Førstehjelp til fugl og dyr (de sliter nå)

Denne helgen har gått rasende fort! Her er nemlig nok å ta seg til om dagen. Vi har en fòringsplass til rådyr, der skal jeg si det går unna med havre, solsikkefrø, epler og gulrøtter. Jeg bærer opp ca. 8 liter med frø hver dag, i tillegg får de epler og gulrøtter. Det er MASSE spor og liggeplasser rundt fòringsplassen. Det er gøy å vite at vi gjør en forskjell for de dyra som strever nå! Vi har lånt et kamera som reagerer på bevegelse, så jeg er spent på om vi har fått stilt det inn riktig og om det blir noen fine bilder. Da kommer de i tilfelle til å bli lagt ut her:o)

Småfuglene skal jo ha sitt, og jammen går det unna med solsikkefrø, brødsmuler, havre og meiseboller der i gården også. I tillegg flyr en del av dem inn på låven for å tilbringe natta der.

En liten blåmeis koser seg med maten sin

På fredag var Milli og jeg på skitur for første gang i år. Hun hadde nok glemt kunstene fra i fjor, for i begynnelsen var hun svært så skeptisk til mine “fot- og armforlengere”. Artig å observere hvordan hun gjespet og sendte ut dempende signaler. Det gikk fort over, for alt blir jo gøy med mye ros og Milli så ut til å trives riktig så godt etterhvert. Gøy!

På lørdag fikk vi høre rykter om at Bella var på øya igjen, og vi satte sporenstreks kursen mot Dalen:o)

Vakre, lille, tøffe Bella:o)

Det var tydelig at de kjente hverandre igjen, for det var LEK fra første stund. Bella er tøffere og Milli hadde tydeligvis gitt opp å forsøke og bære henne rundt. Nå var det bare lek:o)

I denne varmedressen luktet det da VELDIG godt…. (stakkars Milli har sokk på, for jeg klipte kloa hennes for langt inn i går…).

Bella og Milli har fått en felles leke å ha hos Lise. Den er veldig populær!

I dag satt vi kursen mot Dalen igjen, for vi skulle gå tur. Lille Bella har jo litt korte bein for lange turer, men vi pakket et godt og varmt pledd ned i en liten sekk, og der satt Bella når hun ikke orket mer! Det synes hun var helt greit:o) Hun gikk så strunk og fin og stolt over å være ute på tur med venninna si’:o) Hun boffet på noen folk og et fartsskilt, hva skulle nå de på HENNES vei? Hun gikk langt mer enn vi trodde hun skulle orke og var god og varm når vi kom hjem igjen. Dette syntes Bella var veldig stas (og det gjorde vi også)! Det er moro å se hvordan hun “speiler” Milli, det Milli gjør – ja, det skal Bella også gjøre. Kamera var ikke særlig smart å ta med i dag, for det var litt snødrev, men neste helg har jeg og Aurora planlagt tur igjen, og da håper vi på bedre vær:o) Bella klatrer over og rundt og oppå Milli, Milli finner seg i alt (enn så lenge – bare spør Tussi-Lussi;o). Det er innmari fint å se hvor trygg og god hun er mot en så liten valp, og jeg er like stolt av henne nå som sist!

I går fikk Ola en telefon om noen ender som har slått seg til på utstiden av en butikk her på Tjøme. Han dro bort for å sjekke sammen med en annen, og der lå en andepar som ikke hadde det så fint i kulda. De fikk tak i hunnen og den er innlosjert i fjøset hos oss, det er kaldt, men en varmelampe gjør underverker. Hun har spist og virker i bedre form nå enn i går. Nå håper jeg bare de får tak i maken hennes også, for han er selvfølgelig også velkommen hit. Jeg så ham på samme sted i dag, men Lise og jeg er ikke så drevne på “andejakt”….

Stakkars lille “Anna Anka”… Maken er allerede døpt “Paul Anka”…. Håper han kommer og holder henne med selskap snart.

Fikk tak i Fuglevakta i kveld, for jeg har forsøkt alle varianter av frø og frukt og grønt. Det eneste Anna vil ha er brød.

Anna under varmelampa, med min egenkomponerte og svært lite suksessfulle andemeny.

