Deilig å komme hjem!!

Ferie borte er vel og bra, men noen fridager hjemme før striskjorta må på igjen, det er slett ikke å forakte det heller:o)

Vi kom hjem i går ettermiddag – til et strøkent hus (tusen takk til stesønn Per), strøkne sauer, alle var friske og raske og har vokst masse og strøkne høner som har verpet MASSE egg mens vi har vært borte og eggesalget har vært roligere enn det pleier. Jeg vet godt hva vi har på menyen framover  - egg i alle variasjoner;o)

Nina, Charlie, Tove og Barfi har planlagt noe “muffens”;o) Da jeg var hos Nøve, fikk jeg bursdagskake fra dem, med en hyggelig beskjed (på rim) om at “noe” ventet meg hjemme…. Jeg har jo vært så heldig å få lov til å passe både Charlie og Barfi i sommer, og disse jentene (og gutten!) slutter ALDRI å takke meg (men jeg mistenker dem for å ha det VELDIG moro mens de holder på;o).

Jeg har vel kanskje nevnt at jeg har lyst til å starte ett bittelite stueoppdrett og begynnelsen vil jo være å ha et kull på Milli, hvis alt klaffer sånn (en annen ting er at jeg begynner å bli så nervøs for hele greia, at det ikke virker så forlokkende lenger…). Nina og Tove har jo selvfølgelig hørt om disse planene, og jammen har de ikke bokstavelig talt tatt meg i skole. De påsto at besøk av Charlie og Barfi skulle gjelde som praksis til voksenopplæringen min i hundeoppdrett. Se hva som ventet meg i posten når jeg kom hjem:o)))))

Gale, gale kvinnemennesker (og mann!!) De hadde laget DET fine fotoalbumet, med bilder av de to “vakringene” sine, og jammen var min med også:o) Se på forsidebildet, under står det “JA Gry, vi kommer”. Gleder meg masse til denne eksamen, og lurer på hva disse fire har kokt i stand:o) Tusen takk skal dere ha!! Dette er kjempegøy, og jeg ELSKER sånt!!!!

Fremover nå, så skal vi samle sauene og plukke til slakt. Ikke morsomt i det hele tatt, men det må gjøres. Vi skal ikke beholde så mange søyelam i år. 3 som jeg har bestemt meg for nå (Thea/Feita og to til).  Klipperen kommer gjerne i september/oktober også, og da er det smart (for å si det mildt) å ha alle dyra tilgjengelige for klipping. Ei av søyene som bestemte seg for å lamme når han var her sist, klipte vi selv. Hun ser ut som en rastafaner stakkars… Men bedre det enn at vi klipper for mye (den klippemaskinen gjør vei i all slags velling…).

Ei som var glad for å komme hjem var Milli-mor. Hun var henrykt over å få komme hjem til hagen sin, sofaen sin, senga si’ (egentlig Olas;o), jordene sine, katten sin og sauene sine. Jeg kunne se at hun syntes det var stor stas! På fjellet har jeg en målsetting om å gå minimum 2 timer hver dag, og den klarer jeg stort sett å holde. Men når det er gjort er det fælt så stille, med mor og far som leser bøker og Milli som nok kjeder seg litt. Her hjemme blir det mere flying (og ikke så mye boklesing) og summen av tid vi er i aktivitet er nok langt høyere enn 2 timer og dessuten fordelt utover dagen/kvelden. Hun trives nok bedre med det, den godeste Milli:o) Det tror jeg kroppen min gjør også, for den har jammen økt i omfang disse ukene. Det var IKKE gøy å ta på seg en bukse som har ligget her og krympet seg mens jeg har vært borte…..

I dag har Milli og jeg vært på sopptur. Litt kantarell og enda mindre piggsopp ble fangsten i dag, men i morgen DA skal vi finne mye da….:o)

God helg til alle sammen fra oss her på Glenne, en spesiell hilsen og stor klem til Nina, Charlie, Tove og Barfi – dere er bare helt herlige alle sammen:o)

Herre min hatt, så gøy vi har hatt det:o)))

Vi har vært på runderingskurs hos Hilde. Rundering betyr at hunden skal finne folk eller gjenstander i terrenget, markere funn ved å ta et spesielt kobbel i munnen (bittkobbel), løpe tilbake til fører, for så å vise føreren sin funnet.  Noen kan også halse ved funn, men vi skulle altså bruke bittkobbel. Vi startet helt fra scratch, og det er utrolig gøy å se hvor fort hundene tar dette. “Vi” er: Nøve og Nalle, Camilla og Dimma, Milli og meg – og selvfølgelig Hilde og Ebbie. Hilde brukte Ebbie litt for å vise oss hvordan øvelsene skulle gjøres.

