…..enda “sliter” jeg litt med å fordøye inntrykkene, men at jeg har storkost meg i Stavanger er hevet over enhver tvil! Berit har beskrevet besøket i sin blogg, som du kan finne her: http://beritogville.blogspot.com/2011/02/ville-og-jeg-har-hatt-besk-av-ei-god.html
Jeg kan vel egentlig bare supplere litt.
Stavanger slik jeg forestilte meg det.
Fredag morgen satt jeg kursen for Torp, for videre å fly til Stavanger. Torp er en herlig flyplass synes jeg, litt sånn “uformell” liksom. Liker å reise derfra! Alt var i rute og alt var vel, helt til vi skulle lande i Stavanger. I Vestfold er det et uttrykk som sier “det blåser hattær og høy”, i Stavanger blåser det adskillig mer enn som så, og det lille Widerøeflyet danset heftig samba ned på rullebanen. En blid Berit møtte meg i ankomsthallen, og her var ingenting overlatt til tilfeldighetene – Berit begynte guidingen umiddelbart.
“Stavanger-losen” i full gang med guiding og forklaring.
Først satt vi kursen mot flotte Solastrand, før i dro til Hafrsfjord som jeg hadde ønsket meg (fordi jeg hadde sett bilder av noen flotte sverd på bloggen til Anne-Liss).
Et mektig stykke kunst på et historisk sted i Norge!
Det slår meg jo da, når jeg står der, at AKKURAT HER skjedde slaget ved Hafrsfjord. Det gir faktisk rom for noen refleksjoner sånn i forhold til historien vår.
Vi begynte å kjøre hjemover mot Øystein og Berit, og ganske kjapt forsto jeg at jeg ALDRI kunne bodd i Stavanger. Det er fullstendig uoversiktlig. Jeg hadde aldri funnet veien hjem! Ikke noe logikk i hvordan man finner fram (Nina og Nøve, jeg vet hva dere tenker, men Stavanger ER virkelig herlig ulogisk!).
Det er noe “Fru Pigalopp-aktig” over dette synes jeg…. og det illustrerer kanskje hvorfor jeg sleit “litt” med retningssansen…..
Etter å ha hilst på herlige Ville både lenge og vel, ja da var jeg spent på hvordan det hadde gått med eggene jeg hadde INSISTERT på å ta med meg. Har vrengt hodet og tenkt over hvordang jeg skal pakke egg i en koffert som skal håndteres på flyplassen…… Valgte en koffert i kofferten –løsning (på bekostning av klær…..). Under over alle undere – det hadde gått helt fantastisk bra. Bare to eller tre egg med stekk i, og det har jeg nok ordnet selv tror jeg…..
Sånn skal det gjøres! Ville er helt enig i at tante Gry har vært veldig lur (akkurat der Ville-mor har nesa si’, ja der lå det jammen en pose med leverbiter…..)
Vi skulle møte Wenche (mamman til Dixie) og Anne-Liss på byen. Berit ordnet med et perfekt utkikksbord på en pub. Kjempekoselig å møtes der! Både Wenche og Anne-Liss var akkurat like hyggelige som jeg husket dem, og kvelden ble perfekt! Vi fortsatte til et spisested jeg har sett på TV (Berit hadde selvfølgelig ordnet bord der også
Jeg fikk også være med på “runden” til Ville. Gøy å se stedene Berit har beskrevet. Noe som forundrer meg (men som kanskje ikke burde komme som noe sjokk) er at vi er så nær vannet hele tiden. Titter man forbi en høyblokk, ja så ser man havet, langs runden til Ville, ja der var havet. Det morsomste var egentlig Heksedalen. Og Nøve, den VAR trolsk!!! Der bor det hekser! Det er tilogmed fartsstriper i bakken etter sopelimer som trenger å komme seg på service
Trappa i Heksedalen…., mon tro hvor den fører. Kanskje den lille bekken øverst her ikke er så uskyldig som den ser ut til å være……
Jeg hadde så lyst til å treffe Caspian, barnebarnet til Berit, som vi har hørt om på bloggen. Sønnen til Berit tok vel i mot oss, og sjekk ut denne lille sjarmøren da
Kjempesøt!!!