Han på Fuglevakta var kjempehjelpsom og foreslo eggehvitte fra hardkokte egg og tunfisk samt brød dyppet i solsikkeolje, og jeg kunne gjerne gi henne hønsefòr. Anna var også helt dehydrert og har drukket MASSE!!! Snille mennesker har kjøpt brød til henne i butikken og hun har ikke fått i seg væske. Jeg måtte bytte vann til henne “i eninga” – jeg mistenker henne for å spasere rundt i vannet sitt…. Nå er griseskåla med vann byttet ut med en langt mer hensiktsmessig vannautomat for høner. (Anna er virkelig litt suggete om jeg skal være så fri å si det;o), også  har jeg fjernet alt det grønne og erstattet det med tunfisk og hønemat. Egg står til avkjøling nede. Anna er ganske sinna, så hun freser hver gang jeg kommer inn til henne (et godt tegn, da er det i hvertfall futt i henne – spørs om Paul er enig;o) Har fått forespørsel om jeg kan ha Anna her til det blir tidlig vår, og det kan jeg selvfølgelig, håper bare hun ikke har blitt syk i denne kulda. Matlysten er det i allefall ingenting å si på.

Milli blør ikke lenger når hun tisser, er fortsatt i kjempeform, ikke hoven bak og jeg skjønner mindre enn ingenting. Jeg er ikke engstelig lenger, men vi tar med oss dyrlegesjekken på tirsdag. Det blir interessant å se hva hun sier etter å ha tatt en prøve fra skjeden hennes.

Akkurat nå føler jeg at jeg har fòret på alt som er av dyr, ville og tamme, rundt her, og det er ikke så langt fra sannheten heller. Det er en stor belønning å få et glimt av de ville dyra til våren og sommeren og tenke at jeg faktisk hjalp naturen litt på vei i en streng vinter:o)

Ha en fin uke alle bloggevenner:o)

Nytt om Milli

Hei og tusen takk for alle gode ønsker til Milli-mor:o)

Resultatet fra dyrkingen av urinprøven hennes kom i dag. Hun har IKKE urinveisinfeksjon. Dyrlegen tipper nå at hun har en høyst unormal løpetid, det kan godt skje når hun er så ung. Vi tasser ned til dyreklinikken igjen på tirsdag kveld, medbringende urinprøve (for sjekk av blod og pH) også skal det tas enda et utstryk av skjeden hennes for å se om det er forandringer fra sist. Dersom det ikke er tilfelle, skal vi henvises til ultralyd. Det som er litt mystisk er at Milli ikke er hoven bak og at hun ikke slikker seg sånn som sist. Blodet kommer bare ut når hun tisser.

Jeg føler at vi er i de aller beste hender, og har full tillit til dyrlegen vår. Det er godt!

Det var en liten oppdatering fra oss, det kommer nok flere blogginnlegg fra denne kanten i løpet av helgen, så jeg ønsker dere ikke en god helg riktig enda:o)

Ny dato for hundetreff på Glenne

Hei alle sammen

Milli har ikke sluttet å blø når hun tisser. Hun blør mer og mer, og vi er i stadig kontakt med veterinæren vår. Vi har akkurat kommet derfra nå og de har en foreløpig konklusjon på urinveisinfeksjon kombinert med en begynnende løpetid som ikke forløper helt som normalt. Vi venter fortsatt på resultatet fra dyrkingen av urinen til Milli – da vil vi ha litt flere svar enn vi har nå. Neste skritt derfra er ultralyd, noe som kanskje ikke blir nødvendig, dersom løpetiden begynner å bli litt mer normal etterhvert. Det som ikke var bra, var at urinprøven jeg tok i dag viste høyere pH enn prøven jeg tok på fredag.

Jeg ser jo at en begynnende løpetid nå, kan forårsake mer spenning enn i hvertfall jeg har godt av den 7.2. og har valgt å utsette Hundetreffet til 14. mars. Jeg håper ikke dette skaper problemer for noen av dere som har gledet dere til å komme – men akkurat nå er jeg litt rådvill og ørlite engstelig. Milli er sitt vanlige jeg. Snill og glad og blid (heldigvis:o)

Jeg gleder meg i allefall til å se så mange som mulig av dere søndag 14. mars!

