Sandbekk

Nå er ferien definitivt over, har ikke engang helgen igjen..... På fredag styra vi rundt her for å gjøre mest mulig klart til vi fikk gjester på lørdag. Siden jeg skulle på brukshunddag med dressurkurset, var det greit å få det gjort. Ola kokte nydelig hummer og jeg handlet og dekket bord og sånn. Tiden flyr når vi i tillegg passer sauer for noen andre bønder her ute, og skal sørge for bedekking både der og her hjemme. Nå er det godt at de kommer hjem igjen i dag.

Vi dro på brukshunddag, og angrer IKKE. Det var veldig ålreit. Jeg og leverposteidama og en til var de eneste fra grunnkurset i Tønsberg, men tilsammen var vi ca. 30 elever og 6 instruktører. Først var det litt teori (hundene i bilen) også gjorde vi noen "På plass" og "bli" øvelser. Det var flere instruktører enn vanlig, og det gjorde at vi fikk mer tilbakemelding. Milli og jeg fikk skryt....:o) Jeg for godt lederskap (i en bisetning egentlig, men jeg husker det godt;o) og Milli fikk ros for sin ro(!) og for å se ut som om hun var enkel å jobbe med(!!). Jeg følte det ikke sånn akkurat, men vi hadde fått beskjed om å ta hensyn til at hundene ville reagere på at det var flere og andre folk og hunder enn på en vanlig kurskveld. Så var det grilling (hundene i bilen) også skulle vi prøve å gå spor. Da ble vi delt opp i grupper på 4, og fikk egen instruktør til den gruppen. Milli er vant til blodspor, men nå la vi godbiter under støvlene når vi gikk en bitteliten sporløype, sånn at hundene skulle følge våre fotspor. Lille, tapre Milli-mor forventet seg nok litt mer enn det.... Hun fulgte sporet helt flott, om enn litt lei seg (hvor er blodet og rådyrkloven?) Også kom kommentaren fra kurslederen: DETTE ER DEN PERFEKTE SPORHUND!!!!!!!!!!!!! Jeg ble nesten rørt til tårer der jeg satt og holdt rundt den lille jenta mi'. Han synes det er glimrende hvis vi vil gå videre med henne på sporøvelser. Jeg vokste sikkert 4 meter! Hun var så innmari søt, der hun litt betuttet la i vei, og spiste opp godbitene i sporet...


Til slutt hadde vi noe som het "Hundesprinten", der en av instruktørene holdt Milli mens jeg løp (luntet) av gårde, så ble Milli sluppet og løp etter meg og de tok tiden på oss. Vi vant ikke for å si det sånn...... Jeg er veldig glad for at jeg dro dit. Det var mange slags folk og mange slags hunder. Jeg har hatt schäfer selv, men har glemt hvor mye lyd det er i dem. Så også noen helskjønne blandingshunder. Blandingen var elghund og papillon, de var helt utrolig søte!

I går kveld hadde vi hummerlag, det var koselig, men jeg har blitt så gammel at jeg er henrykt over at det er leeeeeeeeeeeeeeeeenge til neste fest..... Broren til Ola var her. Han hevdet at han aldri har sett Ola så myk og betatt av noe dyr som han er av Milli-mor. De to har en flott kjemi, og jeg synes det er så godt å se.

I dag har vi ruslet en liten tur i nydelig vær, gjort noen øvelser og kastet litt ball. Ikke så veldig flinke i dag kanskje, men noen dager skal vel være sånn også. Nå gleder jeg meg til neste kurskveld som er på tirsdag! Konkluderer med at jeg er knallfornøyd med Oslo Hundeskole (hører du Tove;o)

Så er ferien ferdig....

Eller ferie og ferie...., opp kl. 630 og fyker rundt i fjøs og hus hele dagen. Det er faktisk sant at jeg synes det skal bli ålreit å komme på jobb igjen (nesten da:o). Det faller nok mere arbeid på Ola, men vi er i gjenge med bedekkinga.