På lørdag skulle vi møtes på Låplassen i Nesbyen. Hilde satt parat med stoler og kaffe og et stort smil:o) Først skulle vi ha litt teori…. For oss som var hos meg på Tjøme på innkallingskurs, er ordet “teori” nok til at vi omtrent går til grunne!! Sånn var det slett ikke nå! Korte teoriøkter, hvor noen av hundene var ute og noen i bilene og med masse latter og kos. Akkurat sånn som det skal være:o) Perfekt!

Teori hos Hilde – genialt:o)

Nøve og Nalle trener på apportering (for senere å kunne bruke dette i forbindelse med bittkobbelet).

I Rundering, skal hund og fører skal gå langs en midtlinje, og så skal hunden søke ut til hver side, slik at et større område dekkes. Første dag trente vi på apportering og noen grunnleggende øvelser på utslag til begge sider for midtlinjen. Der sto det figuranter (oss) med masse godbiter og ros. Kjempegøy å se hvor fort hundene forsto at de skulle gå fra en figurant, over midtlinjen foran fører og bort til figuranten på den andre siden. Første dag avsluttet vi etter vel 3 timer, da både hunder og folk var på topp, og egentlig ikke hadde lyst til å slutte. Kjempemotiverende!

Vi føyk ned til Bergheim, oss 3 jentene, 3 hunder og ganske mye bagasje i bilen til Nøve:o) Litt av et syn sa Hilde, som vinket oss av gårde:o)

Om kvelden kom også Rune, mannen til Camilla, og Snorre. En herlig, ettertenksom fyr, som helst vil ha fred og ro (Snorre altså). Det var ikke så lett, for både Dimma, Milli og Nalle kan være relativt “til stede”….

Hva er det EGENTLIG som skjer her?

Snorre og Milli tar seg en “svingom”, mens Nalle står og ler av dem

Camilla og Nøve hadde gjort en kjempejobb med å få Nalle og Snorre til å forstå at de ikke skulle slåss, men at det gikk fint å være i samme hage uten å bråke. Det gikk så utrolig fint med de to. Dimma og Milli var som Tuppen og Lillemor. Noen ganger bestevenninder og noen ganger veldig småkranglete – litt typisk jenter kanskje;o)?

Tuppen og Lillemor leker fint

De er egentlig ganske like. Ingen av dem er så glad i bråk, og vanligvis underkaster de seg gjerne, men overfor hverandre har de behov for å dominere ørlite grann… De fant stadig nye ting å passe på og krangle om, før de føyk av gårde og var bestiser igjen.

Det var ikke bare på kurset tiden fløy av gårde, den gikk jammen like fort på kvelden. Og det var ikke bare hundene som var trette og slitne, vi satt og koste oss med pizza, før vi ble stillere og stillere, og Camilla til slutt sa de forløsende ord “Er’e normalt å bli så gåen eller?”. Dette må ha vært en slags magisk setning, for da hun hadde uttalt denne setningen, spratt vi opp og var i seng innen rimelig kort tid alle sammen. Også vi folk ble altså trøtte og slitne.

Lørdag skulle vi møtes i skogen på Tunhovd. Et flott sted, fullt av reinlav. Vi trente først litt på apportering igjen, også skulle hundene rundere. Denne gangen skulle figurantene være litt mer skjult enn dagen før. Hundene var så flinke, og husket hva de hadde lært dagen før. De gledet seg stort over å få jobbe på denne måten, og hadde et “driv” som imponert oss alle stort!!!

Her ser vi Hilde i midten, som fører til Ebbie, som helt korrekt er på vei fra fra figurant Camilla til venstre mot figurant Nøve til høyre.