Klem fra oss

En helg i dyras tegn

I helgen har dyra på Glenne fått litt oppmerksomhet fra oss. Litt mer enn vanlig. På fredag skulle dyrlegen komme hit for å vaksinere sau. Dette gjøres før lamming for å forebygge sykdom på lamma. På onsdag så jeg imidlertid at Milli blødde ganske mye når hun tisset. Jeg var sikkert på at løpetiden var i gang, men når jeg sjekket henne utover kvelden, så blødde hun ikke mer. Tenkte at jeg får bare vente å se. Da jeg så at hun blødde ganske mye også fredag morgen (det ser veldig voldsomt ut med blod mot snø, særlig i det hvite led lyset jeg har på hodelykta mi’), så begynte jeg å uroe meg litt. Jeg ringte dyrlegen og sa at hun fikk sjekke Milli også, når hun først skulle hit. Hun ba meg heller komme ned på klinikken. Det er ikke løpetid men urinveisinfeksjon. Nå går Milli på antibiotika, urinen er sendt til dyrking og vi får ytterligere svar og skal til veterinæren igjen på fredag eller tidlig i neste uke. Ny urinprøve skal i allefall leveres fredag. Milli har vært i storform hele tiden, men når jeg tenker meg om så har hun drukket veldig lite i det siste. Jeg tror ikke engang jeg hadde reflektert over dette hvis ikke Nina hadde nevnt at Charlie begynte å drikke igjen når han var på bedringens vei. Jeg ble ganske dramatisk i hodet mitt og tenkte på nyresvikt og alle mulige uhyggelige ting, men på hunder er visst blod i urinen det første tegnet på urinveisinfeksjon. Veterinæren sa at Milli ikke har gått med dette lenge, og når hun kom for å vaksinere sauene, så konstaterte hun ganske humoristisk at allmentillstanden i allefall ikke er svekket:o)))

Det er faktisk litt trim å få vaksinert dyra, særlig de unge. De gamle tok vi inn fra et fjøs til et annet uten problemer. Bare de ser bøtta med kraftfòr, og jeg roper med skrikestemmen min (den er skikkelig stygg!!!), så kommer de løpende. Da setter vi dem så trangt at de får liten plass å løpe fra oss på. Da er egentlig jobben ganske fort gjort. I tillegg ga jeg dem ormekur, så alt skulle være bra med de eldste. De helt unge derimot er IKKE så medgjørlige…. De går inne, for de må ha tilleggsforing (som de store stjeler hvis de går sammen ute). Siden de går inne hele tiden, har de også ganske god plass i bingene sine…., de løper rundt og blir HELT hysteriske. Den ene hoppet over et skille som må være 150 cm. høyt. Her snakker vi relativt stille høyde…. Søyene på den andre siden, stusset jo litt over at det kommer et lam “fra oven”, men siden dette er de aller eldste søyene (som også får litt spesialbehandling), så tar de det med fatning, dòg litt småirriterte over denne brå og småfrekke måten å ankomme bingen på:o) To av de eldste søyene har fått vitamininnsprøytning av dyrlegen, for vi synes de så litt skrantne ut, så nå er i allefall markkur, vaksine og generell form tilsynelatende under kontroll.

Lørdag var det tid for tur på nye områder med Lise. Denne gangen valgte vi en helt ny rute, og Milli var like i hundre som første gang over å kjenne alle de nye luktene. Nå roet hun seg imidlertid fortere ned enn sist gang, så dette går fremover. Jeg har bestemt meg for ikke å bli irritert på henne over at hun går helt av skaftet på nye steder (det får jeg da jammen ta på min kappe), så det bidrar nok også ørlite grann til at hun ikke er helt hyper hele turen (som hun var på den første). Forresten så driver Milli og jeg fortsatt med våre 5 - 10 minutter lydighetstrening om kvelden. Det er gøy, for det virker!! Da er jeg innstilt på å ha fokus utelukkende på Milli, og ikke drive sånn halvveis trening som jeg ofte gjør (da jeg står og kauker kommandoer til Milli i øst og vest, mens tankene så sørgelig alt for ofte vandrer andre steder…. ) DET merker hun, og hun synes det er gøy når vi trener og jeg ikke er på mental charterferie! I går tok jeg henne ut for å tisse omtrent på den tiden vi pleier å ha minitreningen vår – gjett hvem som ble skuffet når vi gikk rett inn igjen – og tilsvarende fornøyd når vi trente litt senere. Det er veldig motiverende å se at hun liker det så godt, og at jeg ser at hun blir ørlite mer lydhør ellers også (så lenge ikke fristelsene blir for store….).

På grunn av snøen har det vært umulig å komme til i hønsehuset. Jeg har hatt innmari dårlig samvittighet overfor hønene mine, som må gå i mer og mer suggete hus. Huff a’ meg!!! Hønene liker jo å ha et sted å “bade”. På den harde såla av møkk som lå i hønsehuset nå, så var det en umulighet. Det ble faktisk så ille at jeg begynte å grue meg for å gå i hønsehusetEtter å ha rådført meg med Ola, brøyta han litt av jordet, fikk buksert traktor med skuffe over gjerdet sånn at jeg hadde kort vei med spaden. Da var det faktisk gjort på en time. At jeg ikke har tenkt på det før *gremme*!!!

