lørdag 30. april 2011

Tjorven….

Vi var for å hilse på Tjorven i går! Det har skjedd så mye på de to ukene som har gått siden Nøve og jeg var der! Gulljenta har blitt STOR!! Og så nyyyyyyyyyyyyyydelig, rolig og veltilpass. Om tre uker har jeg henne hjemme. Det er helt utrolig. Er spent på hva Milli “sier”, men hun er tvers gjennom god og snill og en fantastisk jente, så det tror jeg går veldig bra! Ola er ikke så veldig “dullete” av seg, men han var rask til å ta henne opp på armen synes jegLer så jeg ruller

 

Tusen takk til Sissel og Per for at vi fikk komme å kikke på drømmejenta vårSmilefjes

Jeg ønsker dere alle en fortsatt god helg, og lar med dette bildene tale for segRødt hjerte

DSC_0096a

DSC_0102a

DSC_0105aDSC_0108a

DSC_0111a

torsdag 21. april 2011

En lynkjapp statusrapport fra oss:o)

Den siste uken har vært fryktelig hektisk på lammefronten. Vi har i skrivende stund 66 fine lam, med flere i vente. Nå har det roet seg litt, så da er det andre gjøremål som står i kø. Jeg går med et slags tunnellsyn tror jeg, og tenker bare på hva som skal forberedes og hva jeg må gjøre etterpå. Ønsker meg minst 3 par ekstra fjernstyrte øyne og et par ekstra hender.

Nøve, Bjørn og Nalle var her i helgen. Helt fantastisk koselig!!! Snille, snille Nøve tok seg så godt av svigerdattera si’. Det er jo Milli det går utover når tiden blir så sørgelig knapp. For meg var det utrolig godt å se henne og svigersønn igjen. Lørdag kveld tok vi en tur til Sissel og Per for å hilse på Tjorven-dokka mi’. Det ble fryktelig dårlige bilder, men her er ett som dugerSmilefjes

DSC_0014

Jeg lar dere i grunnen gjette hvem av disse som er Tjorven. Gir ett stikkord – “matglad”Smilefjes som blunker

Vi koste oss og spiste og lo. For meg, som er ganske sliten nå, var det balsam for både kropp og sjel å komme vekk hjemmefra noen timer. Tusen takk for oss Sissel!!!!!

På søndag kom Sidsel og Mariken. Veldig hyggelig og veldig nyttig med så flinke fjøstauserSmilefjes Lamming fikk de også se. Jeg ble litt brydd når de hadde med matpakke, men det varte ikke lenge, for den fikk de jammen spist opp når sulten meldte segForvirret smilefjes. Det er mildt sagt så som så med husstellet her om dagen! Tusen takk for besøket Sidsel og Mariken, dere gjorde skikkelig god nytte for dere!

Det kom et skikkelig stilig lam her i forigårs (tror jeg). Hun skal hete Mariken, og forblir definitivt hos oss.

DSC_0028a

Mariken (sjørøverlappen er medfødt og dødskulSmilefjes)

Jeg rekker ikke en gang å tenke så mye over at Tjorven snart flytter hjem til oss. Av og til klikker det bare inn i hodet mitt, og jeg blir helt varm i magen, og gleder meg VELDIG!!!! Tiden går i allefall fort til hun kommer.

Milli var ikke særlig hyggelig mot snille, gode Roxie når hun ble med Gry for å kjøre Mariken hit. Hun fløy rett og slett på henne. Hun ble nok ikke mindre tøff av å tro at Nalle muligens også ble med på “leken”, men det hjelper ikke, dette må jobbes med!!! I går møtte jeg to løse hunder (noe jeg dypt og inderlig hater), i steden for å gå helt i “lås”, klarte jeg å sette meg ved siden av Milli og småpratet med henne om hundene vi møtte (det gjenstår å si at det var en Springer og en Flat, og ingen av dem var noe “busete”). FOR en forskjell det gjorde på Milli!!! Hun bjeffet, men ikke med sånne utfall som tidligere (og som ene og alene er min egen feil fordi jeg sender ut alle mulige slags feil signaler). Hun bjeffet litt, men ble sittende og heiv seg ikke forover. Veldig verdt å fortsette den gode trenden der!!!!!