Ebbie i full fart på vei til en jublende, oppmuntrende Camilla:o) Du skal være bra arbeidssky for ikke å løpe rett i armene på denne jenta:o)

I dag som i går avsluttet vi etter ca. 3 timer, mens motivasjonen var på topp hos oss alle. Neste kurshelg er den siste helgen i september, og SOM vi gleder oss!! Vi har hatt en flott kurshelg, opplegget er perfekt, med så korte økter, flott balanse mellom teori og praksis. Kjemien mellom alle oss var veldig, veldig bra, ingen av oss var redde for å stille dumme spørsmål og alle var veldig ivrige og hadde lyst til at dette skulle være gøy. Det er jo klart at dette smitter over på hundene også, det er jo rein skjær trivsel:o))). Til og med værgudene har vært med oss i helgen. DETTE KUNNE IKKE BLITT BEDRE!! Milli, som ikke klarer å slappe av med andre hunder til stede (hun blir bare overtrøtt og veldig i overkant overtydelig…) har nå gått i koma under en benk i stua.

Kjære Hilde og Ebbie, Nøve og Nalle, Camilla og Dimma (og Rune og Snorre). Tusen, tusen takk for en perfekt hundehelg. Dette har vært helt utrolig gøy!! Vi gleder oss til neste gang!!!!

En liten rapport fra fjellet

Hytta “vår” ligger på ca. 900 meter, og etter tirsdagens høydepunkt (bokstavelig talt), har jeg stort sett holdt meg rundt “hyttehøyde”. Det er mange fine steder å gå rundt her også. Bare se:

Her gikk vi en totimers tur i går. Ikke mye klatring, men veldig fint allikevel (eller kanskje nettopp derfor;o)

Vi fant en død rev. Jeg har en eller annen sykdom som gjør at jeg bare MÅ bort å pelle på alle mulige ekle ting…. Jeg vurderte et øyeblikk å ta den med hjem også, jeg har en kasse på låven med sånne “snadderfunn”… Men lot det ligge, jeg skal ikke hjem riktig enda.

I dag fikk jeg med meg Ola til Nøsenkampen og Svenskeknippa. Den ligger på ca. 1300 meter, og stigningen på 400 meter er bratt, men på godt underlag, så det tar ca. 1/2 time opp. Det ligger et lite vann inne på fjellplatået der, som jeg har døpt “Milli-vann”. Badeanda skal jo uti hver lille dam hun ser:o)

Milli i vannet “sitt”. Synes godt at det kan være svømmedybde tror jeg:o)

I tillegg til Millis badeandtendenser, så bare MÅ hun klatre opp på alle steiner av en viss størrelse hun ser. Sånn har hun vært fra hun var liten.

Lille Milli klatremus. Se så herlig hun er oppe på den stoooore steinen!

Her om dagen sto jeg utenfor hytta (og tok en røyk, skal jeg være helt ærlig). Se hva som dukket opp da. Ikke et bra bilde, men det var helt mørkt, så det var ikke så lett å se den.

En liten spurveugle dukket opp og satt seg i flaggstanga:o)

I morgen bærer det ned til Nesbyen på kurs. Gleder meg masse:o) Rapport kommer, i mellomtiden ønsker jeg dere alle en fortreffelig helg:o)

Siden sist….

…har desperasjonen over å være uten internett tatt fullstendig av, og jeg har vært i Fagernes og kjøpt en “dings” jeg kan putte inn i USB –porten på PC’en, og vips, så er jeg her igjen (neppe et tegn på mental velstand dette, men skitt heller….;o)

Vi dro fra Molde til Ålesund også videre til Fjærland hvor vi overnattet. FOR et sted Norges bokby er. Det var en helt spesiell steming der.

Fjærlandsfjorden

Vi sov på hotel Mundal, også en helt spesiell opplevelse (neste gang skal jeg spørre om prisen er pr. rom eller pr. person…., men det var verdt det:o)

Hotel Mundal, fantastisk sted!