Her er det i allefall noen som er storfornøyd:

I dag føler jeg nesten at jeg har vært på reise nesten “Jorda rundt”! Ola og jeg klarte utrolig nok å løsrive oss litt fra Glenne samtidig, og satt kursen mot Olas bror med kone, i Horten. Himmel og hav, jeg kan ikke helt huske sist vi gjorde noen sånt (det er merkelig nok liksom enklere å komme seg til Hallingdalen – sjukt nok….). De har fått katt:o) De har hatt den en stund, men vi har jo ikke surra oss til å få hilst på. Vi har hørt gjetord om Djenghis stadig vekk, så vi måtte jo se på vidunderet (som for øvrig er Nord-Europas mest bortskjemte tror jeg:o) Vi så for oss en riktig så kraftfull mongol (vi dømte jo etter navnet) og vi møtte verdens vakreste pusejente. Så flott og vakker! Djenghis har sitt eget “rom”, med egen inngang, “nøkkelkort” og alle fasiliteter, får bare det beste av mat og gjør selvfølgelig akkurat som hun vil, mens hun tvinner eierne sine rundt “lillepoten”…

Djenghis, så utrolig vakker.

Skrider verdig frem……………………………. for å undersøke jakka til besøket.

Dette var litt om vår helg. Nå har jeg god samvittighet i fohold til dyra våre, særlig kan jeg nå glede meg til å gå i hønsehuset igjen! DEILIG!!!!!

Ha en fin uke alle sammen:o)

GRATULERER MED DAGEN KJÆRE SISSEL:o))))

En liten hilsen lages til et menneske jeg har lært å sette stor pris på kort tid!

Ha en fanstastisk dag du sjølveste "Fjelldronninga":o)

Klem fra oss på Glenne

Lille, vakre, tøffe Bella og flinke Milli:o))))))

Datteren til en venninne av meg har fått seg valp. Bella. En perfekt blanding av Cavalier King Charles Spaniel, Tibetansk Spaniel og Nordbotten Spets. Så uredd og tøff og herlig bitteliten.

Lille, tøffe Bella

Hun er 13 uker og i dag skulle hun få hilse på sin første hund (utenom familien da). Jeg vet at Milli er snill, men jeg vet også at hun kan la seg rive med i sin iver etter å leke…., og Bella er så bitteliten…. Aurora hadde Bella på fanget da Milli kom, det tok vel ca. 1 minutt før Bella var nede på gulvet for å showe med Milli. Så trygg og god og veltilpass. Milli imponerte meg stort! Så forsiktig, så forsiktig. Redd for å tråkke på og rolig og fin. Jeg ble stolt:o) Det eneste som forundret meg litt var at hun så ut som om hun hadde lyst til å bære litt rundt på Bella. Hun tok henne forsiktig i munnen og forsøkte å flytte på henne. Bella tok dette med stor ro. Jeg måtte spørre Sissel om hvorfor Milli plutselig hadde en sånn “bæretrang” og så vidt jeg forsto på Sissel, så er det en blanding av irettesettelse og det å ville flytte litt på dem. Det første møtet gikk i allefall strålende og det var to fornøyde hunder i Dalen her på Tjøme i kveld:o) Jeg tror de hadde veldig godt av dette begge to. Her følger noen bilder fra kveldens begivenhet.

Best jeg sitter i ro og lar henne undersøke meg litt. Hun er jo så liten.

“Hvem er du da lille venn?”

“Se, jeg er ikke farlig”.

Når Milli drakk vann, ja, da måtte Bella også drikke vann.

“Milli, ikke gå, JEG er jo her!!!”

“Jeg kan løpe fort altså!!”

“……..KJEMPEFORT!!!!!”

Bella har fått en ny helt….:o)

….og lekekamerat:o)

Takk for i kveld Bella, gleder oss til vi treffer deg igjen:o))))

Til slutt vil Milli og jeg bare få ønske Millis bestis Charlie riktig god bedring. Fort deg å bli frisk, sånn at vi kan leke igjen:o) Til tross for en morsom kveld med Bella har tankene våre vært hos Gla’ gutten fra Larvik også!

God bedring Bestis!!!!

God helg til alle!