Vi er forresten storfornøyd hittil. I løpet av de fire dagene vi (eller værene) har holdt på, har 12 søyer vært i brunst. Det betyr at 12 søyer lammer på 4 dager i lamminga. Hvis det fortsetter sånn, og alle har "tatt seg", er lamminga unnagjort på drøye 20 dager. Det tar nok litt tid før påsettlamma kommer i brunst, men det er jo lov til å håpe.....:o)

Her er Kyrre (gammel-væren) med dagens harem

I dag har vi hatt et fantastisk vær! Frost og sol(!) Til tross for det, har det vært en sånn dag som alt går galt. Man mister alt man tar i, snubler og glemmer alt jeg skal huske.... Jeg var veldig spent på kurset i dag, om alt skulle skjære seg der også. Kommer snart tilbake til det.

Milli og jeg gikk en flott tur. Vi trente oppe på jordene og alt gikk ganske så bra, da en sjarmerende liten dvergschnauzer kom fykende inn til oss. Milli ble selvfølgelig henrykt. Hugo (schnauzeren) angret nok litt når han fant ut hvilken tornado av en hund han hadde dratt i gang, og føyk ut igjen, det førte vel egentlig bare til at Milli fant ut at hun også kunne løpe gjennom sauenettingen, så hun fortsatte å plage lille Hugo..... Til slutt måtte han og mamma'n hans gå. Da stakk Milli etter som et olja lyn..... Alle rop var forgjeves og jeg satte etter. Godt å oppdage at den lille frøkna mi' ikke er så tøff på egenhånd. Hun stoppet et stykke unna, og kom løpende når jeg løp motsatt vei.

Hmmm, sol i dag..... ah, nå kom jeg på hva jeg gjør når det er sol....

Jeg tar meg et forfriskende bad....i hvertfall kan jeg vasse litt...

Så var det av gårde på kurs. Dagens adrenalinnivå tatt i betraktning, var dette ikke noe jeg gledet meg til....

Mine noe sure oppstøt vedrørende "hundene i bilen på kurs" slo til, og Milli måtte tilbringe den første halve timen i bilen... Men så! Vi skulle trene på å passere hverandre med hund, og hundene skulle ikke hilse før de fikk lov. De skulle gå pent, sitte og vente til de evt. fikk lov til et kort møte, så skulle de gå pent videre. Jeg ble satt sammen med leverposteidama (som egentlig er veldig hyggelig), OG DET GIKK SÅ BRA! Det hadde jeg aldri, aldri, aldri trodd. Milli og Kaisa (hennes hund) satt som to prinsesser og glodde på godbitene i hånden på mammaene sine. Det gikk kjempefint mange ganger, helt til de begynte å bli slitne (de var ikke alene om det), da ble det dårlig med fokus, men vi ga oss ikke før øvelsen "satt" en siste gang, og vi kunne avslutte på topp:o). Det var så gøy. Nå er Milli helt gåen, og har ikke en gang ork til å følge etter oss inn på kjøkkenet.

På lørdag skal det være "bruksdag", med grilling, sporlegging og noe konkurransegreier. Vi har bedt noen folk hit på kvelden (angreangreangre) og jeg har egentlig ikke tid, men hvis jeg lar huset se ut som det gjør og ikke tar så nøye på forrett og dessert, så får jeg det til... Jeg tror det kan blir veldig ålreit (kan jo ikke la være, nå som jeg har etterlyst "kosen" på kurset?) Det som er litt dumt er at alle avdelingene kommer, så det blir kanskje like mange som det var på teorikvelden (sosialangsten bare kryper nedover ryggen min:o). Men jeg har jo med meg Milli:o)

Og hvem er dronninga av kurset nå????