Vi har nå 8 små og store kopplam. Lille Gull til Berit er skikkelig tøff i trynet, og skal klare alt det de som er litt større klarer (ikke rart, hun er tross alt eldst!).

Sånn er ståa hos oss. Hektisk og slitsomt, men med mange fine lam og en egen glede over det vi driver med!

Ønsker dere alle en riktig god påske fra folk og fe på GlenneSmilefjes

DSC_0027a

søndag 10. april 2011

En ekte pelspølse og en ekte bondekoneassistent

I helgen skulle Berit komme for å være med på lamming. Det hadde jeg gledet meg til. Ikke minst fordi Sissel og jeg i all hemmelighet hadde avtalt at hun skulle få besøke Kennel Fjelldronningen. Jeg var veldig spent når vi kjørte fra Torp, Berit og jeg, om hun skulle forstå at vi slettes ikke var på vei til Tønsberg og Tjøme. Det gikk aldeles strålende helt til vi kom til et skilt det sto “Jåberg” på. Da lurte hun på om ikke vi var i nærheten av Sissel og Per, jeg dro en halvdårlig forklaring om mye veiarbeid og Gamleveien til Tønsberg…..Hvorfor meg?


Vi kjørte inn på tunet til Sissel og Per, og DA skjønte hun det…. Jeg var utrolig spent selv, for jeg har ikke sett Tjorven siden hun ble født. Himmel og hav for en rivende utvikling. Jeg har fått meg en skikkelig go’feit og aldeles nydelig lappejente. Tjorven-LorvenRødt hjerte


DSC_0012


Pelspølsa mi’. Se så fin!!!!


DSC_0002DSC_0006


Utrolig spesielt, og veldig godt å vite at om en 5 og 1/2 ukes tid, ja da skal hun hjem til Glenne


DSC_0004


Dette lille livet. Veldig lik pappaen sin tror jeg – i allefall i fargene.


Berit ble veldig overrasket og veldig glad over å få besøke Sissel, Per og de firbente på Jåberg.


DSC_0013


Gleden var gjensidig. Asca synes Berit hadde et godt fang å ligge på.


DSC_0015


….mens lille Belle koste seg hos morSmilefjes


Etterhvert var tiden inne for å sette kursen mot Glenne og sauene. Her går det litt i ett om dagen, og det har vært innmari nyttig å ha besøk av Berit. Hjelpepleieren i henne satt umiddelbart i gang med å fòre det minste kopplammet vårt. “Lille- Lam” som veide 1,1 kg. når hun ble født.


DSC_0021


“Lille-Lam” og Berit


“Lille-Lam” skjønte umiddelbart hvor det var omsorg å hente i bøtter og spann. Berit har på profesjonelt vis målt opp morsmelkerstatning og foret med ømhet og glede. Lille-Lam har vært henrykt! I kofferten sin hadde Berit fjøsdressen, og den har vært i bruk mye av helgen. Vi har veid, øremerket, skilt og flyttet på dyr. Berit har vært med på alt sammen. En lamming fikk hun også være med på, og det var gøy, for nå har visst alle søyene satt inn proppen (grøss og gru – det kan bli en heftig natt og morgendag). Ola dro med verdens beste samvittighet ut på fisketur, for jeg hadde jo hjelp. At den endte i et par timers ventetid på Legevakta for å fjerne en sluk fra fingeren, ja se det – det er jo en annen historie.


Kjære Sissel, tusen takk for at vi fikk komme. Det var innmari gøy å få til dette.


Kjære Berit, tusen takk for all hjelp. Du har virkelig vært til nytte med ekstra hender (og det trengs).


Ha en fin uke! Jeg kan nok dette litt ut av blogger og annet på internett i denne perioden, men jeg forsøker å følge litt med dereSmilefjes