Heldigvis var middag inkludert i prisen. Det var et sånt sted hvor det er helt stille i spisesalen, noe som medfører at bestikklirring høres ut som Kringkastingsorkesteret, og ingen prater med naturlige stemmer, alle bare hveser, så ingen andre skal høre noe gjennom den drønnende stillheten. Ganske moro det også:o)

Bilde fra hotellrommet:o) Dette er helt sikkert en finsk lappis!!! Tittelen på trykket var “To gode venner”

På Facebook har jeg kommet i kontakt med gamle venner, og vi dro på besøk til Mette i Hafslo:o) Tatt i betraktning at det er 25 år siden sist vi så hverandre, var det litt spennende synes jeg. Det var SÅ koselig. Hun bor på en gård “der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, og var like herlig som jeg husket henne:o)

“Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Se så flott!!! Tatt i øs-pøs regn (fort og gæli’:o)

Så satt vi kursen mot hytta. Gledet oss til å hente Milli på torsdag. Milli var sånn passe glad for å se meg igjen, men Nøve var litt engstelig, for hun syntes hun virket så nervøs. Jeg feide det av med at hun bare er “myk” til sinns. Men Nøve hadde helt rett!! Da vi kom på hytta var ALT skummelt. Jeg måtte i tenkeboksen – hva er dette? Tatt i betraktning at Milli har det bedre hos Nøve enn hjemme, så var ikke det noe å bekymre seg over. Mens jeg analyserte og tenkte gikk natten, og dagen grydde – og – Milli var seg selv:o) Jeg måtte le. Min teori er at det lille trollet ikke klarer å hvile så lenge det kan skje noe (hun skal jo ikke for alt i verden gå glipp av noe i det hele tatt). Sannsynligvis har hun vært helt utslitt av å vokte på om Nalle kanskje fant på no’ gøy, og etter en natts søvn uten mulighet for mere action, ja, se da var frøkna helt på topp igjen:o). Jeg var ikke så veldig bekymret, men både Nøve og jeg er glade for at hun er seg selv, og at akutt søvnmangel nå er historie:o) Hvis noen andre har opplevd noe sånt, eller har andre teorier, ja, da må dere skrive om det.

Bursdagen min og turen rundt Vasetvann har jo Nøve beskrevet, så det er ikke så mye mer å skrive om, men det var veldig koselig å få besøk at de 3 hallingene igjen!! Gubbene fisket og de spreke ungjentene gikk tur;o)

I går ble Milli og jeg med Nøve, Bjørn og Nalle til toppen av Skogshorn!!! Herre min hatt, det var fint der oppe!

Utsikt fra Skogshorn mot Millis og mitt faste turfjell – Nøsenknippa.

Det er ingen spøk å gå på tur med fjellvante hallinger!!! Nøve spretter oppover bergveggen mens hun traller og synger, Bjørn går etter i seige kliv, mens jeg sånn lett (etterhvert veldig tung) pesende gjør så godt jeg kan, og henger bak der et sted. Det var ca. 800 meters stigning. I begynnelsen var det godt å gå og ganske jevnt og ikke så bratt. SÅ BEGYNTE MOROA!! Grus! Bratt! DRIIIIT BRATT!!! Sånn at jeg sklei tilbake for hvert skritt jeg tok. Nøve trallet og sang og hoppet oppover, Bjørn klatret med lange skritt og jeg ble mer og mer ødelagt bak der. Hallingene var kjempetålmodige med “Vraket fra Vestfoldkysten”:o)

Vondt å gå noe som føles RETT OPPOVER på grus….

Som regel er det kondisen det skorter på hos meg, for jeg er ganske sterk i beina, veldig uvant var det derfor at lår og legger verket mer enn lungene. Men opp SKULLE vi, og etter 3 timer var vi på toppen:o) JIPPI!!!!

Bildebevis. Vi var her:o)

Det blåste friskt på toppen, men det var ferdigbygde små “huler”. Lune og gode.

Sliten Milli på toppen

Fjellvant Nalle

Det var en fantastisk flott tur! Nesten litt skummelt å gå ned igjen, fort gjort å skli!

I dag er både Milli og jeg preget av gårdsdagen. Beina mine kjennes ut som bly og Milli sover mye. Vi har hatt litt søketrening i dag, men ny fjelltur får vente til i morgen tror jeg (vet jeg;o)

Ellers koser vi oss som alltid på hytta. Det kunne vært skrevet mye og jeg har tatt mange bilder, men det blir litt for mye bla, bla, bla, og ikke så spennende å lese om. I hvertfall ikke alt på en gang…;o) Nå er det tid for nyheter og litt rødvin kjenner jeg. Gleder meg til helgen, da er det runderingskurs med Hilde, Nøve og Nalle og Camilla og Dimma. DET BLIR SUPERGØY!!!