I dag kom vi på kurs med ganske lave forventninger (ikke så rart). Vi møtte en halvtime tidligere enn vi pleier, for vi skulle trene på noe som heter forsterkning (motivasjon med ball i en snor). Det gikk veldig fint. Vi kasta ballen, Milli hentet den (stort sett) og jeg skulle dra i den og la henne vinne drakampen. Jeg må engasjere meg skikkelig selv, ellers mister hun fokus, det er veldig viktig for meg å lære dette, for jeg ser hvor "med" hun blir når jeg er helhjerta.

Så begynte kurset. Milli var helt superduper! Gikk på plass, satt seg når hun skulle, ble sittende når hun skulle (selv med innlagte forstyrrelser). Vi er superfornøyde og kan PÅ DET VARMESTE anbefale noen godbiter som ser ut som bittesmå kjøttbein, fåes kjøpt i dagligvarebutikker og er av merket "Smart".....

Etter pausen skulle vi trene innkalling, men da var vi litt slitne begge to. Da var det sånn litt halvhjerta "på plass" og så tok det for langt tid å bli sittende før jeg kalte henne inn. Når frøkna først begynner å titte litt rundt er løpet kjørt. DA er det mye annet som er mye mer interessant en mor med go'biten. Vi tok det ikke så tungt, for regnet sipla ned i to samfulle timer, vi var klissvåte og det var en del ting som begynte å bli rimelig mer interessante, også for "mor", enn å stå gjennomvåt på en parkeringsplass i Tønsberg. Det virker dessuten som om Milli har fått nok etter en drøy time. Vi er kjempestolte av oss selv i dag og Milli er stjerna i familien i kveld:o))

I morgen er det tidlig på'n. De som har sau sammen med oss på Hole drar til Frankrike og jeg må ut der å bedekke og fòre ca. kl. 0700......(gjesp).

Dette var en bitteliten rapport fra kveldens kurs. Gøy er det!!!

En helg i sauens tegn

Denne helgen har stort sett gått med til å forberede bedekkinga. På fredag fikk vi inn lamma og delte flokken i slaktelam og lam som skal bedekkes. Vi fikk søyene ned fra jordet og inn i det nye bygget Ola har laget nede på gården. Milli fikk en kortere tur en vanlig, og syntes nok at det var litt stusslig. Hun løper til døra hver gang vi reiser oss opp hvis vi ikke har gått så langt som hun vil. Hun elsker å være ute! På lørdag var det henting av ny vær, storinnkjøp på Felleskjøpet, flytting av lam ut til Hole (de skal bedekkes der). Den nye væren har vi døpt Øyvind. Han er en fin gutt, men var VELDIG redd når vi hentet ham. Han var imidlertid ikke reddere enn at han viste STOR interesse for "damene" når han ble introdusert for dem:o)

Milli var med ut til Hole og vi gikk en liten tur på jordene der. Vi skulle kanskje passet dachsejenta deres i helgen som kommer, men Milli og Frida var ingen god match. Frida er redd og angrep er det beste forsvar. Milli er super-intens og forstår ikke hvorfor de ikke bare kan løpe og leke. Etterhvert gikk det litt bedre når vi hadde dem løse ute sammen, men så fort vi tok dem innomhus startet levenet igjen. Milli-masekopp vil leke, Frida vil bare ha fred og ro. Det ble ikke noe pass av Frida til helgen. Kanskje like greit, det hadde blitt veldig slitsomt.....

På søndag fikk vi skilt søyene etter hvilken vær de skal bedekkes med. Fòr ble hentet og fordelt, og endelig er vi i gang med begynnelsen på neste års lamming. To av søyene var i brunst, og gjorde sitt beste for å forføre bukken. Den ene av dem ble så ivrig at hun begynte "å ri" på ham, det er første gang jeg har sett. Gammel-væren står nede hos de eldste søyene. Vi tar ham ut senere i dag og inn igjen i morgen. Da har de kanskje fått i gang noen hormoner og begynner å riste på rumpene (godt uttrykk Tove) når de ser ham.