Vi hadde vel egentlig planlagt å møtes i Sørmarka (det hundestedet som alle vi andre er ganske så misunnelige på….) Dette ble litt forandret i forhold til planen, for det regnet og regnet og regnet…… Jeg hadde FRYKTELIG lyst til å hilse på Dixie, for hun blir jo halvsøsteren til en evt. Tjorven…. Vi fikk lov av Wenche å komme på besøk. Veldig koselig å se både Einar og Tina igjen, men sjekk ut denne go’jenta……
Vakre, go’e Dixie-mor!!
Dixie var utrolig glad for å se Berit igjen, og hun var bare sånn måtelig interessert i meg, men JEG synes dette var fryktelig stas. Hun er ei flott jente!
Se det gode blikket hennes. ELSKER å bli kost med av tante Berit.
Lørdagskvelden gikk Berit og jeg ut for å spise, og jeg har aldri smakt så god meksikansk mat før…. jeg ble så mett at jeg ikke hadde plass til en eneste liten sjokoladebit resten av kvelden… Men et glass rødvin fikk jeg plass til, mens Ville, Berit og jeg hadde jentekveld hjemme hos Berit. En sånn kveld jeg har med Nøve innimellom. Liggende i hver vår sofa, gikk praten om alt og ingenting og stemningen er god og rolig. Berit og Øystein har dessuten en utrolig kul stue. Det å ligge å glo i taket der, gir liksom en slags mening.
Sjekk den kule løsningen! Masse lys og luft og veldig originalt.
Så må jeg jo skrive litt om Ville. Det var veldig, veldig moro å bli kjent med henne uten Milli til stede. Da ser jeg jo at de er like, både i uttrykk og i sinnelag. Hun har sjarmert meg fullstendig i senk. Alltid glad for å se meg og alltid veldig, herlig nærværende. Som jeg sa til Berit; det verste er jo ikke å reise fra Stavanger eller fra Berit, for vi kan snakkes i telefon, maile og sende meldinger, det verste er å reise fra Ville, for når får jeg se denne nydelige jenta igjen??? Det kan bli mange år til, og det er trist å tenke på!!!!
Vakre, skjønne, lille, store, myke, fine Ville!!!
Søndag var avreisedag, og jeg hadde et tidlig fly (som ikke viste seg å være så tidlig allikevel). Nå er jeg i allefall hjemme, og jeg koser meg med turen (og det kommer til å vare leeeeeeeenge
Til Anne- Liss og Wenche vil jeg gjerne takke for en fantastisk hyggelig kveld. Det var utrolig koselig at dere tok dere tid!!!
Til Berit vil jeg gjerne si tusen, tusen takk for gjestfriheten din, varmen din og omtanken din. Jeg har hatt en kjempehelg!
Til Ville vil jeg si, takk for all pelsterapi og sjarm. Du har bidratt til denne flotte helgen i bøtter og spann!
Til alle dere andre vil jeg si; ha ei knakande flott uke
)
).
. Etter å ha gjort en del andre ting, betydde jo egentlig det at vi hadde dagslys nok til å gå ut for å ta bilder, leke og å trene ørlite grann.
. Jeg har mange planer (om helt hverdagslige ting), og kan jo bare håpe, håpe, håpe. 
Tjorven er i allefall veldig, veldig velkommen! Da er det pay-back time som Ola sier, Milli hang i skjegget på alle andre hunder hun møtte. Nalle har vært favoritten siden hun var liten, tålmodig som han var med den lille leke-terroristen
. I mai er det forhåpentligvis Milli sin tur til å få kjørt seg litt. Hun har blitt så voksen og så rolig, selvom hun spruter av energi ute, så merker jeg en enorm forskjell på henne. “Dragefjesdressuren” har jo gjort sitt sånn i forbindelse med innkalling og sånn, men alderen begynner å gjøre seg gjeldende og hun er i ferd med å bli en voksen dame tror jeg.