Om Biri (og litt til)

Så var det tid for Biriutstillingen. Det er så rart å tenke på at det er bare ett år siden vi traff Nøve og Nalle første gang… Det virker som vi alltid har kjent hverandre:o)

I år kom vi opp etter noe som virket som en evighet å kjøre. Ikke så rart kanskje, når dagen startet kl. 0400… Men søvnen spratt fort ut av øynene når de første vi så på parkeringsplassen var “Familien Dixie”. Så koselig endelig å møte dem alle 4 på ordentlig. Veldig, veldig hyggelige var både Tina, mor, far – og, selvfølgelig Dixie-mor:)

Milli og Dixie fant så absolutt tonen fra første stund. De er begge noen skikkelige “Lekere”:o)

Så strømmet alle kjente på. Det er flott og møtes sånn, det var så mange jeg gjerne skulle ha pratet mere med. Særlig gjelder dette Marte, Ronny og Luna. Jeg håper vi kan ha det til gode ved en senere anledning! Nøve har beskrevet utstillingen akkurat som den var, så jeg trenger ikke gjøre det om igjen, men jeg kan nevne at Milli fikk rød og grønn (4. plass) sløyfe denne gangen. Hun er så avrøytet at jeg ble gledelig overrasket over at hun fikk rød sløyfe i det hele tatt, så dette var bare gøy. Dommeren var veldig flink synes jeg. Grundig, forklarende og veldig sympatisk! Hun sa at Milli har en fantastisk potensiale, men at hun dessverre måtte trekke for at hun er fullstendig uten ull. Helt forståelig og vi er storfornøyde:o). Milli kan pr. i dag, gjøre det stort i en ørkenrevkonkurranse, bare se her;o)

Det er bare tuster igjen av den flotte pelsen hennes…

Her kommer noen flere bilder fra utstillingen:

Marielle og Tinas far koser litt med Milli-mor

Nøve og Nalle. Se så fint han står her!

Luna og Milli leker fint:o)

Christian og Milli (også Christian som påstår han ikke liker blondiner;o) Christian målte forresten Milli. Hun er 46 cm. høy.

Etter utstilling og grillkveld merket jeg godt at jeg hadde vært oppe noen timer, og jeg gikk å la meg veldig tidlig! Sovnet som en stein og våknet så vidt når Nøve og Nalle kom inn for å legge seg. Sov meg godt gjennom resten av natta, og ble vekket av en veldig, veldig blid Nalle, som syntes det var på tide at det skjedde noe. Nøve derimot hadde sovet dårlig, så på vei mot Leira, der Ola skulle hente meg, var det jeg som sto for underholdningen….:o)

Her venter vi på at Ola skal hente meg. Milli har skjønt hvilket fang det lønner seg å sitte på nå:o)

Jeg må jo nevne at Milli fikk en gave på utstillingen. Gry Viola, Terje og Mariken har vært i Spania. Der fant de ut at små, søte lappisjenter skal ha ROSA bæsjeposer! Ja, de finnes, og jeg ler hver gang jeg ser på dem….

Tusen, tusen takk for gaven til Milli, nå ler jeg når jeg plukker bæsj!!

Milli er nå i trygg forvaring hos Nalle og Nøve. Rapportene derfra har fortalt meg at alt går strålende og at hun (og Nalle OG Nøve;o) storkoser seg! Tviler ikke ett sekund!!

I dag har vi kjørt fra hytta i Valdres til Kristiansund. Jeg hadde så lyst til å se Atlanterhavsveien. Dumme meg har jo selvfølgelig glemt å sjekke noe mere om den, og trodde det var milevis med spektakulær vei, det var 8 flotte kilometer og det var det….. Jeg burde ha sjekket bedre….

Her er noen bilder fra turen hit.

Trollveggen var fantastisk!

Ola fisker langs Atlanterhavsveien (ikke fiskelykke denne gang).

Vi dro til Kristiansund, for jeg hadde så lyst til å spise Bacalao der, selvfølgelig hadde vi ikke bestilt hotellrom, det er litt typisk oss… Alle hotellene var stappa fulle, og vi endte med å spise Bacalao i Molde, der vi skal sove i natt. Vi storkoser oss!!!!