En liten rapport fra dagens trugetur:o)

Jeg har begynt å ta med meg trugene på tur, da kan jeg ta dem på når jeg vil og av når jeg vil. Jeg er fortsatt like glad for at jeg kjøpte dem. Den eneste nedturen var at Ola hadde observert ytterligere 2 trugegjengere her oppe i dag. Jeg nøt liksom følelsen av å være Glennes svar på Lars Monsen…..

Det er egentlig morsomst å gå med hodelykt i mørket (det er mulig det er “Monsen” i meg som stikker seg fram igjen;o). Det er en helt egen stemning i mørket og stillheten og jeg møter INGEN. I dag myssa det av skigåere oppe rundt jordene våre og det er ikke helt det samme synes jeg.

Her er en liten filmsnutt av Milli som leter etter ballen sin. Ikke så spennende, men jeg driver og lærer meg kameraet. Foreløpig synes jeg vel egentlig at det er mye morsommere å ta bilder, men filmkameraet er lite og hendig å ta med på tur nå om dagen. Se hvor glad Milli er i dette! Halen går som en hjulvisp når hun søker. Dette gjør vi hver dag – hvis ikke ser hun bebreidende på meg resten av turen…..

I går gikk jeg forresten tur med Lise (veldig god venninne). En lang runde rundt sentrum her på øya, som ofte brukes av turgåere med hund. Milli var spinnvill fra begynnelse til slutt. Dro i båndet og var ellevill når vi møtte noen. Når vi kom hjem til Lise igjen etter halvannen times tur, sovnet hun som en stein! Dette har jeg gjort alt for lite, og dette må jeg gjøre noe med! Hun virket VELDIG oppspilt over alle de nye luktene og alle folka vi møtte. Det var jo gule tisseflekker overalt og en dame ville hilse (det fikk hun – til gangs….. Milli overfalt henne med en ekstrem glede over førstegangs møte….:o) Lise og jeg har blitt enige om å gjøre dette oftere, så da roer hun seg vel etterhvert.

Ellers har helgen gått som en vind, og uka kommer litt for fort på meg her nå kjenner jeg….. Den nye patenten vår med varmekolbe i vannkaret ser ut til å fungere, men IKKE når det er 18 blå grader – i dag har det vært 9 og da er det et lite hull på toppen av drikkekaret som jeg ser sauene benytter seg av. Bra. Hvis kolben klarer å holde vannet åpent ved ca. 4 – 5 minusgrader – ja da er vi fornøyd.

Ønsker alle en fin uke:o)

Supergøy!!!!

Etter flere uker i de samme stiene inne på jordene, var jeg dyktig lei av dem! Milli også, hun foretrekker å springe på brøyta vei i år (i motsetning til i fjor, da løssnøen var mest morsom).

Jeg kjøpte truger i går! Vi har gått i skogen, over jordene (utenom den ultrakjedelige stien), i skiløypene (nå lager vi bare små merker og ødelegger ikke spora i det hele tatt:o))

Her har det gått en skiløype. Milli kan løpe oppe på snøen og jeg kan “trugetraske” oppå jeg også.

Det er en egen stemning, trolsk og magisk, når jeg går under snøtunge greiner og har følelsen av at ingen har gått der før. Jeg følte meg nesten litt som en “oppdager” (ikke le deg i hjel Christian;o). Vi har ikke lysløyper her ute, så sjansen for å møte på noen i det hele tatt er minimal eller ikke eksisterende. Så deilig! Der jeg før har gått til fots med snø opp til knærne (og jeg har lange bein), der går jeg nå på truger med snø til anklene. Ikke var det vanskelig heller:o) Jeg var i det gjerrige hjørnet og kjøpte et par billige truger – dersom jeg skulle “ta helt av”, så får jeg heller investere i noe bedre, men jeg tror de jeg kjøpte holder i massevis. Jeg ser dyrespor og liggemerker etter rådyra (som helt sikkert vi skremte opp), trærne henger tunge av snø og i lyset fra hodelykta blinker det som i diamanter over alt. Og stillheten, den vakre stillheten. Som om snøen isolerer oss litt fra resten av verden.

Tilbake til virkeligheten så har Milli fått øyekatarr. Det er vi nå i ferd med å kurere etter 3 dager med kamillete på øynene. Det er noe jeg bruker når lamma har øyebetennelse, og jeg synes det virker bedre enn all verdens salver jeg har fått hos dyrlegen. Det er 3 typiske “naturting” jeg har egen erfaring med at virker: Kamillete, grønnsåpe og potetmel. Enkle, geniale og billige midler for å få bukt med infeksjoner og eksem.