Ting tar tid, og dette har vært en hektisk helg! Ikke nok med det. Det har regnet og blåst hele tiden (i allefall føles det sånn). Alt blir så innmari tungvint når det er drittvær. Dyra er våte og vondere å håndtere. Selvom vi har verdens enkleste sauer å jobbe med, blir at vått og klinete og ekkelt! Det renner vann av meg og ned på listene jeg fører over paringer, søyene vil helst stå stille inne, fòret vi henter blir vått, og det blir skikkelig guffent på uteplassen til dyra. Og det er ikke bare det at det regner, det blåser hatter og høy, så regnet kommer inn vannrett. Uff nei, nå ønsker vi oss oppholdsvær.

Milli blir litt oversett i forhold til hvordan hun vanligvis har det, men den lille damen tar det med fatning. I går var hun med til Lise. Vi var bedt på en uhyre velkommen pinnkjøttmiddag:o)) Jeg ser at Milli er godt kjent hos dem. Hun løper rundt og sjekker om alt er som det pleier.

Denne uken har jeg feire, sånn at vi får en slags rutine rundt bedekkinga. Deilig. Nå er klokken 0910 og jeg skal jammen ned å lage meg litt frokost (luksus dette:o).

Det blir dårlig med bilder i bloggen nå. Kameraet blir klissvått i lomma og det er ikke så gøy å ta bilder i vannrett regn. Vi kommer sterkere tilbake.

2. kurskveld gjennomført (om ikke med glans:o)

Så var det kurs igjen. Vi gikk på med friskt mot og erindring om strålende innsats på tirsdag. Så ikke i dag.... Milli ville ingenting! Vi står på linje før vi starter med noe som heter inngangsstilling. Dette betyr at Milli sitter rett foran meg, og vi har GOD kontakt. Dette fungerer helt perfekt - I TEORIEN. I dag hadde vi ikke kontakt i det hele tatt og alt og alle var mer interessant enn meg og godbitene som etterhvert øste ned over snuten hennes. Til slutt fikk jeg til dels tvunget henne rundt på noen øvelser, noe som resulterte i at kurslederne ga oss en hel masse "privatundervisning". En av de andre kursdeltakerene hadde med datteren sin, og hun dreiv og showa ca. 15 meter foran Milli..... Milli knurret og bjeffet og syntes hun var veldig skummel og litt spennende. Til slutt fattet en av instruktørene poenget og ba jenta flytte seg (veldig lurt), da sklei det greit en liten stund, før Milli ble drittlei av leverpostei på tube. Jeg forsøkte hektisk å dytte mer leverpostei i henne, men nei da....:o) Men en av kurslederne hadde med seg noen godbiter Milli-mor likte VELDIG godt, og det sklei greit en stund til, helt til jeg oppdaget at jeg av pur glede hadde gitt henne alle de gode godbitene og bare hadde leverpostei og matkuler igjen. Da var vi atter i gang med spøkelsesfaktene. Så kom instruktøren og hjalp oss, og jamen oppførte ikke Milli seg helt eksemplarisk, kurslederen sa faktisk at hun var kjempesmart (det er altså ikke i den enden av båndet problemet befinner seg:o)

Til tross for dette, kurset er kjempegøy! Flinke, oppmerksomme og motiverende instruktører. Vi skal være veldig flinke til å øve på "på plass", "dekk" og "bli" i helgen. Jeg gleder meg til neste gang! Det er litt rart ettersom jeg føler at det gikk rimelig dritt i dag. Men det er jo jeg som lærer, og jeg kan jo bare bli bedre. Milli er virkelig flink hun, den lille jenta mi'. Hun er veldig sliten når vi kommer fra kurset, og når vi kommer hjem er det ikke mye liv i den lille kroppen. Nå sitter hun og lurer på om ikke vi snart kan legge oss for kvelden.