Tusen takk for en flott helg på Biri, til dere vi møtte der. En fin uke ønskes dere alle!

Til Sissel og Per på Fjelldronningen

Tusen takk for en flott dag!!!!!! Dette har jeg aldri opplevd før, og jeg er veldig glad for at jeg fikk lov til å komme for å hilse på!!!! Øvrige kommentarer er vel nesten overflødige….

Foringstid. Alle får:o)

Mamma Sissel passer på

Jeg tror at dette er lille, vakre Tussi

Dette er jo et skikkelig, ekte tre….:o)

Jeg har verdens kuleste mamma, hun liker også trær!!

Flinke Ofelia, gir sine små en melkeskvett

Åååååååååååååååååååååååååhhhhhhhhhhh (sukk)!!!!!!!

Heeeey, hva skjer ‘a??

Er det mulig å få LITT privaliv kanskje????

Sove litt nå…..

Dette var faktisk en stor ting for meg å få være med på.

Tusen takk!!!

Uka som snart har gått

Her har det ikke skjedd så mye spennende (gjør det noen gang det?) siden sist. Vi har snart ferie, og det er en del å gjøre i den forbindelse. Vi har reparert gjerder, dvs. at vi har valgt å sette ned dobbelt så mange gjerdestolper der hvor de fleste av sauene går når vi skal ha ferie og avløserene skal bo her. Jeg spetter og stikker ned stolper, mens Ola dunker dem ned i bakken og fester nettingen. Når vi er to, så går det veldig fort og det er veldig ålreit å holde på med. Milli er selvfølgelig med, og har lagt seg til den motbydelige uvanen å jakte og spise levende gresshopper. Jeg prøver etter beste evne å redde noen gresshoppeliv, men hun er helt besatt av denne nye leken og den eksotiske smaken…. Usj!

Når det gjelder Milli, så har hun antatt noe som ser ut til å bli hennes faste “Biri-look”…. Hun ser mer ut som en hare enn en lapphund…. Plutselig begynte ulla å dette av i svære dotter og jeg har gjort mitt beste for å få det i børsten i stedenfor på gulvet. Hun har virkelig usannsynlig lange bein den lille jenta mi’:o)

Lille Milli-Harefrøken:o) Se på den stusselige halen hennes….

Pelsen hennes er stiv og tørr, og kjennes ut som tørr halm. Hun er forøvrig veldig blid og fornøyd om dagen, og jeg tror hun nyter enebarntilværelsen…. Når hun har hatt så mye besøk, så har hun vel funnet ut at det å ha oss helt for seg selv, ja det er i grunnen greit det også:o)

I dag har vi som nevnt holdt på med gjerding, og jeg skulle “gå” noen gjerder, mens Ola reparerte. Han syntes jeg ble mistenkelig lenge borte. Her ser dere grunnen til det:o)

Jeg fant et skikkelig kantarellsted:o) Yummi!!!!!

Til uka skal vi flytte sauer som går på andre beiter hjem til gården, sånn at moren og faren til Ola, som er så snille å passe dyra for oss, ikke får så langt å dra. Etter vi har gjort det, og jeg har pakket med omhu (Biri, Vaset, Nesbyen i denne ferien) så er vi klare til å dra. Jeg gleder meg, men har liksom ikke tatt helt “av” enda, så jeg tror ikke det har gått opp for meg:o) Mens vi er på Vaset, så har vi tenkt oss en liten tur til Vestlandet. Det er nesten det beste med ferie, det at vi kan bare reise. Det kan vi aldri her hjemme.

I hagen (som jeg egentlig ikke er så veldig opptatt av), har jeg en Sommerfuglbusk. Den er jeg glad i. Nå er det helt vilt mange sommerfugler på den, så den bærer så absolutt sitt navn med rette!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er bare en bitteliten del av busken (ikke sant Nina:o). Se alle sommerfuglene! 

Dette ble vel en del intetsigende “vissvass” om våre dager akkurat nå. Nå når jeg har blitt så gammel som jeg har, setter jeg større og større pris på at det ikke skjer noen verdens ting, utenom de daglige gjøremålene:o)

Ha en flott uke alle sammen:o)