Nå snør det her på Tjøme igjen, det har snødd mye, men det er en sånn type snø som det er inne i sånne kuler man rister på, så den bare fyker av gårde. Vi sliter veldig med å holde fjøset frostfritt, og det er ikke den kran eller kobling som ikke har en varmelampe over seg nå. De søyene som går ute (og inn når de vil) får vann bare på dagtid nå. Vi må tømme karet om kvelden, ellers så har vi en stor firkantet isblokk i det om morgenen. I går kjøpte jeg en varmekolbe til bruk i hagedammer, vi skal prøve en patent med den, så får vi se om det virker. Problemet er at søyene skal smake på alt, så vi må tre ledningen inn i en hageslange og legge selve kolben under en rist i bunnen av karet. Det hadde vært VELDIG deilig om det hadde fungert. Minus 17 grader er ikke hverdagskost her på “Sommerøya”, og jeg gleder meg til det blir litt mildere. Milli bryr seg ikke. Hun ligger gjerne ute på verandaen så lenge som helst…

Nå er det helg for meg som ikke jobber fredager:o))))))

God helg til alle dere andre!

….også sånn som vi har kosa oss:o)))

Vi kom opp til Bergheim på ettermiddagen Nyttårsaften, og der ble vi møtt av en henrykt Nalle (som denne gangen var så henrykt at han hoppa over gjerdet:o), en henrivende Tussi Nalledatter og to strålende, blide hallinger som tok i mot oss!

Det er løpetid i traktene rundt Bergheim, det påvirker nok Nalles romantiske følelser for Milli, men denne gangen var han mer “på trynet” enn jeg noen gang har sett ham før. Det kan jo hende det er løpetid på gang hos oss også, men det er tydelig at Milli har blitt ei voksen dame som vet hva hun vil. Nalle får slett ikke gjøre som han lyster lenger og stedatter Tussi, ja hun ble ganske strengt oppdratt hun også. Milli blei Dronninga av Bergheim denne gangen, med en svært amorøs Nalle i halefestet og en leken Tussi-Lussi bak eller foran eller hvor hun nå var:o)

Det er litt rart og litt vemodig å se at hun slett ikke er den lille valpen som finner seg i alt lenger. Samtidig så er det fint å se at hun er sosial og leken (men streng). Uvant å se den lille jenta mi’ i en oppdragerrolle liksom (både overfor Tussi og Nallemann).

Hu hei hvor det går når den lille “familien” er samlet:o)

Nøve og Bjørn har traktert oss med nyyyydelig mat (hva er det den dama ikke kan???) og veldig hyggelig selskap! På SELVESTE kvelden spiste vi deilig kalkun med tilbehør og etterhvert gikk i vi opp i åsen over Bergheim, det var ørlite raketter og jentene så seg rundt og var svært oppmerksomme på hva som foregikk, helt til de fikk ro av sin store helt, kjæreste og pappa Nalle, han brydde seg ikke døyten om dette rakettstyret:o) Da gjorde jo ikke jentene hans det heller:o)

Det er ikke så mye å skrive egentlig, vi har hatt det så utrolig koselig og avslappende sammen med Nøve, Bjørn, Nalle og Tussi. Ekstra gøy var det jo å hilse på nyyyyydelige Tussi, som jeg jo var så heldig å få hilse på hos Fjelldronningen før hun reiste til Hege og Daniel i Florø også. Hun er helt fantastisk herlig den godeste Fjelldronningen, og hun lot seg ikke skremme SÅ fælt av den onde stemora;o)

Et trehodet lappistroll:o)

“Nalle, nå gir du deg med den rumpesnusinga!”

“Jeg sa gi deg, gjorde jeg ikke???”

NOK NÅ!!!

“Skjønner du det hvis jeg tar en god jafs da??? Ååååhhh Mannfolk!”

“Tid for en jenteprat…..”.

Puh, det tar jammen på å ha små….

I går sov vi lenge, gikk tur og spiste mer av den nydelige maten Nøve og Bjørn steller i stand for oss. I dag satt vi kursen hjemover, men da var Nøve reist på jobb (jeg rakk så vidt et “hade’”). Milli har sovet siden vi kom hjem og ser ut som om hun har tenkt å fortsette med det….

Kjære Nøve og Bjørn. Tusen, tusen takk for oss. Vi har hatt ei herlig helg sammen med dere. Gleder oss allerede til å se dere igjen:o)