Ellers er det en hektisk helg vi går i møte. Vi skal begynne å bedekke søyene. Vi har kjøpt en ny vær. Da har vi 3 værer og må skille søyene inn i 3 flokker, sånn at vi vet hvem som er faren (innavl er ikke no' greit). Vi må gå med bukkene og se hvem av søyene de bedekker på hvilken dato. Det er veldig oversiktlig å ha lammedatoer på hver enkelt søye. Så nå blir det rydding av plass i fjøset, henting av sau og utskilling til riktig flokk. Til uka har jeg ferie, sånn at vi får litt rutine på bedekkinga. Det virker litt uoverkommelig akkurat nå, men det er jo som kjent dørstokkmila som er verst......:o)

Nå tror jeg at jeg skal gi etter for Millis bedende øyne.... Kommer helt sikkert til å ligge å tenke på at vi skal være flinke til å trene i helgen:o)

Morsom helg og endelig var første kurskveld gjennomført

I helgen har Milli vært hos Daisy. Daisy er KJEMPESNILL!!! Hun finner seg i Millis valpenykker og er tålmodig som dagen er lang. Jeg tror at Milli har storkost seg. Jeg har hørt rykter om at Daisy kanskje synes det var litt greit å få familien sin for seg selv igjen, for på slutten av Millis opphold hos henne, begynte hun å søke tilflukt for den ustanselige bitingen i overleppe og bein.... Milli var i koma i to dager etter at hun kom hjem. Hun leker og leker og synes det er så innmari gøy, også tror jeg faktisk hun også synes det er greit å ha det helt "vanlig" igjen:o)

Ola og jeg var på rakfiskfestival i Valdres og hadde det veldig, veldig moro!!!! :o)

I dag var endelig kvelden for kurset til Milli kommet. Etter teorikvelden hadde flere kommet til og det var 12 hunder og eiere som stilte opp. Et greit antall egentlig. Vi lærte "På plass" (Milli kan akkurat den) og vi begynte så vidt på å gå på plass. Dette tror jeg blir veldig bra. Dyktig og motiverende kursleder som hele tiden understreket at vi var der for å ha det gøy, og at vi ikke skulle være redde for å drite oss ut. På slutten av kurset skal vi ned på Tønsberg torv med løse hunder (GAAAAAAAAA:o) Det var forskjellige raser, forskjellige aldre og forskjelllige forutsetninger hos alle oss som var der. Jeg trodde ikke den godbit fantes, som kan holde Milli unna andre hunder, men leverpostei på tube funket helt supert (takk til Tina og Dixie som lanserte "tube-godis":o) dessuten blir jeg mye mer bevisst på å holde kontakt med henne når det er en sånn type trening. Jeg synes hun var kjempeflink! Er veldig stolt av henne. Hundene fikk ikke lov til å hilse på hverandre (da de i så tilfelle ble belønnet for å trekke i båndet). Milli smughilste på en nydelig blanding av Border Collie og Shetland Sheepdog (jeg smughilste litt jeg også). Jeg håper jo de kan få lov til å bli kjent med hverandre etterhvert.... Det var mange staute karer der, men INGEN som kan måle seg med Nalle:o)))))) Nå er det kurs igjen på torsdag, og leksa vår er å trene på "På plass" og å drive med innkalling MINST 10 ganger hver dag. Det skal vi klare i morgen kveld. Milli er sliten og maser ikke om tur på jordet i dag, sånn som hun pleier å gjøre. Dette tror jeg blir kjempebra!

Nytt kurs og ny snø

I går var jeg på teorikveld før grunnkurset i dressur begynner. Jeg gledet meg, til tross for at jeg er ekstremt lite glad i å ha planer "for kvelden"... Som regel er det nok å henge fingrene i allikevel, uten at jeg trenger å ha organiserte aktiviteter på gang, særlig sånne som innebærer at jeg ikke tar meg bryet med å kjøre hjem fra jobb, for jeg må inn til Tønsberg igjen etter ca. 15 minutter hjemme. Ola hentet Milli på jobben min, jeg satt kursen mot Tønsberg og slo i hjel litt tid med avislesing og spising av middag på en av bryggerestaurantene (DEN delen liker jeg:o).

