Den siste uken har vært fryktelig hektisk på lammefronten. Vi har i skrivende stund 66 fine lam, med flere i vente. Nå har det roet seg litt, så da er det andre gjøremål som står i kø. Jeg går med et slags tunnellsyn tror jeg, og tenker bare på hva som skal forberedes og hva jeg må gjøre etterpå. Ønsker meg minst 3 par ekstra fjernstyrte øyne og et par ekstra hender.
Nøve, Bjørn og Nalle var her i helgen. Helt fantastisk koselig!!! Snille, snille Nøve tok seg så godt av svigerdattera si’. Det er jo Milli det går utover når tiden blir så sørgelig knapp. For meg var det utrolig godt å se henne og svigersønn igjen. Lørdag kveld tok vi en tur til Sissel og Per for å hilse på Tjorven-dokka mi’. Det ble fryktelig dårlige bilder, men her er ett som duger
Jeg lar dere i grunnen gjette hvem av disse som er Tjorven. Gir ett stikkord – “matglad”
Vi koste oss og spiste og lo. For meg, som er ganske sliten nå, var det balsam for både kropp og sjel å komme vekk hjemmefra noen timer. Tusen takk for oss Sissel!!!!!
På søndag kom Sidsel og Mariken. Veldig hyggelig og veldig nyttig med så flinke fjøstauser Lamming fikk de også se. Jeg ble litt brydd når de hadde med matpakke, men det varte ikke lenge, for den fikk de jammen spist opp når sulten meldte seg
. Det er mildt sagt så som så med husstellet her om dagen! Tusen takk for besøket Sidsel og Mariken, dere gjorde skikkelig god nytte for dere!
Det kom et skikkelig stilig lam her i forigårs (tror jeg). Hun skal hete Mariken, og forblir definitivt hos oss.
Mariken (sjørøverlappen er medfødt og dødskul)
Jeg rekker ikke en gang å tenke så mye over at Tjorven snart flytter hjem til oss. Av og til klikker det bare inn i hodet mitt, og jeg blir helt varm i magen, og gleder meg VELDIG!!!! Tiden går i allefall fort til hun kommer.
Milli var ikke særlig hyggelig mot snille, gode Roxie når hun ble med Gry for å kjøre Mariken hit. Hun fløy rett og slett på henne. Hun ble nok ikke mindre tøff av å tro at Nalle muligens også ble med på “leken”, men det hjelper ikke, dette må jobbes med!!! I går møtte jeg to løse hunder (noe jeg dypt og inderlig hater), i steden for å gå helt i “lås”, klarte jeg å sette meg ved siden av Milli og småpratet med henne om hundene vi møtte (det gjenstår å si at det var en Springer og en Flat, og ingen av dem var noe “busete”). FOR en forskjell det gjorde på Milli!!! Hun bjeffet, men ikke med sånne utfall som tidligere (og som ene og alene er min egen feil fordi jeg sender ut alle mulige slags feil signaler). Hun bjeffet litt, men ble sittende og heiv seg ikke forover. Veldig verdt å fortsette den gode trenden der!!!!!
Vi har nå 8 små og store kopplam. Lille Gull til Berit er skikkelig tøff i trynet, og skal klare alt det de som er litt større klarer (ikke rart, hun er tross alt eldst!).
Sånn er ståa hos oss. Hektisk og slitsomt, men med mange fine lam og en egen glede over det vi driver med!
Ønsker dere alle en riktig god påske fra folk og fe på Glenne