Av gårde til kursstedet. Dette skulle bli fint! Helt til jeg kom inn et rom stappfullt av folk. Jeg telte ca. 80 stykker på radene foran meg (og det var 3 rader til bak....). GAAAAAA. Skulle vi være så mange på kurs??? Det var han som hadde tv programmet "Hundeskolen" som hadde teorikvelden. Han var veldig flink, og jeg glemte nesten hvor mange som satt rundt meg. Han fortalte på en levende og humoristisk måte om hvordan hunden tenker. Veldig, veldig bra! Desto bedre ble det når det gikk opp for meg at de hadde samlet kursene fra Tønsberg, Horten og Sandefjord og endatil er det både valpekurs og grunnkurs (puh, puh, puh). Jeg formelig hyperventilerte av glede når det ble ropt opp kun 3 - 4 navn, inkludert mitt eget, som skal delta på grunnkurset i Tønsberg. Nå er jeg helt sikker DETTA BLIR GØY! Går for Dixies triks med tube-godis, men grundig forskning i kveld har vist at leverpostei på tube slår bedre an enn magerost. Da setter altså Milli-mor og jeg kurs for Messeområdet i Tønsberg i morgen etter jobb. Vi gleder oss masse!

I natt kom det snø!!!! Jeg hadde åndsnærværelse nok til å ta med kamera ut i dag tidlig før jobb. Resultatene ser dere her:

Hmmm, dette teppet var grønt i går.... Skeptisk nå....

Ja, ja, jeg får vel våge meg utpå, men jeg liker det IKKE!!

Heeeeey, detta var jo ikke no' skummelt. Det er jo GØY!!!

Det tok ca. 3 sekunder før Milli fant ut dette. Da hadde hun ikke tid til å gå på do, for det var mye morsommere at det sprutet litt snø fra både hennes poter og min føtter da vi gikk rundt her (for å få henne til nettopp å gå på do). Hun har vært rastløs i hele dag og vil bare ut. Da vi endelig kom hjem begynte det å regne, så det var den moroa. Men forhåpentligvis har vi mer i vente:o)

I morgen er det altså dressurkurs også skal Milli være hos Daisy og familien hennes i helgen. Det tror jeg blir kjempegøy for henne!

En fin høsthelg

Dette er en av de helgene jeg egentlig ikke har helt klart for meg hva som skjedde før den er over..... En ting har jeg fått med meg. Det blåser!!!!! Det har blåst i en snau uke i strekk, det har vel variert mellom stiv kuling og liten storm. Det er slitsomt når det er sånn lenge av gangen. Milli blir veldig vàr av alle lydene, og holder seg nærmere meg på tur.

Jenta i vinden...

På fredag var Milli og jeg hos Lise. Der spiste vi fondue og drakk rødvin (jeg, ikke Milli:o) Det var veeeeeldig koselig! Ola hentet oss og vi var fit for fight dagen etterpå. Da gikk vi tur i vinden. Vi gikk ikke så langt, men trente på søk etter ballen og litt "på plass" og sånn. Det kombinerte vi med at sauene skulle ha ny rundball. Da må Milli og jeg gå med ei bøttekraftfor helt nederst på jordet med sauene hakk i hæl, sånn at Ola kommer inn med traktoren uten at de stikker ut. Det går alltid helt greit. Så løper alle sauene opp til traktoren når det er tomt for kraftfor. Det går stort sett greit hvis Ola husker å lukke grinda (noe han stort sett alltid gjør, basert på tidligere erfaringer). Når man driver med dyr, så lærer man seg Å LUKKE DØRA/GRINDA eller andre åpninger der de kan stikke ut:o)

I dag har vi vært på jordene og trent på akkurat det samme. Milli synes det er kjempe, kjempe, kjempegøy! Vi gikk en tur over et sted som heter Sandbekk, nedom en (nå på året, JIPPI, forlatt campingplass som heter Svelvikstranda og hjem) Det er en fin liten runde, og vi er borte noen timer når vi kombinerer det med litt lek/trening.

Det er vel ei flott jente dette her???

Ola er Millis "leker". Han har en enorm tålmodighet når hun kommer med lekene sine og legger i fanget hans. Hun er den eneste som kan forstyrre ham når det er nyheter på TV...

Ola er den som er bonde på småbruket vårt, det er han som synes det er greit å sende til slakt, det er han som går på jakt og det er han som evt. avliver syke dyr hvis de har det vondt. Men han er helt bløt når det gjelder Milli!!!! Det finnes ikke den ting hun gjør som han synes er "litt på grensa". Det er veldig koselig å se på dem. I dag kom han inn for å hente henne kl. 0700(!) Milli våknet ikke og han gikk litt snurt ut igjen..... Men DA skal jeg si deg Milli fikk opp farta, og ble med Ola ut allikevel. Jeg vet ikke hvem av dem som var mest fornøyd jeg, der de tasset over tunet sammen for å fòre bukkene...

Vi har forresten meldt oss på valpeshow i Andebu i slutten av november. Jeg synes selvfølgelig at Milli er verdens peneste, men når det er 40 minutter hjemmefra, så er det gøy å være med. På tirsdag er det teorikurs for hundeeierne som skal være med på grunnkurset vi har meldt oss på og på torsdag skal Milli også være med. Det blir veldig spennende!

Vi har vært på fjellet i helgen

"Høst på hell"

På fredag kjørte vi opp på fjellet i nyyyydelig høstvær. Milli er ikke overbegeistret over å kjøre bil, men hun er veldig flink og stille når hun skjønner at hun ikke har noe valg. Når vi kom opp til hytta ble jeg overrasket over å se hvor glad hun ble for å være der! Hun kjente seg helt tydelig igjen, og var veldig ivrig og tydelig storfornøyd. Jeg hadde gått tur med henne før vi dro, så det ble ikke det helt store på fredag ettermiddag/kveld. Det tror jeg hun synes var greit, for hun liker mye bedre å ligge utenfor hytta, enn hun liker å ligge ute når vi er hjemme. Det er nok mange gode lukter og mye nytt og spennende tror jeg.

På lørdag skulle Nalle m/familie komme. Vi gledet oss alle tre til en skikkelig fjelltur med ekte fjellfolk! Hallingene kom og jeg har ALDRI sett Milli så glad som når hun oppdaget at det var Nalle og Svigermor som sto og ropte på henne nede i lia... Hun var absolutt helt ellevill! Så koselig! Nå skulle vi ut på tur, og Gry, uten stedssans, var betrodd oppgaven som turleder, siden hun har gått ruta før..... Klatret mye på begynnelsen av turen for å komme opp på et fjellplåta. Der hadde Millis badevann fryst til, og hun skjønte ingenting.

"Hvor har det blitt av badevannet mitt???

Nalle har jo vært ute en vinterdag før, og tok dette med stor ro (som det meste annet:o). Milli fikk løpe på snø for første gang, hun virket ikke spesielt opptatt av hva det var. Konstaterte bare at "detta var gøy!"

"Det hvite her var jo ganske gøy å leke på"

Turen gikk videre, litt mer klatring men en flott tur, der vi parkerte bilene på hver sin side av fjellet, sånn at vi kunne gå opp fra den ene siden og ned den andre. Problemet kom med tåka (og den ikke eksisterende stedssansen til Gry). Når vi kom til det punktet vi skulle begynne å gå ned var hun skråsikker på hvor vi skulle. Vi gikk ned med freidig mot, uten at Ola helt kunne skjønne at dette kunne stemme...... Langt om lenge fikk vi øye på ei mast vi bruker som "landemerke", den hadde jo flytta på seg...., ja faktisk hadde hele fjellet den står på rugga seg ganske kraftig mot venstre.... Dette innebar at Gry fikk kraftig furteleppe og måtte innrømme sitt nederlag som turleder... Nøve, Bjørn, Ola, Nalle og Milli tok det hele med stor fatning, til tross for noe som virket som timesvis med gange i steinur og briskekratt... Da vi ENDELIG fant bilen var det blitt ganske mørkt. All ære til de fire som tok dette med godt humør og "et par" ironiske replikker til turleder;o)

Når vi kom på hytta (puh), hadde Nøve tatt med Småmat og lefsekling. Ekte hallingkost. Noe så godt!!! Milli og Nalle var NESTEN for slitne til å være kjærester, men bare nesten.... De ble faktisk forlova utpå kvelden!

"Nå er han bare Milli sin;o)"

På søndag satt vi kursen hjemover, etter å ha kjørt innom Nøves "barndomsseter". For et nydelig sted å ha så mange fine minner fra...

Nok en gang har vi hatt en kjempehelg med Nøve, Bjørn og Nalle, nok en gang konstaterer vi at dette blir ikke siste gang!

Badeanda

Må bare sette inn dette bildet. Milli er hekta på å bade, og selv om datoen er 14. oktober, og den lille elva er full av løv, er det såvisst ingen grunn til ikke å nyte en forfriskende dukkert (hun er da såvisst en tøff, liten "finne":o)

Ny uke

Forrige uke (og i hvertfall helg) gikk så fort! Det er mye rutine i det daglige, så jeg klarer ikke helt å skille dagene fra hverandre (hvis det ikke har skjedd noe spesielt). Når Milli og jeg kommer fra jobben, er det ut på tur, lamma skal ha kraftfor og vann, bukkene skal fores og søyene skal telles og sjekkes. I går begynte vi forresten å fore med rundball. Vi er seint ute i forhold til i fjor, men de har ikke vært sultne før nå. Jeg går ut fra at de har vært oppi småskauen og fått i seg MYE løv som har blåst ned.

Milli er jo sitt sedvanlige sjarmerende jeg. Blid og fornøyd hele tiden (det er helt sant, hun er virkelig utrolig). I forrige uke ble hun målt og veid. Ved 7 måneders alder (hun ble 7 måneder på fredag), veide hun 13,2 kilo og målte CA. 45 cm. Store jenta mi'.

Vi hadde planer om å få til en tur opp til Nalle og "svigers", men dessverre ble det for mye å gjøre på hjemmefronten. Men nå har vi planlagt en tur på hytta til helgen (hvis ikke noe skjærer seg), og DA skal vi innom Nallen hennes.

I går gikk vi en flott tur på noen åser over beitene våre, sammen med Jorun. (Jorun er rotekte tjømling, og kjent overalt!) Nå er det så mye elg på Tjøme at jeg ikke synes det er så moro å gå alene i skogen, det hjelper veldig at vi er to stykker . Og jeg som var helt sikker på at flått-sesongen var over, jeg har plukket en 8 - 10 stykker av Milli bare etter turen i går.... Det som er fint er at hun er så lys i pelsen at jeg ser mange av dem før de fester seg.

I dag er det ingen "saue-ting" på tapetet når jeg kommer hjem (så vidt jeg vet). Da bærer det opp på jordet med godbiter i lomma, litt trening på "på plass" og søking etter godbiter som jeg kaster utover, også går vi oss en tur etterpå. DET er en passe kjedelig, trygg, forutsigbar og, ikke minst, DEILIG kveld (behovet for action avtar såvisst med åra